Tenk at vi skal få være med å ta imot på samme tid: Et nytt år, et nytt århundre og et nytt årtusen - tre skifter på en gang! Vi er virkelig priviligert i historisk sammenheng.

Og idet vi begynner å skrive og si år 2000, forteller historien oss det faktum at det er 2000 etter Kristus. Et barn i en krybbe i en stall, blant dyr og gjetere i en liten by i Palestina er startpunktet for tidsregningen vår i store deler av verden. Så viktig er dette barnet Jesus at tiden blir delt i et før og etter Jesu fødsel.

Som kristne tror vi at det var Gud som valgte tidspunktet for sin sønns fødsel. Da var tiden inne - slik Paulus uttrykker det: "i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne... " I denne tidens fylde rådde Romerriket over store deler av Europa. Det var lov og orden der romerne regjerte, det var utstrakt trafikk til lands og til sjøs (de romerske veiene var gode), gresk og latin var de herskende språk i riket, og det var en betydelig lengsel blant folk etter felse og evig liv, noe mysteriereligionene vitnet om. Kirkehistorien bærer bud om at disse forholdene var viktige for evangeliets utbredelse. Men "tidens fylde" vil ikke si at det ble bare medgang. Motstand reiste seg ganske snart, først ved jødene og sender ved enkelte romerske keisere. Blodet fløt, men "martyrenes blod ble kirkens utsæd." Menighetene ble lutret og sterke. Ja, Gud handlet i historien og han handler fremdeles. Evangeliet får stadig inngang hos mennesker rundt om i verden, nå også blant muslimer i enkelte land!

Før og etter Kristus berører ikke bare historien generelt, men også det menneske som tar imot Jesus som sin frelser. Noen har alltid hatt en kristen tro, men for de fleste har det vært et "før". Slik var det med Paulus. Før møtet med Jesus på Damaskusveien fnyste han av sinne mot de kristne. Etter dette møtet var han totalt forvandlet. Han ble et nytt menneske med en ny tro og en ny ånd. Derfor kan han si i 2 Kor 5,17: "Hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er blitt borte, se det nye er blitt til." Til de kristne i Rom skriver han at før var de slaver av synden, men nå er de frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud (Rom 6).

"Etter Kristus" markerer at Gud i Jesus Kristus er kommet inn i vår verden. Det kan svimle for oss med tanke på et nytt århundre og årtusen. Men ved troen på Jesus skal vi få ta imot hver ny dag, måned og år som en gave fra Herren. Han går med oss. Det gir trygghet. Selv sier han: SE, JEG ER MED DERE ALLE DAGER INNTIL VERDENS ENDE.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk
hærskare som lovpriste Gud og sang:

ÆRE VÆRE GUD I DET HØYESTE
OG FRED PÅ JORDEN
BLANT MENNESKER
SOM HAR GUDS VELBEHAG!

Vi ønsker dere alle
EN GLEDELIG JUL 1999!
ET GODT NYTT ÅR 2000!