Alt - inklusiv bevissthet og rommet - er i tiden  - bare tiden er ikke i tiden. Alt - inklusiv tid og bevissthet - er i rommet, - bare rommet er ikke i rommet. Alt - inklusiv tiden og rommet - er i bevissthet - men er også bevissthet i bevissthet?

Eller er det heller slik? Alt - inklusiv bevissthet og rommet - er i nå'et - bare nå'et er ikke i nå'et. Alt - inklusiv nå'et og bevissthet - er i rommet, - bare rommet er ikke i rommet. Alt - inklusiv nå'et og rommet - er i bevissthet - men er også bevissthet i bevissthet?

Vår forståelse av tiden, rommet og bevissthet kan bare skje innenfra, hvor det som forstår, er del av det som skal forstås. Deri ligger en begrensning for den intellektuelle forståelsen som vi ikke kommer utenom, men samtidig kanskje også en mulighet? Muligheten for å være det vi er del av, være tiden, være rommet, være bevissthet. Finnes en sammenheng når noen mener å ha opplevd en tilstand hvor den personlige bevisstheten går opp i en større "kosmisk" bevissthet som også favner rom og tid?

Refleksjoner om Tidenes Morgen

1   Tidenes morgen
Jeg eksisterer - altså finnes det noe som eksisterer. Da noe ikke kan oppstå av intet, må det finnes noe som eksisterer uten å være blitt til - noe som er Originalt i ordets egentlige betydning. Hva kan så det være? Materie eller urstoff? - energi? - liv? - bevissthet? - informasjon? - intelligens? - tid? - rom? - naturlovene? Dette er vel de mest aktuelle kandidatene. Alt dette eksisterer nå. Som vi har sett, må i det minste noe av dette eksistere uten å være blitt til. Spørsmålet er om alt som eksisterer, eksisterer uten å være blitt til. Eller om noe av det som eksisterer, er blitt til, mens noe annet eksisterer uten å være blitt til? I så fall må det som er blitt til - som har en begynnelse - være fremgått av det som eksisterer uten å være blitt til.

For å være litt mer konkret: Det synes å være på det rene at vårt univers har hatt en begynnelse. Da intet - heller ikke universet - kan frembringe seg selv, må av alt som eksisterer - i eller utenfor det kjente universet - noe være opprinnelig i den forstand at det eksisterer uten å være blitt til. Vi kaller det Det Genuint Opprinnelige (DGO). Og alt annet, som har en begynnelse - inklusiv vårt univers - må være en følge av det opprinnelige.

Det Genuint Opprinnelige (DGO)
En egenskap ved Det Genuint Opprinnelige (DGO) må altså være at det har frembragt det som ikke er genuint opprinnelig - deriblant vårt univers - som, ifølge én av vitenskapens teorier har hatt en begynnelse. Det som har eksistert opprinnelig, må i så fall ha gått inn i en prosess som må ha vært selvutviklende, fordi intet utenfra har kunnet innvirke på det, da noe utenfor per definisjon ikke finnes. En annen egenskap ved DGO er rimeligvis også at det ikke kan gå til grunne. Det betyr at DGO også finnes blant - eller som del av - det som eksisterer idag. Det kan likevel tenkes at DGO har vært underlagt en form for utvikling, slik at DGO ikke er helt det samme idag som ved "tidenes morgen". Vi synes også å skimte en annen av DGO's egenskaper, et forhold av betydning for den nevnte utviklingen, en egenskap vi straks kommer til.

Med den nevnte forutsetningen at vårt univers er blitt til - og da som en følge av noe utenfor dette universet - har det åpenbart vært en utvikling av altet - av summen av DGO og det DGO har frembragt. All vår erfaring tyder på at det har vært - og fortsatt er - en utvikling, en forandring. Vår logiske sans sier oss da, at det alltid har vært bevegelse, forandring. For forandring kan ikke oppstå ut fra et statisk system - uten energi i en eller annen form. Energi må derfor være del av det som eksisterer uten å være blitt til - del av "The Origin". Men forandring er ikke bare knyttet til energi, men også til det vi kaller tid. Varighet er en egenskap ved bevegelse eller forandring. Og varighet er tid. På denne måten, via bevegelse, er tid - som varig bevegelse - og energi - som bevegelsesenergi - knyttet sammen.

Finnes i tillegg til DGO's energi - ur-energien - også "laget" energi - energi som er frembragt av DGO ved å spalte "intet" i like store kvanta positiv og negativ energi - uten at "oppskriften" på en slik energifremstilling er kjent? Vi lar spørsmålet ligge, for det vesentlige for oss her må være at det finnes en ur-energi som inngår som del av DGO. Om de forskjellige former for materie vi kjenner, er fortettede utgaver av den ene eller andre energiformen er heller ikke vesentlig for våre resonnementer. Stemmer Big Bang - teorien, slik vi har forutsatt, har materien en begynnelse. Materie kan derfor ikke være genuint opprinnelig. Det synes klart at materie er en form for fortettet energi.

Hva med rommet? Vi befinner oss i et tredimensjonalt rom, hvor "tid" eller bevegelse i rommet ansees for å være en fjerde, ikke likeverdig dimensjon. Rommets natur er ikke forstått. Har rommet en grense? Hva finnes i så fall utenfor? Finnes rom med flere dimensjoner? Finnes flere rom inni hverandre, som en slags kinesiske esker med innhold av forskjellige fortetningsgrader? Men uansett synes bevegelse som tid og som energi å være forbundet med en form for rom av (minst) tre dimensjoner. Det samme gjelder liv. En to-dimensjonal livsform synes umulig.

Naturlovene har styrende funksjon. Er de del av DGO, eller har de en begynnelse? I så fall er de frembragt av Det genuint opprinnelige. I tillegg er det nærliggende å anta at de i så fall oppsto før eller senest samtidig med dét disse lovene styrer.

Fysikernes naturlover, tid og rom, slik vi kjenner dem, skal ha oppstått sammen med vårt univers. De synes derfor ikke å være genuint opprinnelige. Det synes ikke å forhindre at det kan eksistere overordnete naturlover og andre former for tid og rom som kan ha vært genuint opprinnelige. Å si at tid oppsto samtidig med det store smellet, synes å innebære en selvmotsigelse. For det må jo være tillatt å spørre om det fantes noe før smellet, slik noen forskere nå også gjør. En slik gigantisk hendelse kan jo ikke bare skje uten årsak og ut av intet? Og fantes det noe før smellet, så antyder ordet "før" at en form for tid også synes å ha eksistert før smellet.

Vi har nå vurdert energi, tid, rom og naturlovene Tilbake står vi med liv, bevissthet og informasjon. Liv, bevissthet og intelligens hører sammen. Med bevissthet mener vi da ikke å være seg bevisst i betydningen være klar over. Med bevissthet mener vi det som opplever livet, "stedet" der livet finner sted. Av disse tre - liv, bevissthet og intelligens - fremstår derfor bevissthet som den sentrale intans; intansen hvor intelligens er en egenskap, og hvor livet finner sted. Bevissthet er en egenskap ved universet bl.a. fordi vi mennesker med vår bevissthet er del av universet.

Men før vi går videre til informasjon, må vi se nærmere på forholdet mellom bevissthet, energi og materie. Grunnen er at den "offisielle" (main stream) vitenskapen sier at bevissthet er et resultat av de prosessene på energiens og materiens område som har funnet sted på Jorden - og dermed i universet - før noe som kan kalles bevissthet kunne konstateres her på Jorden eller andre steder.

Det sentrale spørsmålet blir derfor: Er materien et resultat fremgått av bevissthet. Eller er bevissthet et resultat av materiens prosesser, slik vitenskapen sier? I bunnen ligger hele tiden energi som det helt grunnleggende. I de to alternativene er det altså tale om hvorvidt materien er et resultat av energi og bevissthet, eller om bevissthet er et resultat av energi og materie. I det førstnevnte tilfellet ville bevissthet være et kosmisk fenomen. I det sistnevnte tilfellet ville bevissthet være et jordisk fenomen.

Hva vet vi om relasjonene mellom bevissthet og materie? Vi vet at bevissthet med sin intelligens har vært i stand til å forstå ganske mye av materiens sammensetning og natur. Ja - så mye at mennesket nå kan frigjøre materiens innebygde energi i kontrollerte former. Hva innebærer dette? Det betyr at det angivelige produktet av energiens- og materiens prosesser - nemlig bevisstheten - tar en viss kontroll over de materielle prosessene som har frembragt den, nemlig bevissheten. At produktet tar kontroll over den prosessen som frembringer produktet, er enestående - og utenfor all menneskelig erfaring. Prosessen er heller ikke redegjort for og virker mer som tro enn som vitenskap.

Dessuten: Gjennom kvantemekanikkens teori og eksperimenter vet vi nå at bevissthet under visse forutsetninger innvirker umiddelbart på materien. Det indikerer en støtte til det alternativet som sier at energi og bevissthet er det grunnleggende i tilværelsen - det som har frembragt materien som et resultat.

Går det an å gå enda lenger tilbake i tid og spørre: Hva skjedde før Big Bang - fra tidenes morgen og frem til det store smellet? Før vi går inn på dette, vil vi se litt nærmere på hva vi mener å vite om bevissthet - siden vi har sett at bevissthet synes å ha en sentral plass i denne problemstilingen. Det gjør vi ved å henvise til min Hypotese om Bevissthetens Natur på denne hjemmesiden og ved å ta med en utvidet utgave av ingressen:

Kort om Bevissthetens Natur
På tross av metodiske vanskeligheter synes det mulig å skjelne visse hovedtrekk ved bevissthetens natur. Bevissthet er et slags subtilt "stoff" med energiaspekter. Bevisstheten er sitt innhold. Informasjon gjør potensiell bevissthet bevisst. Derved er informasjon knyttet til bevissthet. Men hva er informasjon? Forskjellige typer informasjon; sanseinntrykk og tanker etc., ledes til bevisstheten gjennom "kanaler". Avhengig av informasjonsinnholdet oppstår ulike bevissthetstilstander. Ulikt informasjonsinnhold hensetter således den samme bevisstheten i ulike bevissthetstilstander. Dyr og mennesker med paranormale evner kan derfor ha bevissthetstilstander som er ukjent for de fleste av oss. Er innholdet "dagligdags", snakker vi om dagsbevissthet.

Bevissthet som sådan synes også å ha egenskaper. Bevisstheten synes å foreta en slags "evaluering" av de mottatte inntrykkene. Denne evnen skiller mellom typer inntrykk, slik som farger og former. Og den synes å ordne inntrykkene ut fra et slags behagelighets-kriterium, fra smerte over nøytral til velbehag. Dette er persepsjon, og slike egenskaper er genuint knyttet til bevisstheten som er det ultimate sanseorgan. Dessuten synes bevisstheten å kunne sette seg selv i forskjellige grader av våkenhet eller oppmerksomhet. Bevissthetens persepsjonsevne innebærer å "se" det som er, slik det er. Det er en form for intelligens, ved siden- og uavhengig av den intellektuelle - tankens intelligens. Det synes dessuten mulig å erkjenne en slags vilje, og en slags kreativitet som egenskaper ved bevisstheten.

Mennesker og dyr har essensielt samme bevissthet. I den grad dyr har organer som formidler sanseinntrykk, har de også bevissthet, inklusiv bevissthet av grader av smerte og glede. Menneskets bevissthet har ubrukte potensialer. Organismenes bevissthet er begrenset av de kanalene vedkommende organisme har, og som leder informasjon til organismens bevissthet.

Den potensielle bevisstheten er blitt - og blir - bevisst gjennom en oppvåkningsprosess. Alt som er blitt til, har aspekter av den opprinnelige bevissthet i seg. Det er blitt til gjennom en kreativ handling. Ikke-lokalitet er en egenskap ved bevissthet. Så langt notatet om bevissthet.

2   Er DGO blitt til?
Vi har sett at allerede før universet ble til, eksisterte Det Genuint Opprinnelige og eventuelle eksistenser som DGO hadde frembragt før deenne hendelsen.

Vi har også sett at DGO må ha hatt en rekke egenskaper da dette hendte.
Og spørsmålet melder seg: Har noe så avansert som DGO hatt en utvikling bak seg, en utvikling basert på omforming av "enklere og mer grunnleggende ingredienser"? Vi tenker oss en omforming av det som helt opprinnelig eksisterte uten å være blitt til - en nyskaping var per definisjon ikke mulig. Vi tenker oss en prosess som ikke var drevet av vilje, men blant annet av tilfeldige mønstere i den foreliggende energien. På grunnlag av ovenstående og vårt kjennskap til egen bevissthet er følgende hypotese for denne fasen i tilværelsens utvikling skissert:

Ved tidenes morgen eksisterte bevissthet bare som en mulighet - den var bare potensielt til stede. Potensiell bevissthet var en egenskap ved det opprinnelige "tomme" rom. Hva skulle så til for å realisere dette potensialet - for å gjøre den potensielle bevisstheten bevisst? Det samme dengang som nå. Drømmeløs søvn er en bevisstløs tilstand, hvor bevisstheten bare er potensielt til stede, det vil si til stede som en mulighet. Når vi våkner fra en drømmeløs søvn, da skjer det fordi bevissthetens "speil" fylles med informasjon av en eller annen kvalitet, styrke og kilde. Og det er denne informasjonen som gjør at vi våkner - som gjør den potensielle bevisstheten bevisst. Slik er det nå - og slik var det dengang da dette skjedde første gang, selv om omstendighetene dengang må ha vært ganske annerledes.

Den potensielle bevisstheten ble bevisst gjennom informasjon som var tilfeldig dannet av den opprinnelige, vibrerende energien. Langsomt, nesten uendelig langsomt våknet den potensielle bevissthet til bevissthet ved at det, ved ur-energiens vibrasjon, oppsto spor av informasjon som bidro til å gjøre den potensielle bevisstheten bitte lite grann bevisst. Dette førte i sin tur til nye spor av informasjon som bidro til å gjøre den langsomt oppvåknende bevisstheten lite grann mer bevisst osv. Slik kan rudimentær informasjon over enorme tidsrom ha frembragt rudimentær bevissthet. Og slik kan det tenkes at rudimentær bevissthet har frembragt spor av ny informasjon, slik at bevisstheten ble litt mindre rudimentær.

Slik ble den potensielle bevissthet som en (opprinnelig) egenskap ved det opprinnelige, "tomme" rom, seg bevisst. Bevisstheten ble bevisst gjennom en slags selvbefruktende oppvåkningsprosess som til å begynne med var meget langsom, men som foregikk stadig fortere - frem til full våkenhet.
Derved ble det "tomme" rommet fylt av oppvåknende bevissthet med alle dens egenskaper, samt informasjon. Det opprinnelig tomme rommet med sine opprinnelige egenskaper ble fylt av alt dette i en irreversibel prosess. Med tiltagende bevissthet oppsto muligheten for bevisst, villet initiativ i tillegg til det fysiske "initiativ" knyttet til den opprinnelige energien. Mot denne bakgrunn kan man si:

I begynnelsen var informasjon, og informasjon var hos bevissthet. Og informasjon var bevissthet.

Ser vi litt nærmere - og generelt - på dette, synes det klart at ethvert selvutviklende system - og det er dét det er tale om her - ved begynnelsen må ha minst to aspekter som innvirker på hverandre for at en felles utvikling skal kunne finne sted. Prosessen involverer informasjon og energi. Den antydete utviklingen før universets tilblivelse passer inn i denne generelle modellen, der det er ur-energi som driver prosessen. Den potensielle bevisstheten var altså dét som energien - gjennom sin informasjonsgenererende virksomhet - kunne innvirke på for å skape bevegelse eller utvikling.

Av de to aspektene - informasjon og potensiell bevissthet - er det informasjonen som omgjør den potensielle bevissthet til aktuell-, det vil si til oppvåknende eller våken bevissthet. Og prosessen innebærer en oppvåkning av bevissthet med alle dens egenskaper samt skaping av informasjon. Det er ikke kjent at det eksisterer andre dualiteter med et tilsvarende utviklingspotensiale. Modellen innebærer et felles utgangspunkt for materie og ånd.

Altså: Det som opprinnelig eksisterte uten å være blitt til var: Urenergi med dens ulike aspekter: potensiell bevissthet, bevegelse som favner tid og rom, og som kan skape (tilfeldig) informasjon som gjør potensiell bevissthet bevisst.

Det som forelå etter at den potensielle bevisstheten var blitt bevisst: Bevegelsesenergi som favner tid og rom, bevissthet med intelligens og vilje.

I vår modell er antydet en utvikling som kan ha funnet sted i uminnelige tider, en utvikling mot stadig våknere bevissthet, hvor bevissthet og informasjon befrukter hverandre gjensidig i en oppvåkningsprosess. Er den prosessen, hvis den virkelig har funnet sted, avsluttet, eller pågår den ennå etter samme mønster, eventuelt med et utviklingspotensiale uten ende? Det kan i så fall bety at bevissthet ikke har noen form for kapasitetsbegrensning, verken når det gjelder type informasjonsbærer, mengden informasjon eller dens kompleksitet.

Kan bevissthet være bevisst på seg selv, og er nå'et og bevissthet to sider av samme sak? Bevissthet er alltid i nå'et. De to synes også forenet ved at tid oppstår i nå'et, og tid - via bevegelse - er koblet med energi som er et aspekt ved bevissthet? Er kjernen i dette: bevissthet med to aspekter: energi og nå? Ved at bevissthet alltid er nå, kan dette komprimeres ytterligere til bevissthet og energi eller rettere, bevissthet er en form for energi i nå'et.

Men bevissthet er ikke helt oppeinnelig. Den er blitt til ved at potensiell bevissthet (til stede i drømmeløs søvn) er blitt vekket av tilførsel av informasjon. Dengang eksisterte intet nå. Genuint opprinnelig var således subtil energi med et aspekt av potensiell bevissthet som kunne bli- og ble vekket opp ved at energien tilfeldig - gjennom sine bevegelser - skapte informasjon som lot den potensielle bevisstheten våkne. Ved at den potensielle bevisstheten ble bevisst, eller ved at energien våknet til bevissthet, ble den i stand til å utøve intelligent vilje. Ved at bevissthet alltid er i nå'et, oppsto nå'et sammen med bevisshet, og slik oppsto skaperkraft..

3   DGO's egenskaper og bruken av dem
Det Genuint Opprinnelige har bevissthet - er bevisst! Tillater vi oss å tilskrive denne universelle bevisstheten de egenskapene som vi har analysert oss frem til for vår egen bevissthets vedkommende, får det en rekke konsekvenser. Denne antagelsen er ikke helt ubegrunnet, siden vår bevissthet nødvendigvis må være nær beslektet med den opprinnelige, fordi vår bevissthet må være utgått av den opprinnelige. Dette har vi beskrevet ovenfor.

Vi så at tid er et aspekt av energi. Grunnen er at energi er bevegelse - som antas å være energiens grunnform(?) - og gjennom bevegelse møter energien tid, da bevegelse er tidens vesen. I bunnen av alt - og dermed som en egenskap ved DGO - ligger altså bevegelse som på den ene siden er en form for energi, og på den annen side tid, fordi tid også er et aspekt av bevegelse. Men her synes å være flere sammenhenger: Vi så at gjennom bevegelse er energi knyttet til tid. Gjennom energi - ur-energien - synes bevegelse å ha enda ett aspekt, nemlig potensiell bevisstehet, hvor informasjon - som et mønster i energien - er dét som er i stand til å gjøre potensiell bevissthet bevisst. Dette kan (kanskje) tjene som definisjon på informasjon?

Ut fra dette er DGO blitt til som følge av en selvutviklende oppvåkningsprosess som hadde sitt utgangspunkt i en form for rom og en ur-energi i form av en potensiell bevissthet. Som resultat av denne oppvåkningsprosessen oppsto DGO, som er to-spannet informasjon og bevissthet - bevissthet som en form for ur-energi, hvis andre aspekt var bevegelse og dermed tid - alt dette fantes i en form for rom. Alt annet som eksisterer, synes å være en følge av Det Genuint Opprinnelige.

Dermed vender vi tilbake til spørsmålet: Hva skjedde før Big Bang - men etter at DGO var blitt dannet ved oppvåkning?

Det viste seg altså at bevisstheten hadde en rekke egenskaper, særlig intelligens og vilje som begge var skjulte aspekter ved den opprinnelige potensielle bevisstheten. Men samtidig hadde bevissthetens vilje energien i sin makt, slik at det var makt bak viljen. Slik var DGO etter oppvåkningen, Derfor vil DGO heretter bli kalt Den Mektige Intelligens (DMI) som - sett på en annen måte - også besto av alt det genuint opprinnelige som fysisk eksisterte. DMI forente altså i seg selv alt det fysiske og alt det psykiske og dermed det hele - alt som eksisterte uten å være blitt til. DMI ble etter hvert klar over sine store evner og skaperkraft. Det vi med rimelighet kanskje kan anta, er at den opprinnelige bevissthet med sin intelligens og kreative evner måtte ha et slags genuint ønske om å bli klar over seg selv og sine muligheter og å gjøre bruk av sine evner. Det ser da også ut til å ha skjedd.

DMI må ha vært kjærlig overfor alt den skapte. Det henger sammen med at intet - heller ikke DMI - kunne og kan frembringe noe som er vesensforskjellig fra seg selv. Og intet kan i utgangspunktet være i motsetning til sitt genuine opphav. Det skapte må på en måte svinge i takt med Skaperen. Og kjærlighetens vesen kan - noe forenklet - betraktes som harmoniske svingninger. Alt det DMI frembragte eller skapte, svingte altså ut fra sin natur i harmoni med DMI selv. Men kjærlighet oppsto selvsagt først da DMI ut fra sin kraft og intelligens hadde skapt noe som svingte i takt - noe å være forbundet med i kjærlighet. Alt dette skjedde i en subtil, finstofflig tilværelse lenge før det materielle universet oppsto gjennom et "Big Bang". Det som forelå, kan i knappe ordelag formuleres til å være: et (mor)-univers fylt av liv, intelligens, kreativitet og harmoni.

At DMI begynte å skape noe, henger sammen med at DMI ville bruke sine enorme evner som DMI etter hvert var blitt klar over. DMI ville skape et ordnet samfunn av skapninger som i prinsippet var så like DMI som mulig - skapninger som samtidig kunne leve lykkelig som frie og selvstendige individer i et harmonisk og stabilt samfunn. Først skapte DMI de grunnleggende naturlovene og de finstofflige verdener som skapningene skulle leve og utvikle seg i. Deretter innhyllet DMI seg selv i et legeme som var svært likt det legemet DMI hadde tenkt ut for skapningene sine. Disse delene av skaperverket ble skapt ved å tenke det og så å ville det.

Slik ble skapningene skapt i DMI's bilde. I samsvar med DMI's enorme evner var skapningene fullkomne av form, renhet og muligheter - muligheter som skapningene selv kunne fylle med innhold. For også de var lykkelige over å kunne bruke og utvikle sine evner.

For skapningene oppsto på denne måten en utvendig relasjon til Skaperen - ved at Skaperen og skapningene fremsto som atskilte vesener. Dessuten fantes en indre relasjon ved at DMI hadde festet en personlig utformet "gnist" av Seg Selv på "bunnen" av psyken til hver enkelt skapning. Det var denne gnisten som ga skapningene liv og bevissthet. På denne måten hadde hver skapning to relasjoner til sin Skaper; en ytre og en indre. Da alle skapte vesener - ja, alt det skapte - hadde slike relasjoner, fikk også hver skapning to relasjoner til sine medskapninger - en ytre og en indre.

Ved dette hadde hver skapning - ved siden av andre egenskaper - også fått vilje til å handle selvstendig og derved fått ansvar for hva de gjorde eller unnlot å gjøre. Ansvaret besto i å tåle konsekvensene av handlingene eller unnlatelsene; for - som nevnt - hadde DMI skapt lover som regulerte og skapte orden og forutsigbarhet innen den finstofflig-fysiske verden som eksisterte dengang.

Dette innebar at dét fremtiden ville bringe, ikke i alle deler var gitt på forhånd - heller ikke for DMI. Det som avhang av skapningenes frie beslutninger, kunne selv DMI ikke vite på forhånd, selv om DMI - ut fra sitt inngående kjennskap til sine skapninger - med stor grad av treffsikkerhet kunne tenke seg hva den enkelte ville gjøre i en gitt situasjon. Bare slik kunne et skaperverk oppstå som var interessant for DMI. Alternativet hadde vært et enormt mekanisk system som - for DMI - ville forløpe på kjent måte og i kjente baner til evig tid - og derfor være fullstendig uinteressant for DMI.

Men ved at skapningene hadde fått en selvstendig vilje, oppsto også den muligheten at noe kunne gå galt - at noen av skapningene kunne komme i opposisjon til sin Skaper. Men om det skjedde og hvilke konsekvenser det fikk, går disse refleksjonene ikke nærmere inn på.

Hele dette resonnementet åpner for tilstedeværelsen av andre verdener utenfor vårt univers., men går ikke nærmere inn på at det faktisk synes å eksistere slike - såvidt vi vet finstofflige - verdener. Mange psranormale fenomen peker i den retning, selv om de ikke er like iøynefallende som fenomenene i vår såkalt materielle verden. DGO's egenskaper virker også ganske immaterielle eller finstofflige. Da naturlovene har styrende funksjoner i vår materielle verden, drister vi oss til å antyde at det finstofflige kan være mer opprinnelig enn det materielle. Kan det bety at et eventuelt mor-univers var og er finstofflig?

Det genuint opprinnelige i tilværelsen må selvsagt også være genuint opprinnelig for en eventuell finstofflig verden. Vår materielle verden og en eventuell, finstofflig må altså ha samme opprinnelse. DGO må også ha vært genuint opprinnelig for en finstofflig verden. Det erfaringsmaterialet som finnes på dette området må ved videre bearbeidelse av slike refleksjoner tas hensyn til.

Til hovedsiden
                                                                        ***