Hjemmeside
Trosgrunnlag
Menighetens historie
Før 1890
Grupper dannes
Menighetsstiftelse
Første forstander
Forstandere
Bedehus
Kvinneforeninger
Misjonsinteresse
Barnearbeid
Ungdomsarbeid
Avslutning
Kilder
Menighetsblad
Programmet framover
Misjon
Bli kjent med Kongo
Linker
Søk
Ta kontakt

Første fosning som ble baptist ser ut til å ha vært Madame Karen Hendriksen f. 1830 og opptatt i Trondheim Baptistmenighet 14/3 1879. Hun bodde i Åfjord (Mælan).

Menigheten i Trondheim som ble stiftet i 1872, dannet i 1889 en misjonsforening med det formål å støtte evangelister til å virke i Trøndelag. I boken "Trondheim Baptistmenighet 50 år" heter det at denne foreningen "fikk megen betydning for arbeidet." Det er fra 1890 at vi finner de første baptistpredikanter ute på Fosen. Det var forstanderen i Trondheim, Mons A. Øhrn, som i 1890 foretok en evangelistreise til Ørland og Bjugn. Et par år senere hadde skredder Gunder Næsse møter i Stjørna. Det var i Bjugn og på Ørlandet at de første baptistgrupper oppstod. Også i Stjørna (Skjørnen) var det mennesker som tidlig ble overbevist om riktigheten av det baptistiske dåps- og menighetssyn. Det dannet seg venneflokker på følgende steder: Bjugn, Ørland, Lysøysund og Stjørna (Husbysjøen og Råkvåg).

La oss i korthet se på begynnelsen av venneflokkene og den videre utvikling.

Mons Øhrn som både prekte, sang og spilte gitar, fikk en god inngang i Bjugn. Det var samme år som han foretok sin første reise til Bjugn at bjugninger bestemte seg for å bli døpt på bekjennelse av sin tro. De første var Marie Kristine Sæther og Jørgine Antonie Sæther. De ble døpt i april 1890. I oktober samme år ble gårdbruker Ole Lien og hustru Anna (foreldrene til Claus Lien) døpt. I 1891 gikk Oleanna Lien og Sofie Elven dåpens vei. Disse ble opptatt som medlemmer av Trondheim Baptistmenighet. Flere ble døpt rundt århundreskiftet slik at venneflokken vokste. Etter hvert fant man baptister ikke bare i Bjugn, men også i Skavdal, Ervika og på Klakken og andre steder. Behovet for eget bedehus meldte seg, og det ble reist i 1923 og innviet i 1924 i samband med distriktsmøtet det året.

Ole og Anna Lien ble døpt i baptistkirken i Trondheim. Senere hører vi om dåpshandlinger ute i det fri som f.eks. i Eidsvatnet (ca. 1920) og i Gjølgavatnet. Det var også dåp i bekken ved Sæther.

Stor betydning for virksomheten i Bjugn hadde meieribestyrer Claus Lien. Han ble døpt i 1919 og ble etter hvert leder for vennegruppen i Bjugn. Som ordfører pleide han å holde andakt på herredstyremøtene.

Ørlendingen Lorentz Laxvig ble døpt allerede i 1885 og opptatt i menigheten i Trondheim. Han bodde da i byen. De første baptister på Ørlandet var to unge damer: Klara Knudsen og Gerhardine Knutsen. De ble døpt i slutten av året 1890. Klara ble senere gift Myhr. Året etter (altså 1891) ble Hanns Knudsen døpt. Andre ørlendinger som ble baptister før århundreskiftet: Margrethe Lund (Oksvoll) i 1893, Albert Pedersen i 1895 (bodde på Hårberg, flytta til Ålesund). Flere ble lagt til venneflokken først på dette århundre f.eks. skreddermester Kristian Nilsen Røstad og hans kone; Anton Johansen, gårdbruker på Utstrand, Emma Bredersen, Uthaug. Etter hvert bodde det baptister på Brekstad, Uthaug og Opphaug (også Ryggen, Indstrand og Utstrand). I 1903 ble altså landsmøtet avholdt på Hårberg. Menigheten i Trondheim var vertsmenighet i samarbeid med vennene på Ørlandet. Et misjonstelt var reist for anledningen.

I 1911 kom gårdbruker Berhnard Ålbu med i baptistenes rekker. Som predikant holdt han ivrig fram baptistenes lære. Året før han reiste ut som misjonær, altså i 1917, var det en stor dåpshandling i sjøen ved hans hjemsted, Bruholmen. En annen gårdbruker, Helmer Nilsen, som tidligere hadde bodd i USA, reiste en del som evangelist i Stjørna. Han var også en trofast selger av juleheftet Soloppgang. Telegrafbestyrer Clausen var også en ledende bror i venneflokken.

Gårdbruker Peder berg kom med i 1929 og ble forstander i Fosen Baptistmenighet i flere år.

Mange predikanter har gjennom årene virket på Ørlandet. Vanligvis bodde de på Brubakken hos Helmer Nilsen, i senere år hos Margrethe og Peder Berg på Opphaug. Møtene ble holdt i heimene. Stevner fant sted i forsamlingshus.

Første baptist i Lysøysund var Karen Margrethe Schjevig. Hun ble døpt i 1898. Noen år senere, i 1908, ble Gerhard Moe og hans kone, Randi, tillagt baptistmenigheten. Gerhard Moe var predikant. Andre baptister var Jette Røhmen, døpt i 1911 og Johan A. Røhmen døpt i 1913. Senere kom blant andre Martinius og Kirstianne Røhmen med i venneflokken i 1925. Martinius ble etter hvert leder for baptistene i Lysøysund. Etter Røhmen var Haggbart Berg leder en tid.

Stevnene i Lysøysund samlet folk fra de forskjellige stedene på Fosen hvor det var venneflokker. Fra Stjørna brukte man apostlenes hester og robåt for å komme fram.

Det var i Husbysjøen at baptistene først fikk inngang i Stjørna. I slutten av 1891 ble en gårdbruker fra Husbysjøen døpt i baptistkirken i Trondheim. Det var Markus Husby. Han ble senere en ledende bror for venneflokken i Husbysjøen. Han reiste også en del som predikant på bygdene i Fosenområdet. Han bror, Peter Husby, ble døpt i 1909.

Først på begynnelsen av 1900-tallet var det flere som ble baptister i Husbysjøen. I 1903 og 1904 virket predikanten Børsheim i Stjørna og fikk en god inngang. Mennesker ble frelst og disse ble døpt: Emma Søraunet, bakere Peter og Anna Olsen. Senere samme år ble også Lusine og Hanna Husby døpt. Det Trondheimske distrikt hadde årsmøte i Stjørna i 1904. I boken "Baptistene 100 år" fortelles det: "omkring 250 mennesker kom til møtene, og noen søkte frelse." Det var under dette distriktsstevnet at baker Olsen og frue ble døpt av Børsheim.

En større vekkelse gikk over Husbysjøen i 1919 og 1920. Redskapet Gud brukte først og fremst var blikkenslager og predikant Olsen, på folkemunne kalt "baptist-Olsen" eller "Amerika-Olsen" da han hadde oppholdt seg i USA en tid. Det fortelles at før han begynte med møter i bygda, innviet han seg i faste og bønn i to uker. Han bodde da hos Emelie Pevik.

Mange møter ble holdt hos Lusine Husby, men også andre heimer ble brukt som møtesteder. Vekkelsen ble så omfattende at så å si hele bygda var berørt. Også en emissær sto i vekkelsen i Husbysjøen på denne tiden.

I 1923 ble gårdbruker Alfred Husby døpt av pastor Kallestad. Dette fikk stor betydning for baptistenes videre virke i bygda.

Stevnene på gården til Alfred Husby i siste halvdel av 20-tallet og første halvdel av 30-tallet var nærmest en tradisjon. Stevnene var vanligvis lagt til pinsehelga. Folk fra menigheten i Trondheim kom reisende med Fosenbåten. Musikklag og sangkor brukte å stemme i når båten kom inn fjorden og la til kaia. Det var en rørende stemning over dette forteller folk som opplevde det.

Også folk fra nabobygdene var samlet. Flere forkynnere deltok bl.a. Kallestad, Nils Torbjørnsen og Gunnar Nesse. Ledende brødre som Sivert Risan og L. Solberg deltok også. Siden møtene foregikk på låven, kunne forskjellige episoder oppstå. Under et møte begynte hanen å gale. Da sa Kallestad: "La han ikke forstyrre oss, men formane oss."

I følge et referat var det i 1928 fem baptister i Råkvåg. De var: Olav Iversen, Gine Iversen, Ragna Berg, Julianne Johansen og Gitte Antonsen. Av disse var Julianne døpt i 1919. Referenten presiserer at dette var ståa midt i januar for da bryter det ut vekkelse i Råkvåg. Vi siterer fra referatet: "Søndag 5. februar blev 3 døpte. Torsdag 16. februar blev 5 døpte." Redskapet Gud brukte var John G. Dale. Søndag 17. mars samlet han baptistene til et misjonsmøte med det resultat at en forening ble stiftet, "Råkvåg Baptistmisjonsforening." Det var da 13 døpte og vekkelsen fortsatte. Så i alt ble 17 nye medlemmer lagt til Trondheims menighet. Formann var K. Johnsen og kasserer Angell Hovd..

I 1930 bryter en ny vekkelse ut. Og i 1932 blir blant andre Sverre Michaelsen døpt. Han ble pastor. I 1933 ble Eben-Ezer bygd. Råkvåg var på denne tid et hovedsted for fiskere på Trøndelagskysten. Massevis av båter lå her, og fiskere fra forskjellige deler av kysten fant veien til Eben-Ezer når det var møter der. Så Eben-Ezer ble et kjært sted for mange.

I den første tiden foregikk dåpshandlingene i sjøen. Folk strømmet til for å bivåne dåpshøytidlighetene.

I Stallvika var det også baptister fra 1920. Da ble gårdbruker Anton Larsen og fru Elise døpt.

Tanken på menighetsdannelse av baptistgruppene i Råkvåg, Husbysjøen, Ørland, Bjugn og Lysøysund ble etter hvert aktuell. Trondheim menighet ønsket dette. Imidlertid var det hos baptistene på Fosen forskjellige syn på dette til å begynne med. Fra protokollen til baptistgruppen i Bjugn tar vi med et referat fra 1938:

Krigen kom jo i 1940, og den var nok en årsak til at man ikke hører noe til saken på en stund. I 1942 ble imidlertid Bjørnør Baptistmenighet stiftet med 78 medlemmer; disse hadde tidligere tilhørt Trondheim Baptistmenighet.

Så begynte tingene å skje for alvor i 1943. I et referat fra vennegruppen i Bjugn leser vi:

Saken hadde modnet fram, og dagen for menighetsdannelse ble fastlagt. Egentlig var det et godt grunnlag for å danne menigheten. Selv om gruppene rundt om ikke var så store, utgjorde de som en helhet ganske mange. På stiftelsesdagen ble det redegjort for dette grunnlaget, og møtets sekretær, Ragnvald Risan, skriver:

Søndag 29. august 1943 var datoen for dannelsen av menigheten. Stedet var meierisalen til Furunes meieri, Bjugn, hvor lederen for baptistgruppen i Bjugn, Claus Lien, var bestyrer. Det ble et møte med fest og alvor. Til stede var flere tilreisende: Misjonssekretær Arnold Øhrn fra Oslo, og fra Trondheim: Forst. Eimar Vodrup, Gunnar Solberg, H.B. Tveraabak, Ragnvald Risan, Harry Iversen og dessuten pastor Jarl Aune som virket i Fosen.

Følgende baptister var til stede under menighetsdannelsen:

Fra Bjugn: Johanna Bruset, Anton Bruset, Ovedia Korsan, Aslaug Korsan, Åsta Ervik, Anna Sæther, Marit Norheim, Claus Lien, Egil Mogstad, Hildur Mogstad, Johan Indergaard, Karen Indergaard, Kristine Rabben, Olaug Sæther og Harda Tøndel.

Fra Husbysjøen: Arvid Husby.

Fra Lysøysund: Martinius Røhmen, Kristine Røhmen, Alfhild Moum og Ragnhild Røhmen.

Fra Ørlandet: Helmer Nilsen, Peder Berg, Lovise Lillelien og Johan Ervik.

Når det ikke var noen fra Råkvåg og bare en fra Husbysjøen, skyldes det nok tungvinte kommunikasjonsmidler og at det rådet krigstilstand i landet.

Det var 62 baptister som ble innskrevet i Fosen Baptistmenighet på stiftelsesdagen. Geografisk fordeler de seg slik:

Misjonssekretær Arnold Øhrn holdt talen fra Ef 4. Han ledet også møtets forhandlingsdel. Det ble besluttet:

1) Å velge Eimar Vodrup som midlertidig forstander.

2) Til diakoner ble følgende valgt: Claus Lien (Bjugn), Helmer Nilsen (Ørland), Martinius Røhmen (Lysøysundet), Anton Larsen (Stallvik), Johan Antonsen (Råkvåg) og Alfred Husby (Husbysjøen).

3) Viseforstander: Claus Lien.

4) Kasserer: Jens Claussen.

5) Sekretær: Peder Berg.

6) Å kalle menigheten Fosen Baptistmenighet.

7) Å bli opptatt i Baptistsamfunnet.

8) Å overlate til forstander og diakoner i de forskjellige grupper å kalle ny forstander for menigheten.

I avslutningen av stiftelsesmøtet sluttet de tilstedeværende en bønnering og nedba Guds velsignelse over menighetens beslutninger og sang: "Velsignet er det bånd som oss forener her."

Menighetens stiftelse var et faktum, og den virket som sådan fra denne minneverdige dagen 29. aug. 1943. En formell sak ved menigheten gikk imidlertid i langdrag. Det var først i 1947 at menigheten søkte myndighetene om å bli anerkjent som selvstendig ordnet dissentermenighet. Det er grunnen til at den autoriserte menighetsprotokollen for Fosen Baptismenighet ble datert av Sør-Trøndelag fylke så sent som 17. des. 1947.

Kall av egen forstander som også var predikant/pastor ble etter hvert en prioritert oppgave for menigheten. De første årene etter stiftelsen sto Eimar Vodrup, forstander i Trondheim, som forstander og pastor Jarl Aune var predikant i Fosen.

Jarl Aune flyttet etter krigen til Narvik og Vodrup sa opp sin stilling som forstander i 1946. Dermed ble saken om ny forstander spesielt aktuell for den nye menigheten. Det ble holdt diakonmøte om dette spørsmålet, og vennegruppen i Bjugn behandlet denne saken lokalt. Fra sistnevnte møte skriver Anna Sæther:

Bestrebelsene ga etter hvert resultater. Forstander på Sommarøy, pastor Einar Bordøy, hadde sagt opp sin stilling og tok imot kallet fra Fosen Baptistmenighet. Søndag 4. juli 1948 var det forstanderinnsettelse i Eben-Ezer, Bjugn. Sekretæren refererer fra årsmøtet 25.1.49:

Bordøy var forstander i menigheten i 2 år. Siden har det vekslet mellom tilreisende pastorer som forstandere og menighetens egne ledere som har tjent som forstandere.

Predikanter som har virket i menigheten over lengre tid:

Samarbeid med Bjørnør Baptistmenighet har menigheten hatt i flere år om felles forstandere og predikanter. Det gjaldt Martin Hansen og Roald Juliussen som forstandere og Bjørn Brovold, Leif og Reidun Ranholt og Svein Magne Pedersen som predikanter.

Menigheten har hatt 3 bedehus, nemlig Eben-Ezer, Bjugn, Eben-Ezer, Råkvåg og Husby Bedehus i Husbysjøen. Siden Eben Ezer i Bjugn ble revet i 1987, har menigheten for tiden 2 bedehus.

Eben-Ezer, Bjugn, ble først bygget. Det skjedde i 1923. Foregangsmannen for å bygge huset var gårdbruker Anton Johansen. Det var byggemester Hagemo, Ørland, som stod for selve byggingen. Bedehuset kostet kr 16.000. Vennene tok opp lån som ble nedbetalt etter noen år. Eben-Ezer var et relativt stort bygg som også inneholdt en leilighet. Det ble også en tid leiet ut til undervisning.

Da krigen kom, rekvirerte tyskerne Eben-Ezer, og møtene ble holdt delvis i hjemmene og delvis på meierisalen (Furunes). Tyskernes opphold satte sine merker, og etter krigen ble det utført en god del arbeid for å sette storsalen i stand. I 1947 kunne man ha stevne på nytt. Peder Berg skriver om dette: "Stevnet i Bjugn holdtes i Eben-Ezer hvor storsalen var restaurert etter tyskernes bruk under krigen. Det kjentes godt å få møtes på det gamle stedet igjen."

I 1954 ble Eben-Ezer oppmalt innvendig og dermed et penere hus å samles i. Olaug Lien forteller i den sammenheng: "Det ble foretatt innsamling til lokalet av Erling Strand. En del av arbeidet med oppussingen ble utført som gratis arbeid først og fremst av Magne Botngård og Olaf Ødegård."

Grunnet en ny veitrase i sentrum av Bjugn ble menigheten nødt til å rive Eben-Ezer i 1987. Som erstatning fikk menigheten 200.000 kr som hovedsaklig er blitt brukt til restaurering og tilbygg av menighetens to andre bedehus.

Det var vanskelig å få kjøpt tomt til et baptistlokale i Råkvåg, men til sist lyktes det. Den ble kalt "klippen". Arbeidet begynte i april 1933. Allerede 4. juni samme år ble det holdt møte i Eben-Ezer uten at huset var helt ferdig. Innvielsen fant sted 8. og 9. juli 1933. Da var det stort stevne med godt oppmøte fra menigheten i Trondheim. Predikanter var Alfred K. Dahl og Ness Pedersen. Den første dåpshandlingen fant sted 12. juli, altså noen dager etter innvielsen. I årenes løp er det mange som er blitt døpt i dåpsbassenget i Eben-Ezer.

Alle bygninger trenger vedlikehold og fornyelse. I venneflokken i Råkvåg var det en kvinne som spesielt kjente ansvaret for det vedrørende Eben-Ezer. Det var Olfrid Monsvold. Hun og hennes medarbeidere ga lokalet en ansiktsløftning innvendig. Gjennom det hele merket hun Guds hjelp, fortalte hun.

I 1988 fikk Eben-Ezer et tilbygg. Da ble det ordnet med toaletter samt gang og noe større kjøkken. Veggen mot vest ble isolert og bekledd med plater.

Husby Bedhus ble bygd i 1953-54 av Alfred Husby. Han opplevde det som et kall å få reist et bedehus i bygda. Allerede i 1943 stod det i et referat fra et diakonmøte i menigheten: "Alfred Husby fremkastet tanken om at byggefondet i Sørfjorden frigjøres til innkjøp av tømmer til bedehuset på stedet. Tanken fantes god og Husby fikk enstemmig tilslutning." Vi hører imidlertid ikke noe mer om et sådan byggefond.

Bedehuset ble tatt i bruk julen 1954. Da ble det arrangert juletrefest og huset var helt fyllt av bygdefolk. Sangkor fra Råkvåg deltok, Henry Heranger talte og ett menneske overga seg til Gud. Innvielsen av bedehuset fant sted sommeren 1955, og Bjarne Taranger og Trygve Blix deltok.

Alfred Husby ønsket at alle evangeliske kristne i bygda skulle få bruke dette bedehuset siden det var bare dette ene bedehuset i bygda.

Inntil 1991 var Husby Bedehus på private hender. Da ble det overført til Fosen Baptistmenighet. Etter Alfred Husbys død var det spesielt Arvid Husby som tok hånd om bedhuset. Hele bygningen er nå i ferd med å bli restaurert, og det skal bygges et tilbygg for toaletter og garderobe.

Utenom evangelisk virksomhet ble Husby Bedehus i mange år brukt av bygdas befolkning til minnesamvær i forbindelse med begravelser.

Disse har hatt en betydelig plass i menighetens liv. Formålet var å samles til sosialt, kristent fellesskap, og å gi penger til menighetens virksomhet, til driften av bedehusene samt å gi til misjonsarbeidet. Foreningene gikk for det meste på rundgang i heimene til medlemmene. I Råkvåg har også Eben-Ezer vært benyttet som forsamlingssted for foreningsmøtene.

I Husbysjøen virket kvinneforeningen i mange år etter krigen. I senere år har det ikke vært noen selvstendig forening, men foreningsmøter har vært holdt i samarbeid med foreningen i Råkvåg.

I Råkvåg har kvinneforeningen vært livskraftig i flere tiår, og virket til rik velsignelse. I de senere år har Olfrid Monsvold (død 1992) og Reidun Ingebrigtsen vært dens ledere. Også på 30-tallet var baptistkvinner samlet til foreningsmøter. Ragna Berg var leder for foreningen i mange år. Formålet med denne foreningen var fra gammelt av å støtte Eben-Ezer og Baptistsamfunnets misjon.

I Bjugn virket kvinneforeningen i ca. 10 år i fra begynnelsen av 50-tallet. Den arbeidet for Eben-Ezer, Bjugn. I referatet fra 1959 for vennegruppen i Bjugn leser vi: "Regnskap for kvinnemisjonen ble opplest og godkjent. Kassebeholdning kr. 201. Kvinneforeningen har i året hatt bare seks møter, men godt frammøte har det vært på disse."

Det har vært en levende misjonsinteresse i menigheten. Det Norske Baptistsamfunns første misjonær var jo fra Ørlandet, nemlig Bernhard Ålbu. Han reiste ut i 1919 til Congo, senere kalt Zaire, nå Kongo. Ålbu tilhørte Trondheim Baptistmenighet. Heimen hans var på Bruholmen hvor foreldrene hans hadde gård. Pionermisjonæren virket i to perioder i Congo, og satt varige spor etter seg. De innfødte kalte ham "Behrnardi". Misjonssekretær Arnold Øhrn skriver om ham: "Den første tiden dro Aalbu omkring i skogene og besøkte utallige landsbyer. Mennesker vant han for Gud overalt hvor han dro." Ålbu var til sammen 25 år i Congo. Etter dette bosatte han seg i USA.

I 1969 reiste Lise og Gunnar Husby ut som misjonærer til Zaire. De hadde med seg Gudleik som da var to år. De virket på stasjonene i Buta, Bondo og Likati i tidsrommet 1969-81 med ferieopphold i Norge innimellom - i alt ni og et halvt år i Zaire. Lise var lærer og underviste i norskeskolen (for misjonærbarn) og i den videregående skolen (blant annet lærerskole). Gunnar var også engasjert i undervisning: Videregående skole i Buta, pastor- og evangeliseringsskolen i Bondo og jordbruksskolen i Likati.

Gunnar Husby foretar dåp i ei elv i Kongo sammen med Tambula
og Abloyo.

I denne tiden vokste familien: Solvor (født i Karawa, Zaire), Audun Frode (født i Trondheim), Ragnhild (født i Bongonza, Zaire) og Margunn (født i Wasolo, Zaire). Det var på amerikanske/engelske misjonssykehus at jentene ble født.

Her er hele familien: Gunnar og Lise med barna Gudleik, Solvor,
Audun Frode, Ragnhild og Margunn.

Gunn Lien, Bjugn, reiste ut til Zaire i 1989 og virket som lærer i to år for misjonærbarna på Norskeskolen i Bondo og Monga.

Gudleik Husby reiste ut til Zaire i 1990 som mekaniker og jobbet med praktiske ting på stasjonen i Bondo. Han var også ofte ute på transportturer som kunne være strabasiøse på de dårlige veiene. På høstparten i 1992 var det politisk uro i landet. Gudleik kom ut for disse urolighetene med skyting i Kisangani da han og innfødte arbeidere befant seg der på handletur med lastebil. Gudleik fikk ordre om å komme seg ut av landet, og han ble tatt hånd om av franske soldater og brakt ut av faren med militærfly til Europa.

Audun Frode Husby virket som lærer ved Norskeskolen i Monga skoleåret 1992/93. Han var tid-for-Gud arbeider.

Ellers har grupper og enkeltpersoner i menigheten i årevis støttet opp om misjonen i offer og forbønn. Barbro Lien (Bjugn) og Signhild Storlien Lund (Ørland) besøkte misjonsfeltet i Zaire i 1990.

Søndagsskolen er den gren av barnearbeidet som har vært mest benyttet.

I Bjugn bel det startet søndagsskole så snart som Eben-Ezer var bygd i 1923. Det var en av baptistveteranene i Bjugn, Johannes Olsen, som begynte med søndagsskolen. Ikke lenge etterpå fortsatte Claus Lien som søndagsskolelærer. På et bilde gjengitt i Fosna-Folket ser man Claus Lien sammen med 21 søndagsskoleelever. Med tiden fikk han hjelp av Aslaug Ødegård, Åsta Ervik og Anna Sæther. Det var god søkning til søndagsskolen. De årlige juletrefestene og sommerutfluktene hadde stor oppslutning. Krigen satte en stopper for søndagsskolearbeidet i Eben-Ezer. Etter krigen var det andre kristne som tok seg av søndagsskolen i Bjugn.

Gunn og Barbro Lien hadde en barneforening i noen år. De samlet inn penger til misjonsarbeidet i Zaire (Congo).

I Råkvåg gikk mesteparten av barna i bygda på søndagsskolen i Eben-Ezer fra 1934 og i mange år framover. I denne første tiden var det spesielt to menn som tok seg av søndagsskolen, nemlig Angell Hovd og Johan Olaussen. Sistnevnte spilte gitar og ledet sangen. Olaussen deltok også i søndagsskolearbeidet etter krigen. Under krigen og på 50-tallet var pastor Jarl Aune med i dette arbeidet. Så tok Reidun Ingebrigtsen over søndagsskolen og ledet den i flere år inntil 1968. Eben-Ezer kunne bli i minste laget når det ble arrangert søndagsskolens juletrefest. Så var det søndagsskole i Betania i flere år.

I begynnelsen av 80-tallet begynte vi igjen barnearbeid i Eben-Ezer, nå i form av barnemøter som til dels samlet mange barn. Ledere var Gunnar Husby og Reidun Ingebrigtsen. På slutten av 80-årene begynte vi igjen med søndagsskole i Eben-Ezer med Anne Lise og Ruth Esther Wnsjansen som ledere.

I 1941 startet baptistene søndagsskolearbeid i Husbysjøen, og den nye søndagsskolens lærer var Arvid Husby. I denne tida hadde også Arvid søndagsskole oppe i Fiksdal. Fra 1955 kunne man ha søndagsskolen i Husby Bedhus. Storparten av barna i bygda gikk på søndagsskolen i denne tida og årene framover. Skoleåret 1977-78 var det f.eks. innskrevet 60 barn i søndagsskolen. Fram til i dag har søndagsskolen så og si vært drevet kontinuerlig fra den startet i 1941. Ved siden av Arvid Husby er det Gunnar Husby som har vært leder for søndagsskolen i Husbysjøen. Flere har hjulpet til i arbeidet, bl.a. Randi og Torunn Winsjansen.

Foruten de jevnlige søndagsskoletimene har vi arrangert juletrefester, familiegudstjenester og søndagsskoleavslutninger. Vi skal heller ikke glemme innsamlingene til misjonsarbeidet i Det Norske Baptistsamfunn som søndagsskolebarna i Råkvåg og Husbysjøen har vært trofast med om i flere år.

Ungdomsarbeidet i menigheten har vært drevet mer sporadisk enn søndagsskolen. Likevel kan man si at i perioder har dette fungert ganske godt lokalt som f.eks. i Husbysjøen og Råkvåg i den senere tid. I denne sammenheng nevner vi:

Juniortreffene har hovedsaklig foregått i Husbysjøen (Husby Bedehus), men til dels også i Råkvåg (Eben-Ezer). Vi begynte med dette i 1981 og det varte i flere år med god oppslutning av ungdom og barn. Det var et opplegg med variert innhold: Sang, andakt, spill, konkurranser og forming. De unge fikk også kjøpt brus og potetgull etc.

Ungdomstreff har foregått i Eben-Ezer, Råkvåg, i de senere år, og har egentlig vært en fortsettelse av juniortreffene med en høyere aldersgrense. Oppslutningen om disse har vært god de siste par årene i Råkvåg, og vi kan si at vi har sett frukter av dette arbeidet. De troende ungdommene arrangerer treffene i samarbeid med forstanderen. Ungdomstreffene har både en forkynnende del (sang og andakt) og et mer sosialt aspekt (spill, konkurranser, leker, brus, kaffe, pizza og ikke minst samtaler). Noen av de unge har også deltatt på de årlige leirene på Øverhaugen i Oppdal.

Ungdomssamlinger var det også i Husbysjøen og Råkvåg da Roald Juliussen og Svein Magne Pedersen virket i menigheten på 70-tallet. Videre var det ungdomsmøter i Bjugn og Stjørna den tid Jarl Aune virket i menigheten på 40-tallet. Arvid Husby var også engasjert i dette.

Leirene var et viktig bidrag til ungdomsvirksomheten på 40- og 50-tallet. De tre første leirene fant sted på gården til Alfred Husby i Husbysjøen. Den første leiren var i 1943. Da var det samlet 30-40 ungdommer fra Fosen. Leder var Jarl Aune.

Så ble det arrangert to leirer for hele Trøndelag distrikt i 1944 og -45 hvor Knut J. Andersen var ansvarlig leder. Det kom mange unge til disse leieren, ca 100 deltakere i 1944 og 150 i 1945. Også en nabogård ble brukt til overnattingssted for en del av ungdommene. Flere predikanter deltok på disse leirene: Vodrup, Engelsen, T. Wang, Mossige, K. Erstad og Asak Kristiansen.

I krigens skygge kunne det være vanskelig å skaffe til veie mat til så mange, men Knut J. Andersen hadde gode kontakter og det lyktes ham å skaffe til veie de nødvendige kvanta føde. Det var ingen mangel. Praktisk sett fikk han god hjelp av Arvid Husby som transporterte melk etc. Flere frivillige medarbeidere hjalp til med matlagingen. Det var en fin stemning på disse leirene hvor det vekslet mellom bibeltimer, møter, turer i det fri, fotball og bading. Flere unge overga seg til Herren.

Videre arrangerte Trøndelag Baptist-Ungdom to leirer på Fosen på 50-tallet. Den første var i Bjugn i 1952 hvor Arvid Øvergård og Arvid Husby var ledere. Olaug Lien forteller fra denne leiren: "Det var også en tur opp til Lia hos Barbro og Claus. Der ble det bl.a. kokt rømmegrøt, og 30-40 deltakere nøt godt av den." Den andre leiren ble arrangert i Husbysjøen hvor leirstedet var Husby Bedhus. Lederne for denne leiren var Trygve Tengelsen og Per Alnæs. Også denne leiren hadde ganske god oppslutning av tilreisende unge. Året var 1957.

Baptistenes virke på Fosen er jo egentlig en 100-årig historie. Det er en historie om evangeliets makt til frelse og om det å være en enkeltstående kristen i motgang og medgang og i menighetsfellesskap. Det er en historie om mennesker, menn og kvinner, som villig gikk ut på Herrens kall, og som i kortere eller lengre tid var evangelister, pastorer og forstandere. Det er en historie om trofasthet og tjenersinn. Vi har nevnt noen ved navn, men de fleste navn er ikke nevnt. Likevel var kanskje deres tjeneste like så viktig som deres som vi har nevnt ved navn.

Vi takker Gud for den velsignelse som er blitt mange til del ved baptistenes virke på Fosen ved evangeliet. Vi er et båtlag blant flere i Guds rike. Vi er takknemlige til vår modermenighet i Trondheim for støtte og hjelp i virksomheten både når det gjelder økonomiske og menneskelige ressurser. Vi føler også en stor takknemlighet overfor vår søstermenighet i Bjørnør (Stokkøya) for samarbeid i flere år. Likedan står vi i takknemlighetsgjeld til Midt-Norges distrikt og til Det Norske Baptistsamfunn for predikanter som har virket på Fosen. Som eksempler kan vi nevne Henry Heranger og Karsten Lindstrøm.

Vi er en liten menighet i dag, men likevel viktig så lenge den er evangelisk, evangeliserende og misjonerende. Vi har, for å bruke et moderne uttrykk, et stort potensiale for å vokse, nemlig: Gud gir vekst ved sitt ord og ved sin ånd. Måtte menigheten vokse seg sterk innad og større utad i årene som kommer. Det er et ønske vi har når vi nå markerer vårt 50-årsjubileum. La oss sette som motto for framtiden: Av Guds nåde til Guds ære.

Husbysjøen, 15 aug. 1993

Gunnar Husby (forstander)

- Menighetsprotokoller og forhandlingsprotokoller til Fosen og Trondheim Baptistmenigheter.

- Trondheim Baptistmenighet 50 år.

- Trondheim Baptistmenighet gjennom 100 år.

- Norges Baptister 100 år.

- Opplysninger gitt: For Bjugn ved Olaug Lien, for Ørlandet ved Marvel Storlien og for Råkvåg og Husbysjøen ved Arvid Husby.