Du står ved en grav. Du har tatt farvel med en kjær. Sorgen er tung. Men så lyder ordene fra den gamle bok: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!" (1 Peter 1,9) Sorgen er der fortsatt, men døden blir satt i et nytt perspektiv. Det er håp! Døden har ikke det siste ordet. På grunn av Jesu oppstandelse har vi et "levende håp".

Det er Peter som skriver om det levende håpet. Påsken hadde vært en spesiell tung tid for ham. Han hadde jo fornektet sin herre og mester og bannet på at han ikke kjente ham. Han hadde falt dypt! Og Jesus var død! Det var ikke noe håp for ham, syntes han. I denne dype fortvilelsen er det at noen kvinner påstår at Jesus har stått opp fra graven. Peter får det travelt. Han kappspringer med Johannes for å komme til graven for å se om dette stemmer. Johannes er raskere, men Peter er den første til å gå inn i graven. Han må se om dette stemmer. Og Johannes beretter: "Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv" (20,6-7). Nå våget også Johannes seg inn, og han ble overbevist: "Han så og trodde." Jesus var virkelig oppstått! Det faktum forandret disiplenes situasjon.

Fra og med pinsedag er Jesu oppstandelse et fundament i apostlenes forkynnelse. Jesus Kristus er både "den korsfestede" og "den oppstandne". Med frimodighet bar apostlene fram dette budskapet. I resymeets form skriver Lukas: "Med stor frimodighet bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse" (Apg 4,33).

Det faktum at Jesus er oppstanden og lever i vår nåtid, er av avgjørende betydning for en kristen til enhver tid. Det gjelder min frelse, mitt håp (det evige), den kristne virksomhet og mitt liv som kristen i dag. Vissheten om at Jesus er meg nær hver dag gjør kristenlivet rikt og håpefullt. Dagene blir annerledes med Jesus enn uten ham. Jesus kaller oss venner. Vi kan derfor snakke med ham som en venn om det som ligger oss på hjertet.

Peter bruker i utgangspunktet den jødiske lovprisning av Herren: Lovet være Gud, men så kommer det nye: "vår Herre Jesu Krsiti Far". Det er sakens kjerne. Det er Jesus som har født oss på ny og gitt oss det levende håp ved hans oppstandelse. I Jesus Kristus møter vi Guds kjærlighet og nåde og håp. I sannhet har vi grunn til å lovprise Herren!

Gunnar.

Den kjente predikante Per Nordsletten fikk en gang bud om å besøke en kone som lå for døden. Da han kom til henne, utbrøt hun:
"Å kjære, hva skal jeg gjøre?"
"Du skal gjøre hva Jesus ikke har gjort," var svaret Nordsletten gav.
"Men han gjorde da alt?" bemerket den syke.
"Akkurat - og derfor er det ingenting for deg å gjøre," svarte Nordsletten.

Menigheten er ikke et galleri hvor man stiller ut fremragende kristne, men en skole hvor ufullkomne får undervisning og hjelp.

Henry Ward Becker.