Jeg husker som liten gutt at jeg følte meg trygg når jeg fikk leie min storebrors eller mine foreldres hånd. Jeg var trygg også fordi de visste veien og hadde alt under kontroll.

Salmisten Asaf bruker dette så menneskelige bilde på sitt forhold til Gud, og sammenhengen denne setningen står i, lyder slik: "Men jeg blir alltid hos deg, for du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet." (Salme 73,23-24).

Dette vitnesbyrdet av Asaf uttrykker sterkt at han nå er på rett veg. Det var en tid i hans liv da han hadde sett hvor bra det gikk med dem som ikke brydde seg om Gud. Det skapte problemer for Asaf, og selv syntes han at livet ikke alltid var så enkelt. Tvilen holdt på å snike seg inn i sjelen hans. Men så gjorde han noe klokt. Han søkte Guds hus og her fikk han se livet i et større perspektiv - i evighetens lys. Og da blir konklusjonen hans; "Men jeg blir alltid hos deg....."

Salmisten vet nå at han har valgt rett. Troen er egentlig et gjensvar på Guds kall. Det er ikke noe han har funnet på. Han har ganske enkelt sagt ja til Guds kall. Det er Gud som tatt initiativet. Det er Gud som har grepet hans høyre hånd og han har latt ham få gripe den.

En av Guds gjerninger er å kalle mennesker til samfunn med seg. Gud kaller også i dag. Selv kjente jeg sterkt Guds kall i min ungdom, og som 17 åring fikk jeg nåde til å si et avgjort ja til Jesus. Han grep min hånd. Når så Gud har fått gripe vår hånd, da leder han oss - ikke med tvang, men i kjærlighet som den gode hyrde. Iblant ser vi ikke - lik Asaf - dette helt klart. Livet kan også for oss by på mange hvorfor og problemer. Men vi vet hvem Gud er ut ifra hans Ord og slik Jesus viser oss hvordan han er. Hans trofaste kjærlighet kan vi få regne med hver dag. Ja, apostelen sier det så sterkt: "Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud" (Rom 8,28).

På vår vandring skal vi få være åpne for Guds råd og veiledning: "Du leder meg med ditt råd." Det kan f. eks. gjelde å si ja til tjeneste i Guds rike, og det kan gå på viktige valg i livet som vi gjør.

Også livets avslutning er i Guds hånd: "og siden opptar du meg i herlighet." Døden skiller oss ikke fra det å være i Guds hånd. Dette kommer også sterkt fram hos Paulus når han spør: "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?" Kan døden gjøre det? Nei. svarer han. Heller ikke den kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus (Rom 8,37-38). I sannhet "Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når."

Gunnar Husby