Livet i landsbyen

Lise Husby har vært misjonær i Kongo. Vi lar henne fortelle litt om hvordan livet i en jungellandsby kan være:

"En gang Afrika, alltid Afrika," heter det. Det betyr at har du en gang bodd i denne verdensdelen, vil du aldri glemme den. …og hvem kan vel glemme dette vakre kontinentet med sin vekslende natur, sin hete tropesol eller nattehimmelens stjernebilder med Sydkorset og månen liggende som en båt? Har du hørt om sirissens monotone kveldssang blandet med lyden av dans og trommeslag fra landsbyens nymånefest eller klippegrevlingens snorking?

Bli med en liten runde i landsbyen! Det første du vil legge merke til, er leirhusa med gras på taket. Utenfor den ene hytta står en mor med ungen på ryggen og støter ris til kveldens måltid. Storesøster passer lillebror mens hun samtidig rører i pondugryta over utevarmen.

Lenger borte sitter noen kvinner og knekker jordnøtter som skal bli til peanøttsmør. Ungjentene er travelt opptatt med å lage antennefrisyre på hverandre. Noen skal en tur på markedet før de går på åkeren. Andre er på tur i skogen for å hente ved. Mennene skal bryte seg ny åker før såfrøet skal i jorda. Et par er opptatt med å ordne geværene sine til nattens jakttur på aper.

Fra landsbyens markedsplass.

En gammel bestemor har laget deilige mukati (banankaker) som hun skal gå til skolen og selge i det store frikvarteret. Under det store mangotreet er det godt og skyggefullt å sitte og vente på skolebarna.

Senere på kvelden samles storfamilien ved bålet til dagens varme måltid. Det høres latter og prat om hva som er hendt i løpet av dagen. Alle har god tid og virker fornøyde med det lille de har.

Dette var en smakebit på hvordan en vanlig hverdag kan være. Andre ganger kan familien være bekymret for at minstebarnet holder på å dø av malaria, eller for at regnet uteblir slik at såkornet ikke spirer, og de må så enda en gang. Andre bekymringer de har er krig og ufred, pengemangel og for lite mat. Men de har lært å greie seg med lite og prøver å hjelpe seg selv så godt de kan.