Man kan jo lure på om Knut T. Reinås her er klar over hva han selv sier ? Med sine uttalelser under og etter 1 mai arrangementene i fjor (1999) ser det for meg ut til at han er den aller største representanten for "nyttige idioter for legaliseringsbevegelsen".
Her er Forbundet Mot Rusgift's egen omtale av dagen.

- Enkelte norske fagfolk og politikere står fram som nyttige idioter for legaliseringsbevegelsen, sa FMRs forbundsleder Knut T. Reinås under en markering mot narkotika i Oslo 1. mai 1999. Oppslutningen om en restriktiv narkotikapolitikk ble markert sterkere enn på mange år i Oslo.

Forbundet Mot Rusgift markerte dagen på tradisjonelt vis, med felles frokost, med god oppslutning. Under rusgiftseksjonen i 1. mai-toget gikk det i år 35 personer under parolene "Fortsatt forbud mot hasj - bekjemp narkotikaliberalismen" og "Stoffavhengige ønsker et rusgiftfritt liv - ikke livsvarig medisinering".

Et folkemøte mot legalisering av hasj ved Oslo rådhus på ettermiddagen, i regi av Ungdom Mot Narkotika, Forbundet Mot Rusgift og Norsk Narkotikapolitiforening, samlet om lag 100 deltakere. Her var det appeller av Knut T. Reinås fra FMR, Andres Molkom fra UMN og Bernt Sverre Mehammer fra Avholdsfolkets Landsråd. "Jester" bidro med rapping.

Legaliseringstilhengernes torgmøte, som pågikk parallelt, hadde også stor oppslutning. Paroler som "Ung, stolt og stein", og "Legaliser cannabis nå", forteller hva det hele dreide seg om. Vi kunne umiddelbart si oss enig i en av parolene: "Stopp løgnene om cannabis".

I sin tale til rusgiftmotstanderne først på dagen, sa FMRs forbundsleder bl.a. følgende:

Første mai i år er rusgiftmotstanden under sterkt press, både på alkohol- og på narkotikasida. Vi har i en god del år ergret oss over en bevillingspolitikk som både i Oslo og på landsplan blir stadig mer liberal. Vi har måttet gjøre om på en god del av de restriktive virkemidlene som vi har brukt i alkoholpolitikken, og nå står avgiftspolitikken under sterkt press.
Men det mest brennende kampavsnittet er likevel nå narkotikasida.

Vi opplever at Sosialministeren reiser til Frankfurt for å studere sprøyterom, og til Frankrike for å studere forskrivning av Subutex til stoffavhengige. Vi opplever at landets største parti, Arbeiderpartiet, med Fremskrittspartiet på slep presenterer en tipunktsplan i Stortinget, hvor hovedvekten blir lagt på å omdefinere narkotikaspørsmålet fra å være et sosialpolitisk og kriminalpolitisk kollektivt problem, til å bli et helseorientert, individorientert spørsmål. Dermed har den internasjonale legaliseringsbevegelsens taktikk med å spille på medisinske strenger høstet en ny triumf. Framstøtene for medisinsk marihuana i USA, heroineksperimentene i Sveits og Nederland, og mange av de s.k. "skadereduksjonstiltakene" i en rekke byer på kontinentet har hatt framgang. Og enkelte norske fagfolk og politikere står fram som nyttige idioter for legaliseringsbevegelsen.

Nå sist har Kommunalråd Trond Tystad i Bergen ønsket å få etablert et sprøyterom , og lederen for Bergensklinikkene, Erling Pedersen, støtter forslaget. Det er nå blitt så fritt fram for narkotikaliberal praksis og synspunkter, at for eksempel kommunelege Geir Korsmo i Drammen her forleden sto fram og innrømmet at han siden 1993 har brutt Helsetilsynets forskrifter og forskrevet morfin til ca. 50 tunge sprøytebrukere.

Og nå i dag har legaliseringstilhengerne her i Oslo tillyst smoke-in på rådhusplassen, hvor de vil gjøre arbeidernes internasjonale kamp- og solidaritetsdag til en markering for fri hasj og individuell ikke-solidaritet i forhold til alle dem som har problemer med narkotika eller som vil komme til å få det.

Vi har fått et klima hvor de liberale kreftene herjer, og hvor ledende politikere enten ikke tør stå fram og forsvare den restriktive narkotikapolitikken, eller de signaliserer en nøling som gjør at de drives bakover og fra skanse til skanse. Hvem er det vi kan stole på i en sånn situasjon. Jo, det er sånne som oss, organisasjoner som UMN, LMS og FMR og en del andre, det er institusjonsfolk som Solliakollektivet, Arken, og enkelte fagfolk ellers som fortsatt har ryggrad. Det er organisasjoner som fortsatt finner det bryet verdt å delta i høringer, skaffe fram ny dokumentasjon og snekre sammen plattformer til forsvar for en restriktiv narkotikapolitikk. Det er disse kreftene som sammen må slå legaliseringsframstøtene tilbake når de politiske lederne mister motet og fagfolk og administrasjon vakler overfor det velregisserte internasjonale mediakjøret og politiske presset som har som formål å få legalisert bruk av narkotika på linje med alkohol.

Den internasjonalt kjente storkapitalisten, George Sorros, sa i et foredrag for leger og kirurger nylig at han ville bruke $15 million dollar over tre år for å bekjempe det han kalte pengenes korrumperede innflytelse i medisinen. Det er interessant å merke seg at dette er samme mann som har brukt hundretusener av dollar på å fremme såkalt medisinsk bruk av marihuana, bl.a. ved de avholdte folkeavstemningene i Arizona og California i forfjor og flere andre delstater i fjor høst. Dette er et godt eksempel på "pengenes korrumperende innflytelse i medisinen".

Kamerater og venner. La oss ikke se oss blinde på at motstanderne er sterke og virker godt organisert. Vi er også mange. Og vi kan bli langt flere dersom vi organiserer oss skikkelig og går ut og slår legaliseringstankegangen tilbake. Vi har argumentene på vår side. Om det ikke får gjennomslag i sensasjonspressa, kan det likevel være store sjanser for at vi slår igjennom hos det norske folk. Det store flertallet avviser fortsatt bruk av narkotika, både for sin egen del, og som leveregel i det norske samfunn. Vi har gjennom den tradisjonelle restriktive narkotikapolitikken oppnådd å ha lavere brukerfrekvens enn de liberale landene som blir holdt fram som eksempler, vi har færre stoffavhengige, og vi har et bedre utbygd behandlingsapparat.

Ved å markere motstand mot narkotika første mai knytter vi an til de beste tradisjoner i norsk samfunnsliv, for solidaritet med dagens og framtidas narko-ofre og med alle dem som aldri vil få narkotikaproblemer takket være vår felles innsats. Vi setter kollektivets beste foran enkeltindividets ønske om å gjøre som det vil, uansett om det går ut over andre eller ikke. Vi ønsker frihet for alle mennesker, og ikke at enkelte mennesker skal ta seg friheter på andres bekostning. Nei til legalisering - for et fortsatt forbud mot omsetning, innehav og bruk av hasj.

Som man ser over, har Knut T. Reinås også gått i den samme fella som mange andre før ham, de setter hasj/marijuana i samme bås som de tunge og avhengighetsskapende stoffene. Nei til marijuana og og nei til sprøyterom hører liksom ikke sammen i samme setning, spør du meg, eller gjør det nettopp det ? For noen uopplyste mennesker gjør det kansje det. De følger i mange tilfelle heller "staten", og tidens flertall i folket, enn sin egen sjels samvittighetsfølelse. Antagelig er det ikke lenge før dette flertallet går i legaliseringsbevegelsens favør. Hvis det da ikke allerede har gjort det. Hva da, Reinås ?

Har man først befestet seg med en så gjennomsyra nedlatende holdning mot de en ikke liker og samtidig bruker saken til å fremheve sin egen fortreffelige allvitenhet, slik som Knut T. Reinås med sin tale i fjor, skal det, i mange tilfelle, stort mot til for å endre denne holdningen igjen senere eller innrømme at man kansje kunne være iferd med å gjøre det. Man har satt seg i en situasjon der en ikke kan innta et ærlig synspunkt lenger. Ikke engang overfor seg selv. Særlig gjelder dette når man f. eks. er forbundsleder i en gruppe som FMR.

Nei Reinås, slike forvirre(n)de holdninger kan ikke skape en ærlig meningsutvikling man kan stå for i et arbeide for eller imot legalisering, hverken proffesjonelt i sitt arbeide, eller følelsesmessig, vil jeg tro....

freddie