Jeg glemmer ikke disse ordene som en eldre frelsesoffiser uttalte på TV for en tid tilbake. Hun så tilbake på sitt liv. Hun hadde opplevd kallet til tjenesten på en meget konkret måte i ung alder. Hun hadde fulgt dette kallet og hadde hatt et rikt liv i Herrens tjeneste.

På sett og vis var det overraskende at denne kvinna uttrykte seg slik for hun hadde ikke vært noen "stor synder". Men går vi til Guds ord, så ser vi at det er en bibelsk måte å se kristenlivet på en slik måte. Ikke bare blir en frelst ved Guds nåde, men også tjenesten i Guds rike er en nåde fra Gud. Paulus var av natur en rikt utrustet mann, men hans tjeneste i Guds rike berodde helt og holdent på Guds nåde. I 1 Kor 15 skriver han:

"Jeg er den ringeste av apostlene, ja, jeg er ikke verdig til å kalles apostel for jeg har forfulgt Guds menighet. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg."

Paulus var i sannhet en storforbruker av Guds nåde. Hans frelsesopplevelse var radikal. Forfølgeren av de kristne ble den ivrige sjelevinner og apostel. Hvordan kunne det skje? Ved Guds nåde! Det var nåde og tilgivelse å få for den største synder (1 Tim 1,15). Tjenesten hans var også av nåde. Hans fortid som forfølger tynget ham, men takket være nåden i Jesus Kristus var han satt fri til å tjene i Guds rike. Forkynnelsen hans var ved "Ånd og kraft som bevis" (1 Kor 2,4). Mennesker ble frelst. Andre ble helbredet. Hans klare lære om rettferdiggjørelse ved tro på Guds nåde ble avgjørende for den kristne menighets framtid.

At tjenesten er av nåde uttrykkes også om de andre apostlenes virke: "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om herren Jesu oppstandelse og stor nåde var over dem alle" (Apg 4,33).

En storforbruker av Herrens nåde er en som går gjennom den åpne døra som Jesus har åpnet til frelse og tjeneste. Og en slik storforbruker tar imot alt det Herren har å gi sin menighet slik de første kristne gjorde: De holdt trolig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene (Apg 2,42)

La oss være storforbrukere av Herrens nåde!

Gunnar Husby

BØNN

I Eben-Ezer, Råkvåg, har vi bønnemøte på torsdagene. Hittil har vi holdt til i "lillesalen" og der har det vært plass nok. Iblant har jeg tenkt: Tenk om det kom så mange til bønnesamlingene at vi måtte ta i bruk "storsalen". Som kristne vet vi at bønn er viktig - viktig for en selv, familie, menighet og kristenflokken på stedet. Kirkehistorien viser oss at bønn nærmest er en forutsetning for vekkelse. Tenk over det og vær velkommen til bønn! Om du ikke har frimodighet til å be høyt, så er din bønn like viktig. Jesus oppfordrer oss til å be: "Be, så skal dere få". Og tenk om det kunne bli flere bønnegrupper rundt om i bygdene!