CD med Roy Bjørnstad
Ved å klikke på melodiene kan du høre lydklipp.Her er både coverlåter og melodier/tekster som Roy har lagd selv.
Og det er et godt gjennomarbeidet produkt som er verd å lytte til.
Mye arbeid er lagt ned, fra ikke minst den Italienske multimusikeren
Gianni Ciriani i å arbeide frem cd'en.
De fleste er nok enige i at mye god musikk forblir ukjent for allmenheten!
- men hva er grunnlaget for å mene det når man ikke får vite om musikken?
Selv de største artister har måttet jobbe hardt for å komme igang.
Og ofte er det et "lucky moment" som gjør at en havner på springbrettet.
Så her har du muligheten til å lytte og kanskje kan det være noe for
nettopp din smak.
Og hvem vet - kanskje en dag vil låtene bli hyppig spilt i eteren.
Her har du muligheten til å bestille CD'en.
Den er i et begrenset opplag og
prisen er kr. 100,-
E-post
Den er i et begrenset opplag og
prisen er kr. 100,-
E-post
Roy Bjørnstad skriver:
For å si det som sant er, så startet jeg med å lage låter så sent som i juni 1990.
Og som for så mange andre av min årgang, så startet interessen for rock’n roll i midten av nittenfemtiårene.
Det var ”swingende”rytmer, og enkel lyrikk.
Stjernene var for mitt vedkommende - Bill Haley, Elvis Presley, - og Ricky Nelson, for å nevne de viktigste.
En gitar måtte jeg jo ha, og da den skulle kjøpes måtte jeg ha med meg tanten min, for hun hadde vist greie på den slags.
Så lærte jeg meg tre grep på dette instrumentet, - og det ble dessverre med det, for mange tiår fremover.
Da livet stort sett er styrt av tilfeldigheter hadde det seg slik for mitt vedkommende at det en dag ble ansatt en person i det firmaet jeg jobber i, som i tillegg var en gitarist.
John Johannessen heter han - og han vekket til live i meg interessen for gitaren, samt 50 talls’ rocken, og det var vist ikke noe i veien med ”voicen” min heller. John hadde også en annen som også kunne være til hjelp, nemlig gitaristen i bandet ”Kjell Vidars”.
Øivind Lysenstøen heter han og han hadde også et eget studio, ETROLA.
Fra da av ble det virkelig moro for en amatør som meg. Tenk å få satt virkelig musikk på egne låter.
Det er bare utrolig morsomt.
Etter som tiden gikk kom jeg så i kontakt med en Italiensk multimusiker og
sanger (via en bekjent av Øivind) som heter Gianni Ciriani.
For å si det som sant er, så startet jeg med å lage låter så sent som i juni 1990.
Og som for så mange andre av min årgang, så startet interessen for rock’n roll i midten av nittenfemtiårene.
Det var ”swingende”rytmer, og enkel lyrikk.
Stjernene var for mitt vedkommende - Bill Haley, Elvis Presley, - og Ricky Nelson, for å nevne de viktigste.
En gitar måtte jeg jo ha, og da den skulle kjøpes måtte jeg ha med meg tanten min, for hun hadde vist greie på den slags.
Så lærte jeg meg tre grep på dette instrumentet, - og det ble dessverre med det, for mange tiår fremover.
Da livet stort sett er styrt av tilfeldigheter hadde det seg slik for mitt vedkommende at det en dag ble ansatt en person i det firmaet jeg jobber i, som i tillegg var en gitarist.
John Johannessen heter han - og han vekket til live i meg interessen for gitaren, samt 50 talls’ rocken, og det var vist ikke noe i veien med ”voicen” min heller. John hadde også en annen som også kunne være til hjelp, nemlig gitaristen i bandet ”Kjell Vidars”.
Øivind Lysenstøen heter han og han hadde også et eget studio, ETROLA.
Fra da av ble det virkelig moro for en amatør som meg. Tenk å få satt virkelig musikk på egne låter.
Det er bare utrolig morsomt.
Etter som tiden gikk kom jeg så i kontakt med en Italiensk multimusiker og
sanger (via en bekjent av Øivind) som heter Gianni Ciriani.