NORMAL (Norsk Organisasjon for Reform av MArihuana Lovgivningen)
Hjelmsgt 3
0355 Oslo
e-mailadr.: post@normal.no

Sendte den 12 januar 2000 dette skrivet til:

Statsminister Kjell Magne Bondevik
Statsministerens kontor
Akersgt 42

Dokumentarfilmene 1. The Hemp Revolution. 2. Kampen om hampen, Dansk radio 1 og dette brevet er også sendt til følgende:

Partier:
Miljøpartiet De Grønne v/Lisa Frøyland, Rød Valgalianse v/Aslak Sira Myhre, Sosialistisk Venstreparti v/Kristin Halvorsen, Arbeiderpartiet v/Thorbjørn Jagland, Senter Partiet v/Odd Roger Enoksen, Venstre v/Lars Sponheim, Høyre v/Jan Pettersen, Kristelig folkeparti v/Valgerd Svarstad Haugland, Fridemokratene v/Heidi Nordby Lunde, Fremskrittspartiet v/Carl I. Hagen.

Organisasjoner:
Framtiden i våre hender v/Steinar Lem, Naturvernforbundet v/Redaktør i Natur og Miljø, Tom Erik Økland, Natur og Ungdom v/Redaktør i Natur og samfunn, Erik Martiniussen, Bellona v/Ansv. Red. i Bellonamagasin, Roger Grøndalen, Norges Bonde og Småbrukarlag v/Leder, Norges Bondelag v/Leder, Amnesty International v/Leder, Frimurerlosjen v/Leder, Forbundet Mot Rusgift v/Leder, Ungdom Mot Narkotika v/Ansv. Red. Harald Selvær, Landsforeningen Mot Stoffmisbruk v/Leder, LIONS v/Leder, Odd Fellow v/leder

Innen media er brevet med dokumentarfilmer sendt til Ansvarlig redaktør i:
TV2, NRK TV, NRK radio, TV Norge, TV3, Metropol TV, Dagbladet, VG, Aftenposten, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Vårt Land, Nasjonen, Osloposten, Norsk Telegram Byrå.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Cannabis Sativa (hamp) og industrielt bruk

Som det går fram av vedlagte dokumentarfilm "The Hemp Revolution", så er cannabis hamp vårt viktigste verktøy i kampen mot forurensning og global oppvarming av planeten, og det er derfor av avgj›rende betydning for miljøet og hele menneskehetens framtid at vi nå så raskt som mulig begynner å nyttiggj›re oss denne allsidige plantens enorme potensiale til å erstatte miljøfientlige produkter med miljlvennlige sådanne av langt bedre kvalitet.
Å opprettholde forbudet mot dyrking av denne planten for industrielle formål vil være en alvorlig kriminell forbrytelse mot hele menneskeheten og de fremtidige generasjoner som vil måtte slite med de alvorlige miljøproblemene forbudet mot denne planten fører med seg, ettersom cannabis planten er vår største og viktigste miljøvennlige ressurs:

1. Cannabis Sativa (hamp) er en ettårig robust plante som kan dyrkes i et nær sagt hvilket som helst klima fra ekvator til Nordland/ Troms›. (1)
2. I vårt nordlige klima kan den bli ca. 3 meter høy i løpet av en kort sesong (fjorårets danske avling var på 5 meter) og gir derfor svært stor avkastning.

I sydligere strøk kan den bli langt høyere, og det hender den når en høyde på 10 meter. (1, 2)
3. Den er lett å dyrke og er en ypperlig plante å dyrke i vekselbruk med andre planter da den etterlater jorden i perfekt stand for neste avling, men er også med gjødsling blitt dyrket intensivt på samme jorde sammenhengende i over 50 år uten redusert avkastning. (2, 4, 5, 6, 7, 8)
4. Ugress og insekter utgjør ingen stor trussel mot hamp planten, så den krever derfor ikke bruk av sprøytemidler. Hampen var tidligere ofte den første planten som ble dyrket når man skulle ta i bruk og rydde et nytt jorde, da dens raske vekst og tette bladverk kveler alt ugress. (2, 4, 5, 6, 7, 8)
5. Den har også en lang rot som gjør at dyrking av hamp er av vesentlig betydning der jorderosjon er et problem. (4, 5, 6, 7, 8)
6. Den er vår mest allsidige plante som i tillegg til å produsere svært store mengder råstoff, kan brukes til produksjon av mer enn 25.000 forskjellige produkter, som tau, tekstiler, papir, drivstoff/brennstoff, plast, maling, smøreoljer, bilkarosseri, byggematerialer, kosmetikk, såpe, mat, medisiner etc., etc. Rene miljøvennlige produkter av langt bedre kvalitet enn dagens produkter: (4, 5, 6, 7, 8)

Å ta i bruk planter som cannabis hamp som inneholder store mengder cellulose, til produksjon av produkter som for eksempel biologisk nedbrytbar plast og rent drivstoff som ethanol, etc., i stedet for fossile kilder, vil spare oss for den enorme miljøbelastningen bruken av disse forurensende kildene medfører.
Likeså vil bruk av hampefrøolje spare oss for den forurensning bruk av fossile kilder til produkter som for eksempel maling og smøreoljer etc. fører til.
Da produkter framstilt av planter som cannabis vil være biologisk nedbrytbare, vil de ikke bidra til enorme søppelberg, men vil i stedet inngå i et balansert kretsløp av gjenbruk, hvor det gjenværende materialet til slutt i siste instans vil bli til jord eller også vil kunne brukes til produksjon av energi.
Et areal med cannabis vil skaffe oss over fire ganger så mye masse til papir som et like stort areal med trær, og prosessen man bruker for å lage papir av cannabis framfor trær, er langt mer miljøvennlig samtidig som man slipper den enorme miljøbelastningen ved hogging av skog. Og fordi papir av hamp er av langt bedre kvalitet enn papir av tremasse, er langt, langt mer holdbart og svært sterkt, kan det også resirkuleres langt, langt flere ganger.
Cannabis kan også erstatte trær som kilde til byggematerialer som for eksempel fiberplater, også det av langt bedre kvalitet enn tilsvarende materiale av tre. Materiale laget av hamp er så sterkt at det til og med kan brukes til bærende konstruksjoner.

I tillegg er det mer motstands-dyktig mot ild, sopp, gnagere, termitter og andre skadedyr. Byggematerialer av hamp er også et ypperlig lydisolerende materiale samtidig som det også er et materiale som holder godt på varmen når det er kaldt ute og hindrer overopphetning inne når det er varmt ute. Man kan også bruke en teknikk hvor man blander hampen med kalk, hvoretter det stivner og blir hardt som sten.
Cannabis hamp har verdens lengste og sterkeste myke fibre som egner seg til produksjon av alt fra tauverk og tekstiler som seilduk og olabukser, til de fineste "linskjorter" og undert›y, og å ta i bruk fiber fra cannabis hamp til tekstiler vi i dag får fra bomull i stedet for bomull, vil spare oss for den enorme miljøbelastningen dyrking av bomull representerer, da bomullsplanten i motsetning til hampplanten utpiner jordsmonnet for næringsstoffer i tillegg til at den også krever bruk av store mengder sprøytemidler. 26% av alle sprøytemidler brukt i verden sprøytes over bomullsåkrene. Bruk av hamp ville også gi tekstilene langt bedre kvalitet da de ville være langt, langt mer slitesterke enn tekstiler av bomull. Klær av hamp er for eksempel også i tillegg ofte mykere, holder bedre på varmen, og "puster" bedre enn klær av bomull.
Cannabisfrø er den mest komplette enslige matkilde man kan finne i planteriket. Frøoljen inneholder planterikets høyeste nivå av essensielle fettsyrer (jo lenger nord planten dyrkes, jo høyere blir innholdet av disse essensielle fettsyrene), og "frøkaken" man sitter igjen med etter å ha presset frøene for oljen, inneholder de desidert beste proteiner tilgjengelig som menneskeføde. Cannabis frø er derfor noe av det sunneste man kan spise. Og man får ingen psykoaktiv virkning fra frøene som også kan brukes på like mange måter som soya.
Marihuana er også en av de tryggeste terapeutiske substansene menneskeheten kjenner til og er i mange tilfeller den eneste medisin som gir effektiv lindring mot, og bedrer tilstanden ved alvorlige lidelser og plager, og hvor alternativet er langt mindre effektive medikamenter med alvorlige bivirkninger og også ofte sterkt avhengighetsskapene og nedsløvende sådanne.

7. Som Mechanical Engineering i USA skrev i 1938: "It is the most profitable and desireable crop that can be grown". Og storstilt dyrking av hamp i verden ville skapt nye arbeidsplasser og flyttet makt og kapital som nå hviler i hendene til giftig, destruktiv storindustri i stedet over i hendene til bøndene/folket. (4, 5, 6, 7, 8)
8. En legalisering av cannabis planten på verdensbasis ville gitt bønder i den tredje verden mulighet til å dyrke en robust plante som både ville gitt dem næringsrik mat i tillegg til råstoff for produksjon av div. produkter og derfor også gode inntekter i tillegg, samtidig som det ville skapt nye arbeidsplasser. Storstilt dyrking av hamp ville også derfor hevet levestandarden for svært mange mennesker i den tredje verden og vært et viktig verkt›y i kampen mot fattigdom, nød, sult og underernæring. Norge bør også derfor gå foran med et godt eksempel, slik at land i den tredje verden etter hvert også vil kunne få mulighet til å ta i bruk denne planten. (4, 5, 6, 7, 8)
9. Når hamp dyrkes i forurenset jord vil den også litt etter litt fjerne tungmetaller fra jordsmonnet. Og av denne grunn dyrkes hamp nå i området rundt Tsjernobyl. (8)
10. Når man dyrker cannabis hamp for produkter vi i dag får fra trær og fossile kilder, vil det i tillegg til ikke å forurense også ha en motsatt virkning på drivhuseffekten, for selv når hampen etterpå brennes som drivstoff/brennstoff og CO2 som planten først har "pustet inn" frigjøres til atmosfæren igjen, så vil stadig mer CO2 likevel bindes til jordsmonnet når røttene som blir liggende igjen i åkeren råtner, samtidig som trærne får bli stående å utfylle sin funksjon som planetens "lunger". (4, 5, 6, 7, 8)

Det er av avgjørende betydning at man nå får tillatelse til å dyrke vår gamle kulturplante cannabis hamp (3) dersom vi skal kunne utvikle en sann miljøvennlig og bærekraftig industri som etter hvert kan erstatte alle de miljøfientlige produktene vi i dag omgir oss med, med miljøvennlige kvalitetsprodukter. Dette fordi vi ikke har noe alternativ til hampen som er i stand til å erstatte så mange forskjellige miljøfientlige produkter i et så enormt stort omfang som hampen. (4, 5, 6, 7, 8)
Det finnes ingen rasjonell grunn til å nekte dyrking av hamp. Den hampen som nå dyrkes i Europa for industrielle formål, inneholder så små mengder THC (tetrahydrocannabinol, det psykoaktive stoffet i cannabisstoffene hasj og marihuana) at det til og med er umulig å få noen psykoaktiv virkning fra den, og har følgelig ikke noe med rusmidler å gjøre. (4)
I tillegg utgjør heller ikke bruk av cannabisstoffene hasj og marihuana noen trussel mot samfunnet som kan legitimere selv et forbud mot rekreasjonelt bruk av cannabisstoffene.

Rekreasjonelt bruk

Man har nå igjennom flere tiår fors›kt å finne skadevirkninger fra cannabisstoffene uten å kunne påvise alvorlige sådanne, selv ikke ved stort daglig forbruk, og selv ikke ved røyking av stoffet.* (1, 3, 4, 5, 9, 10, 11, 18, 19).

Som en av verdens fremste eksperter på marihuana, Dr. Lester Grinspoon ved Harvard Medical Scool skriver: "Since 1971 millions of dollars have been spent to study the dangers of cannabis, and this vast research enterprice has completely failed to provide a scientific basis for prohibition." (10) Og som Dr. Andrew Weil sier: "In strict medical terms, marijuana is far safer than many foods we commonly consume. For example, eating 10 raw potatoes can result in a toxic response. By comparison, it is physically impossible to eat enough marijuana to induce death." (1, 2) Og man kan da heller ikke finne ett eneste dokumentert tilfelle der noen noen gang har dødd av cannabis. "This is a remarkable statement", sier Lester Grinspoon, og fortsetter: "First, the record on marijuana encompasses 5,000 years of human experience. Second, marijuana is now used daily by enormous numbers of people throughout the world. Estimates suggest that from twenty million to fifty million Americans routinely, albeit illegally, smoke marijuana without the benefit of direct medical supervision. Yet, despite this long history of use and the extraordinarily high numbers of social smokers, there are simply no credible medical reports to suggest that consuming marijuana has caused a single death." (2)

* Selv om man ikke har kunnet påvise tilfeller av kreft etter daglig langvarig røyking av cannabis, så er det dog mange som antar at det finnes mulighet for å pådra seg kreft ved røyking av cannabis da all røyk man trekker ned i lungene vil irritere lunger og luftveier. Men som Wayne Hall ved "National Drug and Alcohol Research Centre" ved New South Wales universitetet, samt Robin Room og Susan Bondy ved "Addiction Research Foundation" i Toronto skriver i det kapitlet som etter politisk press, skandaløst nok ble fjernet fra WHO-rapporten: "Even if we make the worst case assumption that the risks of cancer are comparable among daily tobacco and cannabis smokers then cannabis smoking will make at most a small contribution to the occurrence of these cancers, at least on the basis of current patterns of use in developed societies. This is because only a minority of those who ever use cannabis become daily users, and a much smaller proportion of these daily users persist in smoking cannabis beyond their middle twenties by comparison with the proportions of tobacco smokers who do so." (18) Men som sagt så har man enda ikke kunnet påvise kreft som følge av røyking av cannabis. Og selv de som daglig røyker cannabis, vil jo også stort sett røyke langt, langt mindre enn de som røyker vanlig tobakk.
Blant andre spådde verdens fremste ekspert på lunger og røyking av marihuana, Dr. Donald Tashkin for over 20 år siden at vi innen i dag ville ha mange tilfeller av kreft som følge av røyking av marihuana, men så sent som i desember 1997 kunne Tashkin, da han ble spurt, fortsatt bare konstatere at man hittil ikke noen gang har kunnet finne ett eneste tilfelle der noen som kun har røkt marihuana har pådratt seg lungekreft. (9) Sant nok har man funnet såkalte forstadier til kreft, men enhver abnormitet i vevet, sårhet eller til og med rødhet i lungene kalles forstadier til kreft uten at det behøver å utvikle seg videre til kreft, og man har altså aldri funnet at dette har utviklet seg videre hos personer som kun røyker marihuana. (9, 18)
I motsetning til tobakk, så er ikke cannabis et sterkt avhengighetsskapende stoff. Cannabis er også et rent naturprodukt som ikke er tilsatt evt. skadelige kjemikalier slik som tobakk, samtidig som cannabisplantene heller ikke gjødsles med radioaktivt materiale slik som tobaksplanter. Noe som flere forskere mener er årsaken til hele 50-95% av alle krefttilfeller som skyldes røyking av vanlig tobakk. (8, 9)
Det er jo ikke tatt rett ut av luften når for eksempel et anerkjent medisinsk tidsskrift som "The Lancet" på lederplass skriver: " The smoking of cannabis, even long term, is not harmful to health." (4) Og det er også noe man biter seg merke i når et anerkjent vitenskapsblad som New Scientist på lederplass for et par år tilbake skrev: "After thirty years of research into the harmful effects of cannabis, there can be no hidden dangers left to discover." (5) Men om det nå altså skulle vise seg at også cannabisrøyk kan føre til kreft, så vil altså ikke cannabis på langt nær kunne utgjøre en slik stor trussel som vanlig tobakk. Og tør jeg minne om at vi også til vanlig spiser og drikker substanser som er kjent for å kunne føre til kreft ? Likeså omgir vi oss med miljøfientlige produkter som også kan føre til kreft. Miljøfientlige produkter som hampen ville kunnet erstatte dersom vi fikk tillatelse til å dyrke den. Forfatteren av dette brevet jobber som sykkelbud i Oslo og tvinges derfor for eksempel daglig til å puste inn store mengder forurensende eksos i arbeidet fra biler som burde vært drevet av ethanol som cannabis hamp ville være vår beste kilde til, og som ikke ville forurenset og truet med å gi denne brevskriveren alvorlige helseskader som følge av å daglig måtte puste inn så mye eksos. Hva med å nå reagere litt rasjonelt og forby miljøfientlige stoffer og produkter som virkelig er svært skadelige og som man ikke har mulighet for å verge seg mot, og få disse erstattet med miljøvenlige produkter ved å dyrke cannabis hamp ?
Og når det gjelder hasj/marihuana, så har man faktisk også funnet at det psykoaktive stoffet THC (tetrahydrocannabinol) har redusert svulster, til og med ondartede sådanne. (9) I en nyere undersøkelse fant man også en betydelig mindre forekomst av kreft hos rotter og mus som over en periode på to år var blitt gitt svært store doser THC. (3) Og i Association for Cannabis as Medicines Bulletin 13 desember 1998, under overskriften THC induces programmed cell death in certain brain tumor cells, kunne man også lese følgende: "It is desireable to have a substance that induces programmed cell death in tumor cells but not in healthy cells for the treatment of cancer. It has been demonstrated by the Spanish scientists (at the Complutence University of Madrid/Spain) in cooperation with colleagues of the INSERM institute that THC could be such a substance." (20) I en undersøkelse foretatt i Australia fant man og en mindre forekomst av emfysem og astma hos personer som daglig eller ukentlig over en periode på 19 år hadde røkt cannabis enn i den generelle befolkningen. (3) Dr. Donald Tashkin, ved "University of California, Los Angeles" (UCLA), fant i en lengre unders›kelse heller ingen større årlig reduksjon av lungefunksjonene hos personer som røkte marihuana enn hos ikkerøkende personer. Men hos personer som røkte vanlig lovlig tobakk ble det funnet en markant årlig reduksjon i lungefunksjonene, mens det hos personer som både røkte tobakk og marihuana ble funnet en litt mindre reduksjon enn hos dem som bare røkte tobakk. (3)
Ved en legalisering ville det også bli mer økonomisk å spise/drikke cannabis, hvilket overhodet ikke kan skade kroppen. (3) Samtidig som også røykeutstyr med filtreringsmuligheter av røyken ville blitt tilgjengelig.

Sant nok har cannabis stoffene en virkning som man skal ta hensyn til, og som kan redusere ens ferdigheter i enkelte situasjoner, så bruk av hasj/marihuana passer ikke i enhver situasjon og sammenheng, og bør for eksempel ikke kombineres med føring av kjøretøy. Men selv som rusmiddel representerer ikke cannabis på langt nær noen slik trussel mot samfunnet som den lovlige alkoholen. Wayne Hall, Robin Room og Susan Bondy skriver i det sensurerte kapitlet i WHO-rapporten: "The epidemiological studies indicate that in its own right, cannabis makes at most a very small contribution to motor vehicle accidents, and so on the whole it may seem be a minor road safety problem by comparison with alcohol." (18)
I motsetning til alkohol, så stimulerer ikke cannabisstoffene til en uansvarlig, rølpete adferd, og man er seg mer bevisst sin tilstand og vil derfor beholde kontrollen og vite hva man er i stand til eller ikke i stand til å gj›re. Og i enkelte undersøkelser har man faktisk også funnet at personer påvirket av cannabis har kommet bedre ut av det enn personer som ikke hadde brukt noen form for rusmidler. For eksempel fant "The Viktorian Institute of Forensic Pathology" og "Monash University`s Department of Forensic Medicine" i Melbourne, Australia, at sjåfører som brukte cannabis, løp en mindre risiko for å forårsake fatale ulykker enn ikkebrukere, og heller ikke løp noen større risiko for å bli drept eller alvorlig skadet i trafikkulykker enn andre. (8) Noe som nok skyldes at brukeren av cannabis ofte kjører mer forsiktig, holder lavere fart, lengre avstand til bilen foran, og tar mindre sjanser. (3, 11, 18) Og som Paul Hager, leder av "Indiana Civil Liberties Union Drug Task Force" skriver: ".an economic analysis of the effects of decriminalization on cannabis usage found that states that had reduced penalties for cannabis possession experienced a rise in cannabis use and a decline in alcohol use with the result that fatal highway accidents decreased. This would suggest that, far from causing "carnage", legal cannabis might actually save lives." (6)
I motsetning til alkohol er ikke cannabis kjent for å lede til aggressiv og voldelig adferd, men tvert i mot kjent for å dempe aggresjon og stimulere til fredelig adferd. (3, 10, 11, 18) Og nettopp det faktum at hasj/marihuana er et bevissthetsutvidende/sanseforsterkende stoff som gjerne roer en ned, stimulerer til meditasjon, ettertanke, kreativitet og fredelig adferd da cannabis har den egenskapen å kunne ›øke aktiviteten av hjernens alfabølger som er forbundet med en avslappet tilstand og meditasjon, hvilket også forbindes med kreativitet, gjør at også svært mange holder cannabis for å være et hellig sakrament som brukes i tråd med ens overbevisning om at bruken av cannabis stoffene på rette måte kun er av det gode og en nødvendighet for å raskest mulig kunne utvikle seg til å bli et mer åndelig utviklet, helt og bedre menneske siden cannabis fungerer som et effektivt verktøy i selvutvikling/selvransaking. (7, 9, 11, 14, 15) Og da man gjerne blir mer rolig og oppstemt samtidig som sanseinntrykk og derfor følelser forsterkes, kommer gjerne de essensielle tingene i tilværelsen, de som virkelig betyr noe, en så mye nærmere, og cannabis styrker derfor i mange tilfeller kjærligheten til, omtanken for, forståelsen og opplevelsen av naturen, mennesker og dyr rundt en. Og i tusener av år har cannabis planten hatt en sentral plass som et hellig sakrament i mange religioner. I hinduismen fortelles det for eksempel at guden Shiva brakte cannabis ned fra Himalaya for oppløftelse og opplysning av folket. (9, 14, 15)
Enkelte bruker også cannabis for å få mer pågangsmot og "driv" til å holde ut og også trives med hardt, slitsomt arbeide, da man gjerne får mer energi uten at det går på bekostning av hvordan man føler seg etterpå.
Med tanke på at ca. 1500 nordmenn årlig dør som følge av bruk av alkohol, at hele 40% av alle sykehussenger i Norge opptas av personer med alkoholrelaterte skader, at de fleste drap og voldelige handlinger begås under påvirkning av alkohol, at den største dødsårsaken for unge i Oslo er fylla, i tillegg til at alkohol også er innblandet i ca. 50% av alle trafikkulykker, så må man jo stille spørsmålet: hvor mye skade, lidelse og tidlig død ville vi ikke unngått dersom en del av de som i dag bruker alkohol, i stedet fikk lov til å velge å bruke hasj/marihuana, som for mange faktisk regelrett kun er en stor velsignelse og direkte bra ? (12)
Ved en legalisering ville det jo stort sett vært folk som fra før bruker alkohol og/eller tobakk, eller som fra før ville vært interessert i å prøve disse legale stoffer som ville begynt å bruke cannabis. Andre ville jo ikke være like interessert i å prøve cannabis stoffene heller, dersom det da ikke for eksempel lå mer "religi›se" grunner bak beslutningen om å pr›ve cannabisstoffene.
Og selv om man ved en legalisering ville fått et mindre forbruk av for eksempel alkohol, ved at de som foretrekker cannabisstoffene framfor alkohol fikk lov til å velge å bruke disse i stedet, og sannsynligvis ville fått en økning i bruken av cannabis stoffene med en gang, så har man for eksempel i Nederland, som i ca. 20 år har ført Europas mest liberale narkotikapolitikk, ingen større økning i antallet brukere av cannabisstoffene enn andre land som fører en streng forbudslinje. Faktisk har Nederland langt færre brukere av cannabis enn flere europeiske land som for eksempel England. (3, 5)
Og da hasj/marihuana ikke er noe sterkt avhengighetsskapende stoff, og derfor ikke mer avhengighetsskapende enn en hvilken som helst annen ting her i verden som man liker og derfor kan gjøre til en vane, så har cannabisstoffene ingen ting i kategorien narkotika å gj›re. (3, 10) Så tidlig som i begynnelsen av dette århundre foretok man undersøkelser for å finne ut om cannabisstoffene var avhengighetsskapende. En av disse undersøkelsene som i 1925 ble foretatt av "The Panama Canal Zone Governor`s Committee" konkluderte for eksempel med følgende: "Det er ingen ting som tyder på at marihuana dyrket her (Panama) er vanedannende i den betydning dette ordet anvendes for å beskrive avhengighet fra alkohol, opium, kokain, etc. Ikke bare kan man ikke finne noen abstinenssymptomer, men det er heller ikke nødvendig å øke dosen over tid. Faktisk har man funnet en antydning til at mer erfarne brukere vil kunne oppnå ønsket effekt med mindre doser enn uerfarne brukere."
Å sette et så harmløst stoff som hasj/marihuana i bås med ulovlige sterkt avhengighetsskapende farlige stoffer på denne måten undergraver den preventive virkningen forbudet mot de harde stoffene er ment å ha, samtidig som brukere av cannabisstoffene i dag på grunn av forbudet for å få tak i hasj/marihuana ofte tvinges til å oppsøke steder hvor de også blir tilbudt harde stoffer. Altså undergraver ikke forbudet bare den preventive virkningen forbudet er ment å ha overfor denne gruppen mennesker, men fører samtidig også til at disse i tillegg også i svært høy grad eksponeres for de sterkt avhengighetsskapende farlige stoffene. Dagens narkotikapolitikk er derfor den direkte årsaken til at svært mange unge mennesker for eksempel har begynt med og dødd av heroin eller også for eksempel har begynt med og blitt psykiatriske pasienter av amfetamin.
Det er nå på høy tid at man vender blikket mot Nederland og ser på hva man har erfart der og følger deres eksempel. For som sjefen for helsemyndighetenes narkotikaavdeling i Amsterdam, Dirc van der Woude, sier: " Vi har nesten ikke heroinavhengig ungdom mer. Den gjennomsnittlige heroinmisbruker i Nederland er rundt 40 år. Dette skyldes åpenbart at vi har trukket en skillelinje mellom de milde og harde narkotiske stoffene, og tillatt begrenset salg av de milde stoffene." (13)

Man må jo bare spørre som det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet:".where is the harm in decriminalizing cannabis? There is none to the health of consumers, and the criminal fraternity who depend for their succor on prohibition would hate it." (4)

Medisinsk bruk

Det er heller ikke uten grunn at cannabis planten i tidligere tider var blant de mest brukte legende urter.
De eldste meddelelser om de medisinske virkningene fra cannabis planten skriver seg fra 5000 år gamle nedtegnelser. Og pasienter i dag rapporterer om samme medisinske virkninger som man kan lese om i gamle nedtegnelser fra gamle sivilisasjoner i Kina, India, Hellas og Roma samt i den omfattende litteraturen fra siste del av det nittende århundre og begynnelsen av det tjuende. Nyere forskning og unders›kelser bekrefter også gammel viten, (1) men det har vært vanskelig å foreta forskning på medisinsk bruk av cannabis siden planten er ulovlig, og det har for eksempel vert svært vanskelig å få utlevert marihuana til slik forskning. (1) Likevel har man i dag allerede bevist igjennom nyere forskning at cannabis hjelper mot kvalme bl.a. fra kjemisk terapi hos kreftpasienter, stimulerer appetitten hos bl.a. aidspasienter og at cannabis reduserer intraokulært trykk i øynene hos personer med glaukom (grønn stær). (3, 4, 6) Det finnes også en betydelig mengde beviser for at cannabis reduserer muskelspasmer hos pasienter med neurologiske sykdommer som for eksempel Multippel Sklerose (MS). (1, 3, 4, 5) Og også forholdsvis sterke beviser for at cannabis hjelper i smertebehandling, etc. (5, 6, 7) Og listen over sykdommer og lidelser som cannabis- planten skal hjelpe mot, men som krever nærmere forskning, er lang. Farmasøytiske selskaper ville ikke brukt store beløp på å utvikle et syntetisk THC (tetrahydrocannabinol, det psykoaktive stoffet i cannabis som også er en av de største terapeutiske substansene i cannabis) dersom de ikke hadde hatt en god grunn for dette. Men de har ikke greid å komme fram til noe som kan måle seg med naturlig cannabis, og til tross for at preparatet marinol (syntetisk THC) nå er i bruk som legemiddel bl.a. i USA, blir fortsatt syke mennesker nektet å bruke naturlig cannabis enda det syntetiske produktet er langt mindre effektivt og også ofte gir ubehagelige bivirkninger og er umulig å bruke for svært mange pasienter som med naturlig cannabis ville fått effektiv hjelp uten bivirkninger. (1)
Mange røster fra forskere og leger oppfordrer til legalisering av cannabisplanten for medisinske formål, og en av dem, Denis Petro M.D. med bl.a. bakgrunn i USAs Food and Drug Administration (FDA) hvor han i avdelingen "Neuropharmacological Drug Products", "Bureau of Drugs", hadde ansvaret for å gå igjennom henvendelser fra "Investigational New Drug" (IND) og "New Drug Approval" (NDA) angående reguleringer av den kommersielle markedsf›ringen av neurofarmakologiske medisiner, og som har jobbet som lærer i avdelingen for neurologi ved det medisinske fakultet ved universitetet i Pensylvania for "Department of Medicine", og som konsulent for New Yorks "Department of Health", samt som direkt›r for neurologisk forskning ved "Department of Neurology" ved "Nassau County Medical Center" i East Meadow, New York, og i tillegg også med forskning for flere farmas›ytiske selskaper, sier: "Based on my knowledge of the medical literature and the results of modern clinical studies, there is more than enough data to demonstrate that marijuana is safe and effective for therapeutic use in the treatment of a number of life- and sense-threatening disorders. Indeed, in some cases the wealth of data on marijuana is overwhelming and the drug could easily meet the FDA`s NDA approval requirements." (1)
Etter ordre fra de Forente Staters appelldomstol, foretok DEAs "administrative law judge" Francis L Young en høring av over 60 personer som vitnet om cannabisplantens medisinske virkninger, og mottok utallige dokumenter som ble framlagt som bevis. Hensikten med disse grundige høringene var å bestemme den rette klassifiseringen av cannabisplanten i forhold til medisinsk bruk, og etter de lange føderale høringene konkluderte DEAs egen "administrative law judge" den 6 september 1988 med at: "Marijuana, in its natural form, is one of the safest therapeutically active substances known to man." "The evidence in this record clearly shows that marijuana has been accepted as capable of relieving the distress of great numbers of very ill people." "It would be unreasonable, arbitrary and capricious for DEA to continue to stand between those sufferers and the benefits of this substance in light of the evidence in this record." (1, 2)
I november 1998 publiserte det britiske House of Lords Science and Technology Committee sin rapport Medical Use of Cannabis hvor man konkluderer med at "cannabis almost certainly does have genuine medical applications".
Å nekte alvorlig syke mennesker å bruke denne planten når marihuana er den eneste medisinen som fungerer på en tilfredsstillende måte og gir effektiv lindring fra alvorlige invalidiserende plager og smerter eller også er den eneste medisinen som for eksempel er i stand til å hindre at en person blir blind, er grusomt.
Det er helt hårreisende å tvinge alvorlig syke mennesker til å isteden bruke legemiddelindustriens dyre og langt mindre effektive patenterte preparater, ofte med svært alvorlige bivirkninger og ofte sterkt avhengighetsskapende og nedsløvende sådanne, som ikke kan hjelpe den syke på en tilfredsstillende måte som marihuana ville gjort, slik at personer med invalidiserende plager og smerter ikke blir i stand til å kunne fungere i hverdagen slik de ville vært i stand til ved bruk av marihuana, eller for eksempel risikerer å bli blind som ved tilfeller av grønn stær. Og å attpåtil sende syke personer som bruker/dyrker denne planten til medisinske formåæl, i fengsel, er helt hjerterått. Hvordan kan man gjøre slikt ?
De eneste som tjener på at cannabis holdes ulovlig som medisin er de farmasøytiske selskapene som ville tapt svimlende beløp dersom denne planten ble tillatt brukt som medisin. For ved en legalisering av bruk av denne planten for medisinske formål, ville den som Lester Grinspoon sier: "be one of the least toxic substances. one of the least expensive and one of the most useful."

Forebyggende arbeid ?

NORMAL stiller seg også undrende til at man fortsetter spredning av uriktig propagandamateriale som man for eksempel gjør i Oslo kommunes propagandakampanje bestående av brosjyrer og plakater samt en film hvor man bruker over en million kroner på spredningen av budskapet "Stein i 4 timer, sløv i 4 uker". En påstand som overhodet ikke er i samsvar med faktiske forhold. (1, 2, 3, 4) På Blå Kors sine websider har kampanjen fått følgende omtale: "Det er vel dokumentert at den akutte hasjrusen gir en viss "sløvhet" (svekkelse av kognitive funksjoner), liksom alkohol gir. Det er også velkjent at bruk av svært mye hasj undertiden kan etterspores i så lang tid i urinprøver som 5-6 uker etter bruk. Men det som kan påvises lenge er ikke THC, som antas å være det aktive stoff i cannabis, men et stoffskifteprodukt som ikke har de samme virkningene.
Kampanjeslagordet indikerer at en hasjrus skaper sløvhet i hele fire uker. Kilden for denne oppfatningen synes vanskelig å finne. En forskningsoversikt som drøfter varigheten av "sløvheten"(4), slår fast at "de fleste mener den bare varer noen få timer*" og nevner to avvikende oppfatninger, en som hevder "sløvheten" kan vare 1-2 døgn eller mer og en annen som hevder den "kan vare i maksimalt 24 timer. Filmens innhold antyder også en voldsom grad av "sløvhet", som kanskje kunne passe bedre med sterk alkoholpåvirkning enn med hasjrus."

*Normalt vil mengden av THC i blodet ved røyking i løpet av 2-4 timer ha falt under det nivået som må til for at man skal kunne være påvirket. (3)

Skal man ikke snart gå bort fra spredning av desinformasjon ? Budskapet i denne propagandakampanjen er jo noe enhver hasj/marihuanarøyker vet ikke stemmer, og når unge mennesker finner ut, eller på forhånd vet at det de er blitt/blir fortalt om hasj/marihuana ikke stemmer, hvordan skal de da kunne tro det de hører om sterkt avhengighetsskapende og farlige stoffer som heroin ? Skal vi ha et forebyggende arbeide som virker forebyggende eller et som isteden undergraver det forebyggende arbeidet som drives mot sterkt avhengighetsskapende og livsfarlige stoffer, og som derfor fungerer mot sin hensikt ? Hvis folk fikk skikkelig informasjon de visste de kunne stole på, så ville de jo hatt en virkelig rettesnor å treffe sine valg etter. Det er da ingen som for eksempel ville begynt med et stoff som heroin dersom de var overbevist om at de ville bli så avhengige av det som de blir.

Forbudet er kriminelt

Og å nekte samt kriminalisere en stor prosent av Norges befolkning som foretrekker å bruke et stoff som er langt, langt mindre skadelig enn både alkohol, tobakk, kaffe og mange matvarer vi til daglig spiser og som også ofte brukes i tråd med religi›s overbevisning eller som medisin mot alvorlige lidelser, mens man tillater bruk av disse sistnevnte stoffene samt skadelige medikamenter og andre for eksempel kreftfremkallende forurensende giftige produkter som utgj›r en alvorlig trussel mot folks helse og som cannabisplanten kunne ha erstattet, samtidig med at man forfølger, trakasserer og straffer vanlige mennesker som hverken skader seg selv eller andre ved å velge å bruke cannabis som heller ikke gir noen rus som utgjør noen slik stor trussel mot samfunnet som den lovlige alkoholen, med bøter eller fengselsstraff er forkastelig. Hvor er logikken?
Det går ikke an å ta dette ut av sin sammenheng og hevde at dette ikke er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter bare fordi cannabisstoffene feilaktig er plassert i kategorien narkotika hvor cannabisstoffene opprinnelig havnet, ikke for å beskytte folkets interesser, men for å beskytte andre krefters interesser.
For går vi tilbake til forbudets røtter i den nasjonen som senere eksporterte forbudet til resten av verden via FN, tilbake til 1930-tallets USA, da hampindustrien var i ferd med å gjenoppstå etter å ha blitt satt tilbake i den kommersielle verden under den industrielle revolusjon på 1800-tallet fordi man manglet teknologien man trengte for masseproduksjon, noe som først ble tilgjengelig på 1930-tallet, hvilket gjorde at cannabis hamp ble en alvorlig trussel mot all industri basert på fossile kilder og hogging av skog, da planten ville bli en langt billigere og bedre kilde til papir, drivstoff, plast, tekstiler etc., og hvor rasistiske forbudsbyråkrater trengte en legitim grunn for å fengsle ledere for, og framstående personer blant minoritetsgrupper hvor bruk av marihuana var mest utbredt, samtidig som mannen som senere også eksporterte forbudet til resten av verden i sin rolle som nestformann i FNs narkotikakonvensjon i 1961, rasisten og sjefen for Federal Bureau of Narcotics (forløperen til Drug Enforcement Agency), Harry J. Anslinger, som også trengte å sikre sitt byrås framtid etter opphevelsen av alkoholforbudet i 1933, ser man også hvilke krefter og motiver som lå bak det faktum at denne planten opprinnelig ble gjort ulovlig i hele USA igjennom The Marijuana Tax Act i 1937, kun på grunnlag av udokumenterte påstander som allerede på den tiden var blitt motbevist i gjennom vitenskapelige undersøkelser, men som likevel fikk gjennomslag som følge av massiv spredning av desinformasjon om virkningene av marihuana bl.a. fra Anslingers FBN. Anslinger kunngjorde for eksempel i Federal Bureau of Investigations Bulletin at marijuana var et: "more dangerous drug than heroin or cocaine", og en av hans favorittfraser på sine foredragsreiser rundt om i USA var for eksempel: "If the hideous monster Frankenstein came face to face with the monster marihuana, he would drop dead of fright." Embetsmenn i Virginia, som senere gikk igjennom høringene av The Marijuana Tax Act, som effektivt stoppet den gjenoppblomstrende cannabis hamp industrien, beskrev da også høringene som et studium i urimelig behandling, og et nærmest komisk eksempel på systemets forfall, og konkluderte med at kongressen var blitt lurt. (1, 2, 3, 4, 5) Men fortsatt opprettholdes dette forbudet som den gang reddet og gjorde det mulig for industri basert på fossile kilder og hogging av skog å uhindret ekspandere og ta over markedet med de katastrofale følgene det fikk for verdens miljø, og som nå også hindrer oss i å forsøke å redde verden fra fremtidige enorme miljøkatastrofer. En fortsatt opprettholdelse av forbudet mot denne planten vil være ren galskap.
Det er ikke akseptabelt at lovverket og maktinstitusjoner brukes som et instrument for å beskytte destruktive sterke krefters økonomiske interesser på bekostning av folkets helse, ve og vel. For de eneste som tjener på forbudet mot denne planten, er destruktiv og giftig industri som har økonomiske interesser i at denne plantens produkter holdes borte fra markedet, samt for eksempel mafia og narkotikabaroner som tjener store penger nettopp på det faktum at denne planten holdes ulovlig.

Det finnes ingen logisk grunn som kan legitimere en fortsatt opprettholdelse av dette forbudet som opprinnelig ble adoptert fra USA via FN hvor forbudet også ble vedtatt uten at det ble lagt til grunn noen vitenskapelig dokumentasjon på alvorlige skadevirkninger fra bruk av cannabis stoffene. Og når man nå flere tiår senere heller ikke har kunnet påvise noen sammenheng mellom høyt daglig forbruk av cannabis- stoffene, selv ikke ved røyking, og alvorlige helseskader, så finnes det ingen rasjonell grunn som kan legitimere et fortsatt forbud. NORMAL krever derfor at forbudet øyeblikkelig oppheves, og at vi nå i det første året i det nye årtusen starter det nye årtusen på en fornuftig måte ved å:

1. tillate dyrking av vårt viktigste verktøy i kampen mot forurensning og global oppvarming av planeten, cannabis hamp, for industrielle formål,
2. tillater alvorlig syke mennesker å bruke denne planten som er en av menneskehetens tryggeste terapeutiske substanser slik at de slipper å tvinges til å bruke mindre effektive patenterte medikamenter fra legemiddelindustrien, ofte med svært alvorlige bivirkninger og som også ofte er sterkt avhengighetsskapende og nedsløvende,
3. og at voksne personer som ønsker å bruke cannabisstoffene, som er langt, langt mindre skadelige enn lovlige stoffer som for eksempel alkohol, tobakk, kaffe, og mange matvarer vi til daglig spiser får lov til det uten å risikere bøter eller fengselsstraff for dette, og uten å måtte oppsøke kriminelle og hardt belastede miljøer for å få kjøpt cannabisstoffene, hvor man også eksponeres for sterkt avhengighetsskapende og livsfarlige stoffer.

NORMAL krever og forventer nå at det reageres raskt og at man tar opp og ser på dette forbudet for så å handle rasjonelt og til beste for folket ved å legalisere denne planten for så vel industrielt og medisinsk som rekreasjonelt bruk. Hvis ikke krever NORMAL en begrunnelse, og vi vil ikke akseptere mer svada og tåketale med manglende vitenskapelig dokumentasjon.

NORMAL krever også at man stopper spredning av desinformasjon om cannabis stoffene, da løgnaktig skrekkpropaganda ikke er akseptabelt, men uansvarlig og direkte livsfarlig, da det undergraver det forebyggende arbeidet mot sterkt avhengighetsskapende farlige stoffer. NORMAL mener også at informasjonen som i dag gis om de tunge stoffene, kunne vært mer detaljert og langt bedre.

NORMAL mener også at det er på sin plass med en oppreisning og en beklagelse ovenfor personer som for eksempel MS-pasienten som i fjor ble dømt av Bergen byrett til 120 dagers fengsel for å ha dyrket marihuana til medisinsk bruk mot sin sykdom. Å nekte denne personen å bruke marihuana, som det finnes en betydelig mengde beviser for at reduserer muskelspasmer hos pasienter med neurologiske sykdommer som MS, og som er det eneste som hjelper ham på en tilfredsstillende måte slik at han kan fungere i hverdagen og derfor er det eneste som gir ham et verdig liv og fjerner forferdelige smerter, kan bare karakteriseres som tortur. Og å attpå til idømme mannen fengselsstraff er helt hårreisende og hjerterått.

NORMAL mener også at det nå må bevilges penger slik at man kan starte forskning på denne plantens medisinske egenskaper slik at så mange syke og skadede mennesker som mulig kan begynne å dra nytte av denne planten som helt åpenbart har et stort potensiale i medisinsk henseende.

KILDER:

Cannabis Sativa (hamp) og industrielt bruk:
1. Marijuana Botany. An Advanced Study: The Propagation and Breeding of Distinctive Cannabis. Robert Connell Clarke. Ronin Publishing 1981. ISBN 0-914171-78-X
2. Lin och hampa. Nutida svensk odling, beredning och anvandning. Kåre Froyer, Professor, Kgl. Skogs- och Lantbruksakademiens sekreterare. LTs forlag 1960.
3. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Ove Arbo Høeg. Universitetsforlaget 1975.
4. Hemp Today av Ed Rosenthal. Quick American Archives 1994. ISBN 0-932551-14-9. Inneholder bl.a. kopi av: Forente Staters landbruksdepartements årbok 1913. Farmer`s Bulletin no. 1935. Forente Staters landbruksdepartements Bulletin No. 404. Isochanvre [Insuhemp] Nature is an architect!, ChŠnevotte Habitat. Revolutionizing an Industry: how modern machinery is minimizing hand labor in hemp production, Scientific American, 4 juni 1921. New Billion Dollar Crop, Popular Mechanics, februar 1938. Hemp Wood as a Papermaking Material, Paper Trade Journal, 13 oktober 1921. Tekst fra Forente Staters landbruksdepartements film fra 1942, Hemp for Victory.
5. Industrial Hemp, Practical Products-Paper to Fabric to Cosmetics. Hemptech, The Industrial Hemp Information Network 1996. ISBN 1-886874-00-X.
6. Hemp, Lifeline to the Future. The Unexpected Answer for Our Environmental and Economic Recovery. Chris Conrad. Creative Xpressions Publications 1994. ISBN 0-9639754-1-2.
7. The Authoritative Historical Record of Cannabis and the Conspiracy Against Marijuana .and How Hemp Can Save the World! The Emperor Wears No Clothes. Jack Herer. Paper Master Trade Printing 1998. ISBN 1-878125-02-8. Inneholder kopi av de Forente Staters landbruksdepartements Bulletin No. 404. Forente Staters landbruksdepartements Farmers Bulletin No. 1935. The Humorous Hemp Primer 1942. Billion Dollar Crop fra Popular Mechanics, februar 1938. The most Profitable and Desirable Crop That Can Be Grown, Mechanical Engineering, februar 1938.
8. Den store bog om hamp. Rowan Robinson. Forlaget Politisk Revy 1998. ISBN 87-7378-171-1

Rekreasjonelt bruk:
1. Muscle Spasm, Pain & Marijuana Therapy. Testimony from Federal and State Court Proceedings on Marijuana`s Medical Use in the Treatment of Multiple Sclerosis, Paralysis, and Chronic Pain. R.C. Randall. Galen Press 1991. ISBN 0-936485-06-X.
2. United States Department of Justice, Drug Enforcement Administrations federal hearings in the mater of Marijuana Rescheduling Petition. Opinion and Recommended Ruling, Findings of Fact, Conclusions of Law and Decision of Administrative Law Judge, Francis L. Young. September 6, 1988.
3. Marijuana Myths, Marijuana Facts, a review of the scientific evidence. Lynn Zimmer, Ph.D. og John P. Morgan, M.D. The Lindesmith Center 1997. ISBN 0-9641568-4-9.
4. The Lancet editorial, Vol. 346. November 1995. Deglamorising Cannabis.
5. New Scientist. Nr. 2122, 21 februar 1998. Side 3-4 og 23-31.
6. Marijuana Myths. Paul Hager. Sjef for Indian Civil Liberties Union Drug Task Force. http://www.ukcia.org/effects/myths.html
7. Marijuana Health Mythology. Dale Gieringer, Ph.D., Koordinator, NORML, California. http://www.ukcia.org/lib/research/mjmyth1.htm
8. Answers to Frequently Asked Questions about Marijuana use. Drug Education Project (DEP). http://www.ukcia.org/lib/research/mjfaq1.htm
9. The Authoritative Historical Record of Cannabis and the Conspiracy Against Marijuana .and How Hemp Can Save the World! The Emperor Wears No Clothes. Jack Herer. Paper Master Trade Printing 1998. ISBN 1-878125-02-8.
10. Marihuana Reconsidered. The most thorough evaluation of the benefits & dangers of cannabis. Lester Grinspoon, M.D. Quick American Archives. Andre utgave 1994. ISBN 0-932551-13-0.
11. Marihuana the Forbidden Medicine. Lester Grinspoon, M.D., James B. Bakalar. Yale University Press New Haven and London 1993. ISBN 0-300-05994-9
12. Rus & Avhengighet nr. 2, 1998. Side 20 og 28.
13. Aftenposten 7 februar 1997. Fire ganger flere heroin-døde i Oslo enn i Amsterdam.
14. Green Gold the Tree of Life, Marijuana in Magic & Religion. Chris Bennet, Lynn Osburn og Judy Osburn. Access Unlimited 1995. ISBN 0-9629872-2-0.
15. Den store bog om hamp. Rowan Robinson. Forlaget Politisk revy 1998. ISBN 87-7378-171-1
16. House of Lords. Science and Technology - Ninth Report. Session 1997-98.
17. National Drug Strategy. Rapp. 1329. Report of the National Task Force on Cannabis. Presented to the Ministerial Council on Drug Strategy, 30 September 1994. Australian Government Publishing Service.
18. WHO Project on Health Implications of Cannabis Use: A Comparative Appraisal of the Health and Psychological Consequences of Alcohol, Cannabis, nicotine and Opiate Use. 28 August 1995. By Wayne Hall, National Drug and Alcohol Research Centre, University of New South Wales and Robin Room and Susan Bondy, Addiction Research Foundation, Toronto. http://www.taima.org/who/
19. Cannabis: a health perspective and research agenda. Division of mental health and prevention of substance abuse. World Health Organization, 1997.
20. THC induces programmed cell death in certain brain tumor cells. ACM-Bulletin, 13 desember 1998. http://www.acmed.org/english/index.html

Medisinsk bruk:
1. Muscle Spasm, Pain & Marijuana Therapy. Testimony from Federal and State Court Proceedings on Marijuana`s Medical Use in the Treatment of Multiple Sclerosis, Paralysis, and Chronic Pain. R.C. Randall. Galen Press 1991. ISBN 0-936485-06-X.
2. United States Department of Justice, Drug Enforcement Administrations federal hearings in the mater of Marijuana Rescheduling Petition. Opinion and Recommended Ruling, Findings of Fact, Conclusions of Law and Decision of Administrative Law Judge, Francis L. Young. September 6, 1988.
3. Marijuana Myths, Marijuana Facts, a review of the scientific evidence. Lynn Zimmer, Ph.D. og John P. Morgan, M.D. The Lindesmith Center 1997. ISBN 0-9641568-4-9.
4. Marihuana the Forbidden Medicine. Lester Grinspoon, M.D., James B. Bakalar. Yale University Press 1993. ISBN 0-300-05994-9.
5. House of Lords. Science and Technology - Ninth Report. Session 1997-98.
6. National Drug Strategy. Rapp. 1329. Report of the National Task Force on Cannabis. Presented to the Ministerial Council on Drug Strategy, 30 September 1994. Australian Government Publishing Service.
7. Institute of Medicine. Marijuana and Medicine: Assessing the Science Base. http://pompeii.nap.edu/books/0309071550/html/index.html

Forebyggende arbeid?:
1. Blå Kors websider (nyhetssiden) http://www.bks.no/nyheter.htm
2. Marijuana Myths, Marijuana Facts, a review of the scientific evidence. Lynn Zimmer, Ph.D. og John P. Morgan, M.D. The Lindesmith Center 1997. ISBN 0-9641568-4-9.
3. Cannabis use appears not to affect cognitive functioning. ACM-Bulletin, 16 mai 1999. http://acmed.org/english/index.html
4. House of Lords. Science and Technology - Ninth Report. Session 1997-98. http://www.parliament.the-stationery-office.co.uk/pa/ld199798/ldselect/ldsctech/151/15101.htm

Forbudet er kriminelt:
1. Shadow of the Swastika: The Real Reason the Government Won`t Debate Medical Cannabis and Industrial Hemp Re-legalization. Documented Evidence of a Secret Business and Political Alliance Between the U.S. "Establishement" and the Nazis - Before, During and After World War II - up to the Present. An Open Letter to All Americans. R. William Davis. Dokumentet finner du på http://www.ka.net/randy/index.html Kopi av dette dokumentet kan også fåes ved henvendelse til NORMAL.
2. The Authoritative Historical Record of Cannabis and the Conspiracy Against Marijuana .and How Hemp Can Save the World! The Emperor Wears No Clothes. Jack Herer. Paper Master Trade Printing 1998. ISBN 1-878125-02-8. Inneholder kopi av høringer av The Marijuana Tax Act. http://www.jackherer.com
3. Hemp, Lifeline to the Future. The Unexpected Answer for Our Environmental and Economic Recovery. Chris Conrad. Creative Xpressions Publications 1994. ISBN 0-9639754-1-2.
4. Den store bog om hamp. Rowan Robinson. Forlaget Politisk Revy 1998. ISBN 87-7378-171-1
5. Hemp Today. Ed Rosenthal. Quick American Archives 1994. ISBN 0-932551-14-9.

Med hilsen,
NORMAL

Mariann Bakken
Styremedlem

Vedlegg:

To dokumentarfilmer: 1. The Hemp Revolution. 2. Kampen om hampen, Dansk radio 1