LSD er det mest misforståtte av alle rusmidler, og det er ikke så rart; det er ikke lett for uinnvidde å forstå hva dette dreier seg om. I massemedia fokuseres det hele tiden på såkalte "bad-trips", en slags marerittaktig panikk, en blindgate som brukeren ikke klarer å komme ut av. Det er riktig at sånne situasjoner kan oppstå. Men det gis inntrykk av at LSD er rene russiske ruletten, at du aldri veit om du havner på bad-tripp eller får en positiv opplevelse. Det er helt feil ! Det er slett ikke tilfeldig hvilken retning en LSD-tripp tar..

-Omstendighetene styrer trippen-

Det viktigste når du skal ta LSD er hvor du gjør det, og hvem du gjør det sammen med - det man kaller "setting" i psykedelisk faglitteratur. Dette er helt avgjørende for hvilken retning trippen tar. I motsetning til andre rusmidler som alkohol eller hasj har LSD nemlig ikke noen spesifikk virkning. Det gjør deg verken glad eller trist, ekstatisk eller paranoid - det er helt og holdent omstendighetene som bestemmer det.

-Hvor-

Naturen er det perfekte trippested. Velg en deilig varm sommerdag med solskinn, og finn deg et vakkert, ensomt sted langt ute i skogen, fjernt fra alle turgåere og joggere. Gjerne ved bredden av en liten innsjø eller tjern - vann er veldig beroligende under en tripp. En øde strand ved havet er også velegnet. Eller kanskje på fjellet. Dette avhenger naturligvis av hvor du bor, og hva slags landskap du foretrekker.

-Slik forløper en tripp-

Når du spiser syrebiten tar det minst en time før den begynner å virke. Noen ganger og for noen mennesker kan det ta enda lenger, særlig hvis du har mye mat i magen. Så vær tålmodig: ikke ta mer LSD fordi du tror den første dosen ikke virket!

Det første du merker er en lett kribling eller uro i kroppen mens trippen bygger seg opp. Det er litt ubehagelig, men varer ikke så lenge. Det beste er å legge seg ned, gjerne med øynene igjen, og slappe helt av. Ta deg tid, her er ingen hast. Er du hjemme, kan du eventuelt sette på noe lav, rolig musikk. Mange kjenner også litt murring i magen - da kan du f.eks. spise litt banan.

Etter en stund gir kriblingen seg, og mer psykedeliske effekter setter inn. Underlige, myke "bevegelser" bølger gjennom kropp/sjel. Etter ytterligere en time har trippen kommet opp på full effekt. Du våkner til, og får behov for å åpne øynene og sette deg opp. Det er litt av et syn som møter deg. Det er som om du ser verden for første gang, som Adam i paradis på den første dag. Allting blir sylskarpt, farger får en utrolig intensitet og glød, helt dagligdagse gjenstander blir interessante og betydningsfulle. Overflatestrukturer og bevegelser blir en fryd bare å se på, barken på et tre, skyene på himmelen, sola som glitrer i vannet.

Det har blitt fokusert mye på hallusinasjoner i forbindelse med LSD. Med de dosene vi her snakker om blir de ikke så voldsomme som historiene vil ha det til. Du ser ikke ting som ikke faktisk er der, men omgivelsene kan miste sin faste form i synsbildet. Ting kan svaie og bølge seg, overflatestrukturer bli flytende eller rennende på umulige måter - små virvler eller buktende mønstre som tang som duver i bølgene. Merkelig nok forblir synsbildet sammenhengende likevel, det er ikke som støy på en TV-skjerm. Det er fascinerende og utrolig vakkert, du blir helt overveldet og imponert over de fantastiske evnene hjernen din har til bildemanipulasjon. Du ser og ser, helt fortapt i dette mirakelet som har åpenbart seg rundt deg.

Men LSD er også en sjokkerende opplevelse. Det kan være temmelig skremmende når hele den vante verden går i oppløsning, og du ikke engang kan stole helt på synet lenger. Noen tror de er i ferd med å bli sprø, og prøver å holde igjen, få kontroll over situasjonen. Det er helt gal taktikk, og dømt til å mislykkes uansett. Bare rolig - det er slett ikke du som er gal, det er bare det virkelighetsbildet vi er flasket opp med som er så altfor begrenset! Ting er slett ikke så faste og absolutte som vi er vant til å tro; det oppdager du nå. Den riktige holdningen er å bare flyte av sted, godta alt som skjer - da går det bra. "Turn off your mind, relax, and float downstream... it is not dying", som Beatles sang en gang.

Det går fint å kombinere litt hasj med LSD. Du blir ikke så lett stein, det bare runder av litt i kantene. Men ikke røyk for mye, det bare ødelegger den klare, våkne følelsen av å være helt tilstede som LSD gir.

Det er ikke bare omgivelsene du ser klarere på syre, du ser også tvers gjennom deg sjøl. En vanlig innsikt er å oppdage at det imaget eller den sosiale rollen du har havnet i, stemmer dårlig overens med hvem du virkelig er. Kanskje ser du også at du slett ikke er så snill og ålreit som du og andre har trodd. Det kan være dypt rystende og vanskelig å håndtere. Dette er en annen viktig grunn til at du ikke bør trippe aleine; en god venn kan hjelpe deg gjennom slike episoder, og peke på de mulighetene det gir for positive forandringer.

Jeg'et, dette lille spotlightet vi normalt ser verden gjennom, går helt eller delvis i oppløsning mens du er på LSD. Det skillet du normalt føler mellom deg sjøl og omgivelsene viskes ut. Du føler deg i ett med omgivelsene, og det fører naturlig til medfølelse, kjærlighet; peace, love & understanding er ikke bare en tom frase... En vanlig aha-opplevelse er at det er her du hører hjemme, det er naturen som er virkeligheten. Dette vet vi jo allerede fra økologien, men nå opplever du det også på et følelsesmessig plan, det blir virkelig. Jeg vil si det er den sunneste og viktigste innsikten en LSD-opplevelse kan gi deg. Det er også grunnen til at vi så sterkt anbefaler naturen som trippested; det er ikke behagelig å føle seg i ett med en neon-belyst betongby eller en motorvei.

For at vi skal kunne fungere i hverdagen, filtrerer hjernen normalt bort det som er velkjent, anser det som uviktig. Du går ikke rundt og er konstant oppmerksom på alt omkring deg. På LSD derimot sanser du direkte, uten at hjernen foretar noen tolkning av det du opp-lever. Det er derfor allting framstår som betydningsfullt, viktig og nært. Men samtidig kobles også mye av forståelsen ut. Du kan f.eks. merke at du skjelver, uten å skjønne at du rett og slett er kald. Eller du kan føle at verden blir trykkende og tung, og først etter en stund oppdage at det er fordi du sitter i solsteika og svetter!

Selvom det merkes mest på synssansen, forsterkes alle sanser med LSD. Hørselen forstyrres ikke av hallusinasjoner, men også den får en ny dybde, en følelse av betydningsfullhet. Hører du på musikk, glir du full-stendig inn i stemningen. Agressiv, stressende musikk kan bli uutholdelig; myk, vakker musikk gjør deg totalt avslappet. Dette er m.a.o. ikke tidspunktet for punk!

Topp-nivået i LSD-opplevelsen varer kanskje en to-tre timer. Men for deg kan det virke uendelig. Følelsen av tid blir borte, du bare ér i øyeblikket.

Også oppfattelsen av størrelser og avstand forandrer seg. Ting virker gjerne lenger borte enn de virkelig er. Men på tross av alt dette fungerer kroppen likevel som normalt. Du føler deg ikke sløv eller sjangler som med andre rusmidler. Tvert imot, du får en mye sterkere kontakt med kroppen din enn til vanlig, mye mer presis kroppskontroll. Tripper du ved vann, blir du sikkert fristet til å ta deg et bad; det er en vidunderlig sensuell opplevelse på LSD. Du bør imidlertid vente med det til du har kommet litt ned igjen. Ikke fordi du er ute av stand til å svømme, men fordi det blir vanskelig å avgjøre avstanden til land eller hvor store bølgene rundt deg egentlig er. Du bør også holde deg unna sykler og motorkjøretøyer!

Etter noen timer begynner du så langsomt å stige ned fra trippen. Ting faller litt etter litt på plass igjen, synsbildet roer seg, du kan holde lengre tankerekker i hodet uten at de renner ut mellom fingrene. Mange synes dette er den beste delen av trippen. Du føler at du har vært gjennom et fantastisk eventyr, en lang saga, og er avslappet, mett og tilfreds, men lys våken.

-Og etterpå...-
Etter trippen er det på tide å dra tilbake til sivilisasjonen igjen. Finn et hyggelig sted der dere kan være i fred, lag en kopp te og sett på noe interessant musikk. Dere har helt sikkert mye å prate om - hva var det egentlig som skjedde, og hva betyr det alt sammen?? Denne delen er like viktig som selve trippen. Ting dere følte og tenkte mens det pågikk, men kanskje ikke var i stand til å prate om akkurat da. Det vil ennå ta mange timer før dere kan sove. Alkohol er et dårlig middel å roe seg ned på nå. Røyk heller noen jointer hvis dere har, det passer også godt inn i stemningen.

Når du omsider er i stand til å sove, får du en lang rolig natt, uten særlig drømmer. Dagen etter våkner du frisk og opplagt, LSD gir ingen hangover. Men du er fremdeles i en veldig spesiell stemning. Mange regner også dagen etter som en del av trippen. Så sørg for at du har fri den dagen også, ingen jobb eller avtaler du må holde.

-Hyppighet-
"Ah", tenker du kanskje, "Det perfekte rusmiddel. Ingen bivirkninger!" Vel, det er ikke helt sant. Riktignok gir ikke LSD noen hangover, og etter over 50 års bruk har man ennå ikke påvist noen fysiske skadevirkninger. Men en enkelt tripp er en ting; noe helt annet er hvis du skulle finne på å gjøre dette ofte. LSD er absolutt ikke egnet til å erstatte fredags-fylla som underholdning! Når du tripper arbeider hjernen på et mye høyere nivå og en mye høyere hastighet enn normalt; det er krevende og slitsomt. Gjør du det ofte, vil du bare bli utbrent, irritabel og nervøs. Du bør minst la det gå et par-tre uker før du eventuelt prøver igjen. Det vanskeligste med LSD er ikke selve trippen, men det å etterpå integrere opplevelsen i hverdagen på en brukbar måte. Det tar tid. Mange tar bare en eneste syretripp, og er fornøyd med det. De som fortsetter tar kanskje en to-tre tripper i året. Husk at verden består av langt fler og viktigere ting enn rusmidler, uansett hvor fascinerende LSD er. Du kan ikke tilbringe hele livet i en trippet tilstand.

-LSD er ikke for alle-

Ingen går upåvirket gjennom en skikkelig syretripp. Det forandrer ditt syn på deg sjøl, forholdet til venner og resten av verden, hva du prioriterer i livet. Det blir ikke lett å bare fortsette som om ingenting hadde skjedd. Ønsker du virkelig en sånn dyptgripende forandring?

Et annet moment vi gjerne vil nevne uten å virke arrogante eller nedlatende er alder. Er du tenåring, er det en god ide å vente noen år med å ta syre. Den delen av livet er litt av en tripp i seg sjøl; allting forandrer seg, allting er flytende, du har ikke stivnet i noe mønster ennå (heldiggris!). Det er best å ha litt ballast før du begynner å løse opp virkeligheten din med LSD, ellers kan forvirringen bli total.

På ett punkt er den psykedeliske undergrunns-bevegelsen og den etablerte legevitenskapen skjønt enige : epileptikere og gravide må holde seg unna LSD og andre sterke psykedelika!

Til slutt vil vi bare si: God tur!