Andakt av Spurgeon, i sin tid kalt predikantenes fyrste.

Tekst: Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene. Jes 55,12.

Når vi har fått vår synd forlatt, er den største sorg over og vår reneste glede begynt. Den glede som Herren skjenker sine benådede barn, er så stor at den fylle hele naturen med fryd. Den materielle verden har i seg en skjult musikk, og det gjenfødte hjerte vet hvorledes det skal bringe den fram og sette tonene i sving. Skapningen er organet, og den nådefylte sjel finner dets nøkkel, legger sin hånd på og bringer naturens hele system til å gjenlyde av harmonisk lovsang. Fjell og høyder og andre store gjenstander synes å danne bassen i koret i den melodiøse sang.

Når Guds ord har framgang blant oss, og sjeler frelses, da synes allting å være fullt av sang. Når vi hører de unge troendes bekjennelser og de eldres hellige vitnesbyrd, blir vi så lykkelige at vi må prise Herren, og da forekommer det oss som om fjell og høyder og berg gir gjenlyd av vår frydesang, og hele verden blir forvandlet til orkester.

Herre, led meg på denne skjønne maidag ut i din, på toner så rike verden, som er likeså full av lov og pris som lerken når den svinger seg høyt mot sky.

En mann kom en dag til C. H. Spurgeon, som levde på 1800-tallet i London. Mannen bad om å få gjøre noe i menigheten.
- "Hva slags yrke har De?" spurte Spurgeon og skottet på mannen over brillene.
- "Jeg er lokomotivfører."
- "Er fyrbøteren kristen?"
- "Nei."
- "Vel, da skal De fortsette på lokomotivet."

Et fint vitnesbyrd om en menigehet

Nordmannen Steinar Vågsnes som driver hjelpearbeid i "den fattigaste landsbyen i Moldova, Crihana Veche", skriver i et rundskriv til baptistmenighetene: "Eg er ikkje baptist sjølv, men har aldri kjent meg så nær himmelen som saman med baptistkyrkjelyden i Crihana."

Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling, da skal din matbod rikelig fylles. Ordspråkene 3,9.

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Ordspråkene 4,23.

Ha øynene rettet framover, fest blikket på det somligger foran deg.
Ordspråkene 4, 25.