I sommer var vi, Lise og jeg, på to turer, den første til fjellbygda Oppdal hvor landsmøtet fant sted, og så til fjellbygda Lom samt en tur over de storslåtte Valdresflya. Norges mektige fell virker imponerende og de høye fjelltoppene gir en fantstisk utsikt over det vakre landet vårt og dikterens ord blir til våre: "Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!"

Også deler av Israel er et fjelland og Israels folk var til dels et fellfolk. Jerusalem ligger 800 meter over havet. De var også i sin tid kjent med fjell fra ørkenvandringen. Oppe i fellene hadde de opplevd Guds hjelp og nærhet. Dette kommer fram også i salme 121: "Jeg løfter mine øyne opp til fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper."

Likevel er det noe forgjengelig med fjell. De kan forvitre i tidens løp. De kan rase ut og i vulkanlandskap kan de forandre seg. Og det er profetens budskap til folket: Guds hjelp er sikrere enn fell. I klartekst forkynner Jesaja Guds ord til sitt folk: For fjellene kan vel vike og haugene rokkes, men min miskunnhet skal skal ikke vike fra deg og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg. (54,10)

Jødefolket trengte å høre om Guds miskunnhet og hans fredspakt. De hadde ikke alltid vært trofaste overfor sin Gud, men Gud var annerledes. Han var trofast! Guds miskunnhet og fredspakt med sitt folk var ikke forandret. De var sikrere enn fjell og hauger.

For oss som kristne i dag får disse ordene fra Gud en enda større dybde for ikke å si høyde. I Jesus Kristus får vi oppleve Guds miskunnhet (nåde) og fred. Jesus kom med nåden og sannheten (Joh. 1,14) og han (Jesus) er vår fred (Ef 2,14). Ved å si ja til til Jesus får vi del i hans frelse og dermed hans nåde og fred. Det er den velsignelse Jesus gir alle som tar imot ham.

Guds trofasthet bærer oss gjennom livet, dag for dag. La oss regne med Herren på vår livsvandring. La fellene minne oss om at vår frelses grunn er enda sikrere enn dem.

Gunnar Husby

En god hyrde (leder).

Under landsmøtet i Oppdal var ca 30 deltakere med på en moskus-safari en dag. Oppe på fjellet ovenfor Drivdalen fikk vi se enkelte moskuser på behørlig avstand. Men helt mot slutten av turen hendte det at en moskusokse kom ned fra en fjellkam, krysset elva ved oss og rett mot oss. Da ropte lederen:"Spring!" Og det gjorde vi. Raskt sprang vi tilbake fra det sted vi stod, og moskusen stoppet opp og endret kurs. I ettertid har jeg tenkt at det var godt å ha en slik leder som bedømte situasjonen rett. Tankene mine går også til ham som sa:"Jeg er den gode hyrde" Han vil lede oss hver dag - også i vanskelige situasjoner.

Mine tider er i din hånd.

Gerd Grønvold Saue