Påskefesten begynner med en hyllest til Jesus. Han kommer i Herrens navn inn i Jerusalems gater. Jesus er midtpunktet. Hans storhet ligger ikke i det ytre, men han har en storhet som blir beskrevet som velsignet. Han er velsignet av Gud. Reformatoren Calvin beskriver Guds velsignelse slik: "Guds velsignelse er Guds godhet i handling gjennom hvilken en rikdom av alt godt strømmer ned til oss fra ham som er all godhets kilde."

Som Guds sønn, som Messias (kongen) personifiserer han Guds velsignelse der han kommer ridende inn i Jerusalem. Denne dagen går Messiasprofetiene hos Sakarja i oppfyllelse. Det er en merkedag. Ifølge Matteus så var det ikke bare disiplene som hyllet Jesus, men også folkemengden: "Og mengden som gikk foran og som fulgte etter ropte:

Ikke bare er Jesus velsignet, har gir velsignelse. Det er hans natur. Det er Guds natur. Det er Guds velsignelse han gir, en velsignelse til hele menneskeheten. De forskjellige folkeslag, de moralske gode og de dypest falne. Denne velsignelse til frelse for alle har grunnlag i Jesu forsoningsverk. Det var en jødisk tankegang at en som var velsignet av Gud, ikke skulle lide, være syk etc. Men med Jesus er det så annerledes. Hans liv er stedfortredende. Han lar seg bli til synd. Ja, han går så dypt ned at han blir en forbannelse. Han tar skylda på seg. Til de lovopptatte galaterne skriver Paulus: "Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under lovens forbannelse for vår skyld. For det er skrevet: "Forbannet er enhver som henger på et tre." Det skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovet Abraham og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om." (Gal 3,13-14). - Jesu velsignelse til frelse, til fellesskap med Gud går via troen på Jesus Kristus. Her får vi gratis og uforskyldt del i Guds velsignelse. Denne velsignelsen gjelder ennå i dag - for deg. La oss alle si ja til den og vi får oppleve påskens velsignelse!

God påske.

Gunnar Husby

Påsken i Kongo - fra misjonens første år v/ Frithjov Iversen:

Påsken er en stor høytid for dem. Tidlig på påskemorgen, mens det ennå er mørkt, hører vi fjern sang. Det lyder sterkere og sterkere, og snart er over 100 store og små skolebarn samlet utenfor våre vinduer og synger oppstandelsessanger for oss, så vi røres til tårer.

Så fjerner sangen seg igjen. De går fra landsby til landsby, ja helt bort til sultanen Akabati (Lifakis bror) og synger for ham. De stanser ved veiskillene, synger og holder korte møter under sin voksne leder. Og folk samles. Dette har de begynt med etter eget initiativ.

Ut på formiddagen slår vi på trommen for å kalle folk til gudstjeneste, og snart hører vi sangen igjen som den nærmer seg. Der kommer de med en lang rekke landsbyboere etter seg. De går like inn i kirken og setter seg. Gud velsigne dem! De har en glød og en iver som vi ofte kan sakne hos oss selv.