Indre Vitenskap - Om å forstå seg selv

1      Generelt 2      Hva består psyken av? 2,1   Sansene 2,2   Den ubevisste psyken 2,3   Tankevirksomheten 2,4   Emosjonene 2,5   Finnes edle følelser? 2.6   Bevisstheten

2,7   Oppsummering 3      Om å forstå 4      Livet 4,1   Psyken i dagliglivet 4,2   Hvordan problemer oppstår 4,3   Finnes en vei ut? -         Om å tømme sinnet 4,4   Om konsekvenser 5      Etterord

1     Generelt

Indre vitenskap dreier seg om hvordan psyken til voksne, friske, normalt intelligente mennesker er bygget opp og virker. I prinsippet er nemlig psyken lik hos alle, selv om vi utad kan virke svært forskjellige. Vi skal særlig beskrive samspillet mellom våre omgivelser, slik våre indre og ytre sanser formidler dem, den ubevisste psyken (også kalt underbevisstheten), bevisstheten og kroppen.

Denne rapporten om psykens innhold og funksjon er laget på grunnlag av introspektive selvstudier i løpet av over tretti år og den forståelse det har gitt av meg selv. For det er dét det dreier seg om; forståelse av seg selv - min forståelse av meg selv - din forståelse av deg selv - og de konsekvenser det kan ha.

Resultatene av disse studiene er ikke vitenskap i vanlig forstand, fordi observasjon og registrering utenfra ikke er mulig. Men det er likevel vitenskap i den forstand at vitenskapelige prinsipper - observasjon uten tolkning kombinert med logisk tenkning - er anvendt så langt det er mulig. Håpet er at flere vil gjøre tilsvarende forskning i sin egen psyke, slik at det blir mulig å sammenligne deres «subjektive» resultater. Derfor denne dokumentasjonen. Ved sammenfall av slik forskning vil resultatene få en viss objektivitet. Slik sammenligning har i noen grad allerede funnet sted, fordi en rekke andre personer har dokumentert slike opplevelser og innsikter som da stort sett viser seg å være sammenfallende hos ulike personer og over et bredt spektrum av mentale funksjoner.

Dette er ikke en "fullstendig" drøftelse av psyken. Hensikten er å eksponere lovmessighetene i psyken, slik at andre kan kontrollere mot sine egne erfaringer. En mer omfattende beskrivelse av psyken finnes i min bok "Lær deg selv å kjenne" som finnes i sin helhet på denne hjemmesiden.

2     Hva består psyken av?

Det vi her kaller psyken, består av
- et sanseapparat som formidler informasjon fra omgivelsene og fra kroppen til bevisstheten,
- den ubevisste psyken som bl.a. inneholder informasjon fra og om vår fortid
- tankevirksomheten, og - som allerede nevnt;
- bevisstheten

Vi skal nå se nærmere på de forskjellige elementene:

2.1     Sansene
Vi kjenner de 5 sansene som formidler informasjon fra omgivelsene, nemlig: Syn, hørsel, smak, lukt og hudfølelse. Sansene som formidler informasjon fra kroppen er vi vanligvis ikke så bevisste på. Det dreier ser særlig om tørste, sult og metthetsfølelse, smerte og uvelfølelse i kroppen, tretthet, trang og lettelse, velvære, balanse og svimmelhet, kvalme, sansen som - uten bruk av øynene - sier oss hvilken stilling kroppen inntar etc. Sanseinntrykk er ofte ledsaget av en gruppe følelser som vi her kaller emosjoner, og som vi straks kommer til.

De ytre og indre sansene formidler alltid informasjon om hvordan situasjonen er nå, det som eksisterer nå, det som skjer nå - hele tiden. Sansene bringer oss derfor i kontakt med virkeligheten, slik den fortoner seg for de respektive sansene i øyeblikket. Sansene formidler solnedgangen mens den skjer. Sansene kan ikke formidle noe som ikke skjer nå - ikke noe som har skjedd og heller ikke noe som vil skje i fremtiden. For det som har skjedd, eksisterer ikke lenger, og det som vil skje i fremtiden, eksisterer heller ikke. Alt som eksisterer, eksisterer nå. Og det er i nå'et sansene henter sin informasjon - hele tiden.

Sanseinntrykkene er ofte ikke bare sanseinntrykk. I tillegg til å være sanseinntrykk betyr de noe - sanseinntrykket har en mening. Det formidler en informasjon i tillegg til det å være et sanseinntrykk. Klarest kommer det vel frem når vi hører eller leser en tekst på et språk vi forstår. Da setter det hørte eller leste sanseinntrykket igang prosesser i hjernen, slik at vi oppfatter informasjonsinnholdet i teksten.

Vanligvis reagerer psyken på det den hører eller ser. Den kan reagere mer eller mindre sterkt og på forskjellige måter - avhengig av hva som ligger lagret i vårt sinn. Det kommer vi tilbake til. Men også de inntrykk de øvrige sansene formidler, kan virke på samme måte som syn og hørsel, selv om det vel ikke alltid skjer like sterkt eller ofte.

2.2     Den ubevisste psyken
Den ubevisste psyken inneholder hele vår fortid - våre tidligere erfaringer og opplevelser - slik de er registrert i vår psyke, kanskje helt tilbake til fosterstadiet. Tidligere tenkte tanker, kunnskaper og bearbeidet informasjon hører også med her - både det som hukommelsen kan hente frem, og det som ikke er tilgjengelig. Til denne informasjonen er i større eller mindre grad knyttet emosjonelle energier, avhengig av størrelsen på det følelsesmessige engasjement som var aktivt da opplevelsen og registreringen fant sted. Med emosjonelle energier menes her energier knyttet til de emosjonelle følelsene - til angst, hat, misunnelse, glede etc.

Alt dette utgjør hovedinnholdet i vår ubevisste psyke. De fleste psykiske problemer, uregjerlige tanker, vonde følelser, sterke reaksjoner, manglende konsentrasjonsevne osv. henger direkte sammen med innholdet i vår ubevisste psyke og dets tilstand.

Innholdet i den ubevisste psyken danner gjerne mønstere som vil være forskjellig fra person til person, og som - sammen med de emosjonelle energiene - vil være med å prege personens karaktertrekk; holdninger, tankemønstre og egenskaper som aggressivitet, toleranse, forsiktighet, smålighet etc.

Som antydet ovenfor, er deler av den ubevisste psyken utilgjengelig for villet fremhenting og analyse. Ja, vi vet lite om alt det som finnes der, og som er glemt og/eller fortrengt. Noe kan vi huske, noe kommer frem gjennom assosiasjoner, og noe kommer frem gjennom reaksjoner. Når den ubevisste psyken prisgir noe av sitt innhold, får vi en mulighet til å lære noe om dens innhold. Det kommer vi tilbake til.

Forskning tyder på at også genene bringer informasjon med seg til den ubevisste psyken. Det gjelder fx en medfødt angst for blod og for å falle.Stemmer det mange mener, og som er ganske godt dokumentert, nemlig at enkelte barn kan huske tilbake til tidligere liv, da finnes i tillegg en stor gruppe informasjon fra denne kilden i den ubevisste psyken, en informasjon som er utilgjengelig for de fleste.

2.3     Tankevirksomheten
Tankevirksomheten stammer fra den ubevisste psyken. Det finnes ingen tenker atskilt fra tanken. Tenkeprosessen blir ofte utløst av sanseinntrykk - fx noe vi ser eller hører - og tankene blir derfra projisert til bevisstheten, hvor de blir bevisst. Tankene består av symboler i form av ord, tall, bilder og former. Består tankene av ord (eller andre symboler), så beror informasjonsinnholdet på en tillært konvensjon - det vil si regler om hvordan ord dannes, hva ord betyr, og hvordan setninger blir bygget opp. Består tankene av bilder, så er det (stort sett) lagrede sanseinntrykk som i mer eller mindre bearbeidet form dukker opp. Jeg husker ganske enkelt hvordan det så ut da jeg gikk opp den dalen den gangen. Man kan huske - eller se for seg - bilder i to, tre eller fire dimensjoner, hvor bildene eventuelt blir til levende film i hodet.

Det er viktig å være klar over at ordet ikke er saken eller tingen. Ord kan symbolisere noe reelt, men behøver ikke å gjøre det. Avviket kan ligge på forskjellige plan; vi kan bruke ord som ikke har et klart motstykke i virkelighetens verden - slik som norsk skisport. Og vi kan lage setninger som ikke representerer noe reelt i det hele tatt, som når fx to vidt forskjellige teorier skal beskrive samme sak. I beste fall stemmer den ene beskrivelsen, eventuelt stemmer ingen av dem. Har man fastlåste forestillinger, kan også tanker uten rot i virkelighetens verden oppstå. Men rasjonell, realistisk tenkning er også mulig, så langt begrepsapparatet og innsikten rekker.

Det er en utbredt forestilling at det finnes en tenker atskilt fra tanken. Men - som nevnt - det stemmer nok ikke, slik enhver kan oppdage i seg selv. Vi sier riktignok "jeg tenker", men det kan være like riktig å si at det tenker i meg.

De sanseinntrykkene vi mottar fra vi var små, blir til de elementene som i samme- eller bearbeidet form utgjør byggestenene til tankene senere i livet. Det betyr at tankens vesen er det kjente. Tanken kan forestille seg ting som er fremkommet som (nye) kombinasjoner eller variasjoner av kjente ting. Men den som aldri har sett farger, kan ikke forestille seg eller tenke farger. Enkelte dyr og insekter har sanser vi ikke har, og som setter dem istand til å oppfatte "ting" vi ikke kan forestille oss.

Tankene har evnen til å forestille seg hendelser fra fortiden og mulige hendelser i det vi kaller fremtiden. Vi kan huske det som hendte den gangen, og vi kan planlegge eller fantasere om fremtiden. Det er viktig å være klar over at fortid og fremtid bare er ord eller symboler for noe som ikke finnes i virkelighetens verden. Fortid og fremtid eksisterer som forestillinger i våre hoder - og bare der.

2.4     Emosjonene
Tankene kan være "nøytrale" i den forstand at de ikke er knyttet til emosjonelle følelser og energier, men de kan også være emosjonelt ladet, slik som når man ergrer seg over noe. Er store emosjonelle energier involvert, blir tankene gjerne usaklige og lite rasjonelle. Emosjoner er navnet på en gruppe følelser som har det til felles at de på en måte tilhører psyken (og eventuelt psykens forlengelse i kroppen). Der ligger de i en slags ubemerket beredskap, slik at de kan gi seg til kjenne når det er noe i situasjonen som «kaller» på dem - noe man hører, ser, tenker eller opplever etc. Da kan den aktuelle emosjonen - det være seg angst, sinne, lengsel, selvmedlidenhet, glede, skuffelse, anger, kvalme etc. dukke opp i bevisstheten og bli del av livets aktuelle situasjon - av det man opplever i øyeblikket.

Og hvordan kommer emosjonene inn i psyken? For å si det enkelt: Særlig gjennom «sterke» opplevelser - opplevelser med sterke følelser. Eller gjennom kulturell påvirkning; man kan oppdras til å like, mistro eller hate, til å være aggressiv eller ettergivende etc.. Det viser seg at det er knyttet svake emosjonelle energier til svært mye av det som blir lagret i den ubevsisste psyken. Det kan se ut som det er disse energiene som i mange tilfeller bevirker registreringen og lagringen. Alt som oppleves med en eller annen form for motstand, setter spor i den ubevisste psyken. Emosjonene har den egenskapen at de kan påføres, slik vi nettopp har sett, men de kan også "avprogrammeres". Det kommer vi tilbake til.

Av dette fremgår at emosjoner kan påvirke tankevirksomheten ved å sette igang tankerekker. Her er et stort spektrum av muligheter som vi ikke kan gå nærmere inn på her, bare nevne noen få eksempler: Jeg har mistet jobben og er fortvilet, mens tankene kretser omkring urettferdig behandling, hva jeg skal gjøre nå etc. Jeg er irritert over noe - kanskje en lyd eller lukt. Og irritasjonen setter igang tanker på hvordan jeg kan bli kvitt irritasjonens kilde - det som skaper, eller utløser følelsen av irritasjon inne i meg.

På den annen side kan man erfare at tankevirksomhet kan skape emosjoner. «Det skulle jeg ikke ha gjort»-tanker kan fx lett skape skyldfølelser som igjen forsterker selvbebreidelsene. Slik kan man komme inn i en ugunstig, selvforsterkende «runddans» hvor tanker skaper emosjoner som i sin tur skaper flere tanker av samme slag og med samme virkning.

2.5     Finnes edle følelser?
I dagligtalen finnes ord for følelser som ikke har funnet sin plass i denne oversikten. Det gjelder ord som ansvar, medfølelse og (uselvisk) kjærlighet. Dette er spørsmål som vi først kan komme tilbake til i kapittel 4.

2..6     Bevisstheten
Hva kan vi si om bevisstheten og dens egenskaper i tillegg til det vi allerede kort har nevnt? Det er åpenbart at bevisstheten er sitt innhold. Og hva er så innholdet - ut fra det vi har sagt ovenfor? De ytre og de indre sansene formidler sine respektive inntrykk til bevisstheten. Slik erkjenner bevisstheten det røde som rødt, det salte som salt og det varme som varmt osv.

I sin vanlige tilstand - dagsbevisstheten - mottar bevisstheten også strømmen av tanker. I vår kultur er strømmen av tanker blitt så dominerende at den i betydelig grad legger beslag på bevisstheten. Er sterke emosjoner innblanndet, blir bevissthetens øvrige oppmerksomhet svekket ytterligere. Emosjonene stjeler på en måte av bevissthetens oppmerksomhet ved å plassere seg i bevissthetens sentrum. Vi kan si at emosjonenes påkallingseffekt ofte er stor.

Dermed er også antydet at det finnes et sentrum med en gradvis overgang til en periferi i bevisstheten, hvor det som er i periferien, er til stede på en lite bevisst måte, samtidig med at det påvirker oss i vår måte å tenke og handle på. Vår bevissthet om oss selv, kjønn, selvsikkerhet etc. kan være eksempler på hva som er perifert til stede nesten hele tiden, og som påvirker oss uten at vi er særlig oppmerksom på det. .

I tillegg blir mye av det som kommer til bevissthetens sentrum, farget av våre sympatier og antipatier og våre holdninger med videre. Vi tolker det vi hører og ser, slik at vi hører og ser gjennom en slags farget brille. - en brille som stammer fra vår egen fortid - fra innholdet i vår ubevisste psyke.

Vi nevnte dagsbevisstheten som en bevissthetstilstand. Det indikerer at bevisstheten kan innta forskjellige tilstander med forskjellige egenskaper. Mer om dette i min bok "Langs Erkjennelsens Grenseland" på denne hjemmesiden.

2.7     Oppsummering
Vi har nå kort sett på bevissthetens vesentligste innhold - sanseinntrykk, tanker og emosjoner, og litt hvordan samspillet mellom dem fungerer. Disse danner hovedingrediensene i vår bevisshet nesten til enhver tid. Det hele avspilles mot et bakgrunnsteppe av mer eller mindre bevisste fornemmelser av forskjellig slag; av å være mann eller kvinne, hvor trygge vi er på oss selv, hvor sårbare vi er, hvor opplagte eller motløse vi er, hvor tilbøyelige vi er til å vise aggresjon eller hevde vår rett, hvor pirkete eller slurvete vi er, hvor tolerante eller intolerante vi er, hvor opplagte vi føler oss - uten derved å ha en bevisst opplevelse av selve opplagtheten osv. Alt dette ligger på en måte perifert i bevisstheten hele tiden og er med på - ubevisst - å påvirke det meste av det som skjer på det bevisste plan.

Vi har sett at bevissthetens vanlige innhold i våken tilstand særlig består av inntrykk fra de ytre og indre sanser, av emosjonelle følelser og av tanker - alt dette i utallige kombinasjoner eller "blandingsforhold". Mens sanseinntrykkene kommer fra den ytre verden og kroppens indre, stammer emosjonene og tankene fra den ubevisste psyken.

3     Om å forstå

Før vi går videre, må vi forklare hva vi mener med å forstå. Det finnes to typer forståelse, den intellektuelle og den umiddelbare. De kan virke hver for seg eller sammen. Den intellektuelle gjør man bruk av på skolen og ellers i livet. Noe blir fx forklart med ord eller figurer - altså med sanseinntrykk som omsettes til tanker. Og ut fra det forstår man.

Umiddelbar forståelse oppstår når man er i en passiv, mer eller mindre årvåken tilstand. Den årvåkne tilstanden bevirker at tankevirksomheten faller til ro av seg selv - uten disiplin, slik at sanseinntrykkene blir fremherskende - om de kommer innenfra eller utenfra. I denne tilstanden kan eventuelle emosjoner også sanses og deres innhold forstås. Som vi har sett, virker sansene i nå'et. Vi - det vil si bevisstheten - ser det som skjer mens det skjer. Er man riktig årvåken, ser man det også slik det skjer - uten at man tolker eller fordømmer etc.. Og da forstår man umiddelbart - uten tankens mellomkomst - hva som holder på å skje. Ved begge typer forståelse havner informasjonen hos bevisstheten som er den instansen som har evnen til å skjønne. Ved at tankevirksomheten på en måte kan iakttas før den faller til ro, fremstår bevisstheten også som det ultimate sanse-"organ" for både tankene, emosjonene og sanseinntrykkene.

Å forstå er noe grunnleggende på den måten at forståelsen skaper en forandring som ikke kan reverseres. Har man forstått, kan man ikke sette seg tilbake i den tilstanden hvor man ikke forsto. Det gjelder begge typer forståelse. Noe i hjernen har faktisk forandret seg på dette punktet.

Det gjelder generelt at løsningen av et problem ligger i forståelsen av problemet. Da de problemene vi snakker om her, er knyttet til den ubevisste psyken, må løsningen av slike problemer ligge samme sted - i forståelsen av den ubevisste psyken. Og da mener vi primært den umiddelbare forståelsen, men selvsagt også den intellektuelle - så langt den rekker. Spørsmålet blir da: Er det mulig å forstå den ubevisste psyken, når den har "gjemt seg" så godt - gjort seg så utilgjengelig - som den har gjort?

4     Livet

Livet finner sted i bevisstheten. Det innebærer at det er strømmen av bevissthetens innhold som utgjør vårt bevisste liv. Stort sett er alle sider ved bevissthetens, og dermed livets innhold - opplevelser, tanker, behag, ubehag, fortid, nåtid, fremtid etc. - satt sammen av de forskjelligste elementer av bevissthetens innhold - sanseinntrykk, tanker, emosjoner etc. - som vi kort har behandlet ovenfor.

Livet er også tid - kronologisk tid som fylles med innhold gjennom det bevisstheten løpende erfarer eller opplever. Vi så at tankene bringer forestillingen om fortid og fremtid med seg i bevisstheten. Dette skjer på det psykologiske plan og blir her kalt tidens psykologiske aspekt. Men hva med sanseinntrykkene? Hvilket forhold har de til tid? Som vi så, holder sansene oss i kontakt med det som eksisterer. Sansene formidler informasjon om virkeligheten der og da, slik de oppfatter den i øyeblikket - i nå'et. Sansene holder oss med andre ord i kontakt med nå'et - hele tiden. Nå'et, virkeligheten og livet hører sammen.

Livet finner sted i nå'et - hele tiden! Alt som skjer, det skjer i nå'et, og alt som oppleves, det oppleves nå - og det oppleves selvsagt i bevisstheten, hvor alt som oppleves, oppleves. Det er de ytre og indre sansene som formidler denne informasjonen om nå'et og virkeligheten til bevisstheten. Livet, bevisstheten, tiden og nå'et hører på en måte sammen, selv om det lyder paradoksalt. Både bevisstheten og tiden - og derved livet - kan vi bare undre oss over. De unndrar seg vår forståelse.

4.1     Psyken i dagliglivet
Hvordan fungerer alt dette sammen og skaper det livet vi lever - dette livet som inneholder så mye, som har slik variasjon, og som så mange har problemer med å takle?

Små barn lever stort sett i sansenes verden. De er til stede i nå'et. Men etter hvert utvikler tenkeevnen seg og gjør seg stadig mer gjeldende i de unges liv - også i form av tanker om fortid og fremtid. Hos mange blir tankevirksomheten etter hvert så intens at den blir et problem.

Vi så at den ubevisste psyken kan ha et visst innhold når vi kommer til verden. Men etter fødselen og ut gjennom hele livet samles mange spor etter opplevd liv i den ubevisste psyken. Det er det vi har fått tilført gjennom sansene våre, det vi har lært, tanker vi har tenkt og alle slags opplevelser. Det viser seg at veldig mye av det som oppleves, registreres i den ubevisste psyken og setter sine spor der. Også små opplevelser kan bli registrert, hvis det er knyttet emosjonelle energier til dem. Resultatet er en konstant strøm av inntrykk inn i den ubevisste psyken gjennom hele livet - inntrykk som akumuleres der, og som ubevisst former vår personlihet.

Da en strøm den andre veien - ut av den ubevisste psyken - nesten ikke forekommer i vår kultur, akumuleres stadig mer minner og emosjoner i den ubevisste psyken. På denne måten blir vi stadig mer dominert av vår fortid, jo eldre vi blir. Det er dette innholdet som skaper vår karakter; våre holdninger og fordommer, våre såre punkter og prioriteringer. Ut fra dette grunnlaget tenker og handler vi gjennom hele livet. Og ut fra dette grunnlaget oppstår alle de psykisk - altså ikke fysisk - betingede psykiske problemene som menneskene av idag er så plaget av. Vil man gjøre noe med dem, må altså fokus rettes mot den ubevisste psyken.

Som vi har sett, er mye av innholdet i den ubevisste psyken lite tilgjengelig - særlig det som er mest interessant i denne forbindelse. Noe av innholdet er lett tilgjengelig og kan hentes frem etter behov. Vi husker ganske enkelt det som skjedde den gangen. Noe kommer frem gjennom assosiasjoner. Vi hører eller ser noe, og plutselig dukker fx et bilde av en situasjon vi har opplevd, frem "fra bakhodet". Bildet kan være forbundet med ulike emosjoner; glede, ubehag eller frykt. Assosiasjoner skjer bare, de er ikke styrt av viljen.

Assosiasjonene er ikke alltid like bevisste og ofte blander de seg med de aktuelle sanseinntrykkene, slik at vi oppfatter det vi ser og hører gjennom en "brille" som er farget av vår fortid. Vi ser fx på noe med sympati eller antipati, eller inntrykkene blir silt, slik at vi ser det vi liker å se, eller vi tolker inntrykkene i den ene eller andre retning. Dette gjelder ikke bare det vi ser og hører, men alle typer sanseinntrykk. Denne "brillen" gjør det vanskelig for oss å se virkeligheten slik den er.

Vi ser at vi i første omgang på en måte er prisgitt den ubevisste psyken vi for tiden har eller er. I dagens samfunn skaper den problemer for mange mennesker - og faktisk også for samfunnet som helhet. Det henger sammen med at konfliktfylte og disharmoniske mennesker umulig kan skape harmoniske og gode samfunn.

Hvordan styrer vi livet vårt - i den grad vi styrer det? Ved nærmere ettersyn ser vi at vi i betydelig grad styrer livet etter behagelighetskriteriet - hvor følelsen av trygghet er en sentral del av behaget: Grovt sett er siktemålet: Så behagelig og trygt som mulig på kort og lang sikt. Ikke alle lar seg styre like sterkt av dette. Og det skjer ikke like bevisst hos alle. Men noe i oss sorterer inntrykk slik at vi - er vi ikke observante - mer eller mindre automatisk prøver å unngå det ubehagelige, eller det vi tror vil være ubehangelig. Og vi søker det behagelige eller det vi tror vil være behagelig. I samfunnet brukes i stor grad "pisk og gulerot" - belønning og straff - for å styre oss etter dette kriteriet..

I det daglige utsettes vi for mange impulser som får oss til å reagere - med angst, sinne, glede osv. Gjennom reaksjonene eksponerer den ubevisste psyken noe av sitt innhold. Det skal stor vilje til - og kanskje øvelse - for å kunne styre reaksjonenes ytre kjennetegn vesentlig, slik at de ikke merkes av andre. Men slippes de frem, slik det vanligvis skjer, gir reaksjonene på en måte et usminket bilde av innholdet i den ubevisste psyken på dette punktet, og åpner derfor en mulighet for å lære mer om nettopp den ubevisste psyken - dvs om oss selv.

Vi så at tankens evne til å tenke i fortid og fremtid bringer tidsdimensjonen - det psykologiske tidsaspekt - inn i våre daglige liv. I vår kultur skjer dette ganske sterkt hos mange. I den grad dette skjer, svekkes selvsagt evnen til å leve uten tidsdimensjonen - evnen til å leve i nå'et - det vil stort sett si i sansenes verden. Bevissthetens fokus blir ledet bort fra sanseinntrykkene av den sterke tankestrømmen. Derved blir focus på sansenes her og nå fortrengt til fordel for tankens tidstenkning.

4.2     Hvordan problemer oppstår
Ser vi på verden, er det ikke vanskelig å skjønne at menneskene i vår tid - ja, menneskeheten har problemer med sin ubevisste psyke, så mye hat og konflikter som finnes mellom grupper og land. Og på det personlige plan ser vi bl.a. skilsmisser og økende psykiske problemer - allerede blant barn og unge.

Vi lever i klatre- og konkurransesamfunn som skaper få vinnere og mange tapere. Mange strever med å leve opp til egne og andres forventninger og lever i spenningefeltet mellom det de tror forventes, og det de evner eller er. På denne måten lever mange i konflikt med seg selv, og det er svært strevsomt å prøve å være noe annet enn man er.

I mange situasjoner er det tankevirksomheten som skaper problemer. Vi gruer oss for noe som kan skje i fremtiden, for døden, for en eventuell ulykke etc. Vi sammenligner og finner fx ut av vi på en eller annen måte kommer til kort i livet, blir utilfredse og misunnelige på dem vi mener har lyktes bedre. Vi kan føle oss urettferdig behandlet etc. Som svar på dette, kan vi bli aggressive og ta i bruk ufine virkemidler for likevel å bedre vår situasjon. Eller vi kan bli selvmedlidende og deprimerte og bli en belastning for oss selv og våre omgivelser på den måten. Mange mennesker klarer ikke å takle skuffelse, eller de plages av skyldfølelse og bebreider seg selv. Livet blir for mange så ubehagelig at de prøver å flykte fra det. Vår kultur har mange virkemidler; alkohol, spill, doop, reiser, kino og teater, sex, og dessverre også selvmord, sågar blant unge mennesker.

Det som lett kan skje, og som vi v ar inne på, er at tanker skaper emosjoner som igjen skaper tanker som så forsterker emosjonee igjen. Dette er kjernen i den nevrotiseringsprosessen som mange mennesker er inne i.

I tillegg til angst for fremtiden og utilfredshet med nå-situasjonen kan man også ha psykiske problemer uten å kjenne årsaken. Traumatiske opplevelser fra tidligere år kan være glemt og fortrengt, men likevel skape angst eller depresjonstilstander på det bevisste plan.

4.3     Finnes en vei ut? - Om å tømme sinnet
Vi så at den ubevisste psyken på en måte «fylles opp» med gode og dårlige erfaringer hele livet, og at den - og derved livet - blir stadig sterkere preget av fortiden og de vanskelige sporene som ofte har samlet seg i den ubevisste psyken.

Vi reiser derfor spørsmålet om det er mulig for den enkelte å åpne en strøm i motsatt retning. Er det for den enkelte mulig å unngå å komme inn i en slik problemfylt situasjon, eller å komme ut av den, hvis man allerede har fått psykiske problemer? Er det mulig å gjøre noe av den ubevisste psykens fortrengte innhold bevisst og derved løse det opp?

Mange mennesker har prøvd å kvitte seg med sporene fra en vanskelig fortid. I første omgang prøver man kanskje å disiplinere seg for å holde fasaden. Noen prøver å fortrenge ubehaget. Andre, som er misfonøyd med seg selv eller sin situasjon, vil analysere, "ta et oppgjør" eller "skape orden" i sitt indre.

Men mulighetene for å oppnå det man ønsker, er små. Grunnen er at det meste av innholdet i den ubevisste psyken ligger utilgjengelig for innsyn og analyse. I den grad man får tak i noe av innholdet, støter man på en ny vanskelighet, nemlig den at dét i meg som vil analysere, er det samme som dét i meg som skal analyseres. Og da er jeg like langt.

Med visse teknikker kan man nok komme et stykke videre. Men da blir man avhengig av en terapeut eller leder. Vi går ikke nærmere inn på dette her, men nøyer oss med noen stikkord: Hypnose, psykoanalyse, samtaleterapi, sensitivitetstrening. Alle metodene bygger på bevisstgjøring som et felles prinsipp. Hypnose kan også brukes til å dekke til; man vil da unngå at fortiden gjør seg gjeldende på det bevisste plan.

De psykiske problemene er altså knyttet til den ubevisste psyken, hvis innhold ligger godt gjemt og er lite tilgjengelig for observasjon ved hjelp av det indre blikk. Innholdet er heller ikke tilgjengelig for analyse og villet inngrep. Hva gjør man da?

Vi har nevnt det før: Den ubevisste psyken gir seg likevel til kjenne på det bevisste plan gjennom de små og store reaksjonene som melder seg - særlig som svar på hendelser vi blir utsatt for, men også som svar på egne tanker. Reaksjonene melder seg i form av tanker, kroppsspråk og emosjonelle følelser. Det gir oss en mulighet for innblikk i vår egen ubevisste psyke når den i slike situasjoner eksponerer seg. Forutsetningen er at vi er observange. Det er mulig - i en årvåken, passiv tilstand - å "titte" inn i "erupsjonen" til en reaksjon mens den er der - det er mulig å se inn i den ubevisste psyken når den eksponerer seg. På denne måte kan vi møte noe av oss selv - se oss slik vi er - ærlig og usminket.

Hva karakteriserer denne bevissthetstilstanden? Passiv årvåkenhet får tankene til å falle til ro. Tidsdimensjonen i form av fortid og fremtid er da borte, slik at man «ser» det som skjer i egen psyke og i omgivelsene når det skjer - mens det skjer. Man ser det uten å tolke, dømme, sette navn på eller kommentere på annen måte. Derfor ser man det også slik det er eller skjer. I denne tilstanden er enhver bevegelse i psyken et resultat av at noe skjer, ikke av at man gjør noe med viljen.

Det som er igjen av tankevirksomhet før den faller helt til ro, kan observeres. Da oppdager og skjønner man et det tenker i meg - at det ikke finnes en tenker i meg som tenker tanker - og man oppdager og skjønner at bevisstheten er vårt ultimate sanse -"organ". Organ er satt i "" fordi bevisstheten jo ikke er et organ i vanlig forstand.

Fra denne tilstanden er vi ikke bare i stand til å observere tankene våre, i den grad de er til stede, men også alt fra den ubevisste psyken som gjennom reaksjoner eksponerer seg for vårt indre blikk; emosjoner, fordommer, holdninger, rigide tankemønstere etc. Og vi legger merke til at selve den passive observasjonen og den forståelsen den gir, har evnen til å forandre menneskets ubevisste psyke der den har eksponert seg.

Vi ser og skjønner at i denne tilstanden har bevisstheeten evnen til å se det gale som galt og det sanne som sant, å oppløse fastlåste tankemønstere i den ubevisste psyken og å slippe emosjonelle energier ut. Den "tømmer" med andre ord sitt ofte destruktive energiinnhold uten å volde skade. Har det fulgt et bilde fra fortiden med reaksjonen, vil man umiddelbart også skjønne hvordan det såre punktet i den ubevsiste psyken i sin tid oppsto. Man husker ikke situasjonen, man gjenopplever den. Det er mye sterkere. Ved at situasjonen er forstått og energiene er tømt, er et sårt punkt i psyken fjernet der og da - uten å skade noen, uten å komme tilbake og uten eksperthjelp.

Slik denne årvåkne tilstanden bevirker en avprogrammering av den ubevisste psyken, kan den også sørge for opplevelse uten programmering eller registrering i psyken. For det som i denne tilstanden oppleves, "glir" uten motstand gjennom bevisstheten - uten at noe i meg vil gripe for å beholde - uten at noe vil se seg tilbake. Bevisstheten er hele tiden rede til å ta imot - oppleve - hvert nye øyeblikks inntrykk, hele tiden. Man er i sansenes verden,. Slik er det også om det sansede har en mening, som i en engasjert samtale.

Det er en mekanisme de fleste kjenner, som er virksom her. Men vår kultur er ikke flik til å anvende dette prinsippet ved behandlingen av psykiske problemer. Blir vi plutselig bevisst at vi sitter anspent, da vil de fleste ha lagt merke til at anspentheten straks mister taket, og vi slapper uvilkårlig av. Denne bevissthetens egenskap virker på tilsvarende måte i den ubevisste psyken. Kommer en indre spenning - fx en fortrengning - i fokus på det bevisste plan, slipper spenningen taket, og det i psyken som var sperret inne, slippes ut; det være seg tanker og/eller emosjoner eller bare ukjente, kroppslige spenninger eller energier. Selv bak de fleste små bevegelser man kan oppdage i sitt indre, ligger en innelukket spenning av ett eller annet slag.

Spør derfor ikke hvordan man skal iaktta årvåkent - for det finnes ingen metode som han læres. Dette «hvordan» kan bare oppdages. Og det er - som vi skjønner - svært enkelt. Som barn var vi flinke til å bruke sansene våre. Vi iakttok og lyttet oppmersomt. Det er dét det dreier seg om her også. Det gjelder på en måte å gjenoppdage sansene.

Man kan kanskje undres over at det ikke finnes en metode. Grunnen er denne: Det å arbeide ut fra en metode innebærer en form for tankevirksomhet. Jeg må gjøre slik og slik for å oppnå noe i fremtiden. Tanker om tid, som da er med, hindrer den tilstrekkelig årvåkne tilstanden i å oppstå, den som bevirker at bevsisstheten kan se det som skjer mens det skjer og slik det skjer. For det er bare i den tilstanden - hvor bevisstheten altså får virke som det ultimate sanseorgan - at forandring skjer. Man kan da erfare at bevisstheten i denne tilstanden av bare å være våkent, men passivt til stede, har de forbløffende egenskapene vi har nevnt. "Metodene" som virker her er våken iakttagelse og forståelse; men iaktagelse er ingen metode, og det er heller ikke forståelse. For den som går inn i en slik prosess, blir veien til mens man går..

Men selv om det ikke finnes en metode, kan man bedre forutsetningene for å oppdage. Man kan roe ned tankevirksomheten ved å iaktta pusten som automatisk går inn og ut av kroppen. Og man kan ta en tur i naturen og åpne sansene, lytte til dens forskjellige lyder; fuglesangen, vinden som suser i trekronene osv. og kjenne duften fra skog og mark.. Man kan flytte oppmerksomheten fra sans til sans, og så til slutt bare være generelt oppmerksom - ta inn alt - våkent, men pasivt - uten å sette navn på, uten å kommentere.

I dagliglivets mange kontakter med omgivelsene oppstår store og små reaksjoner som alle på hver sin måte bærer bud om det som finnes i den ubevisste psyken. Iakttar vi jevnlig disse reaksjonene; våre tanker, holdninger og kroppsspråk etc. får vi etter hvert et bredere og dyper kjennskap om oss selv. Og sammen med dette kjennskapet kommer en tømming av emosjoner og en justering av holdninger og tankemønstre..

Selv om situasjonene i dagliglivet gir impulser nok til å lære seg selv å kjenne på denne måten, er man ikke alltid henvist til dem. De metodene vi nevnte tidligere, hviler alle på de samme prinsippene; bevisstgjøring gjennom reaksjoner. Man kan derfor "fiske" i egen psyke ved kunstig å utsette seg for situasjoner som forventes å gi reaksjoner, og så iaktta årvåkent hele tiden de reaksjonene som måtte komme.

Det synes å være lovmessigheter i reaksjonsprosessen som kan illustreres vhja en elektrisk analogi. En gnist vil lettere springe fra en elektrode til en annen når avstanden mellom elektrodene blir mindre, og når spennimgsforskjellen mellom dem blir større. Gnisten motsvarer her reaksjonen som velter - eller forsiktig dukker opp fra den ubevisste psyken. Avstanden mellom elektrodene motsvarer hvor fortrengt det reagerende stedet i den ubevisste psyken er, eller hvor "dypt" det ligger. Og spenningsforskjellen motsvarer forholdet mellom den ytre impulsens kraft i forhold til størrelsen av de emosjonelle energiene som blir utløst av den ytre impulsen.

Til slutt i dette avsnittet skal vi - som illustrasjon - gå litt nærmere inn på to tilfeller; nemlig angst og irritasjon.

Er det angst i reaksjonen, retter man oppmerksomheten mot selve følelsen av angst og blir værende i denne oppmerksomheten til det hele har roet seg ned. Man blir da klar over at ordet angst ikke er det samme som den følelsen som kalles angst. Angstens årsak er heller ikke interessant her. Om møtet med følelsen angst er behagelig eller ubehagelig ser man bort fra. Da kan det skje noe. Bare vent og se - med ditt indre blikk, med den våkne oppmerksomheten som iakttar selve følelsen av angst, slik den viser seg. Vær nysgjerrig, men avslappet! Vent og se om det skjer noe, og eventuelt hva som skjer.

Det er slik man forsker i sitt indre, og slik man lærer seg selv å kjenne. For ikke bare kan angsten møtes på denne måten. Tilsvarende gjelder for alle typer reaksjoner fra vår ubevisste psyke som livets utallige situasjoner fremkaller - samspillet mellom det vi opplever i våre omgivelser og med oss selv og den ubevisste psykens svar. Og disse reaksjonene kan møtes på den samme måten - med årvåkenhet for å se og forstå det som skjer i oss selv - forstå det umiddelbart, mens det skjer. På denne direkte måten kan man lære om seg selv: angsten, gleden, lengselen, følelsen av ensomhet, selvmedlidenheten, grådigheten osv. Og virkningen er i prinsippet den samme; grepet alt dette har på oss, løsner og gjør oss fri.

Går vi til eksemplet med irritasjon er det lett å se at irritasjonen bare kan oppstå hvis jeg lar meg irriterer - det vil si at det er noe i mitt indre som lar seg irritere. Vi mennesker er jo forskjellige slik. Noen lar seg irritere, andre ikke, selv om de blir utsatt for det samme. Hvis jeg lar meg irritere, har jeg to muligheter for å bli kvitt irritasjonen - som jo alltid virker ubehagelig. Jeg kan fjerne kilden. Og jeg kan fjerne det i meg - i mitt indre - som lar seg irritere.

Mens det å fjerne kilden ofte fører til konflikt, kan den andre «metoden» skje som en konfliktfri intern prosess som oppløser det i meg som lar seg irritere. Det er viktig å være klar over at det å fjerne kilden, ikke fjerner det i meg som lar seg irritere. Jeg bærer altså fortsatt dette svake punktet i min psyke inntil jeg opplever det og løser det opp.

4.4     Om konsekvenser
Det er med en viss tilbakeholdenhet jeg skriver mer om virkningene av denne måten å leve på. Det er så lett for en leser å gripe fatt i de gunstige konsekvensene som denne form for meditasjon medfører, at man lager seg et sterkt ønske om å oppnå fordelene. Faren er da at man blokkerer for den prosessen man ønsker å gå inn i, og i stedet går inn i en helt annen prosess.. Ethvert sterkt ønske omfatter tankevirksomhet og fører oss bort fra den her-og-nå situasjoen som årvåkenheten innebærer. Mange mennesker har viklet seg inn i kompliserte tanker for å oppnå tilstanden hvor tanken har falt til ro av seg selv. Det er selvsagt ikke mulig. Vær derfor enkel. La deg lede av nysgjerrighet - forskertrang - ikke av et ønske om å oppnå noe.

Å være oppmerksom på denne måten har flere konsekvenser: Å se uordenen i sitt eget sinn skaper orden. Den ubevisste psykens ukontrollerte egenvirksomhet som skaper ømfindtlighet, sterke reaksjoner og konsentrasjonsvansker, trappes ned. Etter hvert som det skjer, ser det ut til at det vi kalte edlere følelser - empati og uselvisk kjærlighet etc. - blir mer fremtredende egenskaper. Man blir mer saks- og virkelighetsorientert og lever i større grad opp til de intelligensmessige forutsetningene man fikk i vuggegave.

Tankene er ikke lenger i stadig virksomhet. Er det en utfordring, setter tankevirksomheten igang. Er saken løst, faller tanken til ro av seg selv. Har man hatt problemer med å konsentrere seg, kan man oppleve at de indre forstyrrelsene som gjorde konsentreringen vanskelig, reduseres, slik at oppmerksomhet blir mulig uten konsentrasjon. Hjernen arbeider mer intelligent. I det daglige lever man langt mer og sterkere i sansenes her og nå-verden.

Med reduksjonen av de indre konfliktene reduseres også konfliktene med andre mennesker. Man lever ganske enkelt i større grad i harmoni med seg selv og sine omgivelser. Ved at egoet på denne måten bygges ned, blir det åpnet mer rom for det vi tidligere kalte edlere følelser, ansvar, medfølelse, uselvisk kjærlighet.

Forandringer på det følelsesmessige plan kan også virke på det fysiologiske plan ved at kroppsfunksjoner normaliseres. Forandringene er gjennomgripende og varige. De omfatter forholdet til en selv og sine omgivelser; til andre mennesker, titler, dyr, natur, ting, penger og ideologier etc.

Det innebærer også at man er bedre i stand til å løse de problemer og utfordringer som livet bringer, slik at den ubevisste psyken ikke påny blir emosjonelt belastet.

Lever man i det daglige med en slik årvåkenhet i beredskap, kan man oppleve at dypere "lag" i den ubevisste psyken kommer til "overflaten" og blir tømt for sitt emosjonelle innhold og sin uorden etter hvert som de "øvre lag" er blitt tømt. Derved blir de nevnte konsekvensene styrket ytterligere. Dette er ikke selvopptatthet. Selvopptatthet er egosentrisk tankevirksomhet. Det vi snakker om her er en prosess, hvor tankevirksomheten ikke tar del.

5     Etterord

Innholdet i denne artikkelen er en utvidet versjon av "Det er mulig - brev til en venn" som finnes som kapittel 1 i boken "Lær deg selv å kjenne" på denne hjemmesiden. Samtidig er artikkelen en forkortet utgave av denne boken. Hvorfor komme med dette påny? Det er to grunner for det. Den ene er at de fleste mennesker har problemer med å oppfatte dette budskapet. Det å få det servert på forskjellige måter kan derfor lette tilgangen til stoffet og gjøre det lettere å oppdage det som må oppdages - den årvåkne tilstanden.

Dessuten skal denne artikkelen være et bidrag for å finne frem til almengyldige lovmessigheter som gjelder i og for psyken. Det er derfor navnet "Indre Vitenskap" er valgt.

                                                     ***

Det man tror:
Slik kroppen er bygget opp av det som har gått inn gjennom munnen, er den ubevisste psyken bygget opp av det som har gått inn gjennom bevisstheten.

Det vi sier:
Slik kroppen er bygget opp av det som har gått inn gjennom munnen, er den ubevisste psyken bygget opp av det som har gått inn- minus det som har gått ut gjennom bevisstheten.

Tilbake til hovedsiden