Norsk Ulv - nyheter fra pressen.

SLU Uppsala 25/3-1996 Kilden

Vargarna är inte utplanterade

Uppsala 25/3-1996

Docent Hans Ellegren

Det finns inget nära släktskap mellan den vargstam som lever idag lever i södra Sverige och de vargar som finns i svenska djurparker. Tvärtom handlar det om två helt olika släktgrenar.
Det kan docent Hans Ellegren vid SLU (Sveriges lantbruksunivesitet) och hans två kollegor Björn Rosén och Peter Savolainen bevisa med hjälp av genetiska fingeravtryck. Därmed slår de hål på myten om att vargar från djurparker skulle ha placerats ut i Värmland för att återupprätta den svenska vargstammen.

Vargen försvann - och kom tillbaka

Vargen har sedan urminnes tider förföljts av människan. Allt intensivare jakt ledde till att vargen minskade kraftigt i antal under 1800- och 1900-talen. 1966 fridlystes vargen i Sverige men då fanns bara ca 10 djur kvar, allra längst upp i norra Sverige. I mitten av 1970-talet försvann vargen helt från landet.
1980 dök plötsligt varg upp i de värmländska askogarna. Tre år senare föddes en första kull och sedan dess har vargarna ökat i antal och också spritt sig. Man uppskattar att det idag finns ca 30 vargar i södra Sverige, bl a i Småland, Närke, Dalarna och i Härjedalen.

Rykten om utplantering......

De värmländska vargarna har väckt starka känslor hos ortsbefolkningen genom att de bl a rivit får för traktens jordbrukare. Det har uttryckts starka önskemål om att vargarna skulle skjutas. På senare år har också samer velat skjuta vargar som dykt upp i renbetesområden.
På 1980-talet fanns ihärdiga rykten om att de värmländska vargarna inte hade kommit dit av sig själva, utan att de hade utplanterats. Vandringssägner om att djuren var onormalt orädda och att personal från djurparker hade setts ute i skogarna skulle bekräfta detta (se Bengt af Klintbergs bok "Den stulna njuren"). Dessutom hade naturvårdare tidigare fört fram tanken att vargstammen skulle kunna räddas genom utplantering. Teorin om utplantering sågs av jägare och ortsbefolkning som ett argument för att vargarna borde avlivas.

.....kan avfärdas

På uppdrag av Naturvårdsverket har Hans Ellegren studerat vilda vargar som hittats i Sverige under 1980- och 1990-talen. Han har sedan jämfört deras genetiska profiler med vargar från svenska djurparker.
- Jag har tagit fram genetiska fingeravtryck från de olika vargarna. Det rör sig om samma metoder som numera används i kriminaltekniska utredningar, säger Hans Ellegren.
- De här fingeravtrycken är likartade hos släktingar men olika hos obesläktade individer. Vi har därför kunnat se att de vilda vargarna inte är släkt med djurparksdjuren. Hos de vilda djuren finns flera olika genetiska varianter som inte återfinns i djurparkerna. Det kan alltså inte vara djur från djurparker som gett upphov till den vilda stammen, slår Hans Ellegren fast.

Inavel hotar

En annan viktigt upptäckt Hans Ellegren gjort, är att de vilda vargarna håller på att förlora sin genetiska variation. Vargar födda under senare år har likartad arvsmassa, ett tecken på att inavel förekommer.
- Det är nog inte så konstigt med tanke på att kanske bara 2-3 djur grundade den värmländska stammen. Dagens vargar lär därför alla vara mer eller mindre släkt med varandra. Detta kan leda till inavelsproblem, t ex sjukdomar. För att den svenska vargstammen på sikt skall överleva tror jag det är viktigt att de kan få kontakt med djur från Finland och Ryssland, säger Hans Ellegren.
Varifrån kommer då de värmländska vargarna? Hans Ellegren har en teori om att den aldrig utrotades helt på 1970-talet. Det kan ha funnits djur kvar i södra Norge som så småningom kom över gränsen till Sverige.

SLU-forskaren Hans Ellegren arbetar vid Biomedicinskt Centrum i Uppsala. Han nås på telefon 018/174903.

Senast ändrad 96.04.16 av Webbredaktionen@slu.se

************************

Fra TV2- Text TV arkivet

************************

Innenriks 11/04-97 18:14 Skuffet over rovdyrmeldingen

Regjeringens melding om rovdyras plass i naturen leses og forstås helt forskjellig av bønder og naturvernere. Bondelaget hevder at regjeringen går inn for å øke rovdyrstammene, mens naturnvernerne sier at meldingen nærmest har fredet saue-og tamrein- drift, på bekostning av tilstrekkelig vern av bjørn, ulv jerv og gaupe. (NTB)

Innenriks 17/06-97 18:36 Ulv drepte fire lam

En ulv har den siste tiden beveget seg stadig nærmere tettbygde områder i Trøndelag. Senti går kveld ble det i en av nabo-kommunene til Trondheim funnet fire lam som ulven har drept, melder TV 2 Nyhetene.

Innenriks 12/07-97 20:00 Ulv trolig på ferde i Hedmark

Sauebønder i Engerdal i Hedmark er overbevist om at det er ulv som har tatt 20 sauer i området, melder NRK. I går fant sauebøndene fem døde og ti hardt sårede sauer som senere måtte avlives. I dag fant de ytterligere fem sauer som også måtte avlives. Engerdal Sau- og Geitavlslag har søkt Direktoratet for Naturforvaltning om fellingstillatelse på ulv.

Innenriks 14/07-97 13:12 Avslag på felling av ulv

Direktoratet for naturforvaltning har avslått en søknad om felling av en ulv i Engerdal. Det antas at ulven, som i løpet av et par døgn har revet ihjel 20 sauer, nå har forlatt det sauetette området. Direktoratet viser i sitt avslag på fellingstillatelsen til Stortingets nye rovdyrmelding, hvor det heter at hvert ulveindivid må omfattes av et svært strengt vern.

(NTB)

Innenriks 20/11-97 09:29 Ulvejegere anmeldes

Organisasjonen Våre Rovdyr vil anmelde jegerne i Stor-Elvdal i Hedmark som planlegger ulovlig ulvejakt, melder TV 2-Nyhetene. Formannen i foreningen, Morten Bilet, sier at ulven må vernes fordi den er en truet dyreart i hele Skandinavia. Politiet vil se nærmere på opplysningene om den ulovlige jakten allerede idag, sier lensmannen i Stor-Elvdal, Kjell Roar Myrvold.

Innenriks 20/11-97 21:20 Omfattende krypskyting i Hedmark

Det foregår en utstrakt ulovlig rovdyrjakt i Hedmark, og krypskyting er blant annet den vanligste dødsårsaken blant gauper. Nå advarer politiet i Storelvdal befolkningen mot å sette i gang ulovlig jakt på ulv, som er Norges mest truede rovdyrart. I går stod jegere frem på TV 2-Nyhetene og fortalte om organisert jakting på ulv.

Innenriks 24/11-97 19:47 Første ulvefødsel på 50 år

For første gang på 50 år er det dokumentert at ulv har født her i landet. Ett ulvekull er påvist i Akershus i grenseområdet mot Hedmark, mens ett annet er funnet i Stor-Elvdal i Hedmark. Ulvefødslene skyldes trolig innvandring av ulver fra Sverige, opplyser Direktoratet for natur- forvaltning.

Innenriks 06/01-98 18:56 Ordførere vil drepe ulvefamilie

Ordførerne i Stor-Elvdal og Rendalen i Hedmark krever i et brev til tre av statsrådene i Bondevik-regjeringen tillatelse til å drepe en fredet ulvefamilie. Ordførerne mener ulvene truer livsgrunnlaget i området. -Ulvene formerer seg så raskt at det snart er et spørsmål om fortsatt ulvebestand eller fortsatt bebyggelse i Rendalen, sier orfører Erling Myhre til TV 2- Nyhetene.

Innenriks 12/01-98 21:14 Organisert ulvejakt i Norge

En jaktgruppe har drevet ulovlig jakt på en ulvefamilie i Stor-Elvdal i Hedmark, melder TV 2-Nyhetene. Ulven er totalfredet og en av de mest truede dyreartene i Norge. Samtidig hevder nå to anonyme kilder overfor bladet Jeger, Hund og Våpen at de er med i en liga som driver systematisk jakt på ulv i Norge, og at de siden 1987 har tatt livet av et titalls ulv.

*************

Fra Dagbladet

*************

Rovdyrkrangel

Førsteamanuensis Ivar Mysterud ved Universitetet i Oslo menerå kunne dokumentere at 60 prosent av det totale sauetapet skyldes våre store rovdyr.

Av OTTAR JAKOBSEN

Anslagsvis 750 gauper, jerver, bjørner og ulver tar dermed livet av ca 78 000 sauer på 100 beitedager, konkluderer zoologen. Mysteruds kritikere hevder at han driver forskning på landbrukets premisser:

- Forskningen er sentrert om de områder der det er mye rovdyr.

Selvsagt får han da høye tapstall. Dette blir omtrent som å foreta enundersøkelse for å kartlegge pakistanernes utbredelse i Norge, og foreta tellingen på Grønland og Tøyen i Oslo. Denne forskningen kan vi ikke ta seriøst, sier rovdyrenes fremste talsmann i Norge, Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr.

- Hund drept av tre ulver

HAMAR (NTB): For tredje gang i vinter har ulv drept en jakthundi Hedmark. Det framholder lederen av viltnemnda i Eidskog. Det var forleden dag at støveren Keski kom bort fra eieren sin, Trygve Fagerstrand. Da Fagerstrand dro ut på leting etter hunden sammen med lederen av viltnemnda og en lensmannsbetjent, fikk de se spor etter tre ulver.

Sporene ledet rett på Keski, som lå død og ille tilredt i terrenget, bare 300 meter fra det stedet støveren Zanto ble angrepet og skadd i møtet med en ulv i september.

- At hunden er tatt av tre ulver, er klinkende klart, sier viltnemnd-leder Kai Haug i Eidskog til avisa Glåmdalen.

Unikt ulve-bilde

Dette bildet viser ulvefar i fri dressur i skogene øst for Halden. Den norske ulvestammen er fordoblet nesten over natta. Stammen som var på seks dyr i vår, teller nå minst 12 ulver.

Av OTTAR JAKOBSEN

Det finnes ytterst få bilder av vill ulv tatt i Norge. Skogsmannen Johnny Hansens foto er unikt. Ulvefar var aldri oppmerksom påfotografens nærvær. Etter måneder med feltinnsats ble han endelig belønnet, da ulven dukketopp på en skogsbilvei i grensetraktene øst for Kornsjø.

Bestanden fordoblet

Flere observasjoner gjort de siste ukene kan tyde på at ulve-paret i Halden har fått valper. I så fall nærmer vi oss en tredobling av bestanden siden i vår. Det er imidlertid vanskelig å skjelne voksne dyr fra valper, siden nykommerne allerede er på størrelse med ulvemor og ulvefar. Forskerne kan likevel slå fast at ulven på bildet er en voksen hann-ulv.

- Det er ennå for tidlig å slå fast at Halden-paret har fått valper, men klare tegn tyder på det, opplyser Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr til Dagbladet.

Samtlige norske ulver befinner seg i området Hedmark, Akershus og Østfold.

Ulv nær Oslo

Sporsnøen de siste dagene har vist at et ulvepar i traktene ved Storelvdal-Rendalen i Hedmark har fått minst tre valper. Det samme er tilfellet med paret som i lengre tid har holdt til ved Mangesjøen i Aurskog Høland i Akershus. Flokken er på minst fem dyr, og befinner seg ikke bare enn en times biltur fra Oslo-gryta.

Det er observasjoner gjort av vår fremste ulveekspert Petter Wabakken og hans kolleger som viser dette.

Overlevde så vidt

Den skandinaviske ulven overlevde med nød og neppe på 70- og 80-tallet. Offisielt var ulven utryddet i Sverige, mens vi i Norge var nede i tre til fem eksemplarer.

- Ynglingen viser at ulvestammen vår er i ferd med å bli berget, kommenterer Ree.

- Skutt, forgiftet og brent

Liga har "drept et titalls ulver" To anonyme kilder hevder overfor jaktbladet Jeger, Hund og Våpen at de er med i en liga som driver systematisk jakt på ulv i Norge. - Siden 1987 har vi tatt livet av et titalls ulver, sier de.

Ifølge de to er de fleste ulvene skutt. Noen få er avlivet med giftig åte. Etter at ulvene er drept, skal de være brent og begravet. Rovviltkonsulent hos Fylkesmannen i Hedemark, Petter Wabakken, bekrefter at det drives ulovlig ulvejakt i Norge. Men han tror omfanget er mindre enn hva de anonyme kildene hevder.

Bevis

- Vi har bevis for at ulv er skutt ulovlig og vi har funnet elgkadaver og utlagte åter påført gift med tanke på å ta livet av ulv, sier Wabakken.

- Ved flere tilfeller har vi sett at ulven har skydd disse plassene og i stedet drept nye byttedyr.

- Jeg har også vært vitne til at det er drevet ulovlig jakt, men tror at denne lyssky virksomheten drives i lite omfang, sier Wabakken.

(NTB)

...som aldri blir mett

Av CHRISTOPHER HALS GYLSETH

Rovdyr-debatt i Norge er en ensporet affære. Ikke minst siden enkelte har problemer med å godta eksistensen av slike vesener i det hele tatt. For det er jo for ille, dette at grådige skapninger fortærer alt som kommer i deres vei. Noen mener imidlertid at debatten har en tendens til å ta for mye av, og at det er viktig å holde den nede på jorda. Der tar de feil.

For debatten bør slett ikke ned på bakkenivå. Nei, av og til må man lodde dypere. Helt ned til det absolutte bunn-nivå, faktisk. Der Norges mest framgangsrike rovdyr holder til, i vassdrag rundt om i landet. Vi snakker om vår ferskvannsjeger nummer én - gjedda. Fisken som ifølge Øystein Sunde har "en mage som aldri blir mett", og som hersker over svakere eksistenser. For slik bjørn og ulv forsyner seg av de sauene de blir serverert, slik forsyner gjedda seg blant annet av den velsmakende yngelen som idealistiske sportsfiskere setter ut i elvene. Og slik enkelte bønder misliker rovdyr, slik har gjedda vært ansett som en uspiselig trussel mot all god matfisk. Derfor har det vært tradisjon å bekjempe den, på samme måte som bjørn og ulv også har blitt slaktet ned. Likevel finnes det vesentlige forskjeller. For det første er mytene om gjeddas glupskhet sanne. Denne fisken fortærer alt den kommer over, også egne slektninger i alle størrelser. Og enda viktigere, den har hatt suksess med sitt hensynsløse prosjekt. Som den kanskje mest forslukne og asosiale skapning i vår fauna, er gjedda i dag en uomtvistelig vinnertype - som det er umulig å få bukt med. Den er en hensynsløs individualist uten naturlige fiender, og som sådan et fascinerende eksempel på den sterkestes rett. Sosialdarwinisme kalles det vel forresten, når den slags prinsipper overføres til menneskenes verden. Der det jo også finnes uspiselige skapninger på bunn-nivå, som tar seg til rette slik de finner det for godt. Og som fortærer småfisk på sin vei mot toppen av næringskjeden. Eller, som vi sier her hos oss; næringslivet. Og like lite som gjedda lar seg bekjempe av idealistiske fiskere, like lite lar ekte sosialdarwinister seg merke med resultatene av egne herjinger. Dette er for så vidt gammelt nytt. På den annen side vet erfarne sportsfiskere også noe annet. Nemlig at gjeddas grådighet fra tid til annen gjør at den gaper over så store ofre at de setter seg fast. Og kveler angriperen. Sånn kan det faktisk gå, på toppen av næringslivet. Unnskyld, næringskjeden.

Pressemelding 24.11.1997

Seks familiegrupper av ulv i Skandinavia

Foreløpig er det i vinter registrert seks familiegrupper (voksne pluss unger) av ulv i Skandinavia. To av disse har tilhold i Sørøst-Norge, resten i Sør-Sverige. Sporingsarbeid pågår fortløpende for å skaffe best mulig oversikt over bestandstørrelse og utvikling.

Stortinget sluttet seg i fjor sommer til St.meld.nr. 35 (1996-97) Om rovviltforvaltning når det gjelder forvaltning av ulv, herunder målsettingen om å få etablert minst 8-10 familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia, hvorav noen i Norge. Samtidig ble behovet for et strengt vern av arten understreket.

Inntil målet for bestandsutviklingen er nådd vil ethvert individ av ulv ha et strengt vern, og det er lite aktuelt å gi skadefellingstillatelser utenom i helt spesielle tilfeller, f eks ved store ulveskader på sau på Vestlandet. I samiske tamreinområder vil derimot slike tillatelser sitte løsere, i og med at Stortinget har bestemt at det ikke bør legges til rette for etablering av ulv i slike områder.

Etter nådd målsetting om 8-10 familiegrupper, vil en kunne ta i bruk skadefellingstillatelser mer aktivt og eventuelt også innføre lisensjakt på ulv i bestemte områder. Sistnevnte skal drøftes nærmere med svenske myndigheter, et forvaltningssamarbeid som allerede er satt i gang.

Svenske og norske myndigheter er også enige om at flytting av ulv som volder skade ikke er aktuelt.

Kontaktperson:
Jørund T. Braa
Telefon 73 58 07 24 (1230-1600 12/3 1998)
Mobil: 92 08 98 34

Kontaktperson(er):

Publisert av Direktoratet for naturforvaltning

Ordførere krever ulvefamilie avlivet

HAMAR (NTB): Ordførerne i Rendalen og Stor-Elvdal vil ha avlivet ulvefamilien som har slått seg til på grensa mellom de to østerdalskommunene. Kravet framsettes i et brev som ordførerne i dag sendte tre medlemmer av regjeringen.

Ulven truer livsgrunnlaget og er en fare for både mennesker og dyr, framholder de to ordførerne i sitt felles brev til statsrådene. De ser ikke bort fra at lokalbefolkningen nå tar loven i egne hender dersom den fredete rovdyrfamilien ikke avlives med offentlig samtykke.

- Personlig har jeg ikke tenkt å ta rifla og gå ut på jakt. Men folk er frustrerte og forbannet, sier ordfører Erling Myhre i Rendalen til NRK Hedmark. Han føler seg viss på at "noe kommer til å skje snart hvis ikke myndighetene tar til fornuften". Det er ikke sannsynlig at ordførerne når fram med sitt ønske om avlivning. Så sent som i sommer gjorde Stortinget det klart at reproduksjon av ulv i Norge er et mål i norsk rovviltforvaltning.

Ulovlig jakt

Politiet har merket seg den ampre stemningen, og er etter det NTB forstår forberedt på at ulovlig jakting kan være i emning. I november framsto en sladdet jeger med fordreid stemme på TV2-nyhetene og fortalte om planer om ulvejakt i Hedmark. Minst to tilfeller av ulovlig rovdyrjakt er fortsatt uoppklarte i innlandsfylket: I fjor sommer ble den radiomerkede bjørnen Palo ulovlig felt og fjernet av krypskyttere i Stor-Elvdals skoger. Halsbåndet til bjørnen ble funnet henslengt og skrudd sammen på en måte som beviser at mennesker har vært på ferde. På samme tid ble et avskrudd halsbånd tilhørende ei radiomerket gaupe funnet på bunnen av Glomma lenger sør i fylket.

50 år siden sist

Mens det tidligere bare har vært et og annet streifdyr av ulv på besøk i Hedmark, har sporinger på snø i vinter påvist et ulvepar med minst tre valper nord for Koppang i Stor-Elvdal. Dessuten har feltarbeidere funnet spor av en tilsvarende ulvefamilie i området mellom Akershus og Hedmark. Det er første gang på 50 år at ulv har ynglet her i landet. Norges Jeger- og Fiskeforbund tar på vegne av landets jegerstand skarp avstand fra planene om jakt på fredete rovdyr, og advarer i likhet med politiet mot slik faunakriminalitet. Ordføreren i Rendalen sier han ikke har noen tro på at bedøving og flytting av "hans" ulvefamilie har noen hensikt: - De kommer bare tilbake.

Rovdyr dreper mer enn antatt

Oslo (NTB): Rovdyrene her i landet dreper flere sauer enn tidligere antatt, mener forskere ved Universitetet i Oslo. Forskere har begynt å obdusere et stort antall sauer som døde på beite i Oppland i sommer. De fleste av sauene som er undersøkt til nå, ble drept av jerv, rev og ørn, melder NRK Dagsnytt.

-----------

Aldri har naturen blitt hyllet kraftigere enn nå. Fra Manhattan til Bygdøy allé tilbes både puddel og ulv. Men bak den urbane romantikken lurer redselen for naturens brutalitet.

FRYKTEN FOR NATUREN

John O. Egeland

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen gikk tidligere denne uka ut og slo et slag for øks og kniv som arbeidsredskaper for barn.

Som vanlig var han ute i etdistriktspopulistisk ærend: Lundteigen vil ha slutt på "urban, finkulturell trakassering av bygdefolk". Leppa fra Grünerløkka, SVs Kristin Halvorsen, var ikke sein med å score noen poen ger på asfaltens vegne.

Der stopper nok den debatten. Men om man skreller vekk aktørenes åpenbare markeringsbehov, har vi å gjøre med et grunnleggende motsetningsforhold som bare vil vokse i styrke. Lundteigen har nemlig rett når han sier: "Hamburger skal de ha, men blod vil de ikke se!"

I en årrekke har natur- og miljøvern vært politikkens felles-katedral, både nasjonalt og internasjonalt. I et land som har mer natur enn de fleste, har dette vært en ganske ukomplisert prosess, selv om det selvf&oslas h;lgelig finnes grader av vilje til vern, reguleringer og opprydding. At Gro Harlem Brundtland reiser rundt som verdens naturvernminister, har bare kronet denne idyllen.

Men nå knirker fellesskapet, og motsetningene begynner å tre klarere fram. I bunnen ligger to helt forskjellige syn på naturen, både som ressurs og symbol.

Det er særlig det urbane synet på naturen som er i endring. I en tid hvor det tradisjonelle gudsbildet stadig utvides, privatiseres og moderniseres, ser det ut til at naturen overtar plassen til Den hellige ånd (som jo alltid har vært en diffus størrelse). Vi står overfor en moderne panteisme.

Det er typisk at denne utviklingen er sterkest der menneskene lever lengst fra naturen og dens prosesser. I New York eller Miami er en skjødehund med diamanthalsbånd uttrykk for tilhørighet med dyrene. Mens hvalfangst selvfølgelig er et moderne holocaust.

Når man gjør naturen til altertavle, begynner også redigeringen av virkeligheten. Ingen har skjønt denne bølgen bedre enn filmindustrien som stadig framstiller naturen som et harmonisk fellesskap, et slags urkommunistisk samfunn hvor alt og alle er avhengige av hverandre. Fellesskapets nådeløse sider feies behendig under teppet.

Forleden ble vi minnet om dette av et glefs ved svenskegrensa. En - bokstavelig talt - ensom ulv fulgte sine instinkter og delte en hund i to. Det var det navnløse rovdyret mot dreveren Max (6 år). Klarere kan ikke paradokset bli, og det er typisk for reaksjonene at plasseringen av sympati ble problematisk for mange. Skal vi føle for ulven som kjemper desperat for å overleve - eller for dens slektning, menneskets beste venn?

Mange av Per Olaf Lundteigens yrkesbrødre ville nok brukt både øks og kniv mot ulven hvis de fikk en anledning. Det er ikke bare byfolk som har et tvetydig forhold til naturen. I høy grad gjelder det også bønder og skogeiere. På den ene side har de økonomisk interesse av flatehogst, fosser i rør og raus bruk av kunstgjødsel. På den annen side jobbes det febrilsk med å skape inntrykk av et jord- og skogbruk fritt for gift og i balanse med naturen. Sakte, men sikkert går det opp for bøndene at de ikke bare har to kunder (staten og sitt eget samvirke), men fire millioner forbrukere. Det gir et visst håp.

Internasjonalt er situasjonen langt mer komplisert. Foreløpig er det eksotiske arter som hval, delfin og sel som appellerer mest til følelsene og som brødfør de internasjonale protestorganisasjonene. Men når kommer korstoget mot bur-laksen?

Naturvernets historiske kompromiss er at truede dyrearter skal vernes og at vi kan høste der det er overskudd. Det er dette kompromisset som nå er under angrep. Før marsjerte de klassiske naturvernerne i fjellstøvler og skinnjakke. Nå kler de seg i nylon.

*************************************

Fra Direktoratet for Naturforvaltning

*************************************

Ulven yngler igjen i Norge

Nylige sporinger på snø har bekreftet at ulv har ynglet to steder i Norge i 1997. For første gang på omlag 50 år er det dokumentert at ulv har ynglet i Norge.

Det ene kullet er påvist i Akershus fylke i grenseområdet mot Hedmark. To ulver hadde tilhold i området vinteren 96/97 og har trolig fått minst tre valper. Ulvegruppen bruker områder i Hedmark, Akershus og Østfold fylker (Kommunene Eidsskog, Kongsvinger og Sør-Odal i Hedmark, Nes og Aurskog- Høland i Akershus og Rømskog i Østfold).

Det andre kullet er nord for Koppang i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner i Hedmark.Foreløpig feltarbeid indikerer at også dette kullet kan ha minst tre valper.

Sporingene er utført av Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og de berørte fylkesmenn. Feltarbeidet vil forsette med omfattende sporinger for å fastslå hvor mange valper som er i de to områdene, samt å klarlegge status i de andre områdene der ulv forekommer. Dette gjelder særlig Halden og Aremark kommuner i Østfold, samt det tradisjonelle ulveområdet på Finnskogen i Värmland/Hedmark.

Etablering av ynglende ulv i Norge skyldes trolig innvandring av unge ulver fra Sverige, der det i flere år har vært ynglinger av ulv. Etablering og spredning av ulv skyldes at ulven har en stor vandringskapasitet, og stor tilpasningsevne. I årene som kommer må det forventes at streifende ulver kan opptre over store deler av landet, og at flere ynglegrupper etablerer seg.

Stortinget vedtok i sommer gjennom behandlingen av St.meld.nr 35 (1996-97) Om rovviltforvaltningen at det er en målsetning å etablere reproduksjon av ulv i Norge.

Spørsmål kan rettes til:

Direktoratet for naturforvaltning ved Jørund Braa tlf 73580572 eller Terje Bø 73580573

Fylkesmannen i Hedmark ved Hans Chr. Gjerlaug, tlf 62544549/62595852

Fylkesmannen i Oslo/Akershus ved Erik Arnkvern, tlf 22003662/67123396

Høgskolen i Hedmark ved Petter Wabakken, tlf 62464859

Kontaktperson(er):

Jørund T. Braa

tlf:73 58 05 72

Publisert av Direktoratet for naturforvaltning

******************************

oppdatert 13. august 1998 kl. 8:09
Ingen ulv ble felt første dagen i Stor-Elvdal

Ingen ulv ble felt den første dagen etter at Direktoratet for
Naturforvaltning onsdag ga tillatelse til å felle en ulv.
I den senere tiden er syv sauer og 13 lam blitt
drept av ulv i Stor-Elvdal kommune i Hedmark.
Fellingstillatelsen gjelder frem til mandag klokken 12.

Tidligere har Direktoratet for Naturforvaltning (DN) avslått
søknader om fellingstillatelse på ulv iHedmark, fordi det ikke
er dokumentert at målsetningen om en ulvebestand er oppnådd.
Avdelingsdirektør Yngve Svarte i artsavdelingen i DN, sier til
Nationen, at norsk rovdyrpolitikk åpner for å ta ut skadedyr
til tross for at målsetningen om en varig ulvebestand ikke er nådd.

- I det aktuelle området i Stor-Elvdal er det i den senere tid
dokumentert drept syv sauer og 13 lam av ulv, skriver DN.
Lederen av det kommunale jaktlaget, Østen Østensen, sier
at de må ha flaks for å treffe på den aktuelle ulven.
Jegerne har hverken spor eller geografiske holdepunkter
for hvor ulven befinner seg. Informasjonssjef Tom Schandy
i Verdens Naturfond reagerer kraftig mot at DN nå har
gitt fellingstillatelse på ulven i Stor-Elvdal.

(NTB)

oppdatert 17. august 1998 kl. 12:02
Resultatløs ulvejakt i Hedmark

Ulven som i løpet av to uker har drept 27 sauer i Stor-Elvdal, ertilsynelatende over alle hauger. Fellingslaget som den siste tiden har jaktet på skadegjøreren, ga mandag opp uten å ha sett snurten avrovdyret.

Ulven har vært søkk borte siden den dagen det ble gitt fellingstillatelse, og det er ikke aktuelt å be om forlenget tillatelse. Men en ny søknad om felling kan komme senere. Viltforskere er ikke i tvil om at ulven, som trolig er et ungt streifdyr, vil vende tilbake til de områdene der den vet det er god tilgang på sauekjøtt.

Det er første gang i dette tiåret at det er gitt adgang til
å felle ulv i Hedmark.

(NTB)

Fra Distriktsnyhetene NRK text tv Østfold 15.10.98

Distriktsnytt
Oppdatert klokken 16:45

Ulve-hybrider er langt farligere for mennesker enn ulv. Det sier
lensmanns- betjent i Aurskog Høland, Torbjørn Ellefsen.

Hybridene som er en blanding av ulv og hund lever med stor sannsynlighet i grensetraktene på Østlandet.

- En rekke av ulveobservasjonene i Østfold er så spesielle at de etter all sannsynlighet ikke er ulv, men hybrider, sier Ellefsen.

Politiet jobber med å fastslå om dyrene er rømt fra en kennel i Sverige.

&n bsp; ______________________________________________

Nettavisen: kilde

Angrepet av ulv på vei til utedo
31 aug 1998 8:26

Arne Dahl(51) ante fred og ingen fare da han var på vei til utedoen i et nødvendig ærend forrige uke. Men plutselig ble han angrepet av en ulv.

Ulven gikk rett i armen, forteller Arne Dahl etter den skremmende opplevelsen. Han er ikke i tvil om at det virkelig var en ulv som angrep han før han nådde utedoen.

- Jeg er helt sikker på at det var en ulv. Den var stor, mager og grå. Det er ikke mulig at jeg tar feil, sier 51-åringen til Akershus Blad.

Arne klarte å befri seg fra angriperen med et velrettet spark i magen på dyret.

- Etter det harde sparket, rygget den et par meter. Så knurret den noen sekunder før den la på sprang nedover gressplenen.

På grunn av kraftig regnskyll er alle spor bort til utedoen visket bort. Bittmerkene på armen til 51-åringen er det eneste beviset som står igjen etter angrepet.
___________________________________________

Date: 12 Oct 1998 10:10:58 +0200
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Jaget ulv med motorsag

Hamar (NTB): Da ulven var 4 - 5 meter unna og begynte å «blåse» og gjøre seg svær, var ikke Odd Hornsletten fra Elverum særlig høy i hatten. Han trodde det var ei godlynt bikkje han hadde plystret på.

Men om elverumsmannen var redd, ble ulven vettskremt da han møtte Hornsletten i Julussdalen i Hedmark sist helg. For å markere styrkeforholdet, startet Odd Hornsletten motorsaga si med et brøl.
- Idet jeg startet saga, skvatt ulven til og stakk over bekken
og inn i skogen, forteller ulvejageren til avisa Østlendingen.
Hornsletten var på hytta si for å kappe ved da han fikk øye på
det han trodde var ei bikkje, 150 meter nede i veien.

- Jeg plystret. For var det en hund, kunne jeg da hilse på den,
forteller Odd Hornsletten til avisa Østlendingen.
Etter hvert som dyret nærmet seg i luntende trav, ble han klar
over at det slett ikke var noen hund likevel.
På 15 meters hold tok han et bilde av den gråbeinen, som
etterlot seg fotspor på 10 centimeter.

Date: 13 Oct 1998 12:47:52 +0200
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Farlig ulve-blanding

Fredrikstad (NTB): - Ulve-hybrider er langt farligere for
mennesker enn ulv, sier lensmannsbetjent i Aurskog Høland,
Torbjørn Ellefsen til NRK.

Hybridene som er en blanding av ulv og hund lever med stor sannsynlighet i grensetraktene på Østlandet.

- En rekke av ulveobservasjonene i Østfold er så spesielle at de etter all sannsynlighet ikke er observasjoner av ulv, men av hybrider, sier Ellefsen. Politiet jobber med å fastslå om dyrene er rømt fra en kennel i Sverige.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 16 Oct 1998 14:33:44 +0200
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: - Rydd opp i ulvehybrid-saken

Hamar (NTB): - Noe må gjøres før det skjer en ulykke, mener stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm (Frp). Han er urolig for at blandingsdyr av hund/ulv skal gå til angrep på folk ute i naturen.

Bakgrunnen er medieoppslag om at blandingsdyr - såkalte ulvehybrider -skal ha rømt fra et småbruk i Sverige, ikke langt fra norskegrensa. Hedstrøm mener myndighetene må bruke penger som er avsatt til bestandsovervåkning for å få en oversikt over bestanden av antatte blandingsdyr. - Rovviltmeldingen slår fast at ulv skal ha et strengt vern. Om hunder eller blandingsdyr går løse, kan det være brudd på båndtvangbestemmelsene og gi større mulighet for avlivning, sier Hedstrøm, som vil ta saken opp i Stortingets spørretime onsdag.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Fra Jeger, hund og våpen

Ulovlig ulvejakt i Stor-Elvdal
[14.10.98] Fem garvede jegere i Stor-Elvdal er for andre året på rad i gang med ulovlig ulvejakt i og utenfor kommunen.

Ulovlig ulvejakt i Stor-Elvdal

Fem garvede jegere i Stor-Elvdal er for andre året på rad i gang med ulovlig ulvejakt i og utenfor kommunen.

Til Østlendingen forteller de at når sporsnøen kommer vil de gjøre alt for å drepe ulvene. En av dem som har over 20 års erfaring, sier at ulvejakta kom i gang for alvor etter at den første hunden ble tatt av ulv i fjor.

- Mange av oss har valgt å bo i Stor-Elvdal på grunn av gode jakt- og fiskemuligheter, men etter at ulven har begynt å forsyne seg av viltet har jaktgleden sunket. Nå har vi tatt ansvar, for det er ingen tvil om at noe må gjøres.

Jegerne mener at det er bortimot 15 ulver i områdene Rendalen, Stor-Elvdal og Ringebu.
For øvrig skal Høgskolen på Evenstad også i vinter registrere ulv i Hedmark, Akershus og Østfold. - Vi ønsker å få oversikt over de stasjonære gruppene, om de har ynglet, hvor mange de består av og hvor store arealer de benytter, sier seksjonsleder Hans Chr. Gjerlaug hos Fylkesmannen i Hedmark.

Andre nyheter fra nyhetsarkivet til Jeger, hund & våpen.

Fra Nettavisen: Svensk gentest: - Ulv er ulv
22 mai 1998 8:24

Norske rovdyrfienders påstander om at ulv krysset med hund er satt ut i Storelvdal er tilbakevist av svenske gentester. Ulv er ulv, konstaterer de.

Ulven nærmer seg Tigerstaden

Sverige blir fristat for ulv, bjørn og gaupe

Ulv har flere ganger krysset jordet til en bonde i Storelvdal midt på lyse dagen. Men krav fra norske rovdyrfiender om å få ulven i Storelvdal gentestet vil neppe bli fulgt opp, skriver Dagbladet.

Gentestingen nylig foretatt på svensk side, der de norske ulvene stammer fra, viser at det virkelig er snakk om ulv. Flere norske ulver var med i testen, men man fant man ingen spor etter innblanding fra hund. Undersøkelsen er godt kjent blant forskere både i Norge og Sverige.

– Gentestene man nå etterlyser er for lengst foretatt. Ulven kommer nær folk iblant, men er helt ufarlig for mennesker, sier Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr.

Date: 21 Oct 1998 13:40:53 +0200
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Vil ikke ha blanding av ulv og hund i Norge

Oslo (NTB): Landbruksminister Kåre Gjønnes vil ha bedre kunnskap
om ulven slik at det kan drives en bedre forvaltning i årene
fremover. Men han vil ikke ha blandinger av ulv og hund i norsk
fauna.

Øystein Hedstrøm fra Fremskrittspartiet spurte i Stortingets
spørretime onsdag hva statsråden kan bidra med slik at
ulvehybridene i Indre Østfold kan fjernes.
Miljøvernminister Guro Fjellanger svarte på vegne av
landbruksministeren og sa at det vil bli satt inn nødvendige
tiltak for å fjerne blandingsdyrene dersom det med sikkerhet kan
slås fast at det finnes slike hybrider her i landet.
Ifølge Hedstrøm er det observert blandingsdyr i Indre Østfold en
rekke ganger de siste månedene. - Mange er engstelige for at
dyrene kan være farlige for barn fordi de mangler ulvens
naturlige skyhet, sa han.
Myndighetene vil vurdere alternative former for genetisk testing
for om mulig å fastslå om enkelte individer kan være
blandingsdyr, sa Fjellanger på vegne av landbruksministeren.
Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 21 Oct 1998 17:04:33 +0200
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Norsk-svensk samarbeid om ulv og ulvejakt

Trondheim (NTB-Skjalg Fremo): Viltmyndighetene i Norge og
Sverige er blitt enige om felles retningslinjer for forvaltningen
av den skandinaviske ulvebestanden.

Et «prinsippdokument» om samarbeidet åpner mulighet både for
felling av spesielle skadedyr og kvotebegrenset lisensjakt på ulv
i de to landene.
- Sist vinter ble det påvist 50-72 ulver i Norge og Sverige går
det fram av dokumentet, som er undertegnet av direktør Stein
Lier-Hansen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) og
generaldirektør Rolf Annerberg i Naturvårdsverket.
Det skal foreløpig ikke fastsettes noe endelig mål for antall
familiegrupper eller totalt antall ulv på den skandinaviske
halvøya.
- Behovet for et tallfestet langsiktig bestandsmål vurderes
løpende ut fra ny kunnskap og erfaringer med de konflikter og
tapsproblemer en økende ulvebestand medfører, heter det.
Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 21 Oct 1998 17:42:17 +0200
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Norsk-svensk samarbeid om ulv og ulvejakt

Trondheim (NTB-Skjalg Fremo): Viltmyndighetene i Norge og
Sverige er blitt enige om felles retningslinjer for forvaltningen
av den skandinaviske ulvebestanden.

Et «prinsippdokument» om samarbeidet åpner mulighet både for
felling av spesielle skadedyr og kvotebegrenset lisensjakt på ulv
i de to landene.
- Sist vinter ble det påvist 50-72 ulver i Norge og Sverige, går
det fram av dokumentet, som er undertegnet av direktør Stein
Lier-Hansen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) og
generaldirektør Rolf Annerberg i Naturvårdsverket.
Det skal foreløpig ikke fastsettes noe endelig mål for antall
familiegrupper eller totalt antall ulv på den skandinaviske
halvøya.
- Behovet for et tallfestet langsiktig bestandsmål vurderes
løpende ut fra ny kunnskap og erfaringer med de konflikter og
tapsproblemer en økende ulvebestand medfører, heter det.

Fredet art

I dokumentet blir det påpekt at både Norge og Sverige er bundet
av internasjonale avtaler der ulven står på lista over arter som
skal være «fredet for ordinær jakt».
- Dette innebærer at all beskatning og bestandsregulering må
være motivert av behovet for å redusere alvorlige skader og
ulemper, og kan bare gjennomføres under forutsetning av at det
ikke finnes noen annen tilffredsstillende løsning, heter det.
Innfanging og flytting av ulv betraktes som et «lite egnet og
lite aktuelt forvaltningstiltak». Og tillatelse til felling kan
ikke gis uten at andre forebyggende tiltak er vurdert og «funnet
mindre egnet for å redusere skader og konflikter tilstrekkelig».

Trange grenser

Særlig i Norge er det satt forholdsvis trange grenser for
utbredelsen av en ulvebestand, går det fram av dokumentet.
Ulven vil ha små sjanser i hele Nord-Norge og fjelltraktene i
Trøndelag. Det samme gjelder store deler av Vestlandet. DN har
her bygget på en tolkning av forutsetninger som Stortinget har
stilt.
- Stortinget har forutsatt at det ikke bør legges til rette for
etablering av ulv i områder md samisk tamreindrift. Dette gjelder
hele Norge fra Finnmark til Nord-Trøndelag og områdene langs
svenskegrensa til sør for innsjøen Femunden nord i Hedmark
fylke.
- Stortingets forutsetninger om at en ikke ønsker etablering av
reproduserende bestander av gaupe og jerv i de sauetette områdene
på Vestlandet, må også tolkes slik at det ikke er ønskelig med
etablering av ulv i disse områdene, heter det i det norsk-svenske
«prinsippdokumentet» om forvaltning av den skandinaviske
ulvebestanden.
Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Pressemelding 21.10.1998 - Direktoratet for Naturforvaltning
Norge og Sverige samarbeider om ulv

De få ulvene som finnes i Skandinavia kan vandre fritt mellom Norge og Sverige.
Derfor er det også nødvendig at myndighetene samordner forvaltningen på begge sider
av grensen. Lederne for det norske Direktoratet for naturforvaltning og det svenske
Naturvårdsverket har nå undertegnet et prinsippdokument om dette.

-Ulven kjenner ingen grenser, og derfor må vi ha en felles strategi for forvaltningen av den
skandinaviske ulvestammen, sier sjefen for Naturvårdsverket, Rolf Annerberg.
Forvaltningsreglene i de to landene er stort sett like. Både Norge og Sverige er bundet av
internasjonale avtaler som innebærer at vanlig jakt på ulv er forbudt. Eventuell felling må være
motivert av behovet for å redusere alvorlige skader og ulemper, og kan bare gjennomføres
under forutsetning av at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning.

Registreringer har vist at den skandinaviske ulvebestanden vinteren 1997/98 bestod av seks
familiegrupper og minst tre stasjonære par med muligheter for yngling i 1998. Totalt ble det
påvist 50-72 ulver i de to landene denne vinteren. Ettersom ulvebestanden forventes å øke
videre vil en etter hvert kunne komme over i en situasjon der nye forvaltningstiltak må settes inn.

Felling av ulv
I den nye avtalen har de to land blitt enige om at skadefellingstillatelse på enkeltindivider som
gjør alvorlige og gjentatte skader på bufe eller tamrein kan gis på nåværende bestandsnivå.
Tillatelse kan gis på et lavere skadenivå innenfor de samiske tamreinområdene og i svært
sauetette områder utenfor de områder hvor familiegrupper har etablert seg. Det bør utvises stor
forsiktighet med å gjøre inngrep i familiegrupper og etablerte par som befinner seg innenfor
disse områdene. Det er også enighet om at innfanging og flytting av ulv betraktes som et lite
egnet og lite aktuelt forvaltningstiltak.

Med en økende ulvebestand kan det etter hvert bli aktuelt å regulere bestanden gjennom såkalt
lisensjakt innenfor visse områder. Inntil videre avgjør hvert enkelt land hvor stor bestanden skal
være før slik lisensjakt tillates. Dette har blant annet sammenheng med at spørsmålet inngår i en
rovviltutredning som for tiden utarbeides for den svenske regjeringen.

Tillatelse til skadefelling eller lisensjakt kan ikke gis uten at andre forebyggende tiltak er vurdert
og funnet mindre egnet for å redusere skader og konflikter tilstrekkelig.

Mer kunnskap om ulven
I avtalen er det enighet om å videreutvikle samarbeidet om en god bestandsovervåking. Det er
også enighet om at man skal utvikle et felles forskningsprosjekt på ulv.

-Vi trenger blant annet mer kunnskap om bestandens spredning og etablering og sikre data på
hvor mange ulver som finnes i de to landene til enhver tid. Årlige registreringer bør skje både

av antall familiegrupper, etablerte par og enkeltindivider, sier direktør Stein Lier-Hansen i
Direktoratet for naturforvaltning.

De to landene vil også samarbeide om informasjonstiltak rettet både mot almenheten og
spesielle målgrupper som rein-og saueeiere, jegere og hundeeiere.

Nærmere opplysninger:
DN:
Rådgiver Vemund Jaren, tlf.: 73 58 05 00
Førstekonsulent Erik Lund, tlf.: 73 58 05 00
Naturvårdsverket:
Pressesjef Suzanne Kolare, tlf.: 46 8-698 16 97
Avd.dir. Anders Bjärvall, tlf.: 46 8-698 13 66

Kontaktperson(er):

Publisert av Direktoratet for naturforvaltning

Pressmeddelande 981021

Positiv inställning till fler vargar

----------

De flesta svenskar är positivt inställda till att vargstammen ökar. Mer än två tredjedelar kan acceptera en vargstam som är dubbelt så stor som den nuvarande (40 - 60 djur 1997) och mer än 40 % förordar en stam på minst 500 vargar. Det visar en undersökning som gjorts på uppdrag av Naturvårdsverket.

----------

Rapporten är resultatet av telefonintervjuer utförda av Sifo och Grimsö forskningsstation med 1506 slumpmässigt utvalda svenskar respektive 500 slumpmässigt utvalda invånare i vargområden.

- De flesta svenskar kan acceptera varg i närheten av platsen där de bor. Personer i vargområden (Värmland, Dalarna, Härjedalen) är genomgående mer positiva till varg än de som bor i övriga landet, säger Jens Karlsson, doktorand vid Grimsö forskningsstation, som ansvarat för undersökningen.

- Det här resultatet visar att det finns goda förutsättningar för att vargen ska kunna fortsätta att ingå som en naturlig del av vår fauna, säger Naturvårdsverkets chef Rolf Annerberg i en kommentar.

De viktigaste orsakerna till att man inte kan acceptera varg i närheten av platsen där man bor är oro för sin egen eller sin familjs säkerhet samt att det är risk för att varg tar tamdjur som får, ko och ren. Dessa två orsaker anser majoriteten vara acceptabla motiveringar för att begränsa vargens antal och utbredning med jakt. Motiveringen att vargen konkurrerar med människan om det jaktbara viltet anses inte vara ett acceptabelt skäl för vargjakt, enligt majoriteten. När det gäller den frågan är hälften av jägarna för och hälften emot. Att vargar tar hundar anser hälften av svenskarna vara ett acceptabelt motiv för jakt på varg.

En majoritet av svenskarna kan acceptera varg i hela landet även om 67 % svarade att det skulle vara rimligt med en mer omfattande jakt på varg i renskötselområdet, samtidigt som man är mer restriktiv mot vargjakt i övriga landet. Absoluta merparten av de tillfrågade förespråkar att vargstammens storlek och utbredning begränsas genom att man skjuter ett visst antal vargar varje år för att hålla stammen på en viss nivå om stammen fortsätter att öka.

Inställningen till varg varierade mycket mellan olika grupper i samhället. Lågutbildade, låginkomsttagare, äldre och kvinnor var i större utsträckning negativa till vargförekomst än högutbildade, höginkomsttagare, yngre personer och män. Småbarnsföräldrar var inte mer oroliga för sin egen eller sin familjs säkerhet än genomsnittet var. Det fanns i undersökningen också ett samband mellan brist på kunskap, rädsla och inställning till varg. De som tyckte att de hade relativt dåliga kunskaper om varg kände i större utsträckning oro för vargens farlighet och var mer negativa till varg än de som ansåg sig ha relativt bra kunskap.

Tamdjursägare och jägare var mer negativa än genomsnittet medan medlemmar i andra intressegrupper som turistförening, Naturskyddsförening och olika sportfiske- och miljöorganisationer var mer positiva till vargförekomst än genomsnittet. Det faktum att så många som 91 % av tamdjursägarna i vargområden svarade att de kunde acceptera varg i närheten av platsen där de bor (mot 44 % av tamdjursägare i hela landet) visar dock att det går att öka acceptansen för varg med relativt enkla medel. I framförallt Värmland men även i Dalarna har fårägare med varg i området fått eller fått låna elstängsel av länsstyrelsen. Detta har förmodligen lett till att djurägarna inte längre ser vargen som ett hot mot sina djur, vilket avspeglar sig i undersökningen.

----------

Information:

Jens Karlsson, Grimsö forskningsstation, SLU, tel: 0581-697 319, mobil: 010-25 60 151, jens.karlsson@nvb.slu.se

Anders Bjärvall, Naturvårdsverket, 08-698 1366, Anders.Bjarvall@environ.se

Anders Lundvall,08-698 1352, Anders.Lundvall@environ.se

Presstjänst:

Anna Bonta-Anger, 08-698 1084, Anna.Bonta-Anger@environ.se

Suzanne Kolare, 08-698 1697, Suzanne.Kolare@environ.se

----------

Ansvarig: Suzanne Kolare Uppdaterad: 1998-10-21

Date: 5 Nov 1998 12:11:51 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Nye ulvekull på Østlandet

Oslo (NTB): Nye kull ulvunger
er observert flere steder på
Østlandet i år, men det er ukjent hvor mange dyr kullene består
av.

I grenseområdene mellom Oslo-Akershus-Østfold og Värmland i
Sverige er ett kull kommet til verden i 1998, trolig på svensk
side av riksgrensen.
I territoriet nord for Koppang og i grenseområdet sørøst for
Kongsvinger er det også påvist at ulven har ynglet i år,
rapporterer miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark. Tispa
og hannen i lederparet er i live sammen med minst fire ungdyr,
som er valper eller eventuelt ettåringer.
Vest for Glomma i Stor-Elvdal er to ulver i følge påvist, og
samlet er det foreløpig konkludert med seks ulver i ovenfornevnte
Hedmark-områder.

Fast ulv

Yngling i Stor-Elvdal utelukkes heller ikke, men vurderes som
lite sannsynlig. Sporing framover kan slå det endelig fast, og
det er nettopp mangel på sporsnø som er grunnen til at det
foreløpig ikke er mulig å fastslå det nøyaktige antall dyr i de
forskjellige kullene.
Det er heller ikke slått fast hvor mange stasjonære ulver som
som kan befinne seg langs riksgrensen ved Halden, Finnskogen,
Engerdal og Trysil.
Vinteren 1997-98 ble det påvist fast tilhold av ulv i Hedmark,
Oslo/Akershus og Østfold. Fylkesmennene i de tre fylkene har fått
hjelp av Høgskolen i Hedmark til å registrere ulvespor i snøen
også denne vinteren.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT
__________________________________

TV2 Innenriks 10/12/98 21:59

Skal finne ut om ulv er hund.

Fylkesmannens miljøvernavdelingen i Østfold skal finne
ut om den norske ulven er krysset med hund. En har nå
sikret seg blodrester fra en skadd ulv. Ut i fra dette
skal en gjennomføre gentester. Prøvene vil kunne bekrefte
eller avkrefte påstandene om at ulv er satt ut i norsk
natur eller krysset med hund.

------------------------------------------------

NTB:

Date: 26 Jan 1999 03:29:42 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulv like ved Oslo

Oslo (NTB): En eller flere ulver har trolig drept tre rådyr i
Lommedalen i Bærum, like ved Oslos bygrense. Lederen av
viltnemnda i Bærum, Gunnar Hoddenvik, er sikker på at det er ulv
i området.

- Spor og rådyrkadavre i snøen, bare 150 meter fra nærmeste
bebyggelse, kan ikke stamme fra annet enn ulv, mener lederen av
viltnemnda. Det kan være ulv fra den såkalte Akershus-stammen,
vanligvis hjemmehørende ved svenskegrensen, som har forlatt
flokken sin, skriver Dagbladet.
Ingen har så langt sett ulven i Bærum, og oppslag i lokalavisen
later ikke til å ha skremt folk. Det er 90 år siden sist man så
ulv i dette området like ved hovedstaden, skriver Aftenposten.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 26 Jan 1999 14:55:41 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulv var gaupe

Oslo (NTB): I villastrøkene i Bærum er det ikke hverdagslig med
rovdyrbesøk.
Da er det kanskje ikke alltid lett å vite
forskjellen på ulv og gaupe heller.

For nå viser det seg at «ulven» som sist helg drepte tre rådyr
i Bærum, faktisk var gaupe, melder lokalfjernsynsstasjonen i
Asker og Bærum, ABTV.
Det blir fastslått etter at Terje Moe i viltnemnda i Bærum har
vært ute på befaring sammen med viltkonsulenten i Akershus og
eksperter fra Universitetet i Oslo.
Etter at lokalavisen Asker og Bærum Budstikke mandag skrev om
«ulvens» herjinger, har flere stått fram og fortalt om sine møter
med ulv og «ulende dyr» nær boligbebyggelsen.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 8 Feb 1999 11:45:35 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: - Staten må selv ta ansvaret for ulvejakta

Hamar (NTB): Norsk Bonde- og Småbrukarlag er oppbrakt over at
statlige
myndigheter dytter ansvaret, utgiftene og alle
ubehageligheter med å felle to
ulver i Østerdalen over på
Stor-Elvdal kommune.

- Ulvejakta er kontroversiell. Ved å legge hele ansvaret for å
felle ulvene over på en liten kommune, medvirker direktoratet til
en stigmatisering av lokalbefolkning og Utkant-Norge. Derfor må
forvaltningen selv stå som ansvarlig, sier Svein Kostveit i Norsk
Bonde- og Småbrukarlag til NTB.
Det er ventet stor medieoppmerksomhet rundt ulvejakta, også fra
utlandet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener felling av ulveparet
er en statlig oppgave, og har derfor påklaget de vilkårene for
ulvejakta som Direktoratet for naturforvaltning har satt opp.
Fellingstillatelsen er gitt under forutsetning av at det
opprettes soner for ulv øst for elva Glomma.
- Soner for ulv betyr beitefrie områder, og det er et brudd med
Stortingets forutsetninger. Dette er et forsøk på utpressing av
flere hundre sauebruk, noe som ikke kan godtas, mener Svein
Kostveit.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 5 Mar 1999 16:59:55 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulvepar i Stor-Elvdal skal felles (foto)

Oslo (NTB-Karen Eldbjørg Toven): Dagene er talte for ulveparet
som har tilhold i Stor-Elvdal og Rendalen. Miljøvernminister Guro
Fjellanger (V) ga fredag tillatelse til felling av de to ulvene.
- Ingen lett avgjørelse, sa Fjellanger da hun offentliggjorde
beslutningen.
Vedtaket er omstridt. Foreningen Våre Rovdyr og Norges
Naturvernforbund varsler at de mandag vil forsøke å stanse jakten
på ulveparet ved å be Namsretten vurdere om det er rettslig
grunnlag for fellingen av ulveparet.
Informasjonssjef Kåre Olerud i Naturvernforbundet ser det som
mest sannsynlig at de også klager Norge inn for
Bern-konvensjonen, men først vil de be Bern-konvensjonens
sekretariat om en vurdering av fellingstillatelsen i forhold til
Norges forpliktelser i henhold til konvensjonen om å opprettholde
en levedyktig ulvestamme. Naturvernforbundet vil ta kontakt med
sekretariatet mandag. De vil også appellere til internasjonal
støtte i kampen mot det de kaller «Fjellangers knefall for snevre
næringsinteresser».

Saueholdet

Beslutningen om å tillate felling av ulveparet er tatt fordi
miljøvernminister Fjellanger mener ulveparet kan volde betydelig
skade for saueholdet i området. Rovdyrforvaltningen i Norge skal
både sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene,
og opprettholde et aktivt jordbruk med muligheten til å utnytte
beiteressursene i utmark.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener regjeringen har vist
handlekraft og tatt en modig og ryddig avgjørelse i denne
vanskelige og kontroversielle saken.

Umiddelbart

Jakten på de to ulvene kan starte umiddelbart. Vilkårene for
jakten er mer liberale enn vanlig; ulveparet kan forfølges
utenfor det området den vanligvis har tilhold i, og antall jegere
som kan delta i jakten økes.
- Dersom felling viser seg vanskelig, vil vi vurdere å tillate
motorisert ferdsel i jakten, sier Fjellanger.
Vedtaket er gjort til tross for at den sør-skandinaviske
ulvebestanden ikke har nådd målet om åtte-ti familiegrupper.
Foreløpig er det registrert seks familiegrupper i Sør-Skandinavia
i tillegg til tre ulvepar. Fjellanger viser til at antallet ulv i
Skandinavia har vokst med 25-30 prosent hvert år siden 1980. Da
var ulven så godt som utryddet. Nå finnes det drøyt 50 dyr i
området.
Miljøvernminister Fjellanger slår fast at det ikke er ønskelig
med etablering av ulv i samiske tamreinområder eller i sauetette
områder vest for Glomma.

Felles på mistanke

- Et rovdyr skal forvolde stor skade før fellingstillatelse
skal gis. Den ene av disse to ulvene har kommet inn i området i
løpet av høsten. Den kan umulig ha forvoldt stor skade og skal
derfor skytes på mistanke. Dette er noe av det vi vil be
Namsretten vurdere, sier generalsekretær i Norges
Naturvernforbund, Jørund Ubøe Soma, til NTB.
Naturvernforbundet tror at Norges håndtering av ulven kommer til
å vekke oppsikt og avsky internasjonalt.

Bildetekst: Landbruksminister Kåre Gjønnes og miljøvernminister
Guro presenterte vedtaket om fellingstillatelsen på en
pressekonferanse fredag. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener
regjeringen har vist handlekraft og tatt en modig avgjørelse,
mens Foreningen Våre Rovdyr og Naturvernforbundet er svært
kritiske. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, SCANPIX) (breddebilder)

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 5 Mar 1999 20:28:16 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulvejakt også i Finnmark og Troms

Kautokeino (NTB): Også i Finnmark og Troms blir det nå ulvejakt.
Fylkesmennene i de to fylkene ga fredag tillatelse til å felle
én ulv. Årsaken er at det er funnet kadavre av 18 ulvedrepte
rein i Kautokeino, melder NRK.

Naturvernforbundet i Finnmark og Foreningen Våre Rovdyr
aksepterer fellingstillatelsen.
- Vi har innsett at ulven ikke har noen framtid i
tamreinområdene, sier Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr til
NTB.
Fellingstillatelsen i Troms og Finnmark ble gitt samme dag som
miljøvernminister Guro Fjellanger tok den endelige avgjørelsen om
at et ulvepar som lever vest for Glomma skal skytes. Ree peker på
at det er uheldig for Norges anseende at verden får vite at vi på
en og samme dag bestemmer at tre ulver skal felles.
Heller ikke Naturvernforbundet kommer til å klage på
fellingstillatelsen i Troms og Finnmark.
- Rovviltmeldingen, som Stortinget har vedtatt, sier at det ikke
skal etableres ulvebestander i reinbeiteområder. Når denne ulven
herjer såpass mye, så må vi akseptere at det gis
fellingstillatelse, sier leder Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet
i Finnmark til NTB.
Naturvernforbundet mener at reindrift er en god måte å produsere
kjøtt på, fordi dyra går på utmarksbeite.
- Derfor må vi balansere hensynet til reindriften opp mot det å
opprettholde levedyktige bestander av de store rovdyrene, sier
Elgvin.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 3 Mar 1999 21:33:06 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulv dreper rein i Kautokeino

Kautokeino (NTB): To eller flere ulver herjer i reinflokkene som
er på vinterbeite mellom Kautokeino og finskegrensa. Opptil 100
rein kan være revet i hjel.

Reineierne truer nå med å gripe til våpen for å fjerne
rovdyrene.
- Dette er fjerde året på rad at ulvene herjer i flokken.
Tålmodigheten er slutt, sier reineier Nils Aslaksen Siri fra
Kautokeino til Altaposten.
Siri har søkt om fellingstillatelse i flere år uten å få den
innvilget.
- Nå er imidlertid tålmodigheten slutt, sier han.
Ulven dreper langt mer enn behovet for å stille sulten. I
Kautokeino har ulvene etter alt å dømme drept over 50 rein de
siste par ukene, skriver avisen.

Dyremishandling

- Det som skjer er ren dyremishandling, sier Siri. Reineieren
viser til regjeringens vedtak om at det ikke skal være
ulvestammer i områder nord for Dovre hvor det drives reindrift.
- På denne bakgrunn forstår jeg ikke hvorfor det ikke kan gis
fellingstillatelse fra fylkesmannens side, sier Siri.
I løpet av de neste dagene skal han inn til flokken for å se
hvor mange dyr som er tapt.
- Kommer jeg på skuddhold, vil jeg felle ulven, og så heller ta
følgene etterpå, sier han.

Gaupe

Reineierne har også registrert at gaupa har invadert
Finnmarksvidda så langt sørover som til vinterbeitene.
- Tidligere var vi plaget av gaupa bare i områdene lenger nord,
i retning sommerbeitene. Nå har vi den også inne i vinterbeitene,
påpeker Siri.
Tirsdag hadde feltarbeider Henrik I. Eira over 40 reinkadaver
til obduksjon. Alle dyrene var drept av rovdyr.
- Foreløpig kan jeg ikke si med sikkerhet om det er jerv, gaupe
eller ulv som står bak drapene, men jeg heller mest til at det er
ulv, sier Eira.
Han venter å få inn flere reinkadavre.
- Trolig vil vi få inn over 100 kadvare i løpet av et par dager,
sier Eira.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 5 Mar 1999 15:41:40 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulvepar i Stor-Elvdal skal felles (foto)

Oslo (NTB-Karen Eldbjørg Toven): Dagene er talte for ulveparet
som har tilhold i Stor-Elvdal og Rendalen. Miljøvernminister Guro
Fjellanger (V) ga fredag tillatelse til felling av de to ulvene.
- Ingen lett avgjørelse, sa Fjellanger da hun offentliggjorde
beslutningen.

Vedtaket er omstridt. Foreningen Våre Rovdyr og Norges
Naturvernforbund varsler at de mandag vil forsøke å stanse jakten
på ulveparet ved å be Namsretten vurdere om det er rettslig
grunnlag for fellingen av ulveparet.
Informasjonssjef Kåre Olerud i Naturvernforbundet ser det som
mest sannsynlig at de også klager Norge inn for
Bern-konvensjonen, men først vil de be Bern-konvensjonens
sekretariat om en vurdering av fellingstillatelsen i forhold til
Norges forpliktelser i henhold til konvensjonen om å opprettholde
en levedyktig ulvestamme. Naturvernforbundet vil ta kontakt med
sekretariatet mandag. De vil også appellere til internasjonal
støtte i kampen mot det de kaller «Fjellangers knefall for snevre
næringsinteresser».

Saueholdet

Beslutningen om å tillate felling av ulveparet er tatt fordi
miljøvernminister Fjellanger mener ulveparet kan volde betydelig
skade for saueholdet i området. Rovdyrforvaltningen i Norge skal
både sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene,
og opprettholde et aktivt jordbruk med muligheten til å utnytte
beiteressursene i utmark.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener regjeringen har vist
handlekraft og tatt en modig og ryddig avgjørelse i denne
vanskelige og kontroversielle saken.

Umiddelbart

Jakten på de to ulvene kan starte umiddelbart. Vilkårene for
jakten er mer liberale enn vanlig; ulveparet kan forfølges
utenfor det området den vanligvis har tilhold i, og antall jegere
som kan delta i jakten økes.
- Dersom felling viser seg vanskelig, vil vi vurdere å tillate
motorisert ferdsel i jakten, sier Fjellanger.
Vedtaket er gjort til tross for at den sør-skandinaviske
ulvebestanden ikke har nådd målet om åtte-ti familiegrupper.
Foreløpig er det registrert seks familiegrupper i Sør-Skandinavia
i tillegg til tre ulvepar. Fjellanger viser til at antallet ulv i
Skandinavia har vokst med 25-30 prosent hvert år siden 1980. Da
var ulven så godt som utryddet. Nå finnes det drøyt 50 dyr i
området.
Miljøvernminister Fjellanger slår fast at det ikke er ønskelig
med etablering av ulv i samiske tamreinområder eller i sauetette
områder vest for Glomma.

Felles på mistanke

- Et rovdyr skal forvolde stor skade før fellingstillatelse
skal gis. Den ene av disse to ulvene har kommet inn i området i
løpet av høsten. Den kan umulig ha forvoldt stor skade og skal
derfor skytes på mistanke. Dette er noe av det vi vil be
Namsretten vurdere, sier generalsekretær i Norges
Naturvernforbund, Jørund Ubøe Soma, til NTB.
Naturvernforbundet tror at Norges håndtering av ulven kommer til
å vekke oppsikt og avsky internasjonalt.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 6 Mar 1999 03:55:24 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Internasjonal kamp mot norsk ulvejakt?

Oslo (NTB): Den planlagte ulvejakten i grensetraktene mot
Sverige kan i løpet av få dager bli møtt av en internasjonal
protestaksjon, skriver Aftenposten lørdag. I kommunene
Stor-Elvdal og Rendalen forbereder sauebønder og ulvejegere seg
på å felle to «dødsdømte» ulver.

Men samtidig har norske og internasjonale miljøvernorganisasjon
er gått sammen om en omfattende aksjon mot norske myndigheter.
Den norske avdeling av Verdens naturfond WWF vil mobilisere sitt
verdensomspennende nettverk for å få stanset jaktplanene.
- Vi vil informere WWFs 28 nasjonale organisasjoner om hva som
skjer i den såkalte foregangsnasjonen Norge, sier WWF Norges
rovdyransvarlige Tom Schandy til Aftenposten. I første omgang er
målet å skape en internasjonal opinion som kan protestere mot
fredagens vedtak i Miljøverndepartementet.
WWFs Europa-sjef Magnus Sylven bekrefter overfor Aftenposten at
organisasjonen skal vurdere reaksjoner på norsk jakt på den
totalfredede ulven. Det er gitt dispensasjon fra fredningen i
Stor-Elvdal og Rendalen, fordi de to ulvene her skal ha gjort
stor økonomisk skade ved å drepe sau.
Forbrukerboikott av norske varer i utlandet er ett av
virkemidlene som WWF nå vurderer. Magnus Sylven vil heller ikke
utelukke at andre internasjonale dyrevernorganisasjoner kan komme
til å reagere på sauejakten med langt mer drastiske tiltak enn de
WWF overveier.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 8 Mar 1999 20:43:57 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulvene ikke lokalisert - helikopter uaktuelt (foto)

Koppang (NTB-Geir Magnusson): Sporsøkingen etter ulveparet som
skal felles vest for Glomma i Stor-Elvdal, ga mandag ikke noe
klart svar på hvor rovdyrene befinner seg. Først etter «en viss
tid» kan det bli snakk om å bruke snøscootere og eventuelt
helikopter i fellingsarbeidet.

- Det er svært vanskelige forhold med dyp snø ute i det ulendte
terrenget, sier lederen av det kommunale fellingslaget, Østen
Østensen til NTB.
- Men når ulvene først er lokalisert, trår vi til på kort
varsel. Men det er uråd å si hvor langvarig jakta blir, sier
han.
Direktoratet for naturforvaltning er til stede på Koppang for å
koordinere fellingsarbeidet. Den etiske siden av saken tilsier at
det foreløpig ikke er aktuelt å la fellingslaget bruke
motorkjøretøy verken under sporingen eller ved selve
fellingsforsøket.
- Dette er noe vi helst vil unngå fordi bruk av motoriserte
framkomstmidler i forbindelse med fellingen er et åpenbart brudd
på Bern-konvensjonen, sier direktør Stein Lier-Hansen i
direktoratet til NTB.

Stort revir

Ulvenes revir er på cirka 700 kvadrat kilometer. Etter som
dyrene gjerne følger elgtråkk og skjuler sporene sine i slike, er
det vanskelig for jegerne å følge ulvene i den dype nysnøen. Det
kommunale fellingslaget består av 10 erfarne jegere fra
Stor-Elvdal, og disse blir supplert med ytterligere fem etter
hvert. Ingen av dem har jaktet verken på ulv eller bjørn
tidligere. Rovviltforsker Petter Wabakken, som har 21 års
erfaring med å spore rovdyr, bistår direktoratet og det lokale
fellingslaget. Wabakken mener ulveparet er sjanseløse - og at det
bare er et tidsspørsmål når det blir felt.

- En belastning

- Følelsesmessig er nok dette som å skyte elg. Men siden saken
er kontroversiell, kan det oppleves belastende for den enkelte
jeger å være med på dette oppdraget, mener fellingslagsleder
Østen Østensen.
- Fellingen er et lagarbeid, og vi kommer i ettertid til å
skjerme den eller de som trykket på avtrekkeren.
Østensen sier han selv bare har hatt en ubehagelig telefon siden
fellingstillatelsen ble gitt sist fredag.
- Men det var nok en lokal festdeltaker som ringte meg klokka 03
om natta for å si sin mening, sier Østensen. Han føler
fellingslaget har lokalbefolkningen i ryggen.
- Vi utfører tross alt et lovlig fattet vedtak, og akter å gjøre
jobben på en korrekt og etisk forsvarlig måte, understreker han.

Bildetekst:
- Når ulvene først er lokalisert, trår vi til på kort varsel. Men
det er uråd å si hvor langvarig jakta blir, sier
fellingslagsleder Østen Østensen til NTB. (Foto: Geir Magnusson,
SCANPIX) (høydebilde)

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 8 Mar 1999 21:31:28 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Miljøverndepartementet utsetter ulvejakten

Oslo (NTB-Svein Arthur Kallevik): Miljøverndepartementet har
bestemt at jakten på to ulver i Hedmark skal innstilles fram til
lørdag. Foreningen Våre Rovdyr er svært fornøyd med avgjørelsen.

- Det er gitt oppsettende virkning på fellingstillatelsen på
grunn av at det er kommet inn en rekke klager, sier
informasjonsansvarlig Svein Nic. Norberg i Direktoratet for
naturforvaltning til NTB.
Miljøverndepartementet har mottatt anmodning fra Norges
Naturvernforbund og Foreningen Våre Rovdyr om å utsette vedtaket
om felling inntil namsretten har tatt stilling til vedtaket.

«Reell vurdering»

- Beslutningen om å trekke fellingstillatelsen tilbake er
fattet for ikke å forspille en reell vurdering fra rettens side
ved at ulvene i mellomtiden kan bli felt, skriver departementet i
en pressemelding.
De legger til grunn at namsretten behandler saken raskt.
- Det var på tide at dette vedtaket ble fattet. Vi ba om dette
allerede på fredag, og teoretisk sett kunne ulvene vært skutt nå.
Det er fint at namsretten får fire dager på å behandle saken,
fordi det er en svært vanskelig sak, sier medietalsmann Viggo Ree
i Foreningen Våre Rovdyr til NTB. En dommer skal vurdere alene
denne hastesaken. Foreningens advokat har levert et 14 siders
dokument til namsretten.
- Personlig er jeg relativt optimistisk med hensyn til at vi får
stanset ulvejakten. Men det kan godt være vi taper en eventuell
rettsforhandling, sier Ree.

«Usikkerhet»

Han mener det er mye juridisk usikkerhet i fellingstillatelsen,
og viser til formuleringer som «neppe i strid med viltloven» og
«neppe i strid med Bern-konvensjonen».
- Dette er en sak som har vært utrolig vanskelig for
myndighetene, og det har nesten blitt en regjeringskrise fordi
Utenriksdepartementet har gått knallhardt mot. Det virker som om
Miljøverndepartementet har vært i tvil om å gi
fellingstillatelsen, sier Ree til NTB.
Sluttdatoen for fellingstillatelsen er 15. april. Den er satt
for at jakten ikke skal komme i konflikt med yngletidsfredningen.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 9 Mar 1999 13:11:31 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: - Uetisk å omplassere ulvene i Stor-Elvdal

Hamar (NTB): Det finnes ikke håp for omplassering eller flytting
av ulveparet som etter planen skal felles i Stor-Elvdal.

- Det er ingen kommune i Norge som vil ha ulv, fastslår
direktør Stein Lier-Hansen i Direktoratet for naturforvaltning
overfor NTB.
Å bedøve ulvene med «Daktari-piler» for så å flytte dem til et
annet område, er uaktuelt. Ifølge ekspertene vil ulvene komme
tilbake til det reviret den allerede har - og formere seg der.
Å omplassere ulveparet til en dyrehage er det heller ikke snakk
om.
- Det er aldri gitt tillatelse her i landet til å samle inn
ville dyr fra naturen for å sette dem i dyreparker. Dette er sky
dyr som er vant til å ferdes over store områder og som til og med
kan vegre seg for å krysse et skispor. Å plassere dem i dyrehage
vurderer vi derfor som uetisk, mener Direktoratet for
naturforvaltning.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 9 Mar 1999 13:05:52 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Sp-utvalg: Ulven hører ikke hjemme i Norge (foto)

Oslo (NTB-Svein Kristoffersen): Det bør ikke tillates at det
etableres noen egen ulvestamme i Norge på lengre sikt. På kort
sikt bør det lages inngjerede ulveparker, mener Senterpartiets
rovdyrutvalg.

Da utvalget presenterte sin innstilling om ulv tirsdag, sa
lederen i utvalget, Knut Olav Haugland fra Hedmark, at det ikke
bør være ulv i Norge.
- Det er ikke mulig å opprettholde en reproduserende ulvestamme
i Norge dersom vi skal opprettholde utmarksnæringene våre, slo
han fast.
Ifølge utvalget bør forvaltningen av rovdyrene skje på en slik
måte at Norge får ansvaret for jerv og gaupe, Sverige og Finland
for ulv og Sverige for bjørn.
På kort sikt, mens man venter på en felles nordisk forvaltning,
går utvalget inn for at det etableres inngjerdede ulveparker.
Parkene må være så store at ulven kan leve så naturlig som
mulig, men med tilleggsforing. For å ungå innavl, mener utvalget
at det bør opprettes minst tre ulveparker, hver på mellom 6.000
mål og 10.000 mål.

I strid med Stortinget

Utvalgets forslag er i strid med stortingsvedtaket fra 1997 der
det heter at det skal være en reproduserende ulvestamme i Norge.
Sps generalsekretær Per Olaf Lundteigen mener at dette vedtaket
er i strid med Stortingets syn på utmarksnæringene.
- Stortinget har sagt to ting som ikke er forenlig med
hverandre. Det er ikke mulig å ha en slik dobbel målsetting. Vi
må velge, sa Lundteigen tirsdag.
Han mener også at premissene er endret siden Stortinget fattet
sitt rovdyrvedtak i 1997.
Ifølge Lundteigen har stammen vokst raskere enn man trodde, og
det er flere dyr i dag enn man regnet med i 1997.
- Fellingstillatelsene som er gitt i Rendalen løser ikke
problemene på lengre sikt. De løser i beste fall problemene i
1999, slo Lundteigen fast.

Utvalgets syn

I innstillingen fra utvalget foreslås det at Sp ikke skal
akseptere en rovdyrforvaltning som fortrenger beitedyr.
Opprettelse av kjerneområder og soner for ulv vil ifølge
utvalget være i strid med Stortingets intensjoner. En slik
ordning mener utvalget i realiteten vil konfiskere rettigheter i
utmarka som bruk av beite, utvikling av rekreasjons- og
høstingsmuligheter og jakt.
- Sonering vil føre til en brakklegging av utmark og innmark som
vil svekke det biologiske mangfoldet som Norge har forpliktet seg
til å bevare ifølge Bern-konvensjonen, heter det.
Inngjerdede ulveparker mener utvalget bør etableres på offentlig
grunn. Dersom private grunneiere må bidra, går utvalget inn for
at det skal gis full kompensasjon for avstått areal.
- Utenfor disse ulveparkene må det aksepteres streifdyr blant
annet fra Sverige og Finland. Uttak av streifdyr som forvolder
skade på husdyr og tamrein, må skje raskt og effektivt, heter
det.
Utvalget konkluderer med at konflikten mellom ulv og beitedyr er
så kraftig at alternativet til opprettelse av ulveparker er at
Norge ikke har reproduserende ulv i sin fauna.

Bildetekst:
Ulven hører ikke hjemme i den norske fauna, sier lederen av
Senterpartiets rovdyrutvalg, Knut Olav Haugland.
(Foto: Terje Bendiksby, SCANPIX) (høydebilde).

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 9 Mar 1999 12:48:18 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: - Ulvejakta en stor belastning for Stor-Elvdal (foto)

Koppang (NTB-Geir Magnusson): - Ulvejakta er en stor belastning
for kommunen,
sier ordfører Sigmund Vestad i Stor-Elvdal. Men
han føler at han har
lokalbefolkningen i ryggen når ulveparet
vest for Glomma skal felles - selv om
Foreningen Våre Rovdyr
mener motstanden lokalt er større enn kommunen vil ha
det til.

Ordføreren i den mediefokuserte kommunen midt i Østerdalen er
bekymret for at Stor-Elvdal kan bli oppfattet som «landets
ulvehat-kommune».
- Det saken dreier seg om, er å ivareta livsgrunnlaget til de
lokale sauebøndene. Vi er bekymret for at det skal begynne å
yngle ulv vest for Glomma. Det er et lovlig fattet vedtak som
skal settes ut i livet, sier Vestad til NTB.
Så ubehagelig oppleves ulvesaken, at Stor-Elvdal kommune heftig
motsatte seg å bli pådyttet utgifter og ubehageligheter for den
kontroversielle jakta da Direktoratet for naturforvaltning ga de
første signaler om en mulig fellingstillatelse. Staten -
representert ved direktoratet - måtte selv påta seg jobben som
overordnet ansvarlig, mente kommunen. Og sånn ble det.

Uenighet

Selv om ordføreren mener å ha stor støtte fra sine rundt 3.500
sambygdinger for kommunens engasjement mot ulven, er Viggo Ree -
som er medietalsmann i Foreningen Våre Rovdyr - av en ganske
annen oppfatning. Han deler ikke ordførerens oppfatning om at
kommunen har innbyggerne i ryggen.
- Det har ringt folk til meg fra Stor-Elvdal som mener
flertallet er for disse ulvene. Det er en liten klikk med
søkkrike grunneiere som står bak kravet om å få vekk ulven,
framholder Viggo Ree overfor NTB.

Lang tid

Ordfører Sigmund Vestad har tro på at fellingslaget klarer å få
skutt ulveparet før fristen utløper 15. april. Han forsikrer at
kommunens kløktigste jegere er plukket ut til jobben. De får en
tusenlapp om dagen - pluss kjøregodtgjørelse - for innsatsen.
- Men terrenget er vanskelig og ulendt. Selv om det er dyktige
jegere, trenger de nok en god del flaks for å lykkes, mener
Vestad.

Bildetekst:
Ordfører Sigmund Vestad mener han har lokalbefolkningen i ryggen
i ulvesaken. Men han misliker tanken på at Stor-Elvdal kan bli
oppfattet som en «ulvehat- kommune»(Foto: Geir Magnusson,
SCANPIX) (breddebilde)

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 9 Mar 1999 02:05:32 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Glad for at ulvejakten er utsatt

Oslo (NTB-Svein Arthur Kallevik): Foreningen Våre Rovdyr er glad
for at ulvejakten i Hedmark er utsatt fram til lørdag. Etter at
ulvejegerne hadde jaktet på to ulver hele mandagen, snudde
Miljøverndepartementet på hælen og utsatte ulvejakten.

Departementet bestemte mandag kveld at jakten på ulvene i
Hedmark skal innstilles fram til lørdag.
Det kommunale fellingslaget med 10 erfarne jegere fra
Stor-Elvdal fant ikke noe ulvespor mandag, og det er Foreningen
Våre Rovdyr svært glade for. Sammen med Norges Naturvernforbund
har de anmodet Miljøverndepartementet om å utsette vedtaket om
felling inntil namsretten har tatt stilling til
fellingsvedtaket.
Namsretten i Oslo startet behandlingen av ulvesaken mandag, men
klarte ikke av tidsmessige årsaker å ta stilling til begjæringen
fra Foreningen Våre Rovdyr og Naturvernforbundet.

Mange klager

- Det er gitt oppsettende virkning på fellingstillatelsen på
grunn av at det er kommet inn en rekke klager, sier
informasjonsansvarlig Svein Nic. Norberg i Direktoratet for
naturforvaltning til NTB.
Fellingstillatelsen blir midlertidig trukket tilbake for å ikke
ødelegge en reell rettslig vurdering ved at ulvene blir felt i
mellomtiden.
- Det var på tide at dette vedtaket ble fattet. Vi ba om dette
allerede på fredag, og teoretisk sett kunne ulvene vært skutt nå.
Det er fint at namsretten får fire dager på å behandle saken
fordi det er en svært vanskelig sak, sier medietalsmann Viggo Ree
i Foreningen Våre Rovdyr til NTB.
En dommer skal vurdere alene denne hastesaken. Foreningens
advokat har levert et 14 siders dokument til namsretten.
- Personlig er jeg relativt optimistisk med hensyn til at vi får
stanset ulvejakten. Men det kan godt være vi taper en eventuell
rettsforhandling, sier Ree.

«Usikkerhet»

Ree mener det er mye juridisk usikkerhet i fellingstillatelsen,
og viser til formuleringer som «neppe i strid med viltloven» og
«neppe i strid med Bern-konvensjonen».
- Dette er en sak som har vært utrolig vanskelig for
myndighetene, og det har nesten blitt en regjeringskrise fordi
Utenriksdepartementet har gått knallhardt mot. Det virker som om
Miljøverndepartementet har vært i tvil om å gi
fellingstillatelsen, sier Ree til NTB.
Sluttdatoen for fellingstillatelsen er 15. april. Den er satt
for at jakten ikke skal komme i konflikt med yngletidsfredningen.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 9 Mar 1999 06:23:27 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Anker avgjørelse om ulvejakt

Tromsø (NTB): Miljøvernforbundet anker nå avgjørelsen om felling
av en ulv på Finnmarksvidda inn til Direktoratet for
naturforvaltning.

Miljøvernforbundet synes det er urimelig at en ulv som har
drept et titalls dyr på Finnmarskvidda skal skytes, når rein i
hundretall dør nesten hvert år på grunn av matmangel.
- Ulven tar bare de svakeste dyrene, sier saksbehandler Ørjan
Holm i Miljøvernforbundet til Nordlys.
Fylkesmannen i Finnmark ga 4. mars i år tillatelse til å felle
én ulv. Årsaken er at det er funnet kadavre av 18 ulvedrepte
rein i Kautokeino. Naturvernforbundet i Finnmark og
Foreningen Våre Rovdyr aksepterte fellingstillatelsen fordi
organisasjonene innså at ulven ikke har noen framtid i
tamreinområdene.
Fellingstillatelsen i Finnmark ble gitt samme dag som
miljøvernminister Guro Fjellanger tok den endelige avgjørelsen om
at et ulvepar som lever i Hedmark skulle skytes. Mandag kveld
bestemte Miljøverndepartementet at jakten på de to ulvene i
Hedmark skal innstilles fram til lørdag. Miljøverndepartementet
har mottatt anmodning fra Norges Naturvernforbund og Foreningen
Våre Rovdyr om å utsette vedtaket om felling inntil namsretten
har tatt stilling til vedtaket.

Date: 14 Mar 1999 15:51:52 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Ulv ihjelkjørt av tog i Hedmark

Koppang/Oslo (NTB-Wibecke Lie): En ulv døde etter å ha blitt
påkjørt av et tog nord for Koppang i Hedmark lørdag kveld.

Direktoratet for naturforvaltning tror dette er den ene av de
to ulvene som det tidligere er blitt gitt fellingstillatelse for.
Ulvejakten ble innstilt mandag, da Miljøverndepartementet
foreløpig trakk tilbake fellingstillatelsen.
- Vi tror dette er hunntispa fra det omstridte ulveparet. Vi har
nå folk på stedet som skal identifisere ulven, sier
informasjonsansvarlig Svein Nic. Norberg i Direktoratet for
naturforvaltning til NTB.
Ulvekadaveret er fraktet til Høgskolen i Hedmark, der
ulveforsker Petter Wabakken skal undersøke dyret.

Viltnemnda

Norberg opplyser at NSB rapporterte om hendelsen søndag morgen
og viltnemnda ble kontaktet.
- Det var en jernbanearbeider som fant ulven. Vi fikk beskjed om
at det var påkjørt et hundeliknende dyr nord for Hanestad
stasjon. Vi vet positivt at det ligger et kadaver som ulven har
tatt like nedenfor stedet der ulven ble påkjørt, sier leder i
viltnemnda i Rendalen kommune, Sæming Hanestad til NRK.

To tog

- Ulven er trolig påkjørt av to tog, opplyser
informasjonsdirektør Sigurd Sandvin i Jernbaneverket til NTB.
Han forteller at ulven ble oppdaget på jernbanelinja av
lokføreren på et persontog mellom kl. 21 og 22 lørdag. Ulven lå
på linja og var trolig allerede død da den ble truffet av
persontoget. Ifølge Sandvin kan ulven ha bli påkjørt av et
tømmertog på vei nordover noe tidligere, men dette er vanskelig å
bekrefte. Lokomotivet på tømmertoget er så stort og tungt at
lokføreren ikke ville merket at han kjørte på et såpass lite
dyr.
Lokføreren på persontoget oppdaget en «bylt» på skinnene i
mørket, men oppfattet ikke om det var et dyr eller en is- eller
snøklump, opplyser informasjonssjef Arvid Bårdstu i NSB til NTB.
Da lokføreren var på vei sørover søndag morgen stoppet han for
å sjekke «bylten» som fortsatt lå der, og oppdaget at det var et
dyr. Han varslet viltnemnda som rykket ut. Lokføreren hadde
fotoapparat med seg og tok bilde av det døde dyret.
- Lokføreren sier at han ikke oppdaget noen spor etter folk ved
jernbanelinja, og mener det er helt utelukket at ulven kan ha
blitt lagt på skinnene av mennesker, sier Bårdstu.

Jakten utsatt

Namsretten i Oslo besluttet fredag at fellingstillatelsen på
to ulver Stor-Elvdal kommune i Hedmark skulle utsettes til
spørsmålet om lovligheten av vedtaket er rettskraftig avgjort ved
en domstol.

Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT

Date: 14 Mar 1999 16:54:56 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Viggo Ree: - En stor tragedie

Oslo (NTB-Wibecke Lie): - Dette er en stor tragedie. Vi har ikke
råd til å miste et eneste dyr, sier medietalsmann Viggo Ree i
Foreningen Våre Rovdyr om ulven som er påkjørt av toget.

Ree legger ikke skjul på at han synes det er underlig at en ulv
blir drept av toget dagen etter at Namsretten har utsatt
ulvejakta i Stor-Elvdal.
- Det er masse rare omstendigheter rundt denne saken, og jeg er
ikke sikker på om det er toget som har tatt livet av ulven. Her
får vi vente og se hva politiet kommer fram til, sier Ree til
NTB.

Absurd

Ree sier at hvis dyret er drept før det ble lagt på skinnene,
så er hele situasjonen absurd.
- Da kan vedkommende som har drept dyret risikere seks års
fengsel for å ha tatt livet av et dyr som myndighetene har gitt
fellingstillatelse for!
Ifølge Ree er det nå ni helnorske ulver igjen her i landet, sju
av dem holder til nord for Koppang, mens to enslige dyr streifer
lengre sør på Østlandet.
Dyr fra flere ulveflokker i Sverige streifer noen ganger over
grensen til Norge.
- Siden 1977 er 10 kjente ulver døde i Norge. Fire av dem er
felt på lovlig vis, tre ulovlig og tre har mistet livet i
trafikken, opplyser Ree.

Større revir

Han er redd for at den hann-ulven som nå er alene igjen kan
gjøre mye større skade alene enn sammen med hunnen. Det kommer av
at en alene-streifende ulv har mye større revir enn et par eller
en familie, sier Viggo Ree.
Det er Foreningen Våre Rovdyr og Norges Naturvernforbund som har
gått rettens vei for å stoppe fellingstillatelsen på de to
ulvene.

Date: 14 Mar 1999 19:05:37 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Trodde ulven var en stor hare (foto)

Koppang/Oslo (NTB-Wibecke Lie og Geir Magnusson): To lokførere
på et tømmertog trodde de kjørte på en stor hare ved 19-tiden
lørdag kveld. Søndag hørte de på radioen at en ulv var påkjørt
nord for Koppang og meldte sine observasjoner til NSB.

Politiet i Østerdalen tror det var et ulykkestilfelle, men
holder likevel alle muligheter åpne, og vil etterforske
omstendighetene rundt den døde ulven. Rovdyrvenner kaller
ulvedødsfallet en tragedie, mens folk i Stor-Elvdal føler
lettelse.
Rovdyrforsker Petter Wabakken sier til NTB at det trolig dreier
seg om et ulykkestilfelle. Han sier at det ikke finnes spor av
mennesker rundt funnstedet. Dette bekreftes av lokføreren på
persontoget som stoppet ved funnstedet søndag. Et elgkadaver er
observert like ved der ulven ble funnet.
De ansatte i NSB som så ulven skal avhøres, og ulven skal
obduseres ved Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim,
opplyser politiet. Obduksjonen vil avsløre om ulvetispa var med
unger.

«Gjerdehopperen»

Det var lokføreren på et persontog på vei nordover som ved
21-tiden oppdaget den døde ulven lørdag, og meldte fra til
Viltnemnda søndag morgen.
Direktoratet for naturforvaltning tror dette er den ene av de to
ulvene, den såkalte «gjerdehopperen», som det tidligere er blitt
gitt fellingstillatelse for. Ulvejakten ble innstilt mandag, da
Miljøverndepartementet foreløpig trakk tilbake
fellingstillatelsen.
Petter Wabakken vet ikke hva som kommer til å skje med
hann-ulven som nå er alene. Trolig vil den oppholde i det samme
området som tispa ble funnet i noen dager, og deretter legge ut
på vandring, på jakt etter en ny make.
- Men dette vet vi foreløpig veldig lite om, sier Wabakken til
NTB. Ifølge Wabakken kan hann-ulven sist høst ha kommet fra
Sverige og ikke ha tatt sau i Norge.

Tragedie

- Dette er en stor tragedie. Vi har ikke råd til å miste et
eneste dyr, sier medietalsmann Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr
om ulven som er påkjørt av toget.
Ree legger ikke skjul på at han synes det er underlig at en ulv
blir drept av toget dagen etter at Namsretten har utsatt
ulvejakta i Stor-Elvdal.
- Det er masse rare omstendigheter rundt denne saken, og jeg er
ikke sikker på om det er toget som har tatt livet av ulven. Her
får vi vente og se hva politiet kommer fram til, sier Ree til
NTB.
I Stor-Elvdal hersker det lettelse etter ulve-dødsfallet.
- De som var skuffet og forbannet etter Namsrettens slutning
sist fredag, vil nok være adskillig mer lettet i dag, sier
ordfører Sigmund Vestad i Stor-Elvdal til NTB.

To tog

Ifølge informasjonssjef Arvid Bårdstu i NSB hadde lokføreren på
persontoget oppdaget en «bylt» på skinnene i mørket lørdag, men
oppfattet ikke om det var et dyr eller en is- eller snøklump.
Bårdstu opplyser at lokføreren på vei sørover søndag morgen
stoppet for å sjekke «bylten», som fortsatt lå der, og oppdaget
at det var et dyr. Han varslet da viltnemnda som rykket ut. NSB
er kjent med at det lå et dyrekadaver ved skinnegangen like i
nærheten av stedet ulven ble funnet.
Bårdstu opplyser at de to lokførerne på godstoget hadde merket
at et dyr kom hoppende rett inn i plogen på toget. På grunn av
stor snøyføyke på linjen oppfattet de det som en stor hare, og
ved påkjørsler av smådyr har NSB ingen plikt til å varsle
viltnemnda. Når et tog kjører på rådyr og større dyr, eller
husdyr, skal viltnemnda varsles.

Bildetekst:
Rovdyrforsker Petter Wabakken med ulven som etter all
sannsynlighet ble påkjørt av et godstog nord for Koppang lørdag
kveld. (Foto: Geir Magnusson, SCANPIX) (bredde)

Date: 14 Mar 1999 18:08:38 +0100
From: Norsk Telegrambyrå <ntb@usit.uio.no>
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Followup-To: ntb.diskusjon
Subject: Politiet etterforsker ulvedødsfallet

Koppang/Oslo (NTB-Wibecke Lie): Politiet holder alle muligheter
åpne, og vil etterforske omstendighetene rundt ulven som ble
påkjørt av toget nord for Koppang lørdag kveld. Rovdyrvenner
kaller ulvedødsfallet en tragedie, mens folk i Stor-Elvdal føler
lettelse.

De ansatte i NSB som så ulven skal avhøres, og ulven skal
obduseres, opplyser politiet. Det var lokføreren på et persontog
på vei nordover som oppdaget ulven lørdag, og meldte fra til
Viltnemnda søndag morgen.
Politiet i Østerdalen tror at det var et ulykkestilfelle at
ulven døde, men finner det likevel naturlig å etterforske saken
på vanlig måte.
Direktoratet for naturforvaltning tror dette er den ene av de to
ulvene som det tidligere er blitt gitt fellingstillatelse for.
Ulvejakten ble innstilt mandag, da Miljøverndepartementet
foreløpig trakk tilbake fellingstillatelsen.

Tragedie

- Dette er en stor tragedie. Vi har ikke råd til å miste et
eneste dyr, sier medietalsmann Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr
om ulven som er påk