Hjemmeside
Trosgrunnlag
Menighetens historie
Før 1890
Grupper dannes
Menighetsstiftelse
Første forstander
Forstandere
Bedehus
Kvinneforeninger
Misjonsinteresse
Barnearbeid
Ungdomsarbeid
Avslutning
Kilder
Menighetsblad
Programmet framover
Misjon
Bli kjent med Kongo
Linker
Søk
Ta kontakt

Mons Øhrn som både prekte, sang og spilte gitar, fikk en god inngang i Bjugn. Det var samme år som han foretok sin første reise til Bjugn at bjugninger bestemte seg for å bli døpt på bekjennelse av sin tro. De første var Marie Kristine Sæther og Jørgine Antonie Sæther. De ble døpt i april 1890. I oktober samme år ble gårdbruker Ole Lien og hustru Anna (foreldrene til Claus Lien) døpt. I 1891 gikk Oleanna Lien og Sofie Elven dåpens vei. Disse ble opptatt som medlemmer av Trondheim Baptistmenighet. Flere ble døpt rundt århundreskiftet slik at venneflokken vokste. Etter hvert fant man baptister ikke bare i Bjugn, men også i Skavdal, Ervika og på Klakken og andre steder. Behovet for eget bedehus meldte seg, og det ble reist i 1923 og innviet i 1924 i samband med distriktsmøtet det året.

Ole og Anna Lien ble døpt i baptistkirken i Trondheim. Senere hører vi om dåpshandlinger ute i det fri som f.eks. i Eidsvatnet (ca. 1920) og i Gjølgavatnet. Det var også dåp i bekken ved Sæther.

Stor betydning for virksomheten i Bjugn hadde meieribestyrer Claus Lien. Han ble døpt i 1919 og ble etter hvert leder for vennegruppen i Bjugn. Som ordfører pleide han å holde andakt på herredstyremøtene.

Ørlendingen Lorentz Laxvig ble døpt allerede i 1885 og opptatt i menigheten i Trondheim. Han bodde da i byen. De første baptister på Ørlandet var to unge damer: Klara Knudsen og Gerhardine Knutsen. De ble døpt i slutten av året 1890. Klara ble senere gift Myhr. Året etter (altså 1891) ble Hanns Knudsen døpt. Andre ørlendinger som ble baptister før århundreskiftet: Margrethe Lund (Oksvoll) i 1893, Albert Pedersen i 1895 (bodde på Hårberg, flytta til Ålesund). Flere ble lagt til venneflokken først på dette århundre f.eks. skreddermester Kristian Nilsen Røstad og hans kone; Anton Johansen, gårdbruker på Utstrand, Emma Bredersen, Uthaug. Etter hvert bodde det baptister på Brekstad, Uthaug og Opphaug (også Ryggen, Indstrand og Utstrand). I 1903 ble altså landsmøtet avholdt på Hårberg. Menigheten i Trondheim var vertsmenighet i samarbeid med vennene på Ørlandet. Et misjonstelt var reist for anledningen.

I 1911 kom gårdbruker Berhnard Ålbu med i baptistenes rekker. Som predikant holdt han ivrig fram baptistenes lære. Året før han reiste ut som misjonær, altså i 1917, var det en stor dåpshandling i sjøen ved hans hjemsted, Bruholmen. En annen gårdbruker, Helmer Nilsen, som tidligere hadde bodd i USA, reiste en del som evangelist i Stjørna. Han var også en trofast selger av juleheftet Soloppgang. Telegrafbestyrer Clausen var også en ledende bror i venneflokken.

Gårdbruker Peder berg kom med i 1929 og ble forstander i Fosen Baptistmenighet i flere år.

Mange predikanter har gjennom årene virket på Ørlandet. Vanligvis bodde de på Brubakken hos Helmer Nilsen, i senere år hos Margrethe og Peder Berg på Opphaug. Møtene ble holdt i heimene. Stevner fant sted i forsamlingshus.

Første baptist i Lysøysund var Karen Margrethe Schjevig. Hun ble døpt i 1898. Noen år senere, i 1908, ble Gerhard Moe og hans kone, Randi, tillagt baptistmenigheten. Gerhard Moe var predikant. Andre baptister var Jette Røhmen, døpt i 1911 og Johan A. Røhmen døpt i 1913. Senere kom blant andre Martinius og Kirstianne Røhmen med i venneflokken i 1925. Martinius ble etter hvert leder for baptistene i Lysøysund. Etter Røhmen var Haggbart Berg leder en tid.

Stevnene i Lysøysund samlet folk fra de forskjellige stedene på Fosen hvor det var venneflokker. Fra Stjørna brukte man apostlenes hester og robåt for å komme fram.

Det var i Husbysjøen at baptistene først fikk inngang i Stjørna. I slutten av 1891 ble en gårdbruker fra Husbysjøen døpt i baptistkirken i Trondheim. Det var Markus Husby. Han ble senere en ledende bror for venneflokken i Husbysjøen. Han reiste også en del som predikant på bygdene i Fosenområdet. Han bror, Peter Husby, ble døpt i 1909.

Først på begynnelsen av 1900-tallet var det flere som ble baptister i Husbysjøen. I 1903 og 1904 virket predikanten Børsheim i Stjørna og fikk en god inngang. Mennesker ble frelst og disse ble døpt: Emma Søraunet, bakere Peter og Anna Olsen. Senere samme år ble også Lusine og Hanna Husby døpt. Det Trondheimske distrikt hadde årsmøte i Stjørna i 1904. I boken "Baptistene 100 år" fortelles det: "omkring 250 mennesker kom til møtene, og noen søkte frelse." Det var under dette distriktsstevnet at baker Olsen og frue ble døpt av Børsheim.

En større vekkelse gikk over Husbysjøen i 1919 og 1920. Redskapet Gud brukte først og fremst var blikkenslager og predikant Olsen, på folkemunne kalt "baptist-Olsen" eller "Amerika-Olsen" da han hadde oppholdt seg i USA en tid. Det fortelles at før han begynte med møter i bygda, innviet han seg i faste og bønn i to uker. Han bodde da hos Emelie Pevik.

Mange møter ble holdt hos Lusine Husby, men også andre heimer ble brukt som møtesteder. Vekkelsen ble så omfattende at så å si hele bygda var berørt. Også en emissær sto i vekkelsen i Husbysjøen på denne tiden.

I 1923 ble gårdbruker Alfred Husby døpt av pastor Kallestad. Dette fikk stor betydning for baptistenes videre virke i bygda.

Stevnene på gården til Alfred Husby i siste halvdel av 20-tallet og første halvdel av 30-tallet var nærmest en tradisjon. Stevnene var vanligvis lagt til pinsehelga. Folk fra menigheten i Trondheim kom reisende med Fosenbåten. Musikklag og sangkor brukte å stemme i når båten kom inn fjorden og la til kaia. Det var en rørende stemning over dette forteller folk som opplevde det.

Også folk fra nabobygdene var samlet. Flere forkynnere deltok bl.a. Kallestad, Nils Torbjørnsen og Gunnar Nesse. Ledende brødre som Sivert Risan og L. Solberg deltok også. Siden møtene foregikk på låven, kunne forskjellige episoder oppstå. Under et møte begynte hanen å gale. Da sa Kallestad: "La han ikke forstyrre oss, men formane oss."

I følge et referat var det i 1928 fem baptister i Råkvåg. De var: Olav Iversen, Gine Iversen, Ragna Berg, Julianne Johansen og Gitte Antonsen. Av disse var Julianne døpt i 1919. Referenten presiserer at dette var ståa midt i januar for da bryter det ut vekkelse i Råkvåg. Vi siterer fra referatet: "Søndag 5. februar blev 3 døpte. Torsdag 16. februar blev 5 døpte." Redskapet Gud brukte var John G. Dale. Søndag 17. mars samlet han baptistene til et misjonsmøte med det resultat at en forening ble stiftet, "Råkvåg Baptistmisjonsforening." Det var da 13 døpte og vekkelsen fortsatte. Så i alt ble 17 nye medlemmer lagt til Trondheims menighet. Formann var K. Johnsen og kasserer Angell Hovd..

I 1930 bryter en ny vekkelse ut. Og i 1932 blir blant andre Sverre Michaelsen døpt. Han ble pastor. I 1933 ble Eben-Ezer bygd. Råkvåg var på denne tid et hovedsted for fiskere på Trøndelagskysten. Massevis av båter lå her, og fiskere fra forskjellige deler av kysten fant veien til Eben-Ezer når det var møter der. Så Eben-Ezer ble et kjært sted for mange.

I den første tiden foregikk dåpshandlingene i sjøen. Folk strømmet til for å bivåne dåpshøytidlighetene.

I Stallvika var det også baptister fra 1920. Da ble gårdbruker Anton Larsen og fru Elise døpt.