Sykdommer hos høns

LITT OM SYKDOMMER
Det er en god del sykdommer som kan forekomme i en liten hønseflokk,
men husk bestandig på at det er bedre å forebygge enn å helbrede.
Et renslig dyrehold holder de fleste plager på avstand.
En av sykdommene som har lett for å angripe kyllinger er: COCCIDIOSE

COCCIDIOSE:
Finnes i flere former, men felles for de alle er at smitten spres gjennom avføring fra syke dyr. Sykdommen kan om den blir oppdaget i tide helbredes, kontakt veterinær straks og få et sulfapreparat, dette vil i de aller fleste tilfeller hjelpe. Men, før jo bedre.
Coccidiose er en tarmsykdom som spres gjennom dyrets avføring. Netting gulv i oppdrettsbur kan i mang tilfeller avhjelpe på dette slik at det er rent for avføring. Nå finnes det mange smittekilder i naturen (spurv, og særlig dompap) slik at det til tider kan være vanskelig å forhindre. Flytting og temperaturforskjeller kan gi utslag. Men den største faren ligger i at avføringen ligger på gulvet, det utvikler da en mark, som dyret setter til livs. Det er derfor nødvendig med pinlig renhold i oppveksten.
Etter en kur med et sulfapreparat er kyllingene friske, men det er ganske vanlig at de kan blir litt blodfattige, derfor bør en passe på at de får i seg nok av vitaminer og mineraler. Det finnes også et naturpreparat, som er effektiv mot Coccidiose: Ropa B
Dette er uten resept og kan også brukes forebyggende.

HØNSELAMMELSE:
Det første sykdomstegn er usikker gange, og i løpet av et par dager vil dyret velte om på siden Et tydelig tegn på hønselammelse er at dyret går ut i en spagat med bena. Som regel både spiser og drikker de som vanlig. Sykdommen er en enorm nydannelse av visse blodceller, som hoper seg opp og avleires i forskjellige organer og går over i blodet. Dyrenes arvelige motstandskraft er i høy grad medbestemmende av sykdommens utvikling i hønseholdet. Det finnes flere former for hønselammelse og det vanskelig å si sikkert at det er hønselammelse en har fått, for å finne ut sikkert hva et dyr dør av, må en sende dyret inn til obduksjon. Det finnes vaksine mot hønselammelse, da må en ta kontakt med veterinær.
Skal en vaksinere mot hønselammelse, så må dette gjøres på daggamle kyllinger. Hønselammelse bryter gjerne ut ved forandringer som flytting og lignende ,ellers virker det som de er utsatt i 8-10 ukers alder og rett før oppverping.


MYKOPLASMOSE :
Er en bakterie som ofte fører til kronisk betennelse i luftveien.
De første symptomer kan være en betennelse av øyets slimhinner med vanlig utflod mellom øye og neseåpning. Deretter kan man i angrepne besetninger oftest høre tydelige surklelyder når dyret puster. Matlysten blir dårlig og dyrene blir slappe, brusende fjærdrakt. Noen dyr puster tungt med åpent nebb, og sykdommen har da gått over i en mer kronisk form.
De slutter gjerne å verpe.
Ta kontakt med veterinær hvis du tror dyrene kan ha fått mykoplasmose.


FOTBYLLER :
Fotbyller forekommer ganske hyppig og oppstår gjennom en rift eller sår.
Derfor er det lurt når du setter opp vagler til dyrene og sjekke om overflaten er glatt.(ikke fliser).Det en må gjøre når det er blitt en byll, er å få stukket hull på byllen og klemme ut materien. Er det en flis som har forårsaket byllen, sjekk om flisa er borte. Vask så såret i sprit og ta på en bakteriedrepende salve og en liten bandasje, dette må byttes av og til. Et kjerringråd som kan virke bra er harpiks (hvis du ikke har bakteriedrepende salve).


UTØY / PARASITTER:
Utøy er egentlig ingen sykdom, men har dyrene utøy, kan de bli avkreftede og mindre motstandsdyktige mot sykdommer. Det er dessverre nesten helt umulig og utrydde lus og midder helt. Derfor er det lurt å en gang i året vaske hønsehuset skikkelig for eksempel i Virkon s eller annet desinfiserende middel, det er også lurt to ganger i året å spraye dyrene med en lus/midd spray.


SYMPTOMER PÅ LUS:
Dyrene plukker seg unormalt mye i fjærdrakten, fordi de klør. Lusene legger egg i huden rundt fjærpennen i fjærene rundt bakpartiet, der det kan danne hele klaser av luseegg.

BLODMIDD:
Små midd som om dagen er sorte og om natten er røde p.g.a. det oppsugde blodet. Det kan bli så ille , at dyret i løpet av kort tid har mistet så mye blod at det dør. Et dyr som har blodmidd blir pjuskete og slapp, en ser også at kammen blir rosa og blass som følge av jernmangelen. Du kan bruke enten Chok spray eller Natural Spray til å spraye dyra med. Det finnes flere typer midd, men regelen er at oppdager en lus eller midd , må en spraye dyra og ta en grundig vask av hønsehuset.


KANNIBALISME:
Årsaken til kannibalisme kan ha mange årsaker.
Mangelfullt renhold, for dårlig plass ved for / drikkdekar, for lite ventilasjon med stor ammoniakkholdig luft, dårlig med strø og sammenblandinger av kyllinger av forskjellig alder og herkomst. Men først og fremst er det et aktivitetsproblem. Gir vi dyra noe å sparke i, vil mange problemer være løst.


KALKBEN:
Dette er en liten midd som legger sine egg under skjella på bena. Midden skiller ut et kalklignende stoff, derav navnet. Her må vi vaske bena i et lunkent mildt såpevann (grønnsåpe) og siden smøre bena inn med vaselin, dette gjør at det blir lufttett slik at midden dør. Gjenta behandlinga til alt er borte. Vask også sittepinner og redekasser. Prøv ikke å bryte av kalkbelegget, resultatet kan da bli sår.


INNVOLDSORM:
Dyrene blir avmagret, manglende energi og undersøker en avføringa vil man finne markene. Det finnes mange typer innvoldsom, men uansett må man gi en ormekur.
Ta kontakt med veterinær om dette.

Kilde: Tronds Rasehøns Hvor du også får kjøpt midler mot sykdommer.