Menighetsblad juni 1999

"Jeg tror at Gud er fargeglad..."
 

Slik lyder det i en barnesang og den fortsetter sånn: "Ja det er lett å vite. Han skapte barn av alle slag, gule, brune, svarte, hvite." At Gud er fargeglad - det går ikke bare på mennesker, men også den skjønne naturen vi har nå om sommeren med fargesprakende blomster, grønne marker og skog, blå himmel og sjø. Det må være kunstnerhånden til Gud som står for dette. Sangforfatteren Jonas Stadling uttrykker det slik:

"Det fins en Gud hvis allmakts ord
har frembrakt himmel, hav og jord
den lyse sol og bølgen blå,
og engens fagre blomster små
I alt det skjønne på min vei
Jeg ser Guds hånd og bøyer meg."

Jesus så det skjønne på sin vei og Guds omsorg i livet. Derfor sier han til sine disipler: "Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem."

Gud vil at vi skal glede oss over all denne skjønnheten i naturen, og samtidig takke og prise ham som skaper. Paulus sier at skaperverket er vitnesbyrd om Gud. I Romerbrevet skriver han: "For det en kan vite om Gud ligger åpent for menneskene. Gud har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans gudommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger." Videre sier han at det er Guds uendelige store godhet som driver oss til omvendelse (Rom 2,4). Ser vi storheten og skjønnheten i naturen? Javel, og så har Gud noe som er enda skjønnere; Nåden og kjærligheten i Jesus Kristus. Tenk på den fortapte sønnen. I stedet for filler fikk han av faren: de fineste klær, ring på fingeren og sko på føttene. Han ble som ny. Det samme skjer i dag når menneskene sier ja til nåden i Jesus Kristus. Det var dette som grep Mathias Orheim da han skrev:

"Det venaste syn eg får sjå
er unge på kne for Gud."