Hvem drepte småjentene ?

Av Terje Bolling

Nå som drapsmennene er tatt har det senket seg en komfortabel selvtilfredshet over både politi og mediadekning. Norge er verdens beste land å være nordmann i, og her opptar et dobbeltdrap hele nasjonen. Politiet har vist sin dyktighet i å oppklare gruoppvekkende kriminalsaker, og pressen har trykket lekkasjer i et omfang som får en til å lure på om det noen gang  har vært mulig å drive avis uten å ha et par politifolk på lønningslisten. Foreldrene til drepte småbarn står frem på TV med harde ansikter og forlanger strengere straffer, og kriminalpolitikerne fra den politiske høyresiden bruker disse sakene til å be om penger til enda flere fengsler og mer politi.

            Det som ikke blir så godt belyst i norske media er at denne gruoppvekkende saken kunne ha vært unngått. Hovedmannen i saken har ikke fått den medisinske hjelpen han skulle ha hatt. Her i Norge er det nemlig slik at personer som er diagnostisert som  hyperaktive muligens kan få behandling med amfetamin når de er små, men mister muligheten til dette når de bli voksne. Myndighetene baserer seg nemlig på en behagelig teori om at denne lidelsen er noe man vokser av seg. En slags mental barnesykdom, altså. Problemet er bare at dette er feil. Den går ikke over av seg selv. Tusenvis av feilbehandlede hyperaktive står i soningskøer og behandlingskøer. Mange blir uføretrygdet. Alvorlig syke mennesker blir ved fylte atten år fratatt retten til forsvarlig medisinsk behandling på grunn av uvitende politikeres ønske om et ”narkotikafritt” samfunn. Myndighetenes hellige Krig Mot Narkotika er viktigere enn helsen til nordmenn med psykiske problemer. For mens hyperaktive barn kan behandles under kontrollerte forhold, og få medisin av Mor og Far, vil voksne pasienter øyeblikkelig selge medisinen sin som ”speed” til misbrukere.

            Nå bruker politikerne og politiet denne saken til å kjempe for strengere straffer for de pasientene som blir forbrytere. De samme politikerne og politifolkene  som har dømt titusenvis av mennesker til å leve med  ubehandlede smerter og sinnslidelser til beste for felleskapet og nøkternheten. Og snart må vi alle deponere et kjønnshår i Politidirektoratets Kjønnshår-arkiv. Det er ikke til å tro.