|
Les mer om
sykdommer her:
http://www.fjerkrae.dk/art_fjerkraesygdomme.htm
Martas
Hønsegård
------------------------------------------------------
Aviær
influensa hos fugl.
Aviær
influensa forekommer med sporadiske utbrudd i hele verden. Det
pågår for tiden (januar 2004) utbrudd av sykdommen i
en rekke land i Asia. Aviær influensa er aldri påvist
i Norden, men det har de senere år vært utbrudd av
sykdommen i Italia, Nederland, Belgia og Tyskland. Aviær
influensa er en smittsom virussykdom hos fugler. Sykdommen er
forårsaket av et influensa A virus, og ulike varianter av
viruset fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad.
Fjørfe som går ute er mest utsatt for smitte, men
fjørfe som holdes inne kan smittes ved at viruset passivt
følger med mennesker, fôr eller utstyr. Viruset kan
også spres via drikkevann.
Smitte til menneske Aviært
influensavirus smitter sjelden fra fugl til menneske, og når
dette skjer er det direkte kontakt med smittet, levende fugl som
er hovedkilden til infeksjon. Det er foreløpig ikke bevist
at smitte kan skje fra menneske til menneske. Det er heller ikke
holdepunkter for å tro at sykdommen kan overføres
til menneske via mat som er forurenset med viruset. Utbruddet
som for tiden pågår i Asia har ført til at
flere mennesker har blitt smittet, og dødeligheten blant
de smittede synes å være høy.
Kilde:
Mattilsynet
Hvert år blir
ca. 50.000 dansker syke av Campylobacter-bakterier i maten –
særlig fra fjærkre. Ofte oppstår
sykdomstilfellene fordi det blir slurvet med hygienen på
kjøkkenet.
Det
er særlig de unge i alderen 18-30 år som blir syke
av Campylobacter – og blandt dem er det særlig unge
menn som er lite opptatt av kjøkkenhygiene.
Det
forsøker kampanjen ”Pas på safterne” nå
å rette på. Den skal lære ungdom å holde
rått kjøtt og salat atskilt.
Kyllinger
og høns som er frittgående har stort set alltid
Campylobacter i seg. Av hensyn til dyrevelferden er danske
myndigheter glade for den utvikling man har sett i
forbruksmønstret, men her har man altså medaljens
bakside.
Kilde:
Matportalen.no
|
LITT
OM SYKDOMMER Det er en god del sykdommer som kan
forekomme i en liten hønseflokk, men husk bestandig på
at det er bedre å forebygge enn å helbrede. Et
renslig dyrehold holder de fleste plager på avstand. En
av sykdommene som har lett for å angripe kyllinger er:
COCCIDIOSE
COCCIDIOSE: Finnes
i flere former, men felles for de alle er at smitten spres
gjennom avføring fra syke dyr. Sykdommen kan om den blir
oppdaget i tide helbredes, kontakt veterinær straks og få
et sulfapreparat, dette vil i de aller fleste tilfeller hjelpe.
Men, før jo bedre. Coccidiose er en tarmsykdom som
spres gjennom dyrets avføring. Netting gulv i oppdrettsbur
kan i mang tilfeller avhjelpe på dette slik at det er rent
for avføring. Nå finnes det mange smittekilder i
naturen (spurv, og særlig dompap) slik at det til tider kan
være vanskelig å forhindre. Flytting og
temperaturforskjeller kan gi utslag. Men den største faren
ligger i at avføringen ligger på gulvet, det
utvikler da en mark, som dyret setter til livs. Det er derfor
nødvendig med pinlig renhold i oppveksten. Etter en kur
med et sulfapreparat er kyllingene friske, men det er ganske
vanlig at de kan blir litt blodfattige, derfor bør en
passe på at de får i seg nok av vitaminer og
mineraler. Det finnes også et naturpreparat, som er
effektiv mot Coccidiose: Ropa B Dette er uten resept og kan
også brukes forebyggende.
HØNSELAMMELSE: Det
første sykdomstegn er usikker gange, og i løpet av
et par dager vil dyret velte om på siden Et tydelig tegn på
hønselammelse er at dyret går ut i en spagat med
bena. Som regel både spiser og drikker de som vanlig.
Sykdommen er en enorm nydannelse av visse blodceller, som hoper
seg opp og avleires i forskjellige organer og går over i
blodet. Dyrenes arvelige motstandskraft er i høy grad
medbestemmende av sykdommens utvikling i hønseholdet. Det
finnes flere former for hønselammelse og det vanskelig å
si sikkert at det er hønselammelse en har fått, for
å finne ut sikkert hva et dyr dør av, må en
sende dyret inn til obduksjon. Det finnes vaksine mot
hønselammelse, da må en ta kontakt med
veterinær. Skal en vaksinere mot hønselammelse,
så må dette gjøres på daggamle
kyllinger. Hønselammelse bryter gjerne ut ved forandringer
som flytting og lignende ,ellers virker det som de er utsatt i
8-10 ukers alder og rett før oppverping.
MYKOPLASMOSE
: Er en bakterie som ofte fører til kronisk
betennelse i luftveien. De første symptomer kan være
en betennelse av øyets slimhinner med vanlig utflod mellom
øye og neseåpning. Deretter kan man i angrepne
besetninger oftest høre tydelige surklelyder når
dyret puster. Matlysten blir dårlig og dyrene blir slappe,
brusende fjærdrakt. Noen dyr puster tungt med åpent
nebb, og sykdommen har da gått over i en mer kronisk
form. De slutter gjerne å verpe. Ta kontakt med
veterinær hvis du tror dyrene kan ha fått
mykoplasmose.
FOTBYLLER
: Fotbyller forekommer ganske hyppig og oppstår
gjennom en rift eller sår. Derfor er det lurt når
du setter opp vagler til dyrene og sjekke om overflaten er
glatt.(ikke fliser).Det en må gjøre når det er
blitt en byll, er å få stukket hull på byllen
og klemme ut materien. Er det en flis som har forårsaket
byllen, sjekk om flisa er borte. Vask så såret i
sprit og ta på en bakteriedrepende salve og en liten
bandasje, dette må byttes av og til. Et kjerringråd
som kan virke bra er harpiks (hvis du ikke har bakteriedrepende
salve).
UTØY
/ PARASITTER: Utøy er egentlig ingen sykdom, men
har dyrene utøy, kan de bli avkreftede og mindre
motstandsdyktige mot sykdommer. Det er dessverre nesten helt
umulig og utrydde lus og midder helt. Derfor er det lurt å
en gang i året vaske hønsehuset skikkelig for
eksempel i Virkon s eller annet desinfiserende middel, det er
også lurt to ganger i året å spraye dyrene med
en lus/midd spray.
SYMPTOMER
PÅ LUS: Dyrene plukker seg unormalt mye i
fjærdrakten, fordi de klør. Lusene legger egg i
huden rundt fjærpennen i fjærene rundt bakpartiet,
der det kan danne hele klaser av luseegg.
BLODMIDD: Små
midd som om dagen er sorte og om natten er røde p.g.a. det
oppsugde blodet. Det kan bli så ille , at dyret i løpet
av kort tid har mistet så mye blod at det dør. Et
dyr som har blodmidd blir pjuskete og slapp, en ser også at
kammen blir rosa og blass som følge av jernmangelen. Du
kan bruke enten Chok spray eller Natural Spray til å spraye
dyra med. Det finnes flere typer midd, men regelen er at oppdager
en lus eller midd , må en spraye dyra og ta en grundig vask
av hønsehuset.
KANNIBALISME: Årsaken
til kannibalisme kan ha mange årsaker. Mangelfullt
renhold, for dårlig plass ved for / drikkdekar, for lite
ventilasjon med stor ammoniakkholdig luft, dårlig med strø
og sammenblandinger av kyllinger av forskjellig alder og
herkomst. Men først og fremst er det et aktivitetsproblem.
Gir vi dyra noe å sparke i, vil mange problemer være
løst.
KALKBEN: Dette
er en liten midd som legger sine egg under skjella på bena.
Midden skiller ut et kalklignende stoff, derav navnet. Her må
vi vaske bena i et lunkent mildt såpevann (grønnsåpe)
og siden smøre bena inn med vaselin, dette gjør at
det blir lufttett slik at midden dør. Gjenta behandlinga
til alt er borte. Vask også sittepinner og redekasser. Prøv
ikke å bryte av kalkbelegget, resultatet kan da bli
sår.
INNVOLDSORM: Dyrene
blir avmagret, manglende energi og undersøker en avføringa
vil man finne markene. Det finnes mange typer innvoldsom, men
uansett må man gi en ormekur. Ta kontakt med veterinær
om dette.
Kilde:
Tronds Rasehøns Hvor du også får kjøpt
midler mot sykdommer.
|