Snart skal vi feire den store kristne høytiden: PÅSKE. Dens frelsesbudskap går til en høyde: Golgata. I en kjær sang synger vi:

Dette stedet var et henrettelsessted og navnet betyr "hodeskallen". Jesus ble dømt til korsfestelse, en forferdelig død. På tross av all dens grufullhet er denne måten å dø på et sterkt symbol på Guds kjærlighet til syndere. Jesu utstrakte hender innbyr hele verden til å komme til det fullbrakte verk. Den største synder innbys til å komme - komme og få del i nåden i Jesus Kristus. Sangeren sier:

Her ved Jesu kors får vi del i Guds dypeste kjærlighet. Her finner vi fred og frelse. Vi får bytte synd med nåde.

Den andre høyden jeg vil nevne, er Areopagos som ligger like ved toppen av høyden Akropolis i Aten. Det var en opplevelse å se dette stedet. Areopagos er et lite sted i forhold til det store tempelområdet, men ikke mindre viktig. Det har ikke bare med fortiden å gjøre. Budskapet i talen til Paulus på dette stedet har så avgjort med nåtiden å gjøre. Med referanse til grekernes egne filosofer og folkets sterke religiøsitet med et "alter for en ukjent gud" forkynte apostelen frimodig evangeliet om Jesus. Han la heller ikke skjul på Jesu oppstandelse (Apg 17) selv om noen reagerte negativt på det - akkurat slik som folk gjør også i dag. Paulus holdt ikke igjen noe av "Guds råd til frelse".

Oppstandelsesbudskapet er virkelig et gledens budskap. Jesus lever! Og vi skal leve med ham. Jesu død og oppstandelse hører sammen. I dette ligger frigjørelse og håp for enhver som tar imot det ved tro.

Velsignet påskehøytid!

Gunnar Husby