Nylig hørte jeg en kirkeleder fra Etiopia som besøkte Rissa. Han fortalte om den sterke vekst som Kirken der opplever. De var fattige på jordisk gods, men var åndelig rike ved troen på Jesus Kristus. Han fortalte også at etiopiske kristne ba for Norge, det landet som deres misjonærer var kommet fra. Ved dem hadde de fått evangeliet og de ønsket derfor det beste for landet vårt, og det var de åndelige verdiene som evangeliet gir. De visste at Norge var rik på det materielle, men hadde fått det inntrykk at den åndelige situasjonen ikke var så bra i landet vårt.

Tankene mine gikk til en annen etiopier som det fortelles om i Apostlenes gjerninger kapittel 8. Denne finansministeren hos dronning Kandake satt i sin vogn på en øde vei mellom Jerusalem og Gasa og leste Jesajabokas 53. kapittel. Blant annet leste han disse ordene "Lik sauen som bæres bort for å slaktes, lik lammet som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn." Han lurte på: "Hvem er det profeten snakket om her?" Filip, evangelisten, var blitt minnet om av Herren at han skulle holde seg nær vogna hans. Filip hørte hva han leste og spurte: "Forstår du det du leser?" Han gjorde ikke det. Filip forklarte at disse versene var en profeti om Jesus: "fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham." Det var Jesus som var det sentrale i Filips og de første kristnes forkynnelse. Paulus sier "Gud overgav ordet om forsoningen til oss." (2. Kor). Med utgangspunkt i Jes 53. kapittel var det forsoningen i Jesus Kristus Filip forkynte. I dette kapitlet fant han også de kjente ordene: "Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom."

Evangeliet - det gode budskapet - om Jesu lidelse og død gjaldt også etiopieren. Det fullbrakte verket på Golgata var stedfortredende. Filip kunne fortelle at Jesus hadde sonet verdens synder, også etiopierens. Den gamle praksis med dyreoffer for synd var ikke lenger nødvendig. Jesus, som Guds lam, gav i sin kjærlighet til menneskeheten sitt eget liv som et sonoffer for verdens synd. Det var påskebudskapet etiopieren fikk høre og han tok imot det i sitt hjerte. Hans ja-svar ble stadfestet med dåp (v. 36-38).

En etiopier var blitt kristen. Og nå, 2000 år etter, er det millioner av etiopiere som er kristne ved at de har tatt imot det samme budskapet som Filip forkynte på den øde veien. Budskapet om Jesus er for oss alle. Ved å ta imot det blir påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse noe som berører oss personlig. God påske!

Gunnar Husby

Thomas Aquinas