Vi har jo hatt en usedvanlig god sol-sommer i år. Det settes rekorder i varmegrader og antall soldager. Sånn sett har vi mye å glede oss over.

Imidlertid ser vi at slike lange godværsperioder kan være harde for naturen. Jeg ser f.eks. ved Eben-Ezer i Råkvåg at de nærmeste bjørkene er blitt gule før tiden, mens det store tuntreet ved inngangne står fortsatt grønt og frodig. Vi vet at grunnen til denne forskjellen er jordbunnen. Det store grønne treet står i dyp jord og røttene har tilgang på næring og væte, mens de nevnte bjørkene står på grunn jord som har tørket inn.

Bibelen bruker flere ganger bilder fra naturen med tørre og frodige trær for å beskrive folks åndelige situasjon. Jeg tar med et par av dem: Salme 1 og Efeserbrevet 3. kapittel.

I salme 1 blir vi minnet om hvor viktig det er at vi holder oss til Guds ord - som er som en kilde med vann eller "rennende vann" for vårt åndelige liv. Salmistens ord er slik:

Salig er den som har sin glede i Herrens lov
og grunner på den dag og natt.
Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann:
det gir sin frukt i rette tid, og løvet vsner ikke på det
Alt det han gjør skal lykkes for ham.

Det andre bibelordet (Ef 3) handler om å "stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet". Når kan det skje? Jo, sier Paulus, når Kristus ved troen får bo i våre hjerter. Når vi baserer vår frelse på Jesu fullbrakte verk, da har vi våre røtter i frelseskilden - den kilden er nok for oss alle og blir ikke tørr! Og når vi har Kristi kjærlighet i våre hjerter, elsker vi hverandre, tilgir og hjelper hverandre.

La oss be med Fanny Crosby:
Jesus, hold meg ved ditt kors, hvor den klare kilde full av liv og salighet rinner årle, silde.

Gunnar Husby