Lek og alvor

Når barna arbeider mye, kan det bli lite tid til lek. Av og til er det først om kvelden, etter at de har vært ute på åkeren, og etter at de har spist middag, at de har tid til å leke. Da er det allerede mørkt, for i Kongo blir det mørkt i 6-7 tida om kvelden. Siden det mange steder ikke finnes strøm, er det ofte for mørkt til å leke da. Men hvis det er nok lys fra månen, samles de ute på plassen for å leke.

Ringleker er svært populært, særlig blant jenter. En av dem er falleleken. Da står barna i en halvsirkel og synger ei regle. En i rekka går ut til midten og går baklengs mot halvsirkelen. Så klapper hun en gang og lar seg falle bakover. De andre tar i mot og kaster henne tilbake. Så er det den neste sin tur.

Leketøy er mangelvare i Kongo. Derfor lager barna ofte lekene sine selv. Av mykt balsatre lager de fine etterligninger av lastebiler eller landrovere. Barna er oppfinnsomme og bruker de materialene de har for hånden. Er det vanskelig å få tak i hjul til lekebilen, tar de like greit fire appelsiner og fester på. Ikke akkurat så holdbart kanskje, men "reservehjul" er det nok av i urskogen.

Jentene leker ringleker eller kaster femstein, mens guttene forbereder seg på å bli jegere ved å skyte med sprettert på fuglene. Da blir det gjerne litt ekstra kjøtt i middagsgryta.

Når barna mangler fotball, er det ikke bare å gå på butikken å kjøpe en. Ikke har de penger, og ikke finnes det fotballer å få kjøpt heller. Da er det bare en mulighet igjen – å lage ballen selv. Heldigvis vokser gummitreet i Kongo, og av sevjen, gummisaften, former de ballen selv. Den får kanskje ikke helt rett størrelse, men hva gjør vel det? Selvgjort er i all fall velgjort!