Barne- og ungdomsarbeid

Barn på søndagsskole.

Barnearbeidet har ikke en lang tradisjon i Nord-Kongo. Ingen av misjonærene hadde drevet seriøst med barnearbeid på en god stund før det på begynnelsen av 90-tallet ble satt i gang søndagsskole og barnemøter. Hele tusen barn var engasjert i denne virksomheten, fordelt på 14 distrikt. Utenom søndagsskolevirksomheten hadde barn ingen andre fritidstilbud. Søndagsskolene ble ledet av evangelister, pastorkoner og lærere fra skolen.

Søndagsskolen finner sted klokka sju om morgenen, før gudstjenesten. Mødrene vekker barna når lyden av trommene når landsbyen så tidlig som klokka seks om morgenen, og iført finklærne drar de avgårde til kirka. Søndagsskolen har ulike innslag av musikk, barnesanger, sangleker, dans og dukketeater. Særlig det siste er populært. Det hender at halve landsbyen kikker inn gjennom kirkevinduene for å se hva de holder på med.

Søndagsskolen markerer seg i landsbylivet ved evangelisering. Slike aksjoner finner gjerne sted en gang i måneden. Barna går i tog til nærmeste landsby eller til en nabokirke. På turen synger de og heiser opp fanene sine. På ulike stoppesteder underveis, som på markedet, har de skuespill av dramatiske historier fra bibelen.

Søndagsskolen står også bak diakontjeneste for barn. Denne tjenesten er særlig utviklet i Buta. Barna går til de gamle og hjelper dem med vedbæring og arbeid på åkeren.

Barnemøtene holdes om ettermiddagen. Her jobber de kongolesiske barna med dukketeater. I tillegg spiller de fotball, noe som er uhyre populært. Litt av sportsutstyret har de mottatt fra Norge.

Når det gjelder ungdommene, er de mest interessert i korvirksomheten. Korene danner nærmest en egen ungdomsbevegelse hvor tøffingene leder an. Korene bruker ordentlige uniformer. De lager egne sanger og øver jevnlig og flittig. Når noen dør, stiller korene opp. De synger for å trøste. Siste helg i måneden vandrer alle korene til en spesiell kirke hvor det finner sted en ungdomssamling. Dette er en stor begivenhet. Hvert kor skal synge, mens de andre klapper, heier og styrer. Det skapes en ekstra sterk samhørighet mellom alle de tilstedeværende. Om natta ligger de under åpen himmel og våker.