Svarte niggere

Sommerferien er for mange årets definitive høydepunkt, og de fleste synes å benytte mesteparten av ferien til soling. Forskerne har i mange år har advart mot dette, for ozonlaget er så tynt at risikoen for å utvikle hudkreft har steget kraftig. Men solerne lar seg ikke bremse av slike trusler. De ivrigste går svært langt, som å ta på seg hundekrager med cellofan på innsiden.
Hvorfor vil hvite over hele verden være mest mulig svarte i ansiktet og på kroppen? Kanskje forklaringen ligger i at det er unaturlig å være hvit. Menneskerasen har spredt seg fra Afrika, og hvit hud oppstod ikke på grunn av at det fantes evolusjonære fordeler ved å ha det. Hvithet skyldes rett og slett et bortfall av sterk seleksjon for svart hud. Sagt med andre ord: Alle hvite er mutanter, eller resultatet av et leit uhell under kopiering av DNA i forhistorisk tid. Når rap-artisten Ice Cube for noen år siden sang «she ain't nothing but a mutanoid, cacusoid, white cave bitch!» hadde han helt klart et poeng. De som tror jeg tuller kan lese artikkelen «Evidence for Variable Selective Pressures at MC1R» i det meget velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Human Genetics.
Hvithet er ikke en selvstendig egenskap, bare et fravær av svarthet. Dette skaper en dobbelthet i hvites forhold til det å være svart: Man ønsker det, men målet kan aldri nås. Som en slags beskyttelsesmekanisme, muligens for å dempe savnet, har hvite ofte en skepsis mot de som ikke trenger å slite for å bli brune. Mandag ettermiddag havnet en gjeng mørkhudede menn med afrikansk-etnisk bakgrunn, som jeg tror det er lov å kalle svarte, i trøbbel med politiet. I godværet var de på piknik i Sofienbergparken i Oslo med sine familier. Det var langt fra noen piknik med døden. De slappet av og spilte domino, et brettspill der man flytter på svarte brikker med hvite øyne.
Så kom politiet, og snart begynte de å gjøre det samme. På en strålende solskinnsdag midt i fellesferien hadde nemlig politiet besluttet å trene opp narkohunder i en av hovedstadens største parker. Og gjett hva, midt i den kanskje 50 mål store parken fant politiet en liten klump hasj i gresset. Den kunne ha ligget der siden 70-tallet, eller så kunne muligens noen av de svarte parkgjestene ha kastet den når de så politiet komme. I Norge er som kjent alle uskyldige til det motsatte er bevist. Det gjelder også mørkhudede rastamenn som, ja kanskje tilfeldigvis, setter seg i nærheten av små hasjklumper i byens parkanlegg.
Politiet reagere selvsagt på funnet av bønna som om det skulle være høyradioaktiv plutonium.

Titusener av byens borgere røyker hasj regelmessig. Rusen er temmelig lett, bakrusen enda lettere og prisen er lav. Røyker man mye blir man sløv, giddalaus og fjollete, det vet alle. Men selv Verdens helseorganisasjon greide ikke å dokumentere at cannabisrøyking er helseskadelig, da de lagde en meget omfattende rapport om dette for 2-3 år siden. Funnene i undersøkelsen var så lite avskrekkende at FN besluttet å hemmeligstemple den. For cannabis fremstod som den rene helsekost i forhold til alkohol. I mange amerikanske stater er da også cannabis akseptert som reseptbelagt medisin. Flere europeiske land har legalisert stoffet, og selv respekterte politikere har tatt til orde for det samme i England, Frankrike og Danmark. I Amsterdam, der det i forhold til Oslo knapt skjer dødsfall på grunn av overdoser, selges pot og hasj på kafeer.
I Norge er all narkotika, fra livsfarlig heroin og nervefrynsende speed til den mildeste potrøyk, den gode fiende. Krigen mot narkotika har prioritet foran bekjempelse av voldskriminalitet og incest. Politiet vet de kan behandle alle som mistenkes for å ha noe å gjøre med narkotika som møkk. Gatenarkomane er på bunnen, og lager aldri bråk når de trakasseres av politiet. Narkomane i denne kategorien klager aldri uansett – så lenge de får dopen sin. Med dagens cannabisrøykere er det annerledes. Det fikk politiet merke under en demonstrasjon for fri marihuana i Oslo for et par år siden. For disse er ikke utskudd og forbrytere i egne øyne, og lar seg derfor ikke tråkke på.

Da en politihund på opplæring fant ei bønne i gresset i Sofienbergparken mandag, forsøkte politiet nærmest å evakuere halve parken. Spesielt ble de av parkens gjester som er født mørkhudede, i motsetning til de som forsøkte å oppnå det samme ved soling, bedt om å fjerne seg. En nektet, og foran øynene på kona og barna ble han slengt i bakken, påsatt håndjern og kastet på glattcelle.
De mørkhudede følte seg kollektivt trakassert og utpekt av politiet, som nok syntes de var snille som ikke skjøt noen for effektens skyld, siden det var narkotika inne i bildet. Nordmenn og utlendinger med mørk hud er lei av å bli stoppet på gata, ransaket, mistenkeliggjort og ikke trodd på når de selv utsettes for kriminalitet. I likhet med for eksempel den forhenværende politijuristen Anne Holt anklager de politiet for å ha en rasistisk innstilling.
Hvite narkomane er hvite niggere, men svarte niggere som sitter 20 meter unna en liten klump hasj er fremdeles politiets drømmearrestanter. Det er et faktum som selv ikke politiets særskilte frikjenningsorgan kan underslå. Og i helgene ligger de samme politifolkene strødd i strender og parker for å bli brunest mulig.