|
|
Norsk misjon og CBCNAv norske kirkesamfunn er det først og fremst pinsevennene og baptistene som har drevet misjon i Kongo. Pinsevennene har holdt til i Øst-Kongo, mens baptistene har virket i nord. Både pinsevennene og baptistene begynte å drive misjon rundt 1920-tallet. I tillegg til den norske misjonen i Kongo er det selvsagt kristne fra mange andre land som har misjonert i Kongo. Alt misjonsarbeidet har ført til at 9 av 10 kongolesere kaller seg kristne i dag. Gjennom evangelisering startet de norske baptistmisjonærene det som i dag heter CBCN. Det står for Communauté Baptiste du Congo Nord og betyr "baptistsamfunnet i Nord-Kongo". Og i dag er CBCN faktisk mye større enn baptistsamfunnet i Norge. Mens Det Norske Baptistsamfunn (DNB) teller litt over 5.000 døpte medlemmer, har baptistsamfunnet i Nord-Kongo ca. 23.000.
I tillegg til å evangelisere og bygge kirker har de norske baptistmisjonærene startet skoler og helsevesen. Etter hvert har kongoleserne blitt opplært som lærere, sykepleiere og pastorer, og de har gradvis tatt over mye av arbeidet. I dag driver CBCN ett sykehus og 9 poliklinikker - en poliklinikk er et sted hvor man behandler syke uten at de er innlagt. Dessuten har CBCN administrativt ansvar for 96 skoler - med 23.000 elever og 800 lærere. I Bondo (ta en titt en titt på kartet nedenfor) driver CBCN også en skole som utdanner pastorer og evangelister. I tillegg driver kirken en jordbruksskole i Likati, et optikerverksted i Bondo og et kraftverk i Monga. Etter hvert som kongoleserne selv har tatt over det meste av arbeidet, har de også tatt over mer av styringen. Misjonærene bestemmer ikke lenger, men gir råd og hjelper til med å skaffe penger. Her er et kart over de norske baptistenes misjonsstasjoner. På alle misjonsstasjonene er det bygd skoler, poliklinikker, kirker og misjonærboliger. ![]() Klikk på kartet for å forstørre det. Etter krigen er mye blitt ødelagt, og det trengs derfor ekstra hjelp fra Norge til å bygge det opp igjen.
|