Foreldre

2. Arvid Simonsen, f. 29/09-1946 i Torsken. Han gift med Margaret Mikalda Mikalsen, også kjent som Simonsen, 14/07-1973 i Tromsø Domkirke.

3. Margaret Mikalda Mikalsen, også kjent som Simonsen, f. 06/08-1936, dåp 06/09-1936, konfirmert 17/06-1951.

Besteforeldre

4. Ingvart Simonsen, f. 16/04-1911 i Torsken, d. 00/00-1994. Han gift med Birgit L. Johannesen, også kjent som Simonsen.

5. Birgit L. Johannesen, også kjent som Simonsen, f. 25/6-/1917 i Torsken, d. 19/04/-1970.

6. Sigurd Marinius Mikalsen, f. 11/02-1897 i Lyngen, Troms, dåp 23/09-1897, d. 04/10-1971 i Lyngen, Troms, konfirmert 11/06-1911, ref.nr 14.007. Faddere: Ausjen Kobbrud, Olina Olsen Storsteines, A???. Johannesen Han ble Hjemmedøpt ( Stf: 25/07-1898) Jeg har i følge kirkeboken hjemmedåpsdato 28/07-1897 og stadfestelse 03/03-1898. Han gift med Anna Helmine Henriksen, også kjent som Mikalsen, 09/09-1933.

7. Anna Helmine Henriksen, også kjent som Mikalsen, f. 08/01-1911 i Lyngen, Troms, d. 22/02-1991 i Lyngen, Troms, ref.nr 14.008.

Oldeforeldre

8. Albert Johan Simonsen, f. 26/02-1877 i Torsken. Han gift med Petrine Margrete Simonsen, også kjent som Ingebriktsdatter.

9. Petrine Margrete Simonsen, også kjent som Ingebriktsdatter, f. 22/04-1875 i Torsken, d. 04/10-1969.

12. Mikkel Pedersen, f. 22/02-1861 i Troms, dåp 23/6-/1861, folketelling 1865 i Lyngen, folketelling 1900 i Lyngen, ref.nr 15.013. Faddere: Peder Pedersen , Ole Olsen m/frue , Kirsten Eriksdatter , Lars Johannesen Kåfjordalen , Elisabet Davidsdatter Kåfjordalen, Elen Andersdatter Fjellfin. Han tok navnet Mikal, mens henner ble hetende Marit. Begge disse navnene skrives slik ved sønnen Sigurds dåp. Mikkel er hjemmedøpt. Han gift med Marit Andersdatter, forlovet 1875 i Lyngen.

13. Marit Andersdatter, f. 11/10-1859 i Samuelsberg, Lyngen, Troms, dåp 30/10-1859, folketelling 1900 i Lyngen, ref.nr 15.014. Hjemmedøpt av Hans Olsen. Faddre ved dåp: Ole Olsen og kone, Ole Samuelsen og kone, Erik Mekkelsen, Martha Hansdatter. Bosatt : Storsteinnes i Kjosen.

14. Ole Henrik Anton Henriksen, f. 23/04-1884 i Troms, d. 05/05-1973, gravlagt i Lyngen kirkegård , Lyngseidet, Troms, ref.nr 15.015. Han gift med Maren Pedersen.

15. Maren Pedersen, f. 18/09-1884 i Sørfjorden, Troms, d. 27/02-1956, ref.nr 15.016.

Tippoldeforeldre

24. Peder Josef Pedersen, f. 05/04-1822 i Troms, dåp 05/06-1822, d. 08/12 - 1869, gravlagt 18/12 -1869 i Kåfjordalen, Troms, folketelling 1865 i Lyngen, folketelling 1875 i Lyngen, ref.nr 16.025. Han omkom under fiske utenfor Hjelmesøv i Finmark. De drev gårdbruk og fiske i Kåfjordalen. Faddre ved dåp: Henrich Johansen Kåfjordbotten , Svend Svendsen Kåfjordbotten ,Michel Mikkelsen Kåfjordbotten, Gjertrud Nilsdatter, Berret Josepsdatter og Rangle Jacopsdatter. Han gift med Marit Sivertsdatter, 1852.

25. Marit Sivertsdatter, f. 23/11-1823 i Storsteinnes i Lyngen, Troms., d. 02/07-1877, gravlagt 08/07-1877 i Lyngen kirkegård , Lyngseidet, Troms, folketelling 1865 i Lyngen, ref.nr 16.026. Hjemmedøpt av Lars Nilsen . faddere ved statfestelse i kirken: Peder Eriksen Trollvik, Lars Nielsen Storsteinnes, ole Michelsen dalen, Berret Josepsdatter trollvik, Marit hansdatter Bensnes, Anne Josepsdatter Dalen.

 

Flyttet sammen med sine barn til sin søsteren og hennes ektemann på Bensnes etter ektemannens død .Hun arbeidet som tjenestejente hos dem. Etter alt å dømme var Marit sin søster og ektemann barneløse, i følge folketellingen i 1875 var de to elste sønnene til Marit, Ole og Peder tjenestedrenger hos Erik Eriksen, (Marits svoger) mens de to yngste barna, Mikkel og Sivert er oppført som pleiebarn.

26. Anders Olsen, f. 12/06-1820 i Kåfjordalen, Troms, folketelling 1865 i Lyngen, folketelling 1875 i Lyngen, folketelling 1900 i Lyngen, ref.nr 16.027. Bosatt Samulsberg. Han gift med Marit Eriksdatter, 10/08-1847.

27. Marit Eriksdatter, f. 1823 i Kåfjordalen, Troms, ref.nr 16.028. Bosatt Samulsberg.

28. Henrik Jeremias Rasmussen, f. 16/08-1851 i Sattern, Troms, d. 25/04-1912, gravlagt på Musnes kirkegård, ref.nr 16.029. Han omkom på sjøen. Han gift med Anne Margrethe Johnsdatter.

29. Anne Margrethe Johnsdatter, f. 12/07-1855 i Sørstraumen, Troms, ref.nr 16.030. Hvem er forfedrene til Gretas tippoldemor Anne Johnsdatter født i Sørstraumen 1855.

 

Henrik Jeremias Rasmussen Anne Johnsdatter var gift med Henrik Jeremias Rasmussen født 16/08-1851 i Sattern. Han var fisker og gårdbruker på gården Reiervik Musnæs i Lyngen, Troms ved folketellingen i 1900. Gården Reiervik Musnæs Nytt matrikkelnummer: 48 Gammelt matrikkelnummer 61 Gårdsnummer 135 Bruksnummer 2 Skyld av 1 ort og 2 skilling

 

Vi finner Henrik Jeremeas Rasmussen her første gang i folketelling i 1865 da han er nevnt som ugift tjenestekarl 14 år. Finne, forstår norsk. I folketelling i 1875 er han nevnt som ugift tjenestedreng født i Sørfjorden i 1852. Norsk språk benyttes. I folketelling fra 1900 er han nevnt som gift husfader med yrke som fisker og gaardbruker født 1850 i Lyngen.

 

Henrik Jeremias Rasmussen var deleeier i Reiervik Musnæs i hvertfall i 1891 med en Ole Tomasen. Dette er sansynlig en annen enn Ole Thomessen som ble eier av Reiervig 14 desember 1846, tinglyst 1. juni 1855. I folketellingen for 1875 finner vi begge ved navn Ole Thomessen/Tomasen her. 25. oktober 1883 er det auksjon på Reiervik Musnæs hos Henrik Rasmusen Reiervik Her kommer det mer.

 

Så til Henriks kone Anne Johnsdatter. I folketelling for 1900 er hun nevnt som husmoder som steller huset og syr komager født 1855 i Lyngen. Hennes mor Elen Olsdatter bor hos Anne og Henrik. I følge folketellingen for 1900 er hun enke, født i 1830 og livfører seg med spinding, strikning og skindberedning.

 

Kirkebok for Karlsøy 1849-1866 Den eneste jenta som er født i 1855 og heter Ane eller Anne med en mor som heter Elen eller Ellen jeg kan finne i kirkebøkene for Karlsøy og Lyngen er Anne Margrethe født 12. juli 1855, døpt 29. juli 1855 Stordalen i Karlsøy sogn. Far: John Tomasen Mor: Elen Kristina Olsdatter

 

I kirkeboka for Karlsøy fra 1849 - 1866 finner jeg følgende fødsler av Far: John Tommesen Mor: Elen Kristine Olsdatter Elen Kirstina, født 01/08-1852, døpt 29/09-1852. Stordalen i Karlsøy sogn. Anne Margrethe født 12. juli 1855, døpt 29. juli 1855. Stordalen i Karlsøy sogn. Ole, født 24 mai 1862, døpt 24. august 1862. Stordalen i Karlsøy sogn. Jeg finner ikke Berith Maria som er 5 år i 1865 (se folketellingen 1865). Jeg antar at Anne Margrethe og Ane Henrika som er 10 år i 1865 er samme person, enten er det ført inn feil navn i kirkeboka eller så er det feil navn oppført i folketellingen. I folketellingen for 1900 er hun kun kalt Anne.

 

Folketelling Karlsøy 1865 I folketelling for 1865 finner vi sansynlig familien igjen på gården Sørstrøm i Karlsøy, det er den eneste familien jeg finner med ektepar John og Elen hvor også barna stemmer så noenlunde bra. På gården Stordalen er det ingen i følge folketellingen 1865 som heter John og Elen. Gårdene Stordalen og Sørstrøm ligger like ved hverandre Følgende personer er på gården Sørstrøm i Karlsøy i 1865. John Tommesen gift Husmand med jord 42 år (født 1823/1824) født i Karlsøy. Finne, forstår Norsk. Elen Olsadtter hans kone 36 år (født 1829/1830) finner, forstår norsk. Elen Kistina Johnsdatter, deres datter, 12 år (1853) Ane Henrika Johnsdatter, deres datter, 10 år (1855) Berith Maria Johnsdatter, deres datter, 5 år (1860) Ole Johnsen, deres søn, 3 år (1862)

 

 

 

Hvor er familiene mellom 1865 og 1900. John Tommessen gift 29. september 1850 med Elen Kristine Olsdatter Forlovere: John Hendrik Persen - Sørstrømmen

Elev Anika Davidsen - Lakselv Etter folketellingen i 1865 finner jeg ikke spor av familien før moren Elen Olsdatter dukker opp igjen hos datteren i folketelling i 1900. Da er hun enke. Mannen har dermed gått bort mellom 1865 og 1900, trolig før 1875 siden jeg ikke finner familien da heller i folketelling.

 

Følgende kilder fra 1865 og fremmover er sjekket uten å finne spor av familien John Tommessen og Elen Olsdatter Folketelling for 1875 - Lyngen og Karlsøy + på internett hele Nord Norge og Nord Trøndelag. Skattemantall for Karlsøy på gården Sørstrøm matrikkelnummer 34 fra 1864 til 1870.

Løpenummer 219 på Sørstrøm ble skatt betalt av John Pedersen

Løpenummer 220 på Sørstrøm ble skatt betalt av Henrik Pedersen

Løpenummer 221 på Sørstrøm ble skatt betalt av Morten Andersen og Nils Anders Olsen

Løpenummer 222 på Sørstrøm ble skatt betalt av Peder Andersen

Løpenummer 223 på Sørstrøm ble skatt betalt av Peder Mortensen

Løpenummer 224 på Sørstrøm ble skatt betalt av Anders Andersen

Løpenummer 225 på Sørstrøm ble skatt betalt av Ole Josefsen **(se under om andre opplysninger) Kirkebøker for Karlsøy og Lyngen på barnas komfirmasjoner, eventuel farens dødsfall, barnas giftemål. Meldte dødsfall til sorenskriveren i Tromsø for Lyngen og Karlsøy 1865 til 1868. Meldte dødsfall til sorenskriveren i Tromsø for Lyngen og Karlsøy 1869 til 1900. Disse papirene var imidlertid meget skadet så de var vansklige å tyde. Men ingenting tydet på at John Tommessen sto i disse pappirene. Utvandringer loggført i Trondheim 1867 - 1880. Ingen loggførte utvandringer i fra Troms 1867 - 1880 på familien. Skifteprotokoll på Troms. Ingen skifter på John Tommesen i Troms fra 1865 til 1891.

 

 

Henrik Jeremias Rasmussen og Anne Johnsdatter Vi finner heller ikke giftemålet mellom Henrik Jeremias Rasmussen og Anne Johnsdatter . Vi finner ingen av barna deres innført i kirkebøkene selv om vi vet at Henrik Rasmussen var på Reiervik Musnæs som deleeier fra 1883 og fremover i følge utskrift fra Adkomster og heftelser på gården Reiervik 135/2.

 

Vi vet at barna ble født fra 1877 og fremover. Sansynlig er giftemålet deres rett før dette 1876 eller 1877. Henrik var jo ugift tjenestedreng i folketelling fra 1875 på gården Reiervik Musnæs.

 

John Thomesen sine foreldre John Tommessen er mulig født 27. august 1823 og døpt 28. september 1823 i Stordahl. Far: Thomas Nielsen Mor: Ragnhild Mortensdatter Kilde: Kirkebok 2 - 1823 - 1842 Karlsøy

 

Elen Kristina Olsdatter sine foreldre Elen Kristina Olsdatter er mulig født 17. september 1829 i Lavangen Far: Ole Pedersen Mor: Ane Larsdatter Kilde: Kirkebok 2 - 1823 - 1842 Karlsøy Problemet jeg får her er at det i folketellingen for 1900 står at hun er født i 1830 - dette stemmer bra med ovenstående data, men i kirkeboka ved giftemålet til Elen Kristine og John Thomesen står det at Elen Kristine er 24 år. Dette betyr i såfall at hun er født i 1826. Jeg finner en Ole i 1826 som fikk en datter kalt Elen Kristine og dette er: ** Ole Josepson og hans kone Karen Johnsdatter Sørvadsbotn fikk den 08. august 1826 en datter de kalte Elen Kristina. Jeg tror det er denne Elen Kristina jeg finner igjen i folketelling for 1875 hvor hun er "fattiglem" og taler lappisk. Det er lite sansynlig at det er henne som er mor til Anne Johnsdatter selv om foreldrene har tilknytning til Sørvadsbotn og Sørstrøm. Jeg kan heller ikke finne at hun er gift på noe tidspunkt.

 

Jeg drar dermed den konklusjon at det er inført feil alder på Elen Kristine ved hennes giftemål. Hun er 21 år i steden for 24 år som det står i kirkeboken.

30. Peder Johan Olsen, også kjent som Reiarvik Fededtelv, f. 1862 i Reiarvik, Sørfjorden, Troms, ref.nr 16.031. Han gift med Elend K. Olsdatter, også kjent som Reiarvik Fededtelv.

31. Elend K. Olsdatter, også kjent som Reiarvik Fededtelv, f. 1861 i Strømsnæs i Sørfjorden, ref.nr 16.032.

Tipptippoldeforeldre

48. Peder Mikkelsen, f. 1795 i Lyngen, Troms, d. 18/4 - 1870, gravlagt 29/5 /1870 i Kåfjordalen, Troms, ref.nr 17.049. Forlover for han er skrevet Michel Aslaksen Kåfjordbotten. Med den skikken at det var far som var forlover , og det ikke er funnet noen dødsfall før 1821 på Mikkel Mortensen i Kirkebøker, må enten navnet ha vært skrevet feil eller at en god familievenn er stedfortreder.

 

. Han gift med Marit Josefsdatter, desember 1815.

49. Marit Josefsdatter, f. 15/09-1793 i Lyngsdalen, Oxvik i Lyngen, Troms, dåp 15/09-1793, d. 1859, gravlagt 14/07-1859. Hun er komfirmert i Lyngen 1811

Faddre ved dåp: Samuel Josepsen Lyngsdalen, Lars Josepsen Oksvik, Synev Sørensdatter Koppanger, Karen Persdatter og Karen Mortensdatter Lyngsdalen.

 

Marith vokste opp hos fosterforelde i Oksviken etter at begge hennes forelde døde. Sansynlig hos familien Gunders . Da det var en Josep Gunders som var vitne til Marith når hun og Peder giftet seg. På den tiden var det vanlig at fedrene til brudeparet var vitner , siden Far til Marith var død er det sanlynlig at dette er foster faren. En annen teori er at dette er hennes farfar , siden faren hete Josep Josepsen.

50. Syver Pedersen, f. 1775 i Lyngen, Troms. Han gift med Marit Josefsdatter, desember 1812.

51. Marit Josefsdatter, f. 1792 i Lyngen, Troms, dåp 30/09-1792, d. 06/08-1850.

52. Ole Monsen, f. 1793 i Kåfjordalen, Troms. Han gift med Anne Andersdatter, 12-1816.

53. Anne Andersdatter, f. 1792 i Manndalen, Lyngen, Troms.

54. Erik Monsen, f. 21/07-1800 i Manndalen, Lyngen, Troms, d. 27/02 - 1876, gravlagt 28/05 - 1876, ref.nr 17.055. Han gift med Anne Olsdatter, 05/10-1823.

55. Anne Olsdatter, f. 1795 i Manndalen, Lyngen, Troms, ref.nr 17.056.

56. Rasmus Henriksen Brunstrup, f. 1801 i Sattern, Troms, d. 1868, ref.nr 17.057. Han gift med (1) Ane Dortea Pedersdatter, 18/10-1820, f. 1794 i Sattern, Troms, d. 1848, gravlagt 20.04.1848. Han gift med (2) Inger Katrina Antonisdatter, 02/09-1849, f. 1809 i Svendsby, Lyngen, d. 24/02-1865, ref.nr 17.058.

57. Inger Katrina Antonisdatter, f. 1809 i Svendsby, Lyngen, d. 24/02-1865, ref.nr 17.058.

58. John Thomesen, f. 27/08-1823 i Karlsøy, Troms. Han gift med Elen Kristina Olsdatter, 27/09-1850 i Karlsøy, Troms.

59. Elen Kristina Olsdatter, f. 17/09-1829 i Lavangen, Troms.

60. Ole Lars Olsen, også kjent som Reiarvik, f. 25/08-1822 i Reiarvik, Sørfjorden, Troms, ref.nr 17.061. Reirvik, Sjursnes. Gårdbruker Leilending. Han gift med Hanna Bergitte Hansdatter, 1855.

61. Hanna Bergitte Hansdatter, f. 15/02-1825 i Bergenes, Sør Fjorden, ref.nr 17.062.

62. Ole Hansen, også kjent som Strømsnæs i Sørfjorden, f. 22/12-1820 i Olderbakken, Sørfjorden, dåp 05-1821, ref.nr 17.063. Han gift med Henrika Olsdatter, 1854.

63. Henrika Olsdatter, f. 21/01-1834 i Sør Lenangen, Karlsøy, dåp 18/05-1834, ref.nr 17.064.

3. tipp-oldeforeldre

96. Mikkel Mortensen, f. Ca. 1750 i Sverige, Jukkasjervi. Mikkel og familie kom fra Finland eller mest trolig Sverige. De flyttet til Oksvika i Lyngen, Troms. Han gift med Synnøve, Ca. 1770.

97. Synnøve, f. Ca. 1750 i Finland, Kittila.

98. Josep Josepsen, f. 1768 i Lyngen, Troms, dåp 1768, d. 23/02-1800. De høye fjellene rundt Lyngenfjorden førte ofte til ubergnelige kastevinder, og når de brukte seil på nordlandsbåtene sine som var vanlig på denne tid , er det ikke vanskelig å tenke seg at dette gjorde livet på sjøen usikkert og vanskelig. Noe som man kan lese i kirkebøker med alle som er omkommet på sjøen. Josep omkom på sjøen.

 

Josep og Marith var leilendinger på Lyngengodset , da i Lyngsdalen eller Dalen som det også er skrevet. Dette omfatter området fra Pollenfjellet og inn til der vi i dag kaller Kabelbukt inn mot Stubeng.

 

Marith Sørensdatter døde bare 1 år etter sin ektemann , og barna ble flyttet til Oksviken. Mest sansynlig til familie Gunders , da det var en Josep Gunder som var vitne da Marith Josepsdatter og Peder Michelsen giftet seg. Dette var høyt sansynlig familie til Josep , da det vare en Samuel Josepsen og en lars Josepsen som var faddre til samme Marith. Han gift med Marit Sørensdatter.

99. Marit Sørensdatter, f. 1761 i Kvalvik, Lyngen, Troms, d. 1801.

100. Peder Larsen, f. 1728 i Lyngen, Troms, d. 1804, gravlagt 06/03-1804. Han gift med Inger Povelsdatter.

101. Inger Povelsdatter, f. 1731 i Lyngen, Troms, d. 1811, gravlagt 13/04-1811.

102. Josep Jakobsen, f. 1740 i Lyngen, Troms, d. 30/06-1810. Bodde i Lyngsdalen ved Hamnviken nede ved fjorden. Lyngsdalen ligger like innenfor Pollenfjellet , som er et ca. 200 meter høyt fjellplatå som stuper bratt ned i sjøen. Den 10 juni 1810 raste det enorme fjellmasser ut av dette fjellet og rett ut i fjorden. Det tyder på at massene som raste dannet ett 200 meter høyt og 2 km bredt skar i fjellet som er omlag 70-80 meter dypt på det dypeste Her er det snakk om adskillig kubikmeter masse . Dette raset skapte en flodbølge som sies å ha vært over 10 meter høy, Denne skyllet innover strandlinjen i Lyngsdalen og Pollen , men gjorde også store skader på andre siden og lengre inn i fjorden. Det omkom 14 mennesker etter dette raset og sagnet forteller at det er ett under at ikke fler omkom. Sagnet sier vidre at da sjøen hadde roet seg, fant man ett guttebarn på 1 år i livet som lå å fløt i en komse . Han ble berget og ble kaldt "jossiboiga" d.v.s sønn av Josep. Han skal vissnok ha en stor familie i Lyngen etter seg. Av navnene på de omkomne er det flere søsken og familie av Marith . Josep Jacobsen 70 år , Berret Samuelsdatter 68 år, Jacob Josepsen 37 år, Karen Mortensdatter 48 år, Anne Josepsdatter 57 år, hennes døttre Ane 28 år, Karen 22 år og Stina 12 år. Jon Knudsen 50 år, Anders Eriksen 60 år, Johannes Eriksen og Marith Gundersdatter 38 år, deres datter Marit 1 1/2 år , Marit Larsdatter og en Andersdatter .

 

Josep og Beret døde derved i naturkatasrofe/ulykke. Han gift med Berit Samuelsdatter.

103. Berit Samuelsdatter, f. 1742 i Lyngen, Troms, d. 30/06-1810.

104. Mons Nielsen, f. 1725 i Kåfjordalen, Troms. Han er blind. Han gift med Berret Nielsdatter.

105. Berret Nielsdatter, f. 1760 i Kåfjordalen, Troms.

106. Anders Aslacssen, f. 1745 i Manndalen, Lyngen, Troms. Han gift med Marit Olsdatter.

107. Marit Olsdatter, f. 1753 i Lyngen, Troms.

108. Mons Monsen, f. 27/09-1750 i Muotkajärvi, Enontekis, Lappland, folketelling 1801 i Manndalen, Lyngen, Troms, ref.nr 18.109. Mons Monsen som bodde i Manndalen på begynnelsen av 1800-tallet var døpt Maunu Monsson Muotkajärvi i Enontekis, og stammet fra nybyggerslekten Karesuando. Maunu er den finske varianten av det norske/svenske mannsnavnet Mons. Presten brukte som regel den svenske varianten Måns/Mons i kirkebøkene, men i dette tilfelle har han nok glemt seg. Men det var selvsagt den finske varianten som ble brukt i dagligtale. Bodde i 1801 i Manndalen. Militære ruller 1796 : Bor på Sandmælen , 43 år fra Enontekis, velvoksen og frisk.1801 er han udugelig , 48 år fra Sverige, er gift og har 3 børn.1804: 51 år, fra Sverrig, er syg. Han gift med Marit Johannesdatter, 26/02-1787 i Enontekis, Lappland.

109. Marit Johannesdatter, f. 1755 i Lappland, ref.nr 18.110. Maget Johansdotter var hennes fødselsnavn.

110. Ole Ericssen, f. 1767 i Manndalen, Lyngen, Troms, folketelling 1801 i Manndalen, Lyngen, Troms. Ole Eriksen, hans foreldre kom fra Enontekis i Lappland, og disse var vel fjellsamer, selv om de også hadde kvenske forfedre. Han gift med Elen Andersdatter.

111. Elen Andersdatter, f. 1763 i Manndalen, Lyngen, Troms, folketelling 1801 i Manndalen, Lyngen, Troms.

112. Henrik Jeremiassen, f. 1753 i Sattern, Troms, ref.nr 18.113. Han gift med Ane Charlotte Rassmusdatter Brunstrup.

113. Ane Charlotte Rassmusdatter Brunstrup, f. ca. 1753 i Sattern, Troms, d. 1819, ref.nr 18.114.

114. Antoni Endresen, f. 1771 i Karlsøy, Troms, d. 1849, ref.nr 18.115. Han gift med Wiveke Catrina Christensdatte Figenschou, 1798.

115. Wiveke Catrina Christensdatte Figenschou, f. 1775 i Karlsøy, Troms, ref.nr 18.116. Hun har tatt sin oldemors etternavn.

116. Thomas Nilsen, f. CA 1790 i Karlsøy, Troms. De er sansynlig i Stordahl. Han gift med Ragnhild Mortensdatter.

117. Ragnhild Mortensdatter, f. CA 1790 i Karlsøy, Troms.

118. Ole Pedersen, f. CA 1790 i Lavangen, Troms. De er sansynligvis i Lavangen. Han gift med Ane Larsdatter.

119. Ane Larsdatter, f. CA 1790 i Lavangen, Troms.

120. Ole Olsen, f. 1793 i Stordalen, Lyngen, Troms, ref.nr 18.121. Han gift med Inger Christophersdatter.

121. Inger Christophersdatter, f. 1795 i Nakken, Sørfjorden.

122. Hans Johansen, f. Ca.1800 i Bergenes, Sør Fjorden. Han gift med Kirsten Guttormsdatter.

123. Kirsten Guttormsdatter, f. Ca.1800 i Bergenes, Sør Fjorden.

124. Hans Larsen, f. 1793 i Lavangen. Konfirmert 1814. Han gift med Ane Olsdatter.

125. Ane Olsdatter, f. 1795 i Lakselvnes, Lakselv.

126. Ole Andersen, f. 1799 i Sør Lenangen, Karlsøy. Han gift med Karen Johnsdatter, 1829 i Karlsøy, Troms.

127. Karen Johnsdatter, f. 1802 i Sør Lenangen, Karlsøy.

4. tipp-oldeforeldre

196. Josep Jakobsen, f. 1740 i Lyngen, Troms, d. 30/06-1810. Bodde i Lyngsdalen ved Hamnviken nede ved fjorden. Lyngsdalen ligger like innenfor Pollenfjellet , som er et ca. 200 meter høyt fjellplatå som stuper bratt ned i sjøen. Den 10 juni 1810 raste det enorme fjellmasser ut av dette fjellet og rett ut i fjorden. Det tyder på at massene som raste dannet ett 200 meter høyt og 2 km bredt skar i fjellet som er omlag 70-80 meter dypt på det dypeste Her er det snakk om adskillig kubikmeter masse . Dette raset skapte en flodbølge som sies å ha vært over 10 meter høy, Denne skyllet innover strandlinjen i Lyngsdalen og Pollen , men gjorde også store skader på andre siden og lengre inn i fjorden. Det omkom 14 mennesker etter dette raset og sagnet forteller at det er ett under at ikke fler omkom. Sagnet sier vidre at da sjøen hadde roet seg, fant man ett guttebarn på 1 år i livet som lå å fløt i en komse . Han ble berget og ble kaldt "jossiboiga" d.v.s sønn av Josep. Han skal vissnok ha en stor familie i Lyngen etter seg. Av navnene på de omkomne er det flere søsken og familie av Marith . Josep Jacobsen 70 år , Berret Samuelsdatter 68 år, Jacob Josepsen 37 år, Karen Mortensdatter 48 år, Anne Josepsdatter 57 år, hennes døttre Ane 28 år, Karen 22 år og Stina 12 år. Jon Knudsen 50 år, Anders Eriksen 60 år, Johannes Eriksen og Marith Gundersdatter 38 år, deres datter Marit 1 1/2 år , Marit Larsdatter og en Andersdatter .

 

Josep og Beret døde derved i naturkatasrofe/ulykke. Han gift med Berit Samuelsdatter.

197. Berit Samuelsdatter, f. 1742 i Lyngen, Troms, d. 30/06-1810.

198. Søren Nilsen, f. CA 1735 i Kvalvik, Lyngen, Troms. Han gift med Marit Olsdatter.

199. Marit Olsdatter, f. CA 1735 i Lyngen, Troms.

216. Mons Monsson Maunu Muotkajärvi, f. 1710 i Enontekis, Lappland, d. 18/02-1778. Han gift med Marget Persdotter Peldojärvi, 24/04-1742 i Enontekis, Lappland.

217. Marget Persdotter Peldojärvi, f. 1715 i Muotkajärvi, Enontekis, Lappland, d. 31/12-1789 i Muotkajärvi, Enontekis, Lappland.

220. Erik Olsen Gunnari, også kjent som Erik Olofsson Kunnare, f. 28/03-1733 i Sverige, Suondavara, Enontekis, Lappland, folketelling 1801 i Manndalen, Lyngen, Troms. Var i 1787 fritatt å betale kvernskatt fordi han var for fattig. Han gift med Margret Olsdatter Baas, 04/04-1768 i Lyngen, Troms.

221. Margret Olsdatter Baas, f. 01/10-1738 i Sverige, Palojoensuu, Enontekis.

224. Jeremias Pedersen, f. 1709 i Sattern, Troms, ref.nr 19.225. Han gift med (2) Marit Rasmussen, f. CA 1710 i Sattern, Troms.

228. Endre Nilsen, f. 1733 i Karlsøy, Troms, d. 1811, ref.nr 19.229. Han gift med Karen Olsdatter, 26/12-1760.

229. Karen Olsdatter, f. 1733 i Karlsøy, Troms, d. 1784, ref.nr 19.230.

230. Christen Eriksen Baarlund Lorch, f. 1742 i Karlsøy, Troms, d. 1802, ref.nr 19.231. Han gift med Ane Grete Hansdatter Orderup Hegelund, 1773.

231. Ane Grete Hansdatter Orderup Hegelund, f. 1750 i Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, d. 1806, gravlagt 24.12.1806, ref.nr 19.232.

240. Ole Olsen, f. 1735 i Stordalen, Lyngen, Troms, ref.nr 19.241. Han gift med Bodille Larsdatter.

241. Bodille Larsdatter, f. 1763 i Lyngen, Troms, d. 11/06-1832.

242. Christopher Hinrichsen, f. 1768 i Reiarvik, Sørfjorden, Troms. Han gift med Ane Johnsdatter.

243. Ane Johnsdatter, f. 1768 i Reiarvik, Sørfjorden, Troms.

250. Ole Olsen, f. 1751 i Lakselv. Han gift med Berith Alrichdatter.

251. Berith Alrichdatter, f. 1761 i Lakselv.

254. John Jakobsen, f. 1772 i Karlsøy, Troms. Han gift med Elen Hinrichdatter.

255. Elen Hinrichdatter, f. 1773 i Karlsøy, Troms.

5. tipp-oldeforeldre

432. Mons Eriksson Maunu, f. 1673 i Lappland, d. 16/03-1753 i Suondavara, Enontekis, Lappland. Maunu anla gården Maunu (kilde: Dombok Enontekis tingslag 1703). Han var en betrodd mann i området, som hadde flere oppgaver, han var blant annet kyrkvärd (kilde: Dombok Enontekis tingslag 1711), nämndeman (kilde: Dombok Enontekis tingslag 1720-39), kronofogdde (kilde: Dombok Enontekis tingslag 1741) og länsman i Suondavaara (kilde: Skattelängder 1742-54). Han leste opp kongelige resolusjoner ved tinger og forerettet arveskifter (kilde: Dombok Enontekis tingslag 1739). Han gift med Birgitta Jonsdotter.

433. Birgitta Jonsdotter, f. 1680 i Lappland, d. 27/07-1764 i Suondavara, Enontekis, Lappland.

440. Olof Nilsen Kunnare, f. 1711 i Sverige, d. 08/06-1772 i Sverige, Gunnare, Enontekis, Lappland. Han gift med (1) Liliga Eriksdotter, 25/03-1731 i Sverige, Enontekis, Lappland, f. 01/02-1711 i Sverige, Muonio, Lappland, d. 24/04-1738 i Sverige, Suondavara, Enontekis, Lappland. Han gift med (2) Ella Persdotter, 15/01-1741 i Sverige, Enontekis, Lappland, f. 1711 i Sverige, Enontekis, Lappland, d. 08/03-1786 i Sverige, Gunnare, Enontekis, Lappland.

441. Liliga Eriksdotter, f. 01/02-1711 i Sverige, Muonio, Lappland, d. 24/04-1738 i Sverige, Suondavara, Enontekis, Lappland.

442. Olof Olsson Baas, f. 1710 i Sverige, Palojoki, Enontekis, d. 1783 i Sverige, Palojoensuu, Enontekis. Han gift med Brita Persdotter Kuttainen, 13/04-1737 i Sverige, Enontekis, Lappland.

443. Brita Persdotter Kuttainen, f. 1703 i Sverige, Kuttainen, Karesuando, Lappland, d. 05/07-1740 i Sverige, Palojoensuu, Enontekis.

456. Nils Holmebukt Endresen, f. Ca. 1703 i Jøvik, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, d. 30/04-1788 i Holmebukt, Karlsøy, gravlagt 12/05-1788 i Karlsøy, Troms, ref.nr 20.457. Det er mulig at Nils og karen ble gift 2. juledag 1746. "Ægteviet Joen Andersen og Marita Olsdatter. Item Joen Andersen og Karen Jonsd:" (Kirkebok 1709-1771, folio 80) Det er mulig at den andre Joen Andersen er feilskrift for Niels Endresen.

 

"Mandtal i følge Kongl: Allernaadigste Paabud om extra Skatt fra 1. octob: 1767 til 1. Octob: 1768 over Karlsøe Menighed" viser: Matrcul Nummer: No 119 Gaardens og Egerens Navne: Sivernæs med Storholmen - Ejer Joh: Hysing. Mand og Hustruens Navne: Niels Endresen og Hustr. Karen Jonsd: Contribueren, des Antal:2 Tjenistfolk og børn som ikke have til 10 Rdr. aarlig løn: ..........."

 

"2 Pindse Dag: Begravet Nils Endresen Soerfiord gl: 93 Aar d:30 Aprl:" Skifte etter Nils Endresen ble holdt på gården Ibestad i Astafjord tinglag øst for Harstad (Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 146 1788-1798, folio 295b). Han gift med Karen Johnsdatter, Mulig 1746.

457. Karen Johnsdatter, f. 1711 i Nordeie Reinøy, Karlsøy, d. 1788 i Holmebukt, Karlsøy, gravlagt 27/05-1788 i Karlsøy, Troms, ref.nr 20.458. Nordeide ligger på Østsiden av Reinøy. Karen døde kort tid etter sin mann i 1788. "d. 27 Maj Carlsøe Kirke: Kastet Jord paa forhen afdøde Nils Endresens Kone gl:" Hennes alder er ikke innført i kirkeboka.

458. Ole Einersen, f. 1694 i Karlsøy, Troms, d. 1745, ref.nr 20.459.

460. Erik Johannsen Lorch, f. 1718 i Karlsøy, Troms, d. 1781, gravlagt 12.09.1781, ref.nr 20.461. Han gift med Wiveke Johansdatter Wormhuus, ca.1739.

461. Wiveke Johansdatter Wormhuus, f. 1717 i Rødgammen, Helgø, d. 1762, gravlagt 02.02.1762, ref.nr 20.462.

462. Hans Sørensen Hegelund, f. 1716 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms, d. 1796, gravlagt 17/07-1796 i Ullsfjord, Karlsøy, ref.nr 20.463. Han gift med (1) Inger Margrethe Mortensdatter Horsens, også kjent som Hegelund, 1742, f. 1719 i Jægervatnet, Troms, d. 1778, gravlagt 25/01-1778. Han gift med (2) Else Margrethe Christophersdatter, 1789, f. CA 1720 i Troms.

463. Inger Margrethe Mortensdatter Horsens, også kjent som Hegelund, f. 1719 i Jægervatnet, Troms, d. 1778, gravlagt 25/01-1778.

480. Ole Olsen, f. Ca.1700 i Lyngen, Troms, ref.nr 20.481.

6. tipp-oldeforeldre

864. Erik Monsson Karesuando, f. ca. 1644 i Lappland, d. 31/03-1732. Om Erik Monsson Karesuando skriver Erik Wahlberg: "Nämnd 1698-1720. Övertog faderns nybygge i Karesuando omkring 1695 och skattade 1698 6 rdr. Han skattade 1720 samma summa. 1706 omnämns han som kyrkvärd. 1702 ställs Nils Nilsson Niva och hans "styfmåg" Erik Månsson inför rätta, sedan de återupptagit "sine Gambla trätor som af intet wärde woro", och sedan de "Oförsonligh Argheet dem emellan". Redan år 1700 hade deras ovänskap blivit tingssak, och då beslutades, att den av dem som orsakade mera bråk, skulle få betala 5 rdr till Enontekis kyrka. Det framkom, "Att ingen af dem Gitter see eller lida den Andra, jembwäl att slagzmåhl dem emellan förelöper, Oansedt det ey så uppenbart blifwer, emedan dee Allena boo tillsamman på en Aflägsen Ort." Erik Månsson dömdes till 3 mrk smt för att sistlidna allahelgonatid ha dragit Nils Niva i håret, och slagit honom så att blodvite uppstod, medan Nils Niva dömdes att böta samma summa för att i samma slagsmål ha slagit kyrkvärden Mickel Persson Aasa. Då både Erik Månsson och Nils Niva saknade pengar, och inte kunde betala böterna, dömdes de att en söndag sitta i stocken, på var sida om kyrkporten. 1707 dömdes han till 8 öre smt i böter, sedan han och åtskilliga andra, "dels kommit seent till Kyrckian, dels aldeles försummat Tingspredikan och här kring Marcknadzstället fåfängan drögdt sin tiid." Som ende arvinge till Måns Mårtensson kom han i besittning av det största och rikaste nybygget i Lappmarken, men han förmådde inte bibehålla det, och hans oregelbundna livsföring ledde till att hans gård förföll (inte ohjälpligt) så till den grad att han inte förmådde försörja sina barn, vilka ändå efter hans död kunde se fram emot ett, trots allt betydande farsarv." Han ble gift med Birgitta Persdotter. Han gift med Birgitta Persdotter.

865. Birgitta Persdotter, f. 1641 i Lappland, d. 01/01-1741 i Karesuando, Lappland.

880. Nils Eriksen Kunnare, f. 1680 i Sverige, d. i Norge. Han gift med Marget Persdotter.

881. Marget Persdotter, f. 1690 i Sverige, d. 05/09-1748 i Sverige, Enontekis, Lappland.

884. Olof Baas, f. 1673 i Sverige. Han gift med Agneta Mikkelsdatter.

885. Agneta Mikkelsdatter, f. Ca. 1675 i Sverige.

886. Per Anderson Kuttainen, f. 1680 i Sverige, Kuttainen, Enontekis, d. 25/06-1749 i Sverige, Kuttainen, Enontekis. Han gift med (1) Lisa Olofsdatter, f. Ca. 1690 i Sverige, d. 1727. Han gift med (2) Margareta Persdotter, f. 1662 i Sverige, d. 29/02-1738.

887. Lisa Olofsdatter, f. Ca. 1690 i Sverige, d. 1727.

912. Endre Isachsen, f. 1678 i Karlsøy, Troms, d. 1713, ref.nr 21.913. I 1701 var Endre dreng hos Morten Sørensen Hegelund på Bakkeby. Morten Sørensen hadde på denne tiden 10 drenger. "Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: Raar Sig meget vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med Søfren Mortens: Sin fader. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Bachebye. Opsidernis eller Leil: Nafne: Morten Sørenss: Aleder: 42 ................ Drengis Nafne: Endre Isachs: Alder 24. ............."

 

Skifte etter Endre ble avholdt 12/07-1713: "Anno 1713 d=12 July var Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt Med Jachob .... sen og Peer Knutson, forsamlede udj skifteforRetning paa Givigen i Ulsfjorden beliggende, der at Registrere samt Skifte og deele, hvis som fandis efter Nu Sal: Endre Isachs: som der sammesteds boede og døde, overværende Enchen Karen Andersdatter, og befandis boet af dend beskfvenhed som følger. Registrering og Vurdering. ................. Og som Intet af boet fra gielden over blef til Enchen og Arfvingene, Er hermed denne forRetning til ende førdt, som Testoris med Eyenhand og Segl. Datum ut Supra".

 

Jøvik er en av flere nåtidsformer av det gamle "Djupvik", den dype viken. "Finneodelen" i Karlsøy var gått tapt på 1500- og 1600 tallet. De gamle finner'ydninger der det fortsatt var samiske brukere, som Dåfjord og Sør-Grunnfjord, var for lenge siden matrikulert som krongods og tilhørte nå proprietærgodset. De nye samiske gårdene, som Andammen, Toftefjord og Rebbenes, var gammelt skyldsatt kirkegods, i likhet med Skogsfjord. Her var ingen forskjell på norske og samiske bygslere. Inne i de rette "finnefjorder" dvs. Ulsfjord og Lyngen, ble det forsøkt med skyldsetning allerede i 1667, men den ble oppgitt. Jøvik og Indre Koppang som var brukt av nordmenn, ble i 1713 skyldsatt som Kongens jord. I forbindelse med matrikkelrevisjonen i 1723 ble de gamle finneryddingene i Ulsfjord og Lyngen på nytt matrikulert. For de finneryddningene som var bebodd av samer ble matrikuleringen opphevd, men den ble opprettholdt for de ryddinger som var bosatt av nordmenn og kvener. Disse eiendommene tilfalt nå propitæren. Dette omfattet flere gårder i Kjosen.

 

Ved inngangen til 1700 tallet var Ullsnes-Svendsby den innerste norske gården på østsiden av Ulsfjord, fjordfolket ellers var samisk. Etter hvert fikk Kjosen et mer Norskt preg. Første norske gård var Jøvik, som i 1713 ble skyldsatt som Kongens jord, den var bosatt av Jon Torstensen fra Bergen. Ca. 1746 startet Andor Jørgensen fra Reinsvoll den første handel her, fra 1781 overtatt av Andors svigersønn Jørgen Brose Kragh. Da hadde også jektefarten kommet i gang her. Da Jøvik for første gang ble skyldsatt i 1713, samme året som Endre Isachsen døde, er det mulig at Endre bodde på Jøvik når han tjente som dreng på Bakkeby. Bakkeby lå nær Jøvik på østsiden av Ullsfjorden, begge på sydsiden av fjordarmen østerut mot Lyngseidet.

 

Kilde: Denne epistel om Endre Isachsen er hentet fra Internett og skrevet av Tore Nygaard - fra Oslo bosatt i Linkøping i Sverige.

 

. Han gift med Karen Andersdatter.

913. Karen Andersdatter, f. Ca.1680 i Karlsøy, Troms, ref.nr 21.914. Hun levde 1688. Levde 1713 på Jøvik, Ullsfjord, Karlsøy(TR). Karen var tilstede da skiftet etter Endre ble avholdt i 1713.

914. John Torstensen, f. 1680 i Reinøy, Karlsøy, d. 1743, ref.nr 21.915.

916. Einer Iversen, f. 1662 i Karlsøy, Troms, d. 1730, ref.nr 21.917. Han gift med Xxxx.

917. Xxxx, f. CA 1665 i Karlsøy.

922. Johan Reinertsen Wormhuus, f. 1686 i Tyskland, Bremen, d. 1748, gravlagt 14/08-1748 i Vanna, Kvitnes, Nordland, ref.nr 21.923. - Catharina Figenschou, b. 1688, Kvitnes, buried 24/6 1766, Lyngen. Married to Johan (Jan) Reinertsen Wormhuus, b. 1686, buried 14/8 1748, Karlsøy. Shopkeeper at Rødegammen. He originated from german stock, from Bremen. Johan came to a sad end, it was written in the church register that he "in fury killed himself with a fishingtool". After her husband´s death, Catharina moved to live with her daughter and son inlaw at Kobbenes in Kjosen, where she lived until her death, 78 years of age. According to the church register, she was buried at the same time as her 45 year old daughter, Lisbet. Catharina Figenschou Wormhuus became ancestress to the Kjosenbranch of the Figenschou family. She had six daughters, and probably a son: Maren Johansdatter Wormhus, b.1709, d.1754. Married to Hans Mortensen Heggelund,b.1705, d.1747,2 children.Ingeborg Johansdatter Wormhus, b. 1706, d. 1801. Married to Niels Johansen Berg, b.1712,d.1785, 10 children. Wiveke Johansdatter Wormhuus, b. 1717, d. 1762. Married to Erich Lorch, b.1718, d.1781, 7 children.Lisbeth Johansdatter Wormhuus, b.1721, d. 1766. Catharina Johansdatter Wormhuus, b.1722, d. 1741, Anna Elisabeth Wormhuus,b.1721,

 

Han tok selvmord. Han gift med Katarina Jeremiasdatter Figenschau.

923. Katarina Jeremiasdatter Figenschau, f. 1688 i Kvitnes, Karlsøy, d. 1766, gravlagt 24/06-1766, ref.nr 21.924.

924. Søren Hansen Hegelund, f. 1682 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms, d. 1759, gravlagt 27/07-1759, ref.nr 21.925. Han gift med Anne Grethe Rasmusdatter Oderup.

925. Anne Grethe Rasmusdatter Oderup, f. 1693 i Rotsund, Tromsø, d. 24/02-1766.

926. Morten Hansen Horsens, f. 1693 i Stakkvik, Reinøya, Troms, d. 1764 i Jægervatnet, Troms. Han gift med Anna Margrethe Mortensdatter Hegelund, 1718.

927. Anna Margrethe Mortensdatter Hegelund, f. 1694 i Ullsfjord, Karlsøy, d. 1765, gravlagt 29/05-1765 i Jægervatnet, Troms.

7. tipp-oldeforeldre

1728. Måns Mårtensson Kokko Juoksengi Karesuando, f. Ca. 1610 i Lappland. kjent som Maunu Martinpoika, født Juoksengi, Övertorneå, død ca 1695, Karesuando, Lappland. Måns Mårtensson var først husbonde på Kokko i Muonionniska (Muonio) 1651-1669. Deretter slo Måns seg opp som nybygger og grunnla Karesuando på 1670-tallet (Erik Kuoksu).

Om Måns Mårtensson skriver Erik Wahlberg:

"Nämnd 1651.

Anlade nybygget Karesuando på 1670-talet och var länsman i Suondovaara 1678-1683. Sedan 1682 ägde han 7/32 av fiskerätten i Idijärvi.

"Hyvä Maunu Martinpoika, potentaatti Pohjanmaala", kallas han av Antti Keksi i hans kväde om islossningen 1677, och detta omdöme är ingen överdrift; 1684 hade han 25 á 30 kor, 400 får och 300 á 400 renar. Gårdens utsäde var 7 tunnor. Detta gjorde honom till den kanske störste bonden i Västerbotten på sin tid.

Måns Mårtensson är känd för sin fiendskap med den originelle kaplanen Olof Mathiae Sirma i Enontekis. 1681 fick Sirma böta 16 mrk smt för att i berusat tillstånd ha slagit, okvädat och ryckt i håret Måns Mårtensson.

Måns Mårtensson ovänskap med Olof Sirma bottnade kanske i en tvist om några ängar med bete för tre kor, nära kyrkan, vila Sirma enligt en resolution av landshövding Johan Graan skulle få överta av Måns Mårtensson. Vid tinget 1682 beslutades det dock att de ängar vid kyrkan Måns Mårtensson "till tarff och nytta uthi Skogh och marck, mehrendels kiöpt sielf rödiat och uppgjordt hafwer, förr än Hr. Oluff å denna orten till Predikant förordnat bleef", och vilka nu var hans för evärderlig tid välfångna egendom, skulle han få behålla. Parterna förlikades, och det beslutades att Sirma skulle få bruka de omtvistade ängarna tills dess att han själv hade röjt så många ängar att han kunde utfordra tre kor."

1760. Erik Monsen Karesundo, f. Ca. 1650 i Sverige. Nils Eriksson Kunnare var muligens sønn av Erik Monsson Karesuando.

1772. Anders Andersson Kuttainen, f. 1660 i Sverige, Kuttainen, Enontekis, d. 16/06-1740 i Sverige, Kuttainen, Enontekis. Han gift med Ingrid Persdotter Kuttainen.

1773. Ingrid Persdotter Kuttainen, f. 1661 i Sverige, d. 16/06-1740.

1832. Iver Einersen, f. CA 1630 i Karlsøy, Troms, ref.nr 22.1833.

1844. Reinert Wormhuus, f. CA 1650 i Tyskland, Bremen.

1846. Jeremias Eliassen Figenschau, f. 20/11-1652 i Bergen, d. 24/02-1735 i Kvitnes, Karlsøy, gravlagt 05/03-1735, ref.nr 22.1847. Han gift med (1) Maren Torgersdatter, f. CA 1650 i Bergen, d. 1714. Han gift med (2) Anne Høyer, f. CA 1650 i Bergen, d. CA 1716. Han gift med (3) Margrethe Pedersdatter, f. 1679 i Bergen, d. sept 1751.

1847. Maren Torgersdatter, f. CA 1650 i Bergen, d. 1714.

1848. Hans Mortensen Hegelund, f. 1631 i Hansnes, Ringvassøy, Troms, d. 1700. Hans sin far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt.Broren Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½ «løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året. Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730. Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666. 1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.

 

Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet. Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta. De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697.

 

Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau. Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700.

 

Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord: «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens: Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Nordgrunn fiord. Opsidernis eller Leil: Nafne: Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62. Sønnernis Nafne: Anders Sørrensen, Alder 29. Tørre Sørrensen, Alder 28. Christen Sørrensen, Alder 25. Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel. Tieniste Drengis Nafne: Eilert Hemings:, Alder 64. Hans Jons:, Alder 52. Ole Anders:, Alder 36. Ole Niels:, Alder 27. Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21. Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25. Greyus Jons:, Alder 19. Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15. Per Hanssen, Alder 15.» At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann. Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717: «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere 1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og var ... her ved forretningen nærværende. 2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og efterladt Sig Enche barn En søn og En datter hvis formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbe.li.et. 3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ... 4. Ad.el Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ... 5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ... ... Registrering og Vordering. Guld. ... Søebrug. 1 gl: fembøring - 2 rdl. 1 ny koppe Rundbaad 3 rdl. 2de gl: ... vi.gsbaader a 9 ort. ... Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh. Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ... ... Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende: ... Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh. Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt: .... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar Arfvingene ... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra» Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler. Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693. Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste. En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. Han gift med Ingeborg Hansdatter.

1849. Ingeborg Hansdatter, f. CA 1635 i Ringvassøy, Troms, d. 1713.

1850. Rasmus Clemetsen Oderup, f. 1658 i Troms. Han gift med Ellen Catrine.

1851. Ellen Catrine, f. CA 1660 i Troms.

1852. Hans Hansen Horsens, f. 1646 i Reinøya, Troms, d. 1720. Han gift med Rebecca Torbensdatter Gamst.

1853. Rebecca Torbensdatter Gamst, f. 1658 i Reinøya, Troms, d. 25/07-1736.

1854. Morten Sørensen Hegelund, f. 1660 i Troms, d. 1732 i Ullsfjord, Karlsøy. Han gift med Inger Christensdatter Lorch.

1855. Inger Christensdatter Lorch, f. 1669 i Reinsvold, Karlsøy, d. 1748.

8. tipp-oldeforeldre

3456. Mårten Månsson Kuitu, f. Ca 1590 i Lappland ?, d. 1671. Mårten Månsson ble utskrevet til soldat i 1633, men oppholdt seg i Lappmarken for å slippe unna militærtjenesten. I 1650 vendte han tilbake til Juoksengi, og ble husbonde på gården Kuitu frem til 1671 (Erik Kuoksu). Om Mårten Månsson skriver Erik Wahlberg: "Nämnd 1633-1671. Han var enligt roteringslängden för 1638 "skrifuen till Knecht för 5 åhr Sedhann", men hade "aldrigh kommit på något Togh Uthan hållit sig Undan i Lappmarckenn"."

3544. Anders Kuttainen, f. Ca. 1630 i Sverige.

3546. Per Eriksson Kuttainen, f. Ca. 1630 i Sverige, Haapakylä, Övertorneå, d. før 1728. Om Per Eriksson Kuttainen skriver Erik Wahlberg: "Han var sannolikt född i Haapakylä och torde ha flyttat från Kuttainengården där till Tullingesuando (Kuttainen) under 1660-talet. 1671 stadfästes i rätten att han år 1669 hade sålt några ängar i Tullingesuando till Peder Hindriksson i samma by.

Den 7 februari 1690 köpte han träsket Tullingesuando av Arendt Grapes dödsbo. Grape hade i sin tur köpt träsket av Jöns Jönsson i Kuivakangas 1674. 1703 hade han tillsammans med Jöns Hansson i "Kirtkosuando", Mickel Persson Aasa och Olof Nilsson Hotti "med sitt tahl i dryckenskap" beskyllt länsmannen i Suondovaara, Rasmus Nilsson Hotti, för att ha stulit en ren av Jöns Hansson. För denna falska ryktesspridning ådömdes Per Kuttainen och de övriga 2 mrk smt i böter.

Per Kuttainen tvistade ständigt med sina svärsöner. 1715 motsatte han sig t ex att svärsonen Erik Persson skulle bosätta sig i Kuttainen. Redan 1699 ansåg sid svärsonen Anders Kuttainen ha rätt till en del av Per Kuttainens ägor, vilket dock rätten ogillade, den ansåg att Anders skulle nöja sig med vad han redan fått av svärfadern. Vid tinget 1730 tvistade svärsönerna Anders och Per Andersson Kuttainen med Per Eriksson Kuttainens änka om besittningsrätten till Tullingesuando (Kuttainen) Nybygge. Rätten ansåd dock att änkan, Anna Mårtensdotter, och hennes son i första äktenskapet, Erik Mickelsson, hade störst rätt till nybygget. Per Eriksson Kuttainen måste ha avlidit före 1728, då hans änka omtalas det senare året. Han gift med (1) X, f. Ca. 1630 i Sverige, d. i Sverige, Kuttainen, Enontekis. Han gift med (2) Anna Månsddotter, f. 1666 i Sverige, d. 05/02-1747 i Sverige, Kuttainen, Enontekis.

3547. X, f. Ca. 1630 i Sverige, d. i Sverige, Kuttainen, Enontekis.

3664. Einer Olsen, f. 1596 i Karlsøy, Troms, d. 1670, ref.nr 23.3665.

3692. Elias Hansen Figenschau, f. 1599 i Tyskland, d. 1660 i Bergen. Han gift med Anne Christensdatter Bloch.

3693. Anne Christensdatter Bloch, f. 1620 i Salten i Nordland, d. 1689. Hun gift med (1) Elias Hansen Figenschau, f. 1599 i Tyskland, d. 1660 i Bergen. Hun gift med (2) Otto Ottesen, f. CA 1620 i Trondheim, d. 1667. Hun gift med (3) Lauritz Hanssøn Løftberg, f. CA 1620 i Tromsø.

3696. Morten Christensen Hegelund, f. 1600 i Danmark, Ebeltoft, d. 1660 i Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy, Troms. Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansvoll), Ringvassøy, Karlsøy (TR). Død omkring 1660. Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg. Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at «med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden». Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel fra Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der. «Karlsøy og Helgøy Bygdebok» har en anførsel om at fogden Hegelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse. Ifølge Bodin bygdebok bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda. Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handesmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet. Karlsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromsen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdelen mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlandene, med egen lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark len sin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasjonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglaget, og ble holdt 2 ganger årlig. Det ble gjerne kalt «ledingsbergting» etter leidangsinnkrevningen eller vår- og høstting etter årstiden, senere også skatte- og saketing. Her var alle voksne menn pliktige til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevningen, både av den gamle statsskatten leidang, og av alle ekstraskattene som begynte å komme utover 1500-tallet. Det ble oppkrevd finneskatt, landskyld (jordleie) for krongodset og bøter. Her ble også ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble utpekt av fogden til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser («tingvitner»), og ellers bekrefte det som foregikk på tinget. Lagrettemennene skulle edfestes av lagmannen på Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge. Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller «sorenskriver», som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert var det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet. Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i fellesskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager. Skriveren assisterte lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden. Dette var i denne perioden mest en bistilling eller et tillitsverv, uten særlig godtgjørelse. Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årere i perioden 1609-21 følgende: 1608-09: Nils Paulsen. 1610: Nils Nilsen. 1611-12: Lauge Jonsen. 1612-18: Thomas Rostorp. 1619-20: Christen Sørensen. 1620-24: Søren Nilsen. Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold, Skattøra, Bratrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen. I 1620 hadde enka etter Christen Sørenen, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes), og fra 1623 Hessfjord. Samtidig satt den tidligere fogd Thomas Rostorp med Reinsvoll og Nord-Lenangen, og Lauge Jonsen med Hamre. På selve Karlsøy var det på denne tiden lite eller ingen oppdyrket innmark, og øya var ikke skyldsatt for utleie som jordbrukseiendom. En av de bygdene som opplevde størst endringer i hundreåret mellom 1560 og 1660 var Langsund. Når vi først møter Langsund i skriftlige kilder midt på 1500-tallet, var det en ren sjøsamisk bygd. I året 1558 nevnes Langsund første gang i bevarte skriftlige kilder. Da fantes der 7 bosatte familier som betalte skatt til Sverige. Langsund nevnes så i de svenske skattelistene i tiden 1558 til 1581, med fra 1 til 11 skattebetalere de enkelte år. Når antallet varierer så sterkt, kan det skyldes at den norske øvrigheten i området gjorde sitt beste for å hindre svenskene i å inndrive skatten. Vi vet ikke nøyaktig hvor folket bodde den gangen, men det er sannsynlig at det bodde samer på begge sider av sundet. Det er funnet hustufter flere steder som synes å være fra denne tiden, på Skipvik (Hansnes), Prestøra, Stakkvikneset, Reinskar (Vollan), og kanskje Bratrein og Lilleby. Antagelig har samene levd av februk, fiske og jakt. Vi vet ikke om alle skattebetalende samer virkelig bodde i Langsund. Fra 1571 kom nemlig Nord-Grunnfjord inn samtidig med Langsund med 5 skattebetalere, og her fortsatte skatteinnkrevingen til ca. 1610. Dette kan tolkes på to måter: Langsund kan fra først av ha vært et innkrevingssted for sjøsameskatten for folk som har bodd både i Langsund og Grunnfjord, kanskje også i Dåfjord og Skogsfjord. Men det kan ikke utelukkes at vi her er vitne til en fordrivelsesprosess, at alle sjøsamene på Ringvassøy opprinnelig har hatt sin faste boplass i Langsund, og at vi i ti-året fra 1571 til 1581 får en utflytting til Grunnfjord. I alle fall vet vi ikke om det bodde samer i Langsund senere enn i 1581. Det som synes sikkert, er at det i denne tiden kom inn en norske befolkning i Langsund. I 1567 fantes nemlig ingen norske oppsittere i Langsund, heller ikke i Grunnfjord og Dåfjord. Når vi igjen får bevarte skattelister fra 1610, har sundet fått en stor norsk bosetning, fordelt på 6 hovedgårder. Når denne befolkningen så hurtig har etablert seg, kan det ha sammenheng med at det her fra tidligere var oppdyrkede jorder fra den samiske bosetning, som de norske kunne overta. Om denne prosessen skjedde frivillig eller ved tvang, har vi idag ingen mulighet til å avgjøre. I svenske kilder påstås det imidlertid at samene ble «fordrevet» av nordmennene. De gårder som ca. 1610-12 var bebodd, var følgende: På Reinøy var Bratrein bebodd, men om gården har ligget på samme sted som idag, er uvist, ettersom hele området fra Prestøra til Jamteby hører med. På Ringvassøysiden lå gårdene tettere, - Sørligst finner vi Kragnæs, tydeligvis på strekningen Gamnes-Lanes, - Så følger Hessfjord, - Bratsberg, som har ligget på strekningen Lauvsletta - Grågården, - Skipvik, som har ligget mellom Hansnes og Skattøra og er det gamle navnet på Nordgårdsbukta, og - Skattøra, den sjette gården i sundet. I løpet av den etterfølgende tid får vi her en særegen utvikling. I tiden 1610-20 kom det inn endel embetsfolk og handelsfolk som overtok de fleste gårdene. Dels var de fast bosatt her, dels var det folk på Karlsøy som leide jord. Etter hvert ble også flere av de gamle gårdene slått sammen til større bruk. Dette fikk til følge at folketallet i sundet gikk ned. Fra 1614 var gården Skipvik ikke fast bebodd, men brukt som underbruk av fogdeenka Margrethe Henriksdatter, og av fogdene Dines Jensen og Hans Sørensen. Fra 1635 oppgis gården som øde, men samtidig kom Elvevoll inn, tydeligvis i forbindelse med at selve boplassen ble flyttet. Elvevollgården lå antagelig mellom de to elvene som renner ut i Nordgårdsbukta. Der var det før et større tunanlegg (tufter) som er ødelagt av husbygging. Elvevoll var da fogdegård, brukt og bosatt av fogd Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk. I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektebruk. Gården var senere bebodd av Hegelundslekten frem til at Hoel-slekten kom inn ca. 1885. At gården igjen skiftet navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset ned til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtok ca. 1672. Koppskattelisten fra 1645 er den første folketellingen vi har, der både kvinner og menn er med, ialt 283 innbyggere, med en liten overvekt av kvinner. Dessverre omfatter den bare folk i ervervsdyktig alder. Listen omfatter 106 hushold. Den viser klart at nedgangstiden som varte fra ca. 1620 til ca. 1700 også hadde gått ut over den økonomiske overklasse og at den økonomiske aktivitet ved denne tid har ligget på et lavmål. Bare 7-8 hushold betalte høyeste skatt. Det var fogd Morten Hegelund på Elvevoll og hans fullmektige, jekteskipper Hans Hansen på Lanes, styrmann Gunder Gulliksen på Hersøy og handelsmann Rolf Henriksen på Rødgammen.

 

Morten betalte skatt for seg og kona, for datteren og en av sine tre sønner. Han skattet også for tre drenger og tre tjenestejenter. Utrorsdrengene, som egentlig var en gruppe proletarfiskere, var en viktig del av det økonomiske system i 1610- og 1620-årene. Denne gruppen, som betalte egne skatter, svant hurtig inn med nedgangstiden etter 1620. At antallet utrorsdrenger ble redusert i takt med den økonomiske krisen, og tilslutt forsvant ut av skattemanntallene, betyr ikke at drengeholdet tok slutt. Ved siden av utrorsdrengene eksisterte nemlig en annen type drenger, gårdsdrengene, og denne gruppen økte utover på 1600-tallet. I motsetning til utrorsdrengene betalte gårdsdrengene ikke egne skatter, og de fører derfor en mer anonym tilværelse i kildematerialet. Koppskatten oppfører likevel 17 drenger fordelt på 9 hushold. Dette var bare halvparten av tausmengden, og de var mye mer konsentrert enn tjenestejentene, både geografisk og sosialt. 11 av de 17 drengene var konsentrert om 3 hushold, hvorav fogden på Elvevoll hadde 3. Det er sannsynlig at den tjenergruppen vi her kommer på spor av, har vært mer knyttet til de lokale gårdsaktiviteter enn utrorsdrengene, som jordbruk, skogsarbeid, jektefart og handelsaktiviteter. Det er likevel trolig at en del av dem også har deltatt i de viktigste sesongfiskeriene. Når de ikke har blitt beskattet, må det bety at de har hatt et annet lønnssystem, i hovedsak basert på fast årslønn i penger og naturalia, og at de har tjent mindre enn utrorsdrengene. Overgangen fra et proletariat av yrkesfiskere til et proletariat av gårdsarbeidere, avspeiler på den ene siden nedgangen i det kommersielle fisket i perioden, og trolig på den annen side større vekt på jordbruket, med mer behov for arbeidskraft på gårdene. Det er mulig at gruppen har eksistert tidligere enn 1645 ved siden av utrorsdrengene, men dette gir kildene ingen opplysninger om. Etter hvert skulle disse gårdsdrengene bli den dominerende gruppe av leiefolk, og av stor betydning for det økonomiske liv i bygdene. Etter 1652 har vi ikke bevart kilder som forteller om jektefart før Hegelundbrødrenes borgerjekter nevnes i 1664. Det er likevel mye som taler for at også faren, fogd Hegelund, drev jektebruk på Elvevoll (Hansnes) fra 1650-årene. Hegelund-slekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup, Hveding, Kyhn og Kiil. Slekten spredte seg videre til Nord-Grunnfjord, med inngifte i Lemming, Figenschou, Gamst og Trane, og videre til Stakkvik med inngifte i Horsens, Bugge og Arild, den spredte seg til Bakkeby med inngifte i Lorck og presten Hegelunds etterslekt, og derfra til Jegervatn, til Svendsby, til Selnes, til Vannstua, der slekten igjen gikk sammen med presten Hegelunds slekt, og derfra igjen til Oldervik. Fra Hansnes (Elvevoll) spredde slekten seg til Reinsvoll, med inngifte i Indal og Bull, den gikk fra Hansnes til Helgøy, med inngifte i Wormhus, og fra Helgøy videre til Skogfjord, med inngifte i Falk, til Kammen og Nordskar. Slektene erobret etter hvert et flertall av de gode jordbruksgårder, som Nord-Grunnfjord, Helgøy, Skogsfjord, Hessfjord, Lanes, Vannstua, Reinsvoll, Stakkvik, Nordeidet, og hele området fra Selnes til Svendsby med Jegervann og Bakkeby, det største nesten sammenhengende jordbruksareal i prestegjeldet. I slektene var samlet mye av den disponible kapital i området, her var samlet all yrkeskompetanse når det gjaldt handel og jektefart, og her fantes den generelle overklassedannelse som trengtes for å opprettholde en sosial eksklusivitet. Selv om endel grener etter hvert «sank ned» i bondestanden, ble slektsfølelsen opprettholdt, og det dreide seg ofte om svært driftige og velstående fiskerbønder, med en materiell og kulturell standard som lå langt over gjennomsnittet, ofte med stor tjenerstab og store hushold. Han gift med Synnøve Hansdatter.

3697. Synnøve Hansdatter, f. CA 1600 i Danmark.

3700. Clemmet Oderup, f. CA 1630 i Troms. Han gift med Grete Hansdatter.

3701. Grete Hansdatter, f. 1635 i Troms, d. 1693.

3704. Hans Horsens, f. CA 1610 i Reinøya, Troms.

3706. Torben Reiersen, f. CA 1620 i Reinøya, Troms, d. 1695. Han gift med Gunelle Pedersdatter.

3707. Gunelle Pedersdatter, f. CA 1620 i Reinøya, Troms.

3708. Søren Mortensen Hegelund, f. 1640 i Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy, Troms, d. 1717. Søren var født omkring 1639. Død omkring 1717 på Nordre Grundfjord, Ringvassøy, Karlsøy (TR). Sørens far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt. Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½ «løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året. Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730. Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666. 1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.

 

Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet. Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta. De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697.

 

Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau. Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700.

 

Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord: «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens: Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Nordgrunn fiord. Opsidernis eller Leil: Nafne: Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62. Sønnernis Nafne: Anders Sørrensen, Alder 29. Tørre Sørrensen, Alder 28. Christen Sørrensen, Alder 25. Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel. Tieniste Drengis Nafne: Eilert Hemings:, Alder 64. Hans Jons:, Alder 52. Ole Anders:, Alder 36. Ole Niels:, Alder 27. Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21. Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25. Greyus Jons:, Alder 19. Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15. Per Hanssen, Alder 15.» At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann. Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717: «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere 1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og var ... her ved forretningen nærværende. 2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og efterladt Sig Enche barn En søn og En datter hvis formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbe.li.et. 3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ... 4. Ad.el Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ... 5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ... ... Registrering og Vordering. Guld. ... Søebrug. 1 gl: fembøring - 2 rdl. 1 ny koppe Rundbaad 3 rdl. 2de gl: ... vi.gsbaader a 9 ort. ... Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh. Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ... ... Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende: ... Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh. Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt: .... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar Arfvingene ... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra» Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler. Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693. Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste. En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. Han gift med Margrete Andersdatter Nideros.

3709. Margrete Andersdatter Nideros, f. CA 1640 i Trondheim.

3710. Christen Knutsen Lorch, f. 1633 i Karlsøy, d. 1703. Han gift med Aleth Madsdatter Lorch.

3711. Aleth Madsdatter Lorch, f. 1655 i Karlsøy, d. 1712, ref.nr Kilde. Levde fra 1655 til 1712.

Allet var datter til Mads Pedersen Søegaard og Inger Ottesdatter Lorck.

Skiftet etter Allet ble avholdt 04.07.1712:

«Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbø.ttighed, hun hos sine Creditorer ... .henye, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold, Saa og begge hendis Svoger ..f.lig, Peder Gram og Jørgen Gram, og ...sen, .is Sal: sønns barns ... Vejer var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef de ... samtlige de .is Nærværende boet Samlet, og delet som følger:

...

Indtekt:

53 rdl. 4 ort 8 sh.

...

Tilstaaende gield:

....

Forskrefne fordringer bedrager Sig til 18 rdl. 4 ort 15 sh.

og som ... fordrende gield overstige boens indløsende ...».

9. tipp-oldeforeldre

6912. Måns Nilsson, f. Ca. 1560 i Sverige, d. Ca. 1615. Han gift med Inga.

6913. Inga, f. Ca. 1570. Inga tok over sin ektemann Måns Nilssons gård etter hans død og frem til ca. 1630, og gården ble hetende Inga etter henne (Erik Kuoksu).

7092. Erik Larsson Heikkilä, f. Ca. 1600 i Sverige, Kuivakangas, Övertorneå. Nämnd 1634-1656 (fra Erik Wahlberg).

7384. Hans Figenschou, f. CA 1560 i Tyskland.

7386. Christen Jenssen Bloch, f. CA 1590 i Salten i Nordland. Han gift med Birgitte Andersdatter Benkestok.

7387. Birgitte Andersdatter Benkestok, f. 1600 i Salten i Nordland, d. 1660.

7392. Christen Sørensen Hegelund, f. Ca.1580 i Danmark, Viborg, d. 1644. Borgermester, fogd. Født omkring 1570. Levde 1622 i Viborg, Danmark. Fra Viborg Købstads Historie: Antallet borgermestre i Viborg i det 15. århundre varierer fra to til fire, og det er ikke mulig ved hjelp av brev fra denne tid å finne ut om noen av borgermestrene kun har vært vise-borgermestre. I så fall har antallet borgermestre i Viborg vært to som i de fleste andre kjøpsteder. I de etterfølgende århundrer frem til 1750 var det to borgermestre, da et reskript av 11.09.1750 reduserte antallet fra to til en. Vi vet intet om utnevnelser og stillingens varighet i middelalderen, men det kan se ut som at ingen blir borgermester uten først å ha vært rådmann. Det er ganske almindelig at borgermesteren etter lengre eller kortere tid fratrer stillingen for å rykke ned igjen blandt rådmennene. Senere blir det fast regel at borgermesterverdigheten blir et livsvarig embete. I det 17. og 18. århundre er det ofte knyttet andre stillinger til borgermesterembetet, såsom tolder-, byskriver- og herredsfogde-stillinger. Ved et reskript av 15.09.1814 blir borgermesteren også byfogde og rådstueskriver. Viborg Købstads Historie angir under Borgermestre: «Christen Sørensen Hegelund, 1614 - 1622. Søn af Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter. Borgmester 1614 efter Morten Hvass og med Gunde Skriver til 1619 og derefter med Peder Sørensen. Gift med 1) Borgermester Gunde Skrivers datter, 2) Karen Jensdatter». Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 15.04.1589: «Christen, Søffren Mortenssøns Hegelunds søn aff Wiborg, vaar her oc skulde til Leipzig». Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg. Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at «med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden». Ifølge «Samisk Ætt» (Lapland Ancestry) var Christen Sørensen Hegelund far til Troms-fogden Morten Christensen Hegelund og borgermester i Viborg på Jylland. Han gift med Karen Jensdatter.

7393. Karen Jensdatter, f. Ca.1580 i Danmark.

7416. Morten Christensen Hegelund, f. 1600 i Danmark, Ebeltoft, d. 1660 i Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy, Troms. Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansvoll), Ringvassøy, Karlsøy (TR). Død omkring 1660. Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg. Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at «med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden». Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel fra Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der. «Karlsøy og Helgøy Bygdebok» har en anførsel om at fogden Hegelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse. Ifølge Bodin bygdebok bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda. Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handesmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet. Karlsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromsen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdelen mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlandene, med egen lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark len sin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasjonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglaget, og ble holdt 2 ganger årlig. Det ble gjerne kalt «ledingsbergting» etter leidangsinnkrevningen eller vår- og høstting etter årstiden, senere også skatte- og saketing. Her var alle voksne menn pliktige til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevningen, både av den gamle statsskatten leidang, og av alle ekstraskattene som begynte å komme utover 1500-tallet. Det ble oppkrevd finneskatt, landskyld (jordleie) for krongodset og bøter. Her ble også ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble utpekt av fogden til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser («tingvitner»), og ellers bekrefte det som foregikk på tinget. Lagrettemennene skulle edfestes av lagmannen på Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge. Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller «sorenskriver», som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert var det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet. Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i fellesskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager. Skriveren assisterte lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden. Dette var i denne perioden mest en bistilling eller et tillitsverv, uten særlig godtgjørelse. Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årere i perioden 1609-21 følgende: 1608-09: Nils Paulsen. 1610: Nils Nilsen. 1611-12: Lauge Jonsen. 1612-18: Thomas Rostorp. 1619-20: Christen Sørensen. 1620-24: Søren Nilsen. Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold, Skattøra, Bratrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen. I 1620 hadde enka etter Christen Sørenen, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes), og fra 1623 Hessfjord. Samtidig satt den tidligere fogd Thomas Rostorp med Reinsvoll og Nord-Lenangen, og Lauge Jonsen med Hamre. På selve Karlsøy var det på denne tiden lite eller ingen oppdyrket innmark, og øya var ikke skyldsatt for utleie som jordbrukseiendom. En av de bygdene som opplevde størst endringer i hundreåret mellom 1560 og 1660 var Langsund. Når vi først møter Langsund i skriftlige kilder midt på 1500-tallet, var det en ren sjøsamisk bygd. I året 1558 nevnes Langsund første gang i bevarte skriftlige kilder. Da fantes der 7 bosatte familier som betalte skatt til Sverige. Langsund nevnes så i de svenske skattelistene i tiden 1558 til 1581, med fra 1 til 11 skattebetalere de enkelte år. Når antallet varierer så sterkt, kan det skyldes at den norske øvrigheten i området gjorde sitt beste for å hindre svenskene i å inndrive skatten. Vi vet ikke nøyaktig hvor folket bodde den gangen, men det er sannsynlig at det bodde samer på begge sider av sundet. Det er funnet hustufter flere steder som synes å være fra denne tiden, på Skipvik (Hansnes), Prestøra, Stakkvikneset, Reinskar (Vollan), og kanskje Bratrein og Lilleby. Antagelig har samene levd av februk, fiske og jakt. Vi vet ikke om alle skattebetalende samer virkelig bodde i Langsund. Fra 1571 kom nemlig Nord-Grunnfjord inn samtidig med Langsund med 5 skattebetalere, og her fortsatte skatteinnkrevingen til ca. 1610. Dette kan tolkes på to måter: Langsund kan fra først av ha vært et innkrevingssted for sjøsameskatten for folk som har bodd både i Langsund og Grunnfjord, kanskje også i Dåfjord og Skogsfjord. Men det kan ikke utelukkes at vi her er vitne til en fordrivelsesprosess, at alle sjøsamene på Ringvassøy opprinnelig har hatt sin faste boplass i Langsund, og at vi i ti-året fra 1571 til 1581 får en utflytting til Grunnfjord. I alle fall vet vi ikke om det bodde samer i Langsund senere enn i 1581. Det som synes sikkert, er at det i denne tiden kom inn en norske befolkning i Langsund. I 1567 fantes nemlig ingen norske oppsittere i Langsund, heller ikke i Grunnfjord og Dåfjord. Når vi igjen får bevarte skattelister fra 1610, har sundet fått en stor norsk bosetning, fordelt på 6 hovedgårder. Når denne befolkningen så hurtig har etablert seg, kan det ha sammenheng med at det her fra tidligere var oppdyrkede jorder fra den samiske bosetning, som de norske kunne overta. Om denne prosessen skjedde frivillig eller ved tvang, har vi idag ingen mulighet til å avgjøre. I svenske kilder påstås det imidlertid at samene ble «fordrevet» av nordmennene. De gårder som ca. 1610-12 var bebodd, var følgende: På Reinøy var Bratrein bebodd, men om gården har ligget på samme sted som idag, er uvist, ettersom hele området fra Prestøra til Jamteby hører med. På Ringvassøysiden lå gårdene tettere, - Sørligst finner vi Kragnæs, tydeligvis på strekningen Gamnes-Lanes, - Så følger Hessfjord, - Bratsberg, som har ligget på strekningen Lauvsletta - Grågården, - Skipvik, som har ligget mellom Hansnes og Skattøra og er det gamle navnet på Nordgårdsbukta, og - Skattøra, den sjette gården i sundet. I løpet av den etterfølgende tid får vi her en særegen utvikling. I tiden 1610-20 kom det inn endel embetsfolk og handelsfolk som overtok de fleste gårdene. Dels var de fast bosatt her, dels var det folk på Karlsøy som leide jord. Etter hvert ble også flere av de gamle gårdene slått sammen til større bruk. Dette fikk til følge at folketallet i sundet gikk ned. Fra 1614 var gården Skipvik ikke fast bebodd, men brukt som underbruk av fogdeenka Margrethe Henriksdatter, og av fogdene Dines Jensen og Hans Sørensen. Fra 1635 oppgis gården som øde, men samtidig kom Elvevoll inn, tydeligvis i forbindelse med at selve boplassen ble flyttet. Elvevollgården lå antagelig mellom de to elvene som renner ut i Nordgårdsbukta. Der var det før et større tunanlegg (tufter) som er ødelagt av husbygging. Elvevoll var da fogdegård, brukt og bosatt av fogd Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk. I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektebruk. Gården var senere bebodd av Hegelundslekten frem til at Hoel-slekten kom inn ca. 1885. At gården igjen skiftet navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset ned til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtok ca. 1672. Koppskattelisten fra 1645 er den første folketellingen vi har, der både kvinner og menn er med, ialt 283 innbyggere, med en liten overvekt av kvinner. Dessverre omfatter den bare folk i ervervsdyktig alder. Listen omfatter 106 hushold. Den viser klart at nedgangstiden som varte fra ca. 1620 til ca. 1700 også hadde gått ut over den økonomiske overklasse og at den økonomiske aktivitet ved denne tid har ligget på et lavmål. Bare 7-8 hushold betalte høyeste skatt. Det var fogd Morten Hegelund på Elvevoll og hans fullmektige, jekteskipper Hans Hansen på Lanes, styrmann Gunder Gulliksen på Hersøy og handelsmann Rolf Henriksen på Rødgammen.

 

Morten betalte skatt for seg og kona, for datteren og en av sine tre sønner. Han skattet også for tre drenger og tre tjenestejenter. Utrorsdrengene, som egentlig var en gruppe proletarfiskere, var en viktig del av det økonomiske system i 1610- og 1620-årene. Denne gruppen, som betalte egne skatter, svant hurtig inn med nedgangstiden etter 1620. At antallet utrorsdrenger ble redusert i takt med den økonomiske krisen, og tilslutt forsvant ut av skattemanntallene, betyr ikke at drengeholdet tok slutt. Ved siden av utrorsdrengene eksisterte nemlig en annen type drenger, gårdsdrengene, og denne gruppen økte utover på 1600-tallet. I motsetning til utrorsdrengene betalte gårdsdrengene ikke egne skatter, og de fører derfor en mer anonym tilværelse i kildematerialet. Koppskatten oppfører likevel 17 drenger fordelt på 9 hushold. Dette var bare halvparten av tausmengden, og de var mye mer konsentrert enn tjenestejentene, både geografisk og sosialt. 11 av de 17 drengene var konsentrert om 3 hushold, hvorav fogden på Elvevoll hadde 3. Det er sannsynlig at den tjenergruppen vi her kommer på spor av, har vært mer knyttet til de lokale gårdsaktiviteter enn utrorsdrengene, som jordbruk, skogsarbeid, jektefart og handelsaktiviteter. Det er likevel trolig at en del av dem også har deltatt i de viktigste sesongfiskeriene. Når de ikke har blitt beskattet, må det bety at de har hatt et annet lønnssystem, i hovedsak basert på fast årslønn i penger og naturalia, og at de har tjent mindre enn utrorsdrengene. Overgangen fra et proletariat av yrkesfiskere til et proletariat av gårdsarbeidere, avspeiler på den ene siden nedgangen i det kommersielle fisket i perioden, og trolig på den annen side større vekt på jordbruket, med mer behov for arbeidskraft på gårdene. Det er mulig at gruppen har eksistert tidligere enn 1645 ved siden av utrorsdrengene, men dette gir kildene ingen opplysninger om. Etter hvert skulle disse gårdsdrengene bli den dominerende gruppe av leiefolk, og av stor betydning for det økonomiske liv i bygdene. Etter 1652 har vi ikke bevart kilder som forteller om jektefart før Hegelundbrødrenes borgerjekter nevnes i 1664. Det er likevel mye som taler for at også faren, fogd Hegelund, drev jektebruk på Elvevoll (Hansnes) fra 1650-årene. Hegelund-slekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup, Hveding, Kyhn og Kiil. Slekten spredte seg videre til Nord-Grunnfjord, med inngifte i Lemming, Figenschou, Gamst og Trane, og videre til Stakkvik med inngifte i Horsens, Bugge og Arild, den spredte seg til Bakkeby med inngifte i Lorck og presten Hegelunds etterslekt, og derfra til Jegervatn, til Svendsby, til Selnes, til Vannstua, der slekten igjen gikk sammen med presten Hegelunds slekt, og derfra igjen til Oldervik. Fra Hansnes (Elvevoll) spredde slekten seg til Reinsvoll, med inngifte i Indal og Bull, den gikk fra Hansnes til Helgøy, med inngifte i Wormhus, og fra Helgøy videre til Skogfjord, med inngifte i Falk, til Kammen og Nordskar. Slektene erobret etter hvert et flertall av de gode jordbruksgårder, som Nord-Grunnfjord, Helgøy, Skogsfjord, Hessfjord, Lanes, Vannstua, Reinsvoll, Stakkvik, Nordeidet, og hele området fra Selnes til Svendsby med Jegervann og Bakkeby, det største nesten sammenhengende jordbruksareal i prestegjeldet. I slektene var samlet mye av den disponible kapital i området, her var samlet all yrkeskompetanse når det gjaldt handel og jektefart, og her fantes den generelle overklassedannelse som trengtes for å opprettholde en sosial eksklusivitet. Selv om endel grener etter hvert «sank ned» i bondestanden, ble slektsfølelsen opprettholdt, og det dreide seg ofte om svært driftige og velstående fiskerbønder, med en materiell og kulturell standard som lå langt over gjennomsnittet, ofte med stor tjenerstab og store hushold. Han gift med Synnøve Hansdatter.

7417. Synnøve Hansdatter, f. CA 1600 i Danmark.

7418. Anders Hemmingsen Nideros, f. CA 1610 i Trondheim, d. 1653. Han gift med Aasele Hendrichsdatter.

7419. Aasele Hendrichsdatter, f. CA 1610 i Trondheim.

7420. Knut Hansen, f. Ca.1600 i Karlsøy. Han gift med Trine Henriksdatter Hofnagel.

7421. Trine Henriksdatter Hofnagel, f. Ca.1600 i Karlsøy.

7422. Mads Pedersen Sølgård, f. Ca. 1630 i Karlsøy, ref.nr Kilde. Fogd. Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som «avlsgård». Fogdene ble også ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder. Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort. Mads hadde tidligere vært kongelig skriver. Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han kongen en ytterst skarp klage over «de traffiquerende i Findmarchen» og deres tjenere. Hans ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans «Speculum Boreale»: Det bergenske handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger «foruretter almuen med falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart». Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå. I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest. Han gift med Inger Ottesdatter Lorch.

7423. Inger Ottesdatter Lorch, f. Ca. 1630 i Trondheim, ref.nr Kilde. Inger og Mads datter Allet var gift med Christen Knudsen bosatt på Reinsvold og Nordeidet. To andre døtre var gift med brødrene Peder og Jørgen Gram. Inger var visstnok søster til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim som satt på Nordeidet og var gift med Anne Block i hennes 2. ekteskap.

10. tipp-oldeforeldre

13824. Nils Jonsson, f. Ca. 1540 i Sverige, Toolainen i Juoksengi, Övertorneå. Husbonde på Toolainen i Juoksengi, Övertorneå gjennom giftemål med birkarl og husbonde på Toolainen, Måns Henrikssons datter. Nevnt 1581-1585. Han gift med X Månsdatter Toolainen.

13825. X Månsdatter Toolainen, f. Ca. 1540 i Sverige, Juoksengi, Övertorneå.

14184. Lars Ivarsson Kippa, f. Ca. 1560 i Sverige, Kuivakangas, Övertorneå. Han gift med Kerstin.

14185. Kerstin, f. Ca. 1570 i Sverige.

14772. Jens Christensen, f. 1547 i Nordland ?, d. 1610. På internettside

http://home.online.no/~leskjerv/aner/2429.htm finner vi følgende om ham.

Referanser:

BGH = Bang, Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet.

BKH = Bang, Den norske kirkes historie i reformasjons-aarhundredet.

NR = Norske rigsregistranter.

NM = Norske Magazin

HK = Historiske kildeskrift

BGH side 230 og 231. Avskrift.

Jens Christensen var sønn av rådmann i Bergen Christen Søfrensøn Skriver.

Den 24. august 1570 reiste han for anden gang ut på studium; ved avskjeden gav kanikkerne ham 5 daler til "tærepenning". Den 6.september det følgende år, da han studerte ved universitetet i Kjøbenhavn, sendte domkapitlet ham 4 daler til understøttelse (NM I, 380 og 434).

Ved kongebrev av 15. juni 1572 fikk han løfte på det første ledige kanonikat i Bergens domkapitel (NR II, 39). Om han da fremdeles var ute på studium, eller muligens hadde vendt tilbake til Bergen, vites ikke.

Efter mester Absalons død blev han valgt til dennes eftermand, i hvilken stilling han første gang omtales den 4. mai 1575, da han fikk en av de prebender, hans formand tidligere hadde hatt (NR II, 155, hvor "Jakob" er feil for "Jens" se ibid. II, 315). Hans navn finnes også på et skjøte av 16. august 1575 (NM II, 79). Den 11. april 1579 fikk han kongelig tilsagn om, at et laksefiske, som tilhørte hans præbende (Corpus Christi), men som var kommet under Bergenhus, skulde tilbakegies ham (NR II, 315).

Efter biskop Sshjelderups død fikk han i 1583 kongebrev på Trinitas præbende, som han dog måtte avstå til biskop Fos det følgende år (ibid. II , 514 flg. og 586). I februar deltok han i de forhandlinger, hvorved hospitalsprestens inntekter blev fastsatt (NM I, 509); Bang, side 80).

I 1590 hadde han mange ubehageligheter i anledning av sin opptreden ved justismordet på sin formands enke (Bang side 175). Han slapp dog med, at han efter kongens forskrift fikk en alvorlig formaning om for fremtiden at avholde sig fra "motvillige ord og tale og utilbørlige og usømmelige gjerninger og alene tage vare på sit kald og embede" (NR III, 151.

Om våren 1594 utnevnte myndighetene i Bergen ham til sogneprest på Voss efter Erik Olufssøn (NR III, 347 og 386). PÅ grunn av motstand fra menighetens side blev det ham umulig å tiltrede dette embede (Bang side 80).

I året 1600 omtales han som en svakelig mann, over hvis manglende tjeneste det i flere år hadde vært klaget (Rørdam, Historiske Kildeskrifter II, 581). Han vedblev imidlertid å virke som lesemester ved Bergen skole, inntil han på grund av "alderdom og skrøbelighet" tok avskjed.

Hans eftermand blev utnevnt av kongen den 20. august 1602. (NR III, 675).

Om hans videre skjebne, se NR IV, 8, 215, 418). Medtatt senere.

Så langt BGH.

BKH, side 63

Mag Anders Foss blev dr. Schjelderups efterfølger på Bergen bispesete 1583-1606. I sitt nye embede skulde han nydt samme avllønning som formanden. Inntekten var blitt noe mindre ved at lektoren Jens Christenssen straks etter dr Schjelderups død hadde fått kongebrev på Trinitatis Præbende. Men ved slutten av 1584 blev dette præbende tilbakegitt bispeembedet.

BKH, side 74

Absalon Pedersen døde i 1574. Enken levde i trange kår. Han hadde vært Jens sin forløper som teologisk lektor. I 1589 blev den daværende lensherre på på Bergenshus Nils Bild avløst av Peder Thott. Thott lot i 1590 enken tiltale for å ha øvet trolldom. Som følge av denne tiltale blev hun den 9. april samme år av Bergens lagmann, borgermester og råd dømt til å brendes levende. Før denne dom blev fullbyrdet, vendte et par av byens prester seg til lensherren med bønn om at hun som aldeles uskyldig måtte fritakes for å lide sådan urettferdig straff. Men til ingen nytte. Den arme kvinde blev ført til retterstedet og endte sit liv på bålet, Dette vagte den dypeste harme blandt byens prester. En harme som gav seg luft både på veien til retterstedet, hvor de sang salmer, som hun selv istemte, og ved bålet, hvor sognepresten til Korskirken mag. Hans Jørgensen og lektoren ved Bergen skole, Jens Christensen, tok til orde og ropte at den dødsdømte enke var uskyldig, og i skarpe ord lastet borgermesteren og rådet for deres himmelropende urettferdighet.

Myndighetene i Bergen vendte seg nu med klage over disse to mend til lensherren på Akershus, Axel Gyldenstierne, som tillike var stattholder over det Sønnenfjeldske Norge. Stattholderen kom selv til Bergen og fikk til et forlik. Lektoren blev sittende i sitt embede, mens sognepresten måtte stå til rette i Kjøbenhavn.

Så langt BKH

BHK side 79-80

I 1594 var Mats Jenssen prest på Voss, men blev avsatt det følgende år.

Lektoren ved Bergen latinskole, Jens Christensen blev så utnevnt til sogneprest på Voss, men vossingene holdt fast på Mats Jensen, så det blev umulig for Jens Christensen å tiltre embedet, og Mads Jensen fortsatte som prest til sin død i 1618.

NR, IV, side 8

Brev til Anders Foss, superintendent udi Bergen stift. Vi erfarer Hr. Jens Christensen i Bergen på grund av sin alderdom og annen uskikkelighet ikke lenger kan forestå lektoratet, hvilken bestilling han og udi langsommelig tid ikke skal have betjent.

NR, IV, side 215

Forrige lesemester i Bergen udi lige måde ber vi deg inndrive de bøter som han er idømr og ettersom vi nå har hørt at Hr Jens ikke på 7 uker har besøkr sine sogn ber vi om at han til dom forfølges og lar ham straffe. 7. august 1607.

NR, IV, side 418

Mester Tomis Haugen, lesemester i Bergen fikk forleningsbrev efter avgangne Hr. Jens. (St, Annæaprebende). 6. april 1611.

 

 

J K var første gang gift med Elisabeth Pedersdatter Krag som døde i 1593 etter sin 14. barselseng på 19 år. En kan etter dette anta at Jens og Elisabeth blev gift kring 1573, og at Elisabeth født kring 1550 og Jens kring 1545. Han kunde da være ca 25 år da han 2.g. reiste ut for å studere.

Slægten benkestok. Wilhelmine Brandt, side 5 og 13

J C blev annen gang gift kring 1599 med Birgitte Nilsdotter, enka etter Jon Trondsen Benkestokk. Hun var en "ufri (uadelig) Kvinde"

"Uddrag af Skiftebrevet efter Jon Trondsøn Benkestok til Melø"

Vi efterskrevne PH, JW, NH og JT, gjør vitterligt at den 8. august 1599 var i hæderlige og vellærde Mands Hr. Jens Christensen Læsemesters Hus i Bergen i Nærværelse af erlig og velb. Frue Adelutz Benckestoch til Hannanger samt flere gode Folk, efter begjering af fornævnte Hr. Jens på sin Hustrues, hustru Beritte Nilsdatters Vegne o. s. v.

Så følger arveoppgjøret hvorav jordegodset var på 59 1/2 voger fisk. Birgitte fikk halvparten som lå i 17 gårder i Nordland.. De 9 barna etter første ekteskap fikk den andre havparten..

Beseglet avf de 4 Udstedere, Hr Jens Christensen, Thorlof og Anders Benchestock, samt underskrevet også af Christopher Benchstock.

Jacob Åland, Prester i Eid.

Ifølge et sagn bodde ei adelsdame som eneboer oppe på Skarhaugfjellet i et hus , som en enda kan se tufta etter.Trolig er denne adelsdama Birgitte Nilsdotter. Efter at Hr. Jens var død, ser det ut til at hun bodde på Skaarhaug, som var presteenkegård. I tiendemanntallet fra 1611 for Eid vert en Johannes Benkestokk nevnt.

Jens hadde en grund i Bergen ved den almenningen som Fredrik II hadde påbudt mellem byen og brygga..

Jens hadde retten til St Anna-prebendet og kom i den forbindelse opp i en sak med Jon Teiste, som vilde ha to laup smør i Indre Kroken i Lyster, som i 1561 var dømt under prebendet av Eirik Rosenkrants. Saken blev på dømt av herredagen i Bergen i 1604. Dommen fra 1661 blev stadfestet.

Av sanmme herredagen blev på dømt et søksmål fra Jens mot Abel Olufsen. Det førte ikke frem og Jens blev idømt sakskostnadene.

Jens døde kring 1610.

Bergens historiske forening, Skrifter nr 41, side 97.

Jens Christensen lesemesters dagbok. Ved Rektor Olav Riste.

Utdrag:

1562, ved midtfaste dro Jens med sin far Christen Skriver rådmann til Kjøbenhavn til skole. Jens var da omtrent 15 år, d v s født ca 1547

1566. Jens Lesemester kom hjem fra Kjøbenhavn etter å ha vært ute på 5 års tid.

1575. Jens Christensen skolemester og kapellan i domkirken kallet og aproberet til lesemester og blev straks sendt til Kjøbenhavn til de høglærde og kongelige Majestet om videre Comfirmants og fikk sitt Confirmatsbrev av kongelige Majestet.

1576. 21. november født Samuel. Far. Johannes Doldius

1580. Døde Her Peder på Fana

1581. 18. sept. døde hustru Magdalene, Christen skriver og rådmanns hustru i Bergen og Her Jens lesemesters moder og ligger begravet ved her Jenses kvinde Hustru Elizabetz Pedersdatter på Fana som blev begravet der i 1593

1583 den 3. nov døde salig Elisabett, her Jens Lesemesters hustru udi barselseng med sit fjortende barn som de hadde avlet sammen på 19 års tid og blev ikke forløst med fosteret men de fulgtes ad og ligger begravet under bispens stol i Domkirken

1599, 16.sept blev Anna Bencke stock forløst på phana med en ung søn ved Ulrich Meier :. Han gift med Elisabeth Pedersdatter Krag.

14773. Elisabeth Pedersdatter Krag, f. 1550 i Bergen, d. 1593. Hun døde i 1593 etter å ha født sitt 14. barn.

14774. Anders Jonsen Benkestok, f. 1560 i Rødøy, d. etter 1630. Han gift med Ei Pedersdatter Gran.

14775. Ei Pedersdatter Gran, f. 1560 i Nordland ?.

14784. Søren Mortensen Hegelund, f. før 1540 i Danmark, Viborg, d. 23/06-1600 i Danmark, Viborg. Rådmann. Født omkring 1540 i Viborg, Danmark. Død 23.07.1600 i Viborg, Danmark. I følge «Viborg Købstads Historie» var Søren gift med Maren Christensdatter. Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser» at «Den hæderlige kone Bolde, Søren Hegelunds hustru, i Viborg, døde 01.09.1571». Det er derfor mulig at han var gift 2 ganger. Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Søren Mortensen Hegelund nævnes 10.11.1581 og 15.01.1585 [Viborg div. Dokumenter] og 16.07.1595 [Kongens Rettertingsdomme. Desuden Chr. Erichsen og Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvass]. G. m. Maren Christensdatter, død 25/9». «Christen Sørensen Hegelund, 1614 - 1622. Søn af Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter». Mette Sørensdatter, død 1625, Datter til Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter. gift 1. gang med Peder Hegelund Trane, død 10.07.1587, gift 2. gang ca. 1595 med Morten Hvass, borgmester 1589-1614. Sønn av sogneprest til Sortebrødre i Viborg, Morgen Mortensen Hvass og Anne Pedersdatter. Borgmester i 1589 etter Peder Hegelund og med Gunde Skriver til 1619. Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 12.08.1571: «Jørgen (Hegelund) rejste fra København til Norge». 01.09.1571: «Den hæderlige kone Bolde, Søren Hegelunds hustru, i Viborg, døde». Kommentar: «Bolde Hegelund, gift med Søren Mortensen Hegelund, borger og rådmand i Viborg, død 1600». 08.04.1578: «Loed ieg steffne ved Niels Bendssen Iep Oluffssen oc hans søn Iens Iepssen vdi Faaborg til Viborg landssting for offuerhørelse oc mandrab. Oc screff ieg Seffrin Mort: Hegelund min fuldmact til vdi samme sag». 20.02.1586: «Anders Mortenssøn oc Karine Seffren Mortenssøns daatters bryllup i Wiborg». Kommentar: «Anders Mortensen, borger i Viborg, død 1593, gift med Karine Sørensdatter, datter af Søren Mortensen Hegelund, rådmand i Viborg; hun blev senere gift med Hans Brotmand». 15.04.1589: «Christen, Seffren Mortenssøns Hegelunds søn aff Wiborg, vaar her oc skulde til Leipzig». 01.05.1598: «Anders Søffrenssøn bleff stucken. Min svigerfader blev farligt såret af Søren Bramming i russ». Kommentar: «Angående drabet på Anders Sørensen Klyne med en påfølgende proces. Søren Jensen Bramming, herredsfoged i Gørding herred, Ribe amt». 25.10.1599: «Seffren Mortenssøn drog aff». Kommentar: «Søren Mortensen Hegelund, rådmand i Viborg, havde 19.10.1599 en sag for rettertinget». 09.04.1600: «Jeg skrev til Viborg til Iffuer Iuel Lanssdommer - Søffrin Mortenssøn - D. Peder Iffuerssøn». Kommentar: «Iver Akselsen Juul (1563-1627) til Villestrup, landsdommer i Nørre Jylland (1598-1617) - Søren Mortensen Hegelund, rådmand i Viborg - Dr. Peder Iversen, læge i Viborg; det drejer sig utvivlsomt om sagen mod Søren Jensen Bramming». Han gift med Maren Christensdatter.

14785. Maren Christensdatter, f. CA 1540 i Danmark, Viborg.

14832. Christen Sørensen Hegelund, f. Ca.1580 i Danmark, Viborg, d. 1644. Borgermester, fogd. Født omkring 1570. Levde 1622 i Viborg, Danmark. Fra Viborg Købstads Historie: Antallet borgermestre i Viborg i det 15. århundre varierer fra to til fire, og det er ikke mulig ved hjelp av brev fra denne tid å finne ut om noen av borgermestrene kun har vært vise-borgermestre. I så fall har antallet borgermestre i Viborg vært to som i de fleste andre kjøpsteder. I de etterfølgende århundrer frem til 1750 var det to borgermestre, da et reskript av 11.09.1750 reduserte antallet fra to til en. Vi vet intet om utnevnelser og stillingens varighet i middelalderen, men det kan se ut som at ingen blir borgermester uten først å ha vært rådmann. Det er ganske almindelig at borgermesteren etter lengre eller kortere tid fratrer stillingen for å rykke ned igjen blandt rådmennene. Senere blir det fast regel at borgermesterverdigheten blir et livsvarig embete. I det 17. og 18. århundre er det ofte knyttet andre stillinger til borgermesterembetet, såsom tolder-, byskriver- og herredsfogde-stillinger. Ved et reskript av 15.09.1814 blir borgermesteren også byfogde og rådstueskriver. Viborg Købstads Historie angir under Borgermestre: «Christen Sørensen Hegelund, 1614 - 1622. Søn af Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter. Borgmester 1614 efter Morten Hvass og med Gunde Skriver til 1619 og derefter med Peder Sørensen. Gift med 1) Borgermester Gunde Skrivers datter, 2) Karen Jensdatter». Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 15.04.1589: «Christen, Søffren Mortenssøns Hegelunds søn aff Wiborg, vaar her oc skulde til Leipzig». Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg. Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at «med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden». Ifølge «Samisk Ætt» (Lapland Ancestry) var Christen Sørensen Hegelund far til Troms-fogden Morten Christensen Hegelund og borgermester i Viborg på Jylland. Han gift med Karen Jensdatter.

14833. Karen Jensdatter, f. Ca.1580 i Danmark.

14842. Henrik Hofnagel, f. Ca.1580 i Karlsøy.

14846. Otto Jakobsen Lorch, f. 1600 i Danmark, Syd Jylland, d. 1646, ref.nr Kilde. Fogde / Berghauptmann. Levde fra 1600 til 1646. Allerede leidanglisten fra midt i 1500-årene viser at det var mange utenbys fra som søkte til Trondheim. Innflytning var en forutsetning for at folketallet i en by skulle øke, og det må vi tro Trondheim gjorde. En by som var henvist til sin egen naturlige folketilvekst, ville oppvise synkende innbyggertall. Innflytterne var nordmenn og svensker, få andre. Det er ikke trolig at de brakte med seg kapital, nytt initiativ eller annet som kan få oss til å se varige spor etter dem. Anderledes blir det med innvandringen fra 1600. Fra da av og til langt ut i 1800-årene skulle det bli innvandrere og deres etterkommere som satt sterkest preg på utviklingen i alle norske byer. Og de fleste av innvandrerne var tyskere og dansker. Svært mange kom fra de to hertugdømmene Slesvig og Holstein. Alle de som gjør seg mest gjeldende i trelasthandelen i Trondheim de første ti-årene av det nye hundreåret, er innvandrere. Otte kom antagelig fra Syd-Jylland. Han startet, som brødrene Schøller, sin karriere som fogde. Det er all grunn til å tro at det er denne viktige stillingen som danner utganspunkt for den posisjon de kom til å få i Trondheim. De varene borgerne i Trondheim hadde å utføre oppgis i listene som trelast og fisk - tørrfisk, saltfisk og sild. Dertil kom tjære og skinn, det siste fra Jämtland, ofte over Levanger marked. Eksportørene av fisk i alle former er mange. Derimot er det få som sender trelast ut av byen. Fra 20-årene samles eksporten av dette produkt gradvis på få hender. Ved siden av Noquer er det Otte Lorck, Caspar Schøller, Henrik Sommerschield, Alexander Samson og noen andre, i alt 8-9 navn går igjen. Fra 20-årene blir denne form for handel mindre vanlig. Befraktning avløses av direkte salg av trelast til hollenderne. Dette vitner først og fremst om at farten fra Trondheim til Holland med trelast kommer inn i mer faste former. Skutene leies fra Holland. Dermed må vi regne med at den primære delen av farten, trelasteksporten til Holland, er ordnet på forhånd. Men samtidig må vi søke etter grunnlag for dette i byen selv. En ting er at borgerne skaffer seg egne skip. Først Noquer i 1616, som da eier et skip på 45 lester. Det går i ballast til byen og fører ut trelast. To år etter har han et skip på 60 lester, samme år står også Otte Lorck og Alexander Samson oppført med hvert sitt. Otte var fogde i Orkdal fra 1624. Ifølge Orkdalsboka var han nok den værste «futen» bygda hadde hatt. I 1632 kom det melding om rike kopperfunn i Kvikne i Østerdalen. Denne vakte slik glede at kongen lot holde en «takksigelsesdag» for bergverkene, slik skikken var på den tiden. Det blir fortalt at funnet ble gjort i 1629, og tradisjonen i bygda vil vite at finneren var en «Gammel-Nils» som senere «itte kunn' finne att romme». Kvikne var den gang et anneks til Tynset. I 1634 ble inspektøren for jernverkene, den danske adelsmannen Iver Prip til Søgaard, styrer for Kvikne kopperverk med titelen berghauptmann for Norge. Den offentlige bergstyringen hadde vært uten håndhever etter 1632, da berghauptmann Johan Diegel døde. Nå var partisipantene ved Kongsberg Sølvverk lei av all den innblanding i verksdriften som den kongelige berghauptmannen tillot seg, som om han skulle være direktør ved verket. Noen av disse tilhørte høyadelen, og da kong Christian hadde tapt mye prestisje etter krigen i Tyskland, satt de seg nå imot utnevningen av en ny berghauptmann med bostad på Kongsberg. Kongen utnevnte derfor foreløpig en berghauptmann for Det Nordenfjellske, med bosted i Kvikne. Bergmesterembetet for Sør-Norge ble i mellomtiden styrt av geschworneren og bergskriveren ved sølvverket. Det var på den tiden 6 eller 7 bergverk, 1 sølvverk, 1 kopperverk og 4-5 jernverk. Samme år ble Otte tilsatt som bergskriver ved verket. Fra 1632 hadde Hans Pedersen vært bergskriver, han reiste nå fra verket. Med stiger, kulbrennere, berggeseller, bergknekter, smeltere, hytteknekter, røstvendere med knekter og faste kjørekarer var det i 1634-35 i alt omkring 60 mann. Kvikneverket lå i Akershus len, men av praktiske grunner ble det fra 1639 regnet til Det Nordenfjellske, med lensherren i Trondheim som inspektør. Alt i 1639 var skogen i Kvikne utsatt for slik rovdrift at det var tale om å bygge smeltehytte i andre og mer skogrike strøk. En mengde kongebrev til Urne, Parsberg og Prip handlet for det meste om hvordan man skulle skaffe røste- og kullved til bergverket «Gabes Godes» (Guds gave). Det var i det hele slik mangel på ved at selv en bygd så langt bort som Solør fikk leveringsplikt til kopperverket. Det var også på tale å bygge ei hytte i skogsstrøket nede mot Tynset, etter fremlegg fra Iver Prip. Dette ble vraket, i stedet godtok de et annet forslag fra bergskriver Lorck om å legge det nye hyttekomplekset ved gården Lille-Innset. Kongen var også misfornøyd med det overslag for driften som Prip kom med. Det nye hytteverket kom til å ligge 24 km. nord for det nåværende Yset, 30 km. fra gruva. Våren 1640 kom det ordre om at Breivadhytta og de andre hyttene skulle flyttes til Innset. Ved Innset ble det nå etter hvert bygd 3 smeltehytter og garhytte, røstehus, kullhus, kopperbu, materialhus osv. på begge sider av Orkla, med en dam med brygge tvers over elva. Forholdet mellom berghauptmannen og bergskriveren var ikke det beste, de hadde begge ett og annet å si om hverandre. Prip dro seg derfor tilbake til sine jernverks-interesser. Bergskriver Otte Lorck ble nå utnevnt til berghauptmann Nordenfjells, og samtidig til styrer av Kvikne-verket fra 01.01.1640. Men han var alt i funksjon fra 22.10.1639, da Prip fikk ventebrev på Reins kloster ved Trondheimsfjorden. Otte gikk straks i gang med hytteanlegget i Innset og viste seg snart å være en virksom herre med mange ideer. Han bygde om gårdene Innset og Holte så de ble høvelige styrerbosteder og gruvedriften ble under hans styre intensivert. Han økte produksjonen til 800 skpd. i 1640, 700 i 1641 og 835 i 1642, i gjennomsnitt 778 skpd. årlig. Driftsutgiftene var under Prip i årene 1637-39 53.748 rdl. Under Otte steg de i årene 1640-42 til 98.823 rdl. Tar en hensyn til de 20.000 daler til Innset hytte, ga verket under Otte det samme rene nettooverskudd som tidligere, nemlig omkring 15.000 rdl. Otte gir selv et oversyn over 3-årsdriften. Gruven måtte bli dyrere etter hvert som en kom dypere ned i fjellet. Den primitive malmkjøringen og vannlensing med hester opp for et skråplan med en stigning på 1:2.7 ble dyr i en gruve uten skikkelig luft-tilførsel. Det viste seg altså at Otte ikke fikk større overskudd selv om produksjonen var større. Iver Prip fikk derfor rett i sin vurdering av hovedgruva, og hva denne ved rasjonell drift ville yte. Kongen ga derfor den nye statholderen Hannibal Sehested ordre om å redusere kopperproduksjonen til 600 skpd. Senere på året 1642 oppnevnte han en kommisjon av høye embetsmenn som skulle gi en uttalelse om bergverkets stilling og den fremtidige driften. Denne ble fremlagt samme år og gikk ut på at et overskudd på 15.000 rdl, eller 36 % av bruttoinntekten, ved en produksjon på 600 skpd. var meget bra. Ville en ha større utbytte måtte produksjonen økes. Otte hadde forsøkt med en produksjon på 800 skpd. med dårlig resultat. Nå tilbød Prip seg å forsøke å få produksjonen opp i 800 skippund med et netto overskudd på 24.000 rdl. om de sikret ham et årlig innskudd på 24.000 rdl. Kommisjonen anbefalte dette og forslaget ble fulgt. Otte sluttet i sin stilling ved utgangen av året og ble borgermester i Trondheim. Kongen var misfornøyd med Parsberg og Otte. Disse hadde nemlig seg imellom gjort en avtale for 10 år om levering av kull til verket. Overberghauptmann Lüttichau hadde gjort kongen oppmerksom på at denne avtalen fordyret hyttedriften. Den gamle kull-prisen som var 3 ort pr. læst levert ved hytta, kom nå opp i 3½ ort, og denne nye prisen krevde nå også den største kull-leverandøren, presten Hans Lauritzen. Lensherren Oluf Parsberg kom derfor i unåde hos kongen, og ble i 1643 forflyttet til Båhuslen. I 1630-årene fikk lensherren Oluf Parsberg og futene Caspar Schøller, Morten Lauritzen, Otte Lorck og Jens Friis brev på skattefrihet for fire år for et nytt kobberverk på Ytterøya i Nord-Trøndelag. De fire futene kalles i brevet borgere og innbyggere i Trondheim, så de er kanskje ikke futer lenger. Noen år tidligere ble Innset kobbergruver åpnet, men de gikk for kongens regning, og byens eneste fordel av verket var den økte handelen det må ha gitt opphav til. Vi vet lite om denne handel, men den førte i alle fall til markedet på Orkdalsøra fra midt i 30-årene. I 1637 fikk Otte, som da var berghauptmann der, tillatelse til å starte en reperbane i Trondheim sammen med borgermester Anders Helkand. De skulle ha plikt til å forsyne byen med alt tauverk som trengtes for samme pris som ellers var gjengs. Anders Helkand ble tolder i Trondheim i 1631, byfogd i 1633, overformynder i 1637 og rådmann i 1639. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt. I 1639 fikk han bevilgning på kobberverk ved kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna. I 1643 ble han kirkeverge ved Domkirken. I 1640 fikk Otte og Anders Helkand tillatelse til å forsyne kirkene i Trondheim og lenet med vin og brød. Når det gjelder borgernes tilegnelse av jord, står Caspar Christophersen Schøller i en særstilling. I 1646 har de øvrige borgere i byen ubetydelig mer jord i lenet enn de hadde i 20-årene, vel 90 spann. De to eneste menn som eier jord av betydning ved siden av Caspar var Lauritz Bastiansen Stabel med ca. 42 spann og Otte med vel 10 spann. Otte var nå en gammel mann. Otte hadde følgende barn (minst): Hans, Leutenant ved Trondhjems Nasjonale Infanteriregiment fra 01.05.1644 til 01.12.1649. Inger, gift med fogden Mads Pedersen Søegaard. Styrmann Otte Ottesen fra Trondheim, som satt på Nordeidet og var gift med Anne Block i hennes 2. ekteskap, var antagelig også en av hans sønner.

11. tipp-oldeforeldre

27650. Måns Henriksen Toolainen, f. Ca. 1500 i Sverige, Juoksengi, Övertorneå. nevnt 1539. Han måtte i 1549 betale en bot på 6 mark for hor med sin samiske frille. I 1553 krevde han inn skatt i Kvænangen sammen med birkarlene Olof Persson (Ruomi) og Olof Andersson (Knuuti).

28368. Ivar Olofsson Kippa, f. Ca. 1510 i Sverige. Om Olof Larsson Kippa skriver Erik Wahlberg: "Nämnd 1539-1553. Husbonde på Kippa gård i Kuivakangas 1589-1553. Hemmanet Kippa ligger numera i Lohijärvi."

29544. Christen Sørensen Skriver, f. 1520 i Færøyene ?, d. etter 1573. Han gift med Magdalen Skriver.

29545. Magdalen Skriver, f. Ca. 1520 i Færøyene, d. 18/09-1581.

29546. Peder Simensen Krag, f. Ca.1520 i Bergen ?, d. 29/12-1580 i Fana. Peder Simonsen var av norsk adel. Se hans fars biografi

I Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, Andet Binds Første Hefte finnes følgende på side 169: Simenson

Peter Simensen, Herr Gebles Fader, førte en Sølv Skiold med en blaa Bielke, belagt med tre sexoddede Guld Stierner, og i øverste Feldt, tre med Spidserne mot høire jevnsides satte Guld Halv-Maaner. (Hirtzh) Tab. XXVI, No. 107

En sølvkanne som befinner seg i Britisk Museum har slektsvåbenet til familjen Krag inngravert i lokket.

Fra " Den Norske Kirkes Geistlighet i Reformations-aarhundredet" av Biskop Bang utgitt 1897, hitsettes: side 194-196, (Artikkelens kildehenvisninger er her utelatt):

Peder Simonssøn Krag

Sønn av rådmann i Bergen Simon Jakobssøn, der var av adelig byrd og dennes Hustru Karine, der var født på Ferøerne. Faderen omtales som død i 1564; moderen som Absalon Pederssøn omtaler som " en gudfryktig, from og tuktig kvinde i alle måder" avgikk ved døden den 24,juni 1567.

Simon Jakobsen synes å ha vært en vellholden mann; ialfald eide han et hus på Tyskebryggen, som sønnen arvet.

Sin første undervisning fik Peder Simonssøn paa Bergen latinskole, hvorefter han studerede ved Kjøbenhavns universitet fra 1548 til 1552, understøttet dels af faderen, dels og fornemmelig af biskop Geble Pederssøn. Efterat han var vendt tilbake til Bergen, blev han i begyndelsen av november 1554 ansat som skolemester ved latinskolen i stiftstaden. I denne stilling tjente han til omtrent paaske 1557, da han opsagde skolen. På hans begjæring havde nemlig lensherren paa Bergenshus Kristofer Valkendorf givet ham det da ledige Fane sognekald, som det var hans mening at nyde intægtene af, paa samme tid som han indehavde rektorembedet i Bergen. Dette vilde imidlertid lensherren ikke tillade, hvorfor han foretrak at give afkald paa skolen mod at beholde Fane.

Absalon Pederssøn skildrer Peder Simonssøn som " en smuk lærder mand".

Imidlertid blev dog hans prestelige virksomhed gjennem hele hans embedstid kun en bisag lige overfor den gjerning, der helt optog hans tid og kræfter, og som han røgtede med stor dyktighed, nemlig stillingen som domkapitlets forretningsfører

En og anden gang var han vel på sin prestegaard paa Fane. Men den meste tid opholdt han sig i Bergen, hvor han boede i sit efter faderen arvede hus. Derfor ser man også, at de fleste af hans børn blev døbte i Bergen, og at alle skriftlige dokumenter. der vides at være utstedte af ham, er daterede i denne by.

Som medlem af Bergens domkapitel sees han at have deltaget i alle dettes møder, enten der forhandledes om økonomiske spørgsmaal, eller det dømtes i ekteskabssager, ligesom det selvfølgelig var gjennem han, at der blev sendt pengehjelp til studerende i udlandet.

Baade i kraft af sin stilling og sin dygtighet var Peder Simossøn en almenagtet mand. Da Geble Pederssøn havde faaet sit slaganfald i august 1555, sendte han ham og Nils Henrikssøn paa Voss til Danmark for at faa kongen til at udnevne en ny biskop. I 1565 fulgte han Erik Rosenkrands til Stavanger for at være ham til hjælp ved ordningen af de kirkelige forhold der. I 1569, da han holdt barselgilde paa Fane prestegaard havde han blandt sine gjester baade lensherren og biskopen.

Med hensyn til Peder Simonssøns private forhold er det at merke, at hans prestegaard paa Fane nedbrændte i begynnelsen af 1580 eller slutningen af 1579.

Hans gaard i Bergen led i 1565 nogen skade. idet der kom ild i et nabohus.

Under branden i 1582 gik den helt op i flammene og blev ikke gjenopbygget i hans levetid.

Om Peder Simenssøns familjeforhold haves følgende op lysninger.

Ved sin død efterlod han sig en enke ved navn Kirstine Andersdatter. Om han tillige havde været gift med en anden vides ikke. Sikkert er det at det beror paa en misforstaaelse, naar man har ladet ham første gang være gift med en kvinde ved navn Aselin.

I 1563 havde han flere børn, der var saa vidt gamle, at han holdt en "pedagogus". En af disse var sønnen Geble, der fikk kaldet efter faren. Efter den tid fik han følgende børn:

Se "Grunddata"

Fortsatt Bang , side 197

Kapellaner:

Da som ovenfor oplyst, Peder Simonssøn for det meste boede i Bergen maate han altid holde en kapellan paa Fane til at udføre den prestelige tjeneste. Følgende af disse kapellaner kjendes:

Engelbrigt Pedersøn, ordineret til prest i 1566

Nils Hjelte, ordinert til Peder Simonssøns kapellan 1569

Nils Bugge, ordinert til kapellan på Fane i 1570

Jacob T. Larsen: Fana Bygdebok , 1. Fra de eldste tider til 1665. Utgitt 1980.

Side 351, Sogneprest på Fana.

Når Hermod Hjellestad hevder at Peder Simonssøn "vart heile levetidi si knytt til byen", er det neppe riktig , (Fana I, side 404.)

(Min anm: Hjellestad synes å ha hentet dette synet fra Bang, se ovenfor)

Rett nok hadde han hus i byen. Huset hadde tilhørt faren, senere bodde moren der til hun døde i 1567. Senere var huset bortleid til borgere i byen. Allerede i 1562 hører vi om "her Peders hus på Fana" .----------Vi vet også at herr Peder døde og blev gravlagt på Fana omkring årsskiftet 1580/81, noe som ytterligere bekrefter at han levde og virket på Fana,

Fra Absalon Pedersøns Kapitelsbog 1552-1572

side 186 1554 Peder Simonssøn kallet til skolemester

side 199 1562 24.mars frierferd, hustru Karine, salig Simen Jacobssøns efterleverske deltok

side 265 1564 Peder Simonssøns datter døpt 4.juni, født 2.juni

side 295 1565 Peder Simonssøns Daniel døpt 26.sept., født 24.sept

side 330 1567 24.juni. Natten til Onsdagen døde her Peder Simensons moder til Fana her i byen, som var Simen Jacobsen rådmanns hustru, var hun født på Ferø

side 332 1567 14.sept. Christned her Peders datter til Fana i Domkirken og var kalled Karine efter her Peders moder Hustru Karin

side 354 1569 20.febr.. Drog Matz Scheil (høvedsmann på Bergenshus),doctor Jens (Schelderup, biskop i Bergen), m. Absalon, hans høstru, hustru Aselin, Margrethe Jonsdotter, Peder Tysk, fogd i Sogn, Jøren skriver, fogd i Nordfjord, Gert Boldsuin, fru Kirsten til lysf-kløster, her Michel og flere til barsel på Fana, var jeg forne Absaloin, her Peder fadder, var barnet født 12. Februar.

side 387 1570 27.sept.. Døde Berittis, Christern skrivers eldste datter

side 391 1570 20.desember. Var her Peder Simmensons datter fød ved 5 slett om morgenen

side 391 1570 21.desember. Døbt her Peders datter og kallet Aselin efter salig hustru Aselin side 354 1569 22.febr. Droge vi alle hjem igjen. Han gift med (1) Karen Klyne, f. Ca.1520 i Danmark. Han gift med (2) Kirstine Andersdatter, f. Ca. 1520 i Danmark ?.

29547. Kirstine Andersdatter, f. Ca. 1520 i Danmark ?.

29548. Jon Trondsen Benkestok, f. 1530 i Bergen, d. 1593, skifte 08/08-1599 i Bergen. Skifte 8. aug.1599 i Jens Christensen lesemester hus i Bergen. Han gift med Birgitte Nilsdatter.

29549. Birgitte Nilsdatter, f. 1546 i Meløy, Nordland.

29550. Peder Arnbjørnsen Gran, f. 1530 i Nordland ?.

29568. Morten Christensen Hegelund, f. 1505 i Danmark, Viborg, d. 15/07-1574. Rådmann. Født omkring 1500 i Viborg, Danmark. Død 15.07.1574 i Viborg, Danmark. Fra Viborg Købstads Historie: Rådmennenes antall i Viborg i det 15. århundre var omring 8, og det må antas at de ble valgt av borgerne selv. I overensstemmelse med «Erik Glippings almindelige Stadsret af 1269», hadde de antagelig kun stillingen i kortere tid, idet 4 avgikk hvert år. De kunne dog gjenvelges og således beholde stillingen i lengre perioder, senere som regel på livstid. Ifølge reskript av 28.01.1682 fastsettes antallet rådmenn til 3, noe som i reskript av 25.09.1750 innskrenkes til 2. Også til rådmannsembedet var det ofte knyttet andre verv som byskriver, postmester og tolder. Rådmannsstillingene ble nedlagt ifølge reskript av 05.09.1814. Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Morten Christensen Hegelund, Søn af Offvens Pedersdatter Hegelund, Nævnes 1526 [Ursin (nævner ham fejlagtig som Borgmester) og Kirkehistoriske Samlinger 1. Rk. 5. Bd., Side 557 og 721], 1537, 1542 og 1559 [Diplomatarium], 1545 [Danske Kancelliregistranter og Danske Magasin 4. Rk. 2 Bd., Side 81] og 1548 [Samme, Side 114, og Diplomatarium]. Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad: «Morten Hegelund var Raadmand i Viborg og ejede den Grund i Sct. Mathias Gade, paa hvilken Magister Peder Pedersen, Sognepræst ved Sortebrødre Kirke, i 1615 byggede sin store og pragtfulde Gaard, der af Byens Borgere blev kaldet "Mageløs"». Morten hadde følgende barn (minst): Ca. 1540: Søren, rådmand i Viborg, gift med Maren Christensdatter. Mikkel, gift med Marine Gundesdatter, antagelig i 1578. Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 15.08.1574: «D. 15. juli døde i Viborg min farbroder Morten Hegelund». Kommentar: «Morten Kristensen Hegelund, borger i Viborg - Jfr. Kb. [Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold], (1566-70), side 404 og 450; J. Kinch: Ribe Bys Historie og Beskrivelse, Bind II, side 63». 03.08.1576: «Jeg skrev til (min) broder Kristen om Mikkel Mortensen Hegelund». 19.10.1578: Min fætter Mikkel Mortensen Hegelunds bryllup etc.» Kommentar: «Borger i Viborg, gift med Marine Gundesdatter, datter af Gunde Kristiernsen Skriver, borgmester og landstingsskriver i Viborg. Mikkel må være en søn af Morten Kristensen Hegelund, Peder Hegelunds farbroder».

29664. Søren Mortensen Hegelund, f. før 1540 i Danmark, Viborg, d. 23/06-1600 i Danmark, Viborg. Rådmann. Født omkring 1540 i Viborg, Danmark. Død 23.07.1600 i Viborg, Danmark. I følge «Viborg Købstads Historie» var Søren gift med Maren Christensdatter. Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser» at «Den hæderlige kone Bolde, Søren Hegelunds hustru, i Viborg, døde 01.09.1571». Det er derfor mulig at han var gift 2 ganger. Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Søren Mortensen Hegelund nævnes 10.11.1581 og 15.01.1585 [Viborg div. Dokumenter] og 16.07.1595 [Kongens Rettertingsdomme. Desuden Chr. Erichsen og Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvass]. G. m. Maren Christensdatter, død 25/9». «Christen Sørensen Hegelund, 1614 - 1622. Søn af Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter». Mette Sørensdatter, død 1625, Datter til Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter. gift 1. gang med Peder Hegelund Trane, død 10.07.1587, gift 2. gang ca. 1595 med Morten Hvass, borgmester 1589-1614. Sønn av sogneprest til Sortebrødre i Viborg, Morgen Mortensen Hvass og Anne Pedersdatter. Borgmester i 1589 etter Peder Hegelund og med Gunde Skriver til 1619. Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 12.08.1571: «Jørgen (Hegelund) rejste fra København til Norge». 01.09.1571: «Den hæderlige kone Bolde, Søren Hegelunds hustru, i Viborg, døde». Kommentar: «Bolde Hegelund, gift med Søren Mortensen Hegelund, borger og rådmand i Viborg, død 1600». 08.04.1578: «Loed ieg steffne ved Niels Bendssen Iep Oluffssen oc hans søn Iens Iepssen vdi Faaborg til Viborg landssting for offuerhørelse oc mandrab. Oc screff ieg Seffrin Mort: Hegelund min fuldmact til vdi samme sag». 20.02.1586: «Anders Mortenssøn oc Karine Seffren Mortenssøns daatters bryllup i Wiborg». Kommentar: «Anders Mortensen, borger i Viborg, død 1593, gift med Karine Sørensdatter, datter af Søren Mortensen Hegelund, rådmand i Viborg; hun blev senere gift med Hans Brotmand». 15.04.1589: «Christen, Seffren Mortenssøns Hegelunds søn aff Wiborg, vaar her oc skulde til Leipzig». 01.05.1598: «Anders Søffrenssøn bleff stucken. Min svigerfader blev farligt såret af Søren Bramming i russ». Kommentar: «Angående drabet på Anders Sørensen Klyne med en påfølgende proces. Søren Jensen Bramming, herredsfoged i Gørding herred, Ribe amt». 25.10.1599: «Seffren Mortenssøn drog aff». Kommentar: «Søren Mortensen Hegelund, rådmand i Viborg, havde 19.10.1599 en sag for rettertinget». 09.04.1600: «Jeg skrev til Viborg til Iffuer Iuel Lanssdommer - Søffrin Mortenssøn - D. Peder Iffuerssøn». Kommentar: «Iver Akselsen Juul (1563-1627) til Villestrup, landsdommer i Nørre Jylland (1598-1617) - Søren Mortensen Hegelund, rådmand i Viborg - Dr. Peder Iversen, læge i Viborg; det drejer sig utvivlsomt om sagen mod Søren Jensen Bramming». Han gift med Maren Christensdatter.

29665. Maren Christensdatter, f. CA 1540 i Danmark, Viborg.

12. tipp-oldeforeldre

55300. Henrik Nn, f. 1470 i Sverige, d. 1539.

59092. Simon Jakobsen Krag, f. Ca. 1490 i Bergen ?. N S T Bind I side 229. Gamle ætter i Sogn. av Henning Sollid

Kilde angis senere med: H. S.

"Slegten Krag er en av de gamle norske adelsslegter som gjennem geistlig stand overlevet det 16. århundrede. Den første mann av slegten er Simon Jakobssøn Krag, raadmann i Bergen i 1550 aarene og død før 1562. Han førte slegtsvaabenet, 3 halvmaaner over en bjelke, og bokstavene S. C. (Simon Crag). Hans hustru Karin døde i Bergen 1567.06.24". Han gift med Karin.

59093. Karin, f. Ca. 1490 i Bergen ?, d. 24/06-1567 i Bergen.

59096. Trond Tordsen Benkestok, f. 1490 i Meløy, Nordland, d. 14/02-1558, gravlagt i Bergen Domkirke, skifte 1570 i Bergen. Han gift med Anne Jonsdatter Haar.

59097. Anne Jonsdatter Haar, f. Ca. 1500 i Gersvik, Tysnes, d. 27/11-1569, gravlagt i Bergen Domkirke.

59098. Nils, f. 1524 i Rødøy, Nordland. Han gift med Ei.

59099. Ei, f. 1528 i Rødøy, Nordland.

59100. Arnbjørn Gran, f. Før 1497 i Meløy, Nordland. Han gift med Gyrid Ivarsdatter Galte.

59101. Gyrid Ivarsdatter Galte, f. 1500 i Nordland ?.

59136. Christen Mortensen Hegelund, f. 1470 i Danmark, Viborg, d. 1528. Borger. Født omkring 1470. Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Peder Christensen Hegelund, 1550-1589. afløste Jens Kat; Borgmester med Niels Andersen til 1571, derefter med Gunde Skriver. Nævnes i 1581, 1585. G. m. Karen Pedersdatter, Datter af Borgmester Peder Jensen Trane». Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad: «Christen Hegelund var i Christian den Andens Tid Borger i Viborg. Han havde med sin Hustru, der var Datterdatter af Jess Mattissøn Sochfod, 4 Sønner, Morten, Peder, Jens og Søren». Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 10.02.1565: «Jeg skrev til Kristen (Mortensen) Hegelund i Prag. Ifølge løse rygter, der stammer fra usikker hjemmelsmand, er der meddelt noget om, at Frederik II, konge af Danmark, skulle være død, ligeledes, at Bohus og Elfsborg skal være belejret af svenskerne, og at pesten raser i København. Ligeledes om en farlig ildebrand i det slot, hvor hertug Adolf af Holsten fejrede sit bryllup o.s.v.» Kommentar: «Kristen Mortensen Hegelund var søn af Morten Kristensen Hegelund, borger og rådmand i Viborg, en broder til Jens Kristensen Hegelund, borgmester i Ribe, Peder Hegelunds fader. 06.01.1561 blev Christianus Høgelius, Danus immatrikulert ved Universitetet i Wittenberg». 23.03.1565: «Det blev meddelt os om den umådelige skat, som skal udredes af vore landsmænd, at Ribe-borgerne alene skulle betale 8ooo thaler i krigsskat og kannikerne 3ooo. Så også at hver tiende bonde er under våben, og at blomsten af Danmarks ungdom om kort tid skal sendes mod svenskerne. Det blev også meddelt, men med mindre sikre hjemmelsmænd, om en kamp, der havde fundet sted, i hvilken en ikke ublodig sejr var tilfaldet vore; thi af svenskerne var der faldet 18.ooo og af vore 10.ooo. Jeg har skrevet til fader». Kommentar: «Peder Hegelunds fader var Jens Kristensen Hegelund, søn af Kristen Hegelund, borger i Viborg, og dennes hustru Offens Pedersdatter. Sønner af dem var den allerede omtalte Morten Kristensen Hegelund, rådmand i Viborg, Peder Kristensen Hegelund, borgmester i Viborg 1550-89, Jens Kristensen Hegelund, rådmand i Ribe 1544 og borgmester samme sted 1554-71, gift 1. gang med Anne Pedersdatter, datter af Peder Ibsen og moder til Peder Hegelund; hun døde 06.04.1562, gift 2. gang med Marine Kristensdatter Klyne, datter af Kristen Pedersen, borger i Ålborg, enke efter Jens Klyne, borger og storkøbmand i Ribe; hun blev 15.09.1566 gift med Jens Kristensen Hegelund». 30.01.1570: «Min farbroder Peder Hegelund kom til Ribe». Kommentar: «Peder Kristensen Hegelund var borgmester i Viborg (1550-89), gift med Karen Pedersdatter, en datter af den højt ansette rådmand i Viborg Peder Jensen Trane». 16.11.1571: Marine Peder Mortensen (Hegelunds) aborterede». Kommentar: «Peder Mortensen Hegelund blev ca. 1561 gift med Marine Laugesdatter, datter af rådmand i Ribe Lauge Steffensen og søster til Ribebispen Hans Laugesen». Han gift med Agnes Pedersdatter Offven.

59137. Agnes Pedersdatter Offven, f. CA 1470 i Danmark, Viborg.

59328. Morten Christensen Hegelund, f. 1505 i Danmark, Viborg, d. 15/07-1574. Rådmann. Født omkring 1500 i Viborg, Danmark. Død 15.07.1574 i Viborg, Danmark. Fra Viborg Købstads Historie: Rådmennenes antall i Viborg i det 15. århundre var omring 8, og det må antas at de ble valgt av borgerne selv. I overensstemmelse med «Erik Glippings almindelige Stadsret af 1269», hadde de antagelig kun stillingen i kortere tid, idet 4 avgikk hvert år. De kunne dog gjenvelges og således beholde stillingen i lengre perioder, senere som regel på livstid. Ifølge reskript av 28.01.1682 fastsettes antallet rådmenn til 3, noe som i reskript av 25.09.1750 innskrenkes til 2. Også til rådmannsembedet var det ofte knyttet andre verv som byskriver, postmester og tolder. Rådmannsstillingene ble nedlagt ifølge reskript av 05.09.1814. Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Morten Christensen Hegelund, Søn af Offvens Pedersdatter Hegelund, Nævnes 1526 [Ursin (nævner ham fejlagtig som Borgmester) og Kirkehistoriske Samlinger 1. Rk. 5. Bd., Side 557 og 721], 1537, 1542 og 1559 [Diplomatarium], 1545 [Danske Kancelliregistranter og Danske Magasin 4. Rk. 2 Bd., Side 81] og 1548 [Samme, Side 114, og Diplomatarium]. Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad: «Morten Hegelund var Raadmand i Viborg og ejede den Grund i Sct. Mathias Gade, paa hvilken Magister Peder Pedersen, Sognepræst ved Sortebrødre Kirke, i 1615 byggede sin store og pragtfulde Gaard, der af Byens Borgere blev kaldet "Mageløs"». Morten hadde følgende barn (minst): Ca. 1540: Søren, rådmand i Viborg, gift med Maren Christensdatter. Mikkel, gift med Marine Gundesdatter, antagelig i 1578. Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 15.08.1574: «D. 15. juli døde i Viborg min farbroder Morten Hegelund». Kommentar: «Morten Kristensen Hegelund, borger i Viborg - Jfr. Kb. [Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold], (1566-70), side 404 og 450; J. Kinch: Ribe Bys Historie og Beskrivelse, Bind II, side 63». 03.08.1576: «Jeg skrev til (min) broder Kristen om Mikkel Mortensen Hegelund». 19.10.1578: Min fætter Mikkel Mortensen Hegelunds bryllup etc.» Kommentar: «Borger i Viborg, gift med Marine Gundesdatter, datter af Gunde Kristiernsen Skriver, borgmester og landstingsskriver i Viborg. Mikkel må være en søn af Morten Kristensen Hegelund, Peder Hegelunds farbroder».

13. tipp-oldeforeldre

118192. Tord Trondsen Benkestok, f. Ca. 1460 i Haraldseid, Ryfylke. Han gift med Sigrid Urup.

118193. Sigrid Urup, f. Ca. 1460 i Ryfylke ?.

118202. Ivar Galte, f. 1470 i Voss ?, d. 1497. Usikkert om han hette Ivar. Han gift med Ingrid Omsdatter Lydvo.

118203. Ingrid Omsdatter Lydvo, f. 1470 i Lydvo, Voss.

118272. Morten Hegelund, f. 1440 i Danmark, Viborg.

118274. Peder, f. CA 1430 i Danmark, Viborg. Han gift med Ei Jessdatter.

118275. Ei Jessdatter, f. CA 1450 i Danmark, Viborg.

118656. Christen Mortensen Hegelund, f. 1470 i Danmark, Viborg, d. 1528. Borger. Født omkring 1470. Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Peder Christensen Hegelund, 1550-1589. afløste Jens Kat; Borgmester med Niels Andersen til 1571, derefter med Gunde Skriver. Nævnes i 1581, 1585. G. m. Karen Pedersdatter, Datter af Borgmester Peder Jensen Trane». Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad: «Christen Hegelund var i Christian den Andens Tid Borger i Viborg. Han havde med sin Hustru, der var Datterdatter af Jess Mattissøn Sochfod, 4 Sønner, Morten, Peder, Jens og Søren». Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 10.02.1565: «Jeg skrev til Kristen (Mortensen) Hegelund i Prag. Ifølge løse rygter, der stammer fra usikker hjemmelsmand, er der meddelt noget om, at Frederik II, konge af Danmark, skulle være død, ligeledes, at Bohus og Elfsborg skal være belejret af svenskerne, og at pesten raser i København. Ligeledes om en farlig ildebrand i det slot, hvor hertug Adolf af Holsten fejrede sit bryllup o.s.v.» Kommentar: «Kristen Mortensen Hegelund var søn af Morten Kristensen Hegelund, borger og rådmand i Viborg, en broder til Jens Kristensen Hegelund, borgmester i Ribe, Peder Hegelunds fader. 06.01.1561 blev Christianus Høgelius, Danus immatrikulert ved Universitetet i Wittenberg». 23.03.1565: «Det blev meddelt os om den umådelige skat, som skal udredes af vore landsmænd, at Ribe-borgerne alene skulle betale 8ooo thaler i krigsskat og kannikerne 3ooo. Så også at hver tiende bonde er under våben, og at blomsten af Danmarks ungdom om kort tid skal sendes mod svenskerne. Det blev også meddelt, men med mindre sikre hjemmelsmænd, om en kamp, der havde fundet sted, i hvilken en ikke ublodig sejr var tilfaldet vore; thi af svenskerne var der faldet 18.ooo og af vore 10.ooo. Jeg har skrevet til fader». Kommentar: «Peder Hegelunds fader var Jens Kristensen Hegelund, søn af Kristen Hegelund, borger i Viborg, og dennes hustru Offens Pedersdatter. Sønner af dem var den allerede omtalte Morten Kristensen Hegelund, rådmand i Viborg, Peder Kristensen Hegelund, borgmester i Viborg 1550-89, Jens Kristensen Hegelund, rådmand i Ribe 1544 og borgmester samme sted 1554-71, gift 1. gang med Anne Pedersdatter, datter af Peder Ibsen og moder til Peder Hegelund; hun døde 06.04.1562, gift 2. gang med Marine Kristensdatter Klyne, datter af Kristen Pedersen, borger i Ålborg, enke efter Jens Klyne, borger og storkøbmand i Ribe; hun blev 15.09.1566 gift med Jens Kristensen Hegelund». 30.01.1570: «Min farbroder Peder Hegelund kom til Ribe». Kommentar: «Peder Kristensen Hegelund var borgmester i Viborg (1550-89), gift med Karen Pedersdatter, en datter af den højt ansette rådmand i Viborg Peder Jensen Trane». 16.11.1571: Marine Peder Mortensen (Hegelunds) aborterede». Kommentar: «Peder Mortensen Hegelund blev ca. 1561 gift med Marine Laugesdatter, datter af rådmand i Ribe Lauge Steffensen og søster til Ribebispen Hans Laugesen». Han gift med Agnes Pedersdatter Offven.

118657. Agnes Pedersdatter Offven, f. CA 1470 i Danmark, Viborg.

14. tipp-oldeforeldre

236384. Trond Tordsen Benkestok, f. Ca. 1415 i Talgøy, Finnøy, Rogaland. Han gift med (1) Bergit Torleivsdatter Kjællingmule, f. 1420 i Danmark. Han gift med (2) Ingeborg Ulvhildesdatter Smør, f. 1404 i Talgøy, Finnøy, Rogaland.

236385. Ingeborg Ulvhildesdatter Smør, f. 1404 i Talgøy, Finnøy, Rogaland. Hun gift med (1) Torleiv Kjællingmule, f. 1380 i Danmark ?, d. i Meløy, Nordland. Hun gift med (2) Trond Tordsen Benkestok, f. Ca. 1415 i Talgøy, Finnøy, Rogaland.

236406. Orm Ivarsen Lydvo, f. 1420 i Lydvo, Voss, Hordaland, d. 1497 i Lydvo, Voss, Hordaland. Han gift med Gyrid Bårdsdatter Galtung.

236407. Gyrid Bårdsdatter Galtung, f. 1425 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland, d. 1497 i Lydvo, Voss, Hordaland.

236550. Jess Mathiasen Sochfood, f. 1400.

237312. Morten Hegelund, f. 1440 i Danmark, Viborg.

237314. Peder, f. CA 1430 i Danmark, Viborg. Han gift med Ei Jessdatter.

237315. Ei Jessdatter, f. CA 1450 i Danmark, Viborg.

15. tipp-oldeforeldre

472768. Tord Tronsen Benkestok, f. 1373 - 1380 i Finnøy, Rogaland. Han gift med Ei.

472769. Ei, f. 1394 i Finnøy, Rogaland.

472771. Ulvhild Jonsdatter Smør, f. 1380 i Rogaland ?.

472812. Ivar Vikingsen Lydvo, f. 1380 i Måge, Ullensvang, Hordaland.

472814. Bård Sigurdsen Torsnes Galtung, f. 1410 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland, d. 1452 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland. Han gift med Gyrid Torbergsdatter.

472815. Gyrid Torbergsdatter, f. 1403 i Berge, Strandebarm,Hordaland, d. 1458 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland.

474630. Jess Mathiasen Sochfood, f. 1400.

16. tipp-oldeforeldre

945536. Trond Tordsen Benkestok, f. 1336 i Benkestok, Rogaland. Tore på Ims.

945542. Jon Halvardsen Smør, f. 1350 i Rogaland ?.

945624. Viking Ormsen Måge, f. 1350 i Måge, Ullensdvang. Han gift med Holmfrid Pålsdatter.

945625. Holmfrid Pålsdatter, f. 1360 i Måge, Ullensdvang, d. 1436 i Måge, Ullensdvang.

945628. Sigurd Gautason Guttormsen Torsnes, f. 1350 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland, d. 1416 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland. Han gift med Herborg Bårdsdatter Nordheim.

945629. Herborg Bårdsdatter Nordheim, f. 1370 i Norheim, Kvam, Hordaland, d. i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland.

945630. Torberg Ivarson Brandvik, f. 1365 i Store Brandvik, Huglo, Stord, d. 1403 i Berge, Strandebarm,Hordaland. Han gift med Gudrund Tordsdatter.

945631. Gudrund Tordsdatter, f. Ca. 1365 i Store Brandvik, Huglo, Stord, d. i Berge, Strandebarm,Hordaland.

17. tipp-oldeforeldre

1891072. Tord Benkestokk, f. Ca. 1300 i Rogaland.

1891084. Halvard Jonssøn Smør, f. 1309 i Hordaland ?, d. 1391. Han gift med Ei Ølversdatter.

1891085. Ei Ølversdatter, f. 1300 i Hordaland.

1891248. Orm Sigurdsen Måge, f. 1325 i Måge, Ullensdvang ?.

1891256. Guttorm Sigurdsen Torsnes, f. 1300 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland.

1891258. Bård Karlhovedsen, f. Ca. 1330. Han gift med Magnhild Arnvidsdatter Norheim.

1891259. Magnhild Arnvidsdatter Norheim, f. Ca. 1330 i Kvam, Holrdaland.

1891260. Ivar Erlingsen Berge, f. Ca. 1310 i Sandven, Kvam, Hordaland, d. 1360 i Berge, Kvam, Hordaland. Han gift med Margareta Torbergsdatter, 02/10-1341.

1891261. Margareta Torbergsdatter, f. 1310 i Berge, Kvam, Hordaland, d. i Berge, Kvam, Hordaland.

18. tipp-oldeforeldre

3782144. Tord Benkestok, f. Ca. 1270 i Strand.

3782168. Jon Ragnvaldsen Smør, f. 1240 i Hordaland ?, d. 1328 i Olden, Nordfjord. Han gift med Ulfild Ragnvaldsdatter.

3782169. Ulfild Ragnvaldsdatter, f. 1255 i Hordaland.

3782496. Sigurd Ormsen Måge, f. Ca. 1300 i Måge, Ullensdvang ?, d. 1372.

3782512. Sigurd Guttormsen Torsnes, f. 1270 i Hatteberg i Hardanger, d. 1331 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland. Han gift med Ingebjørg Guttormsdatter.

3782513. Ingebjørg Guttormsdatter, f. 1280 i Norheim, Kvam, Hordaland, d. 1331 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland.

3782516. Karlshoved Bårdsen Nordheim, f. 1300. Han gift med Brigida Pedersdatter Sandvin.

3782517. Brigida Pedersdatter Sandvin, f. 1300 i Sandvin.

3782518. Arnvid Erlingsen, f. Ca. 1300. Han gift med Ei Arnbjørgsdatter.

3782519. Ei Arnbjørgsdatter, f. Ca. 1300.

3782520. Elling Tollakssen, f. 1295 i Hordaland ?, d. 1348 i Sandven, Kvam, Hordaland. Han gift med Margareta Petersdatter Sandven.

3782521. Margareta Petersdatter Sandven, f. 1295 i Sandven, Kvam, Hordaland, d. 14/01-1331 i Sandven, Kvam, Hordaland.

19. tipp-oldeforeldre

7564336. Ragnvald Jonsson Urka, f. 1214 i Askrone, d. 1263. Han gift med Ei Smør.

7564337. Ei Smør, f. Ca. 1215 i Hordaland.

7564992. Orm Sigurdsen Måge, f. Ca. 1270 i Måge, Ullensdvang ?.

7565024. Guttorm Kalvesen Torsnes, f. 1250 i Mel i Kvinherad, Hardanger, d. 1280. Han gift med Torresdatter.

7565025. Torresdatter, f. Ca. 1250 i Hardanger ?.

7565032. Bård Norheim, f. Ca. 1270.

7565034. Peter Joensen Sandven, f. 1275 i Sandven, Kvam, Hordaland, d. 1331 i Sandven, Kvam, Hordaland. Han gift med Ingebjørg Guttormsdatter Norheim.

7565035. Ingebjørg Guttormsdatter Norheim, f. 1275 i Norheim, Kvam, Hordaland, d. i Sandven, Kvam, Hordaland.

7565036. Elling Tollakssen, f. 1295 i Hordaland ?, d. 1348 i Sandven, Kvam, Hordaland. Han gift med Margareta Petersdatter Sandven.

7565037. Margareta Petersdatter Sandven, f. 1295 i Sandven, Kvam, Hordaland, d. 14/01-1331 i Sandven, Kvam, Hordaland.

7565042. Peter Joensen Sandven, f. 1275 i Sandven, Kvam, Hordaland, d. 1331 i Sandven, Kvam, Hordaland. Han gift med Ingebjørg Guttormsdatter Norheim.

7565043. Ingebjørg Guttormsdatter Norheim, f. 1275 i Norheim, Kvam, Hordaland, d. i Sandven, Kvam, Hordaland.

20. tipp-oldeforeldre

15128672. Jon Urka, f. Ca. 1180.

15129984. Sigurd Måge, f. 1247 i Måge, Ullensdvang ?.

15130048. Kalv Jonsen Torsnes, f. 1180 i Ænes i Hardanger, d. 1270. Han gift med Inga Vikingsdatter.

15130049. Inga Vikingsdatter, f. 1220 i Torsnes, Jondal, Hardanger, Hordaland.

15130068. Joen Pedersen Sandvin, f. 1250 i Sandvin, Hordaland.

15130070. Guttorm Ivarsen Norheim, f. 1250 i Norheim, d. 20/02-1306.

15130074. Peter Joensen Sandven, f. 1275 i Sandven, Kvam, Hordaland, d. 1331 i Sandven, Kvam, Hordaland. Han gift med Ingebjørg Guttormsdatter Norheim.

15130075. Ingebjørg Guttormsdatter Norheim, f. 1275 i Norheim, Kvam, Hordaland, d. i Sandven, Kvam, Hordaland.

15130084. Joen Pedersen Sandvin, f. 1250 i Sandvin, Hordaland.

15130086. Guttorm Ivarsen Norheim, f. 1250 i Norheim, d. 20/02-1306.

21. tipp-oldeforeldre

30257344. Ragnvald Johnsen, f. Ca. 1160.

30260096. Jon Gautesen Ænes, f. 1150 i Ænes i Hardanger, d. 1181.

30260098. Viking Torsnes, f. 1190.

30260136. Peder Augmundsen Sandvin, f. 1195 i Sandvin, Hordaland. Han gift med Ei Brynjulfsdatter Aga.

30260137. Ei Brynjulfsdatter Aga, f. 1225 i Aga, Hordaland.

30260140. Ivar, f. Ca. 1225. Han gift med Gyda Guttormsdatter.

30260141. Gyda Guttormsdatter, f. Ca. 1225 i Sør Trøndelag ?.

30260148. Joen Pedersen Sandvin, f. 1250 i Sandvin, Hordaland.

30260150. Guttorm Ivarsen Norheim, f. 1250 i Norheim, d. 20/02-1306.

30260168. Peder Augmundsen Sandvin, f. 1195 i Sandvin, Hordaland. Han gift med Ei Brynjulfsdatter Aga.

30260169. Ei Brynjulfsdatter Aga, f. 1225 i Aga, Hordaland.

30260172. Ivar, f. Ca. 1225. Han gift med Gyda Guttormsdatter.

30260173. Gyda Guttormsdatter, f. Ca. 1225 i Sør Trøndelag ?.

22. tipp-oldeforeldre

60520192. Gaute Ænes, f. 1100 i Ænes i Hardanger.

60520272. Augmund Josalfar Sponheim, f. 1170 i Ulvik i Hardanger, d. 1217.

60520274. Brynjulf Sveinsen Aga, f. 1200.

60520282. Guttorm Ingeson, f. Ca. 1200 i Sør Trøndelag ?.

60520296. Peder Augmundsen Sandvin, f. 1195 i Sandvin, Hordaland. Han gift med Ei Brynjulfsdatter Aga.

60520297. Ei Brynjulfsdatter Aga, f. 1225 i Aga, Hordaland.

60520300. Ivar, f. Ca. 1225. Han gift med Gyda Guttormsdatter.

60520301. Gyda Guttormsdatter, f. Ca. 1225 i Sør Trøndelag ?.

60520336. Augmund Josalfar Sponheim, f. 1170 i Ulvik i Hardanger, d. 1217.

60520338. Brynjulf Sveinsen Aga, f. 1200.

60520346. Guttorm Ingeson, f. Ca. 1200 i Sør Trøndelag ?.

23. tipp-oldeforeldre

121040384. Orm Eilivsson, f. Ca. 1040 i Hedmark, d. 1100. Han gift med Sigrid Finnsdatter.

121040385. Sigrid Finnsdatter, f. 1065 i Sør Trøndelag.

121040564. Inge Bårdsson, f. Ca. 1180 i Sør Trøndelag. Han gift med Torbjørg Åsulvsdatter.

121040565. Torbjørg Åsulvsdatter, f. Ca. 1180 i Sør Trøndelag ?.

121040592. Augmund Josalfar Sponheim, f. 1170 i Ulvik i Hardanger, d. 1217.

121040594. Brynjulf Sveinsen Aga, f. 1200.

121040602. Guttorm Ingeson, f. Ca. 1200 i Sør Trøndelag ?.

121040692. Inge Bårdsson, f. Ca. 1180 i Sør Trøndelag. Han gift med Torbjørg Åsulvsdatter.

121040693. Torbjørg Åsulvsdatter, f. Ca. 1180 i Sør Trøndelag ?.

24. tipp-oldeforeldre

242080768. Eiliv.

242080770. Finn Arnesen På Austråt, f. CA 990 i Austråt, Ørlandet, Trøndelag, d. 1065 i Sverige. Han gift med Torbjørg Halvdansdatter.

242080771. Torbjørg Halvdansdatter, f. CA 1020 i Oppland.

242081128. Bård Guttormsson Rein, f. 1150 i Rein, Sør Trøndelag, d. 03/04-1159 i Askøy, Hordaland. Han gift med (1) Ragnhild Erlingsdatter Kviden, f. Ca. 1150 i Valdres. Han gift med (2) Cicilia Sigurdsdatter, f. Ca. 1150.

242081129. Cicilia Sigurdsdatter, f. Ca. 1150.

242081204. Inge Bårdsson, f. Ca. 1180 i Sør Trøndelag. Han gift med Torbjørg Åsulvsdatter.

242081205. Torbjørg Åsulvsdatter, f. Ca. 1180 i Sør Trøndelag ?.

242081384. Bård Guttormsson Rein, f. 1150 i Rein, Sør Trøndelag, d. 03/04-1159 i Askøy, Hordaland. Han gift med (1) Ragnhild Erlingsdatter Kviden, f. Ca. 1150 i Valdres. Han gift med (2) Cicilia Sigurdsdatter, f. Ca. 1150.

242081385. Cicilia Sigurdsdatter, f. Ca. 1150.

25. tipp-oldeforeldre

484161542. Harald Sigurdsen Håråde, f. Ca. 1000, d. 25/09-1066. Harald var gift for andre gang med Eilisif (Elisabeth) av Vorasiav. Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stiklestad på sin halvbror kong Olavs side. Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blant «væringene» i Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte Harald tilbake til Norge med en stor formue og fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus' død 1047 ble Harald enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde Harald et stort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved Nissan i Halland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente Harald, Svends kongedømme i Danmark. Først med Harald kan man si at rikssamlingen var fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetning til flere stormenn, bl.a. til Einar Tambarskjelve, som han lot drepe sammen med. sønnen Eindride. Harald begynte å bygge Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo. Harald drev en kraftig Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltland ble fast knyttet til Norge. 1066 drog Harald på hærtog til England for å støtte den engelske tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Han møtte den engelske konge Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge; Harald falt. - Harald etterlot to sønner med sin frille (elskerinne) Tora Torbergsdotter, Magnus og Olav. Han gift med (1) Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000. Han gift med (2) Elisabeth Av Kiev, 1045 i Ukraina, f. 1047 i Kiev, Ukraina, d. 1074.

484161543. Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000.

484162256. Guttorm Åsulfsen Rein, f. 1120 i Rein, Sør Trøndelag, d. 1183. Han gift med Sigrid Torkjellsdatter Fugl.

484162257. Sigrid Torkjellsdatter Fugl, f. 1120 i Sør Trøndelag ?, d. 1150.

484162258. Sigurd II Haraldsen Munn, f. CA 1130, d. 10/06-1155. Sigurd Munn, 1134-55, sønn utenfor ekteskap av Harald Gille. Ved Haralds død 1136 ble Sigurd sammen med broren Inge utropt til konge. Sammen med den eldre bror Øystein (konge 1142) søkte Sigurd å avsette kong Inge, men ble drept i Bergen 10. juni 1155. Flere senere kongsemner, bl.a. Sverre, utgav seg for hans sønner. Han gift med Kristin Sigurdsdatter.

484162259. Kristin Sigurdsdatter, f. Ca. 1120.

484162408. Bård Guttormsson Rein, f. 1150 i Rein, Sør Trøndelag, d. 03/04-1159 i Askøy, Hordaland. Han gift med (1) Ragnhild Erlingsdatter Kviden, f. Ca. 1150 i Valdres. Han gift med (2) Cicilia Sigurdsdatter, f. Ca. 1150.

484162409. Cicilia Sigurdsdatter, f. Ca. 1150.

484162768. Guttorm Åsulfsen Rein, f. 1120 i Rein, Sør Trøndelag, d. 1183. Han gift med Sigrid Torkjellsdatter Fugl.

484162769. Sigrid Torkjellsdatter Fugl, f. 1120 i Sør Trøndelag ?, d. 1150.

484162770. Sigurd II Haraldsen Munn, f. CA 1130, d. 10/06-1155. Sigurd Munn, 1134-55, sønn utenfor ekteskap av Harald Gille. Ved Haralds død 1136 ble Sigurd sammen med broren Inge utropt til konge. Sammen med den eldre bror Øystein (konge 1142) søkte Sigurd å avsette kong Inge, men ble drept i Bergen 10. juni 1155. Flere senere kongsemner, bl.a. Sverre, utgav seg for hans sønner. Han gift med Kristin Sigurdsdatter.

484162771. Kristin Sigurdsdatter, f. Ca. 1120.

26. tipp-oldeforeldre

968323084. Sigurd Syr, f. CA 950. Sigurd Syr («svin»), død ca. 1018, småkonge på Ringerike, stefar til Olav Haraldsson, far til Harald Hardråde. Han gift med Åsta Gudbrandsdatter.

968323085. Åsta Gudbrandsdatter, f. 970, d. 1020.

968323086. Torberg Arnesen, f. Ca.980. Giskeætten, som er en norsk stormannsætt, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. En av deres døtre, Tora, ble ved ekteskap med Harald Hardråde Norges dronning og stammor til de senere norske konger; en av sønnene, Agmund på Giske, ble far til den første norske korsfarer, Skofte Agmundsson, som døde i Roma 1103. Skoftes sønn Pål ble sittende på Giske, mens datteren Tora ved ekteskap ble stammor for Reinslekten. Giskeætten døde ut på mannssiden 1265, og ættens godser kom over til den yngre Bjarkøyætt. Han gift med Ragnhild Erlingsdatter Av Sole.

968323087. Ragnhild Erlingsdatter Av Sole, f. Ca. 980.

968324512. Åsulf Skulesen Rein, f. 1090 i Rissa, Sør Trøndelag, d. 1150. Han gift med Tore Skoftesdatter Giske.

968324513. Tore Skoftesdatter Giske, f. Ca. 1090 i Ålesund.

968324514. Torkjel på Fugl, f. Ca. 1090 i Sør Trøndelag ?. Han gift med Hallkaatla Sveinsdatter Aurland.

968324515. Hallkaatla Sveinsdatter Aurland, f. Ca. 1090 i Aurland.

968324516. Harald IV Magnussen Gille, f. Ca. 1103 i Irland, d. 13/12-1136 i Bergen. Harald 4 Gille el. Gillekrist, er sønn av kong Magnus Berrføtt og en irsk eller suderøyisk kvinne. Harald kom til Norge mot slutten av Sigurd Jorsalfarers regjeringstid og fikk ved jernbyrd bevise at han var Magnus' sønn, men måtte love ikke å kreve noen del av riket så lenge Sigurd eller hans sønn Magnus levde. Tross løftet lot Harald seg gi kongsnavn etter Sigurds død. Kong Magnus måtte dele riket med ham. Etter fire års samkongedømme brøt det ut krig mellom kongene 1134, Harald ble slått og flyktet til Danmark. Med støtte fra den danske konge Erik Emune satte Harald seg fast i Viken og drog deretter til Bergen, hvor kong Magnus ble blindet og lemlestet 1135. Året etter ble han selv drept av en annen tronkrever, Sigurd Slembe. Harald hadde i sitt ekteskap med den svenske prinsesse Ingerid sønnen Inge Krokrygg og dessutenhadde han frillesønnene Øystein og Sigurd (Munn). Frillesønner er elskerinnes sønner.

 

Å gå på glødende jern Man kunne også gå 12 skritt over glødende plogjern for å bevise sannhetsgehalten i en påstand, eller sin uskyld. Føttene ble undersøkt etter 3 dager. Hvis sårene da var rene og uten infeksjon ble påstanden, eller uskylden ansett bevist. Harald Gille, konge i Norge fra 1130 til 1136, "beviste" sin rett til tronen på denne måten. Den kristne kirke introduserte vikingene for disse "gudsbevis". Det var også kirken som avskaffet dem i 1247. Han gift med (1) Tora Guttormsdatter, f. Ca. 1100. Han gift med (2) Ingerid Prinsesse Av Sverige, f. CA 1105.

968324517. Tora Guttormsdatter, f. Ca. 1100.

968324816. Guttorm Åsulfsen Rein, f. 1120 i Rein, Sør Trøndelag, d. 1183. Han gift med Sigrid Torkjellsdatter Fugl.

968324817. Sigrid Torkjellsdatter Fugl, f. 1120 i Sør Trøndelag ?, d. 1150.

968324818. Sigurd II Haraldsen Munn, f. CA 1130, d. 10/06-1155. Sigurd Munn, 1134-55, sønn utenfor ekteskap av Harald Gille. Ved Haralds død 1136 ble Sigurd sammen med broren Inge utropt til konge. Sammen med den eldre bror Øystein (konge 1142) søkte Sigurd å avsette kong Inge, men ble drept i Bergen 10. juni 1155. Flere senere kongsemner, bl.a. Sverre, utgav seg for hans sønner. Han gift med Kristin Sigurdsdatter.

968324819. Kristin Sigurdsdatter, f. Ca. 1120.

968325536. Åsulf Skulesen Rein, f. 1090 i Rissa, Sør Trøndelag, d. 1150. Han gift med Tore Skoftesdatter Giske.

968325537. Tore Skoftesdatter Giske, f. Ca. 1090 i Ålesund.

968325538. Torkjel på Fugl, f. Ca. 1090 i Sør Trøndelag ?. Han gift med Hallkaatla Sveinsdatter Aurland.

968325539. Hallkaatla Sveinsdatter Aurland, f. Ca. 1090 i Aurland.

968325540. Harald IV Magnussen Gille, f. Ca. 1103 i Irland, d. 13/12-1136 i Bergen. Harald 4 Gille el. Gillekrist, er sønn av kong Magnus Berrføtt og en irsk eller suderøyisk kvinne. Harald kom til Norge mot slutten av Sigurd Jorsalfarers regjeringstid og fikk ved jernbyrd bevise at han var Magnus' sønn, men måtte love ikke å kreve noen del av riket så lenge Sigurd eller hans sønn Magnus levde. Tross løftet lot Harald seg gi kongsnavn etter Sigurds død. Kong Magnus måtte dele riket med ham. Etter fire års samkongedømme brøt det ut krig mellom kongene 1134, Harald ble slått og flyktet til Danmark. Med støtte fra den danske konge Erik Emune satte Harald seg fast i Viken og drog deretter til Bergen, hvor kong Magnus ble blindet og lemlestet 1135. Året etter ble han selv drept av en annen tronkrever, Sigurd Slembe. Harald hadde i sitt ekteskap med den svenske prinsesse Ingerid sønnen Inge Krokrygg og dessutenhadde han frillesønnene Øystein og Sigurd (Munn). Frillesønner er elskerinnes sønner.

 

Å gå på glødende jern Man kunne også gå 12 skritt over glødende plogjern for å bevise sannhetsgehalten i en påstand, eller sin uskyld. Føttene ble undersøkt etter 3 dager. Hvis sårene da var rene og uten infeksjon ble påstanden, eller uskylden ansett bevist. Harald Gille, konge i Norge fra 1130 til 1136, "beviste" sin rett til tronen på denne måten. Den kristne kirke introduserte vikingene for disse "gudsbevis". Det var også kirken som avskaffet dem i 1247. Han gift med (1) Tora Guttormsdatter, f. Ca. 1100. Han gift med (2) Ingerid Prinsesse Av Sverige, f. CA 1105.

968325541. Tora Guttormsdatter, f. Ca. 1100.

27. tipp-oldeforeldre

1936646172. Arne Armodsen, f. CA 960. Han gift med Tora Torsteinsdatter Galje.

1936646173. Tora Torsteinsdatter Galje, f. CA 960.

1936646174. Erling Skjalgson Av Sole, f. Ca. 960, d. 1028. Erling Skjalgsson, fra Sola på Jæren, kalt «Rygekongen». Ektet Olav Trygvessons søster Astrid 997 og fikk alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes i len. Under jarlene styrte han sin landsdel uavhengig, men støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Forlikte seg med Olav etter slaget ved Nesjar, men det ble snart brudd på nytt. Erling sluttet seg til kong Knut i England 1025 og fulgte ham til Norge. Erling ble drept i et sammenstøt med Olav. Han gift med Astrid Tryvesdatter.

1936646175. Astrid Tryvesdatter, f. CA 960.

1936649032. Magnus Olavsen Barfot, f. Ca. 1073, d. 1103. Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland. Han gift med Margrete "Fredkulla" Ingesdatter.

1936649033. Margrete "Fredkulla" Ingesdatter, f. CA 1075. Margareta Fredkulla Mot slutet av 1000-talet kom Inge i konflikt med den norske kung Magnus Barfot, som gjorde anspråk på allt land väster om Vänern. Magnus anföll Västergötland, men blev slagen av Inges folk, och fred slöts under bemedling av danske kungen Erik Ejegod vid kungamötet i Konungahälla (Kungälv) år 1101. Som pant för freden gav Inge sin dotter Margareta till maka åt Magnus Barfot. Hon kallas därför i historien Margareta Fredkulla. Kung Magnus hade varit gift förut och hade halvvuxna söner, Öystein och Sigurd. Han var måttligt intresserad av sin nya maka och försvann till havs västerut, där han lagt under sig Orkneyöarna, Hebriderna och ön Man. Han hade fått sitt tillnamn Barfot, därför att han under vistelse i Skottland tillägnat sig seden att gå klädd i kilt. Han deltog i krigsföretag mot Dublin och fortsatte sen till Ulster. Där föll han i ett bakhåll och dog 1103.

Vad tänkte och kände den unga änkan Margareta hemma i Norge? Det kan vi bara gissa, men vi vet att hon ganska snart blev drottning igen. Samma år 1103 dog nämligen danske kung Erik Ejegod på Cypern under en pilgrimsresa mot Jerusalem, och i Danmark valdes hans bror Niels till kung. Niels gifte sig med Margareta Fredkulla från Norge och hon gladde snart danskarna med en tronföljare, som fick heta Magnus.

1936649632. Åsulf Skulesen Rein, f. 1090 i Rissa, Sør Trøndelag, d. 1150. Han gift med Tore Skoftesdatter Giske.

1936649633. Tore Skoftesdatter Giske, f. Ca. 1090 i Ålesund.

1936649634. Torkjel på Fugl, f. Ca. 1090 i Sør Trøndelag ?. Han gift med Hallkaatla Sveinsdatter Aurland.

1936649635. Hallkaatla Sveinsdatter Aurland, f. Ca. 1090 i Aurland.

1936649636. Harald IV Magnussen Gille, f. Ca. 1103 i Irland, d. 13/12-1136 i Bergen. Harald 4 Gille el. Gillekrist, er sønn av kong Magnus Berrføtt og en irsk eller suderøyisk kvinne. Harald kom til Norge mot slutten av Sigurd Jorsalfarers regjeringstid og fikk ved jernbyrd bevise at han var Magnus' sønn, men måtte love ikke å kreve noen del av riket så lenge Sigurd eller hans sønn Magnus levde. Tross løftet lot Harald seg gi kongsnavn etter Sigurds død. Kong Magnus måtte dele riket med ham. Etter fire års samkongedømme brøt det ut krig mellom kongene 1134, Harald ble slått og flyktet til Danmark. Med støtte fra den danske konge Erik Emune satte Harald seg fast i Viken og drog deretter til Bergen, hvor kong Magnus ble blindet og lemlestet 1135. Året etter ble han selv drept av en annen tronkrever, Sigurd Slembe. Harald hadde i sitt ekteskap med den svenske prinsesse Ingerid sønnen Inge Krokrygg og dessutenhadde han frillesønnene Øystein og Sigurd (Munn). Frillesønner er elskerinnes sønner.

Å gå på glødende jern Man kunne også gå 12 skritt over glødende plogjern for å bevise sannhetsgehalten i en påstand, eller sin uskyld. Føttene ble undersøkt etter 3 dager. Hvis sårene da var rene og uten infeksjon ble påstanden, eller uskylden ansett bevist. Harald Gille, konge i Norge fra 1130 til 1136, "beviste" sin rett til tronen på denne måten. Den kristne kirke introduserte vikingene for disse "gudsbevis". Det var også kirken som avskaffet dem i 1247. Han gift med (1) Tora Guttormsdatter, f. Ca. 1100. Han gift med (2) Ingerid Prinsesse Av Sverige, f. CA 1105.

1936649637. Tora Guttormsdatter, f. Ca. 1100.

1936651080. Magnus Olavsen Barfot, f. Ca. 1073, d. 1103. Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland. Han gift med Margrete "Fredkulla" Ingesdatter.

1936651081. Margrete "Fredkulla" Ingesdatter, f. CA 1075. Margareta Fredkulla Mot slutet av 1000-talet kom Inge i konflikt med den norske kung Magnus Barfot, som gjorde anspråk på allt land väster om Vänern. Magnus anföll Västergötland, men blev slagen av Inges folk, och fred slöts under bemedling av danske kungen Erik Ejegod vid kungamötet i Konungahälla (Kungälv) år 1101. Som pant för freden gav Inge sin dotter Margareta till maka åt Magnus Barfot. Hon kallas därför i historien Margareta Fredkulla. Kung Magnus hade varit gift förut och hade halvvuxna söner, Öystein och Sigurd. Han var måttligt intresserad av sin nya maka och försvann till havs västerut, där han lagt under sig Orkneyöarna, Hebriderna och ön Man. Han hade fått sitt tillnamn Barfot, därför att han under vistelse i Skottland tillägnat sig seden att gå klädd i kilt. Han deltog i krigsföretag mot Dublin och fortsatte sen till Ulster. Där föll han i ett bakhåll och dog 1103.

Vad tänkte och kände den unga änkan Margareta hemma i Norge? Det kan vi bara gissa, men vi vet att hon ganska snart blev drottning igen. Samma år 1103 dog nämligen danske kung Erik Ejegod på Cypern under en pilgrimsresa mot Jerusalem, och i Danmark valdes hans bror Niels till kung. Niels gifte sig med Margareta Fredkulla från Norge och hon gladde snart danskarna med en tronföljare, som fick heta Magnus.

28. tipp-oldeforeldre

3873292350. Trygve Olavsen, f. CA 940. Han gift med Astrid Eriksdatter Bjodaskalle.

3873292351. Astrid Eriksdatter Bjodaskalle, f. CA 940. Astrid er Olav Tryggvasons mor, g.m. Tryggve Olavsson og datter av Eirik Bjodaskalle på Opplandene.Opplandene, er en eldre fellesbetegnelse for de indre, store jordbruksbygder på Østlandet: Hedemarken, Toten, Hadeland, Land, Ringerike og Romerikssletta; oppr. også Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdalen.

3873298064. Olav Haraldsen Kyrre, f. Ca. 1030, d. 1093. Olav 3 Kyrre, ble konge 1066 sammen med. broren Magnus, enekonge fra 1069. Tilnavnet betyr «den fredelige». I hans regjeringstid opplevde landet rik økonomisk fremgang. Han gift med Tora Johnsdatter.

3873298065. Tora Johnsdatter, f. CA 1050.

3873298066. Inge Stenkilsson Konge Av Sverige, f. CA 1040. Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga: «12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt. Håkon het den kongen som rådde for Svitjod (Russland) etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge. ...»

Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt «Fridkulla». En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

Inge var gift med Ragnhild eller Helene. 1

.

3873299272. Magnus Olavsen Barfot, f. Ca. 1073, d. 1103. Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland. Han gift med Margrete "Fredkulla" Ingesdatter.

3873299273. Margrete "Fredkulla" Ingesdatter, f. CA 1075. Margareta Fredkulla Mot slutet av 1000-talet kom Inge i konflikt med den norske kung Magnus Barfot, som gjorde anspråk på allt land väster om Vänern. Magnus anföll Västergötland, men blev slagen av Inges folk, och fred slöts under bemedling av danske kungen Erik Ejegod vid kungamötet i Konungahälla (Kungälv) år 1101. Som pant för freden gav Inge sin dotter Margareta till maka åt Magnus Barfot. Hon kallas därför i historien Margareta Fredkulla. Kung Magnus hade varit gift förut och hade halvvuxna söner, Öystein och Sigurd. Han var måttligt intresserad av sin nya maka och försvann till havs västerut, där han lagt under sig Orkneyöarna, Hebriderna och ön Man. Han hade fått sitt tillnamn Barfot, därför att han under vistelse i Skottland tillägnat sig seden att gå klädd i kilt. Han deltog i krigsföretag mot Dublin och fortsatte sen till Ulster. Där föll han i ett bakhåll och dog 1103.

Vad tänkte och kände den unga änkan Margareta hemma i Norge? Det kan vi bara gissa, men vi vet att hon ganska snart blev drottning igen. Samma år 1103 dog nämligen danske kung Erik Ejegod på Cypern under en pilgrimsresa mot Jerusalem, och i Danmark valdes hans bror Niels till kung. Niels gifte sig med Margareta Fredkulla från Norge och hon gladde snart danskarna med en tronföljare, som fick heta Magnus.

3873302160. Olav Haraldsen Kyrre, f. Ca. 1030, d. 1093. Olav 3 Kyrre, ble konge 1066 sammen med. broren Magnus, enekonge fra 1069. Tilnavnet betyr «den fredelige». I hans regjeringstid opplevde landet rik økonomisk fremgang. Han gift med Tora Johnsdatter.

3873302161. Tora Johnsdatter, f. CA 1050.

3873302162. Inge Stenkilsson Konge Av Sverige, f. CA 1040. Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga: «12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt. Håkon het den kongen som rådde for Svitjod (Russland) etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge. ...»

Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt «Fridkulla». En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

Inge var gift med Ragnhild eller Helene. 1

.

29. tipp-oldeforeldre

7746584700. Olav Haraldsen, f. CA 900, d. 934.

7746584702. Eirik Av Opplandene Bjodskalle, f. CA 910.

7746596128. Harald Sigurdsen Håråde, f. Ca. 1000, d. 25/09-1066. Harald var gift for andre gang med Eilisif (Elisabeth) av Vorasiav. Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stiklestad på sin halvbror kong Olavs side. Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blant «væringene» i Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte Harald tilbake til Norge med en stor formue og fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus' død 1047 ble Harald enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde Harald et stort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved Nissan i Halland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente Harald, Svends kongedømme i Danmark. Først med Harald kan man si at rikssamlingen var fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetning til flere stormenn, bl.a. til Einar Tambarskjelve, som han lot drepe sammen med. sønnen Eindride. Harald begynte å bygge Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo. Harald drev en kraftig Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltland ble fast knyttet til Norge. 1066 drog Harald på hærtog til England for å støtte den engelske tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Han møtte den engelske konge Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge; Harald falt. - Harald etterlot to sønner med sin frille (elskerinne) Tora Torbergsdotter, Magnus og Olav. Han gift med (1) Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000. Han gift med (2) Elisabeth Av Kiev, 1045 i Ukraina, f. 1047 i Kiev, Ukraina, d. 1074.

7746596129. Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000.

7746598544. Olav Haraldsen Kyrre, f. Ca. 1030, d. 1093. Olav 3 Kyrre, ble konge 1066 sammen med. broren Magnus, enekonge fra 1069. Tilnavnet betyr «den fredelige». I hans regjeringstid opplevde landet rik økonomisk fremgang. Han gift med Tora Johnsdatter.

7746598545. Tora Johnsdatter, f. CA 1050.

7746598546. Inge Stenkilsson Konge Av Sverige, f. CA 1040. Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga: «12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt. Håkon het den kongen som rådde for Svitjod (Russland) etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge. ...»

Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt «Fridkulla». En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

Inge var gift med Ragnhild eller Helene. 1

.

7746604320. Harald Sigurdsen Håråde, f. Ca. 1000, d. 25/09-1066. Harald var gift for andre gang med Eilisif (Elisabeth) av Vorasiav. Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stiklestad på sin halvbror kong Olavs side. Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blant «væringene» i Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte Harald tilbake til Norge med en stor formue og fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus' død 1047 ble Harald enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde Harald et stort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved Nissan i Halland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente Harald, Svends kongedømme i Danmark. Først med Harald kan man si at rikssamlingen var fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetning til flere stormenn, bl.a. til Einar Tambarskjelve, som han lot drepe sammen med. sønnen Eindride. Harald begynte å bygge Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo. Harald drev en kraftig Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltland ble fast knyttet til Norge. 1066 drog Harald på hærtog til England for å støtte den engelske tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Han møtte den engelske konge Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge; Harald falt. - Harald etterlot to sønner med sin frille (elskerinne) Tora Torbergsdotter, Magnus og Olav. Han gift med (1) Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000. Han gift med (2) Elisabeth Av Kiev, 1045 i Ukraina, f. 1047 i Kiev, Ukraina, d. 1074.

7746604321. Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000.

30. tipp-oldeforeldre

15493169400. Harald Hårfagre, f. Ca. 865, d. Ca. 933. Harald 1 Hårfagre, ca. 865-ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, som han arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretter resten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885. H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fra landet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, og foretok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H. sluttet forbund med den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9 sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn med den danske kongedatter Ragnhild.

Bjørn Farmann, sønn til Harald Hårfagre, konge i Vestfold ble drept av sin bror Eirik Blodøks omkring 927.

Erik Emundsson, sagnkonge (800-tallet), skal iflg. Snorre bl.a. ha kjempet med Harald Hårfagre om Värmland.

Geirmund Heljarskinn (norrønt Geirmundr heljarskinn, dvs. med hud så svart som Hel), 800-tallet, norsk høvding, sønn av Hjørr, som var konge i Rogaland. G. var i vesterled da Harald Hårfagre slo småkongene i slaget i Hafrsfjord. Da han kom hjem og fikk høre om Haralds seier, drog han til Island, der han tok land ved Skarðströnd i Breiðafjörður, senere også i Ísafjarðarsýsla, og ble en av de største landnåmsmenn i Island.

Hafrsfjorden, fjord i Norge, Rogaland, s.v. for Stavanger; 9 km lang. Slaget i H. (kort før 900) brakte Harald Hårfagre den avgjørende seier i hans strid for samling av Norge til ett rike.

Halvdan Svarte, 800-tallet, norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. H. arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Far til Harald Hårfagre. Tradisjonen om H. er historisk usikker.

Håkon 1 den gode, ca. 920-ca. 960, sønn av Harald Hårfagre, oppfostret hos den eng. konge Athelstan (derfor også kalt «Adalsteinsfostre»). Da faren døde, vendte H. hjem og ble tatt til konge, mens broren Eirik måtte rømme landet. H. var den første konge som prøvde å innføre kristendommen i Norge, men gav opp da han møtte sterk motstand. Et betydelig lovgivnings- og organisasjonsarbeid er knyttet til H.s navn: Han «satte Gulatings lov», organiserte leidangen og fikk i stand vakthold med varder langs kysten. Etter Eiriks død gjorde hans tre sønner et hærtog mot H., som ble dødelig såret i slaget ved Fitjar. Hauglagt ved kongsgården Seim, Nordhordland.

Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes.

Ca. 885 Slaget i Hafrsfjorden: Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sørvestlandet

Olav, Olav 1 Tryggvason, 968-1000, sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Vokste opp i Russland, deltok i en rekke vikingtog. Hevet to ganger tributter, «danegjeld», fra den eng. konge. Ble døpt 995 og kom s.å. til Norge og ble tatt til konge i Trøndelag. Han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, men møtte motstand i Trøndelag og Hålogaland. O. hadde også farlige fiender utenlands: danekongen, som gjorde krav på Norge, sveakongen, som ønsket å bli herre over Ranrike, og Håkon jarls sønner. O. søkte allianse med venderkongen Boleslav (sagaens Burisleiv), som i 990-årene hadde erobret landene sør for Østersjøen; men i sjøslaget ved Svolder led O. nederlag og falt.

Harald Hårfagre gjorde Ragnvald Mørejarl, til høvding over Nordmøre, Romsdalen og Sunnmøre på slutten av 800 tallet. Far til Gange-Rolv, ættefar til orknøyjarlene. Brent inne av en av Haralds sønner

De gamle nordmenn kalte Shetland Island for Hjaltland.som ble erobret av Harald Hårfagre før 900 og tilhørte Norge til 1469. De var forent med Orknøyene og ble styrt av jarler. I 1469 ble Shetland . pantsatt til Skottland og siden aldri innløst. Det norske språk døde ut på 1700-tallet.

Theodoricus monachus, munk i Nidarholm kloster. Skrev ca. 1180 en norgeshistorie på latin fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfares død.

Tjodolv fra Kvine, norsk skald, var hirdskald hos Harald Hårfagre. Av hans kvad er bevart Ynglingatal og Haustlong.

Tollvesenet i Norge påla allerede Harald Hårfagre landøre på innførsel og utførsel av varer. I middelalderen hørte oppkrevingen av toll direkte under sysselmannen eller slottshøvedsmannen, som overlot tolloppsynet til underordnede tjenestemenn der det var mange skipsanløp. Tollboden i Bergen omtales i 1519, men er sikkert meget eldre. Etter hvert ble tolladministrasjonen skilt ut som egen etat, og fra 1630-årene var det vanlig med tollere som ikke hadde noe annet kongelig ombud. Under foreningen med Danmark hadde det norske tollvesen en selvstendig stilling; mot slutten av foreningstiden førte amtmennene et visst tilsyn med tollkamrene.

Torbjørn Hornklove, var norsk skald fra ca. 900, hirdskald hos Harald Hårfagre. Deler av hans kvad om Harald, Glymdrápa og Haraldskvæði, er bevart; der er bl.a. slaget i Hafrsfjord skildret. Han gift med (1) Ragnhild Kongsdatter Av Danmark, f. CA 870. Han gift med (2) Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

15493169401. Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

15493192256. Sigurd Syr, f. CA 950. Sigurd Syr («svin»), død ca. 1018, småkonge på Ringerike, stefar til Olav Haraldsson, far til Harald Hardråde. Han gift med Åsta Gudbrandsdatter.

15493192257. Åsta Gudbrandsdatter, f. 970, d. 1020.

15493192258. Torberg Arnesen, f. Ca.980. Giskeætten, som er en norsk stormannsætt, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. En av deres døtre, Tora, ble ved ekteskap med Harald Hardråde Norges dronning og stammor til de senere norske konger; en av sønnene, Agmund på Giske, ble far til den første norske korsfarer, Skofte Agmundsson, som døde i Roma 1103. Skoftes sønn Pål ble sittende på Giske, mens datteren Tora ved ekteskap ble stammor for Reinslekten. Giskeætten døde ut på mannssiden 1265, og ættens godser kom over til den yngre Bjarkøyætt. Han gift med Ragnhild Erlingsdatter Av Sole.

15493192259. Ragnhild Erlingsdatter Av Sole, f. Ca. 980.

15493197088. Harald Sigurdsen Håråde, f. Ca. 1000, d. 25/09-1066. Harald var gift for andre gang med Eilisif (Elisabeth) av Vorasiav. Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stiklestad på sin halvbror kong Olavs side. Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blant «væringene» i Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte Harald tilbake til Norge med en stor formue og fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus' død 1047 ble Harald enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde Harald et stort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved Nissan i Halland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente Harald, Svends kongedømme i Danmark. Først med Harald kan man si at rikssamlingen var fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetning til flere stormenn, bl.a. til Einar Tambarskjelve, som han lot drepe sammen med. sønnen Eindride. Harald begynte å bygge Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo. Harald drev en kraftig Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltland ble fast knyttet til Norge. 1066 drog Harald på hærtog til England for å støtte den engelske tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Han møtte den engelske konge Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge; Harald falt. - Harald etterlot to sønner med sin frille (elskerinne) Tora Torbergsdotter, Magnus og Olav. Han gift med (1) Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000. Han gift med (2) Elisabeth Av Kiev, 1045 i Ukraina, f. 1047 i Kiev, Ukraina, d. 1074.

15493197089. Tora Torbergsdatter Giske, f. CA 1000.

15493208640. Sigurd Syr, f. CA 950. Sigurd Syr («svin»), død ca. 1018, småkonge på Ringerike, stefar til Olav Haraldsson, far til Harald Hardråde. Han gift med Åsta Gudbrandsdatter.

15493208641. Åsta Gudbrandsdatter, f. 970, d. 1020.

15493208642. Torberg Arnesen, f. Ca.980. Giskeætten, som er en norsk stormannsætt, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. En av deres døtre, Tora, ble ved ekteskap med Harald Hardråde Norges dronning og stammor til de senere norske konger; en av sønnene, Agmund på Giske, ble far til den første norske korsfarer, Skofte Agmundsson, som døde i Roma 1103. Skoftes sønn Pål ble sittende på Giske, mens datteren Tora ved ekteskap ble stammor for Reinslekten. Giskeætten døde ut på mannssiden 1265, og ættens godser kom over til den yngre Bjarkøyætt. Han gift med Ragnhild Erlingsdatter Av Sole.

15493208643. Ragnhild Erlingsdatter Av Sole, f. Ca. 980.

31. tipp-oldeforeldre

30986338800. Halvdan Svarte, f. Ca. 820, d. Ca. 860. Halvdan Svarte, var norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. Halvdan arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Tradisjonen om Halvdan Svarte er historisk usikker. Han gift med Ragnhild Sigurdsdatter.

30986338801. Ragnhild Sigurdsdatter, f. CA 820.

30986384516. Arne Armodsen, f. CA 960. Han gift med Tora Torsteinsdatter Galje.

30986384517. Tora Torsteinsdatter Galje, f. CA 960.

30986384518. Erling Skjalgson Av Sole, f. Ca. 960, d. 1028. Erling Skjalgsson, fra Sola på Jæren, kalt «Rygekongen». Ektet Olav Trygvessons søster Astrid 997 og fikk alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes i len. Under jarlene styrte han sin landsdel uavhengig, men støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Forlikte seg med Olav etter slaget ved Nesjar, men det ble snart brudd på nytt. Erling sluttet seg til kong Knut i England 1025 og fulgte ham til Norge. Erling ble drept i et sammenstøt med Olav. Han gift med Astrid Tryvesdatter.

30986384519. Astrid Tryvesdatter, f. CA 960.

30986394176. Sigurd Syr, f. CA 950. Sigurd Syr («svin»), død ca. 1018, småkonge på Ringerike, stefar til Olav Haraldsson, far til Harald Hardråde. Han gift med Åsta Gudbrandsdatter.

30986394177. Åsta Gudbrandsdatter, f. 970, d. 1020.

30986394178. Torberg Arnesen, f. Ca.980. Giskeætten, som er en norsk stormannsætt, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. En av deres døtre, Tora, ble ved ekteskap med Harald Hardråde Norges dronning og stammor til de senere norske konger; en av sønnene, Agmund på Giske, ble far til den første norske korsfarer, Skofte Agmundsson, som døde i Roma 1103. Skoftes sønn Pål ble sittende på Giske, mens datteren Tora ved ekteskap ble stammor for Reinslekten. Giskeætten døde ut på mannssiden 1265, og ættens godser kom over til den yngre Bjarkøyætt. Han gift med Ragnhild Erlingsdatter Av Sole.

30986394179. Ragnhild Erlingsdatter Av Sole, f. Ca. 980.

30986417284. Arne Armodsen, f. CA 960. Han gift med Tora Torsteinsdatter Galje.

30986417285. Tora Torsteinsdatter Galje, f. CA 960.

30986417286. Erling Skjalgson Av Sole, f. Ca. 960, d. 1028. Erling Skjalgsson, fra Sola på Jæren, kalt «Rygekongen». Ektet Olav Trygvessons søster Astrid 997 og fikk alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes i len. Under jarlene styrte han sin landsdel uavhengig, men støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Forlikte seg med Olav etter slaget ved Nesjar, men det ble snart brudd på nytt. Erling sluttet seg til kong Knut i England 1025 og fulgte ham til Norge. Erling ble drept i et sammenstøt med Olav. Han gift med Astrid Tryvesdatter.

30986417287. Astrid Tryvesdatter, f. CA 960.

32. tipp-oldeforeldre

61972677600. Gudrød Den Gjeve Halvdansen Veidekonge, f. CA 790, d. 821. Gudrød den gjeve Veidekonge var ifølge sagatradisjonen konge i Vestfold og Romerike i første halvdel av 800-tallet, g.m. Åsa og far til Halvdan Svarte. Han gift med Aasa Haraldsdatter.

61972677601. Aasa Haraldsdatter, f. CA 790, d. Ca. 840.

61972677602. Sigurd Hiort, f. CA 790. Han var konge på Romerike.

61972769038. Trygve Olavsen, f. CA 940. Han gift med Astrid Eriksdatter Bjodaskalle.

61972769039. Astrid Eriksdatter Bjodaskalle, f. CA 940. Astrid er Olav Tryggvasons mor, g.m. Tryggve Olavsson og datter av Eirik Bjodaskalle på Opplandene.Opplandene, er en eldre fellesbetegnelse for de indre, store jordbruksbygder på Østlandet: Hedemarken, Toten, Hadeland, Land, Ringerike og Romerikssletta; oppr. også Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdalen.

61972788356. Arne Armodsen, f. CA 960. Han gift med Tora Torsteinsdatter Galje.

61972788357. Tora Torsteinsdatter Galje, f. CA 960.

61972788358. Erling Skjalgson Av Sole, f. Ca. 960, d. 1028. Erling Skjalgsson, fra Sola på Jæren, kalt «Rygekongen». Ektet Olav Trygvessons søster Astrid 997 og fikk alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes i len. Under jarlene styrte han sin landsdel uavhengig, men støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Forlikte seg med Olav etter slaget ved Nesjar, men det ble snart brudd på nytt. Erling sluttet seg til kong Knut i England 1025 og fulgte ham til Norge. Erling ble drept i et sammenstøt med Olav. Han gift med Astrid Tryvesdatter.

61972788359. Astrid Tryvesdatter, f. CA 960.

61972834574. Trygve Olavsen, f. CA 940. Han gift med Astrid Eriksdatter Bjodaskalle.

61972834575. Astrid Eriksdatter Bjodaskalle, f. CA 940. Astrid er Olav Tryggvasons mor, g.m. Tryggve Olavsson og datter av Eirik Bjodaskalle på Opplandene.Opplandene, er en eldre fellesbetegnelse for de indre, store jordbruksbygder på Østlandet: Hedemarken, Toten, Hadeland, Land, Ringerike og Romerikssletta; oppr. også Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdalen.

33. tipp-oldeforeldre

123945355200. Halvdan Øysteinsen Milde, f. CA 760. Han gift med Liv Dagsdatter.

123945355201. Liv Dagsdatter, f. CA 760.

123945355202. Harald Veidekonge, f. CA 760.

123945538076. Olav Haraldsen, f. CA 900, d. 934.

123945538078. Eirik Av Opplandene Bjodskalle, f. CA 910.

123945576718. Trygve Olavsen, f. CA 940. Han gift med Astrid Eriksdatter Bjodaskalle.

123945576719. Astrid Eriksdatter Bjodaskalle, f. CA 940. Astrid er Olav Tryggvasons mor, g.m. Tryggve Olavsson og datter av Eirik Bjodaskalle på Opplandene.Opplandene, er en eldre fellesbetegnelse for de indre, store jordbruksbygder på Østlandet: Hedemarken, Toten, Hadeland, Land, Ringerike og Romerikssletta; oppr. også Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdalen.

123945669148. Olav Haraldsen, f. CA 900, d. 934.

123945669150. Eirik Av Opplandene Bjodskalle, f. CA 910.

34. tipp-oldeforeldre

247890710400. Øystein Halvdabsen Freet, f. Ca. 710, d. Ca. 780. Han gift med Hild Eriksdatter.

247890710401. Hild Eriksdatter, f. CA 710.

247891076152. Harald Hårfagre, f. Ca. 865, d. Ca. 933. Harald 1 Hårfagre, ca. 865-ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, som han arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretter resten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885. H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fra landet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, og foretok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H. sluttet forbund med den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9 sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn med den danske kongedatter Ragnhild.

Bjørn Farmann, sønn til Harald Hårfagre, konge i Vestfold ble drept av sin bror Eirik Blodøks omkring 927.

Erik Emundsson, sagnkonge (800-tallet), skal iflg. Snorre bl.a. ha kjempet med Harald Hårfagre om Värmland.

Geirmund Heljarskinn (norrønt Geirmundr heljarskinn, dvs. med hud så svart som Hel), 800-tallet, norsk høvding, sønn av Hjørr, som var konge i Rogaland. G. var i vesterled da Harald Hårfagre slo småkongene i slaget i Hafrsfjord. Da han kom hjem og fikk høre om Haralds seier, drog han til Island, der han tok land ved Skarðströnd i Breiðafjörður, senere også i Ísafjarðarsýsla, og ble en av de største landnåmsmenn i Island.

Hafrsfjorden, fjord i Norge, Rogaland, s.v. for Stavanger; 9 km lang. Slaget i H. (kort før 900) brakte Harald Hårfagre den avgjørende seier i hans strid for samling av Norge til ett rike.

Halvdan Svarte, 800-tallet, norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. H. arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Far til Harald Hårfagre. Tradisjonen om H. er historisk usikker.

Håkon 1 den gode, ca. 920-ca. 960, sønn av Harald Hårfagre, oppfostret hos den eng. konge Athelstan (derfor også kalt «Adalsteinsfostre»). Da faren døde, vendte H. hjem og ble tatt til konge, mens broren Eirik måtte rømme landet. H. var den første konge som prøvde å innføre kristendommen i Norge, men gav opp da han møtte sterk motstand. Et betydelig lovgivnings- og organisasjonsarbeid er knyttet til H.s navn: Han «satte Gulatings lov», organiserte leidangen og fikk i stand vakthold med varder langs kysten. Etter Eiriks død gjorde hans tre sønner et hærtog mot H., som ble dødelig såret i slaget ved Fitjar. Hauglagt ved kongsgården Seim, Nordhordland.

Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes.

Ca. 885 Slaget i Hafrsfjorden: Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sørvestlandet

Olav, Olav 1 Tryggvason, 968-1000, sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Vokste opp i Russland, deltok i en rekke vikingtog. Hevet to ganger tributter, «danegjeld», fra den eng. konge. Ble døpt 995 og kom s.å. til Norge og ble tatt til konge i Trøndelag. Han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, men møtte motstand i Trøndelag og Hålogaland. O. hadde også farlige fiender utenlands: danekongen, som gjorde krav på Norge, sveakongen, som ønsket å bli herre over Ranrike, og Håkon jarls sønner. O. søkte allianse med venderkongen Boleslav (sagaens Burisleiv), som i 990-årene hadde erobret landene sør for Østersjøen; men i sjøslaget ved Svolder led O. nederlag og falt.

Harald Hårfagre gjorde Ragnvald Mørejarl, til høvding over Nordmøre, Romsdalen og Sunnmøre på slutten av 800 tallet. Far til Gange-Rolv, ættefar til orknøyjarlene. Brent inne av en av Haralds sønner

De gamle nordmenn kalte Shetland Island for Hjaltland.som ble erobret av Harald Hårfagre før 900 og tilhørte Norge til 1469. De var forent med Orknøyene og ble styrt av jarler. I 1469 ble Shetland . pantsatt til Skottland og siden aldri innløst. Det norske språk døde ut på 1700-tallet.

Theodoricus monachus, munk i Nidarholm kloster. Skrev ca. 1180 en norgeshistorie på latin fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfares død.

Tjodolv fra Kvine, norsk skald, var hirdskald hos Harald Hårfagre. Av hans kvad er bevart Ynglingatal og Haustlong.

Tollvesenet i Norge påla allerede Harald Hårfagre landøre på innførsel og utførsel av varer. I middelalderen hørte oppkrevingen av toll direkte under sysselmannen eller slottshøvedsmannen, som overlot tolloppsynet til underordnede tjenestemenn der det var mange skipsanløp. Tollboden i Bergen omtales i 1519, men er sikkert meget eldre. Etter hvert ble tolladministrasjonen skilt ut som egen etat, og fra 1630-årene var det vanlig med tollere som ikke hadde noe annet kongelig ombud. Under foreningen med Danmark hadde det norske tollvesen en selvstendig stilling; mot slutten av foreningstiden førte amtmennene et visst tilsyn med tollkamrene.

Torbjørn Hornklove, var norsk skald fra ca. 900, hirdskald hos Harald Hårfagre. Deler av hans kvad om Harald, Glymdrápa og Haraldskvæði, er bevart; der er bl.a. slaget i Hafrsfjord skildret. Han gift med (1) Ragnhild Kongsdatter Av Danmark, f. CA 870. Han gift med (2) Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

247891076153. Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

247891153436. Olav Haraldsen, f. CA 900, d. 934.

247891153438. Eirik Av Opplandene Bjodskalle, f. CA 910.

247891338296. Harald Hårfagre, f. Ca. 865, d. Ca. 933. Harald 1 Hårfagre, ca. 865-ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, som han arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretter resten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885. H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fra landet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, og foretok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H. sluttet forbund med den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9 sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn med den danske kongedatter Ragnhild.

Bjørn Farmann, sønn til Harald Hårfagre, konge i Vestfold ble drept av sin bror Eirik Blodøks omkring 927.

Erik Emundsson, sagnkonge (800-tallet), skal iflg. Snorre bl.a. ha kjempet med Harald Hårfagre om Värmland.

Geirmund Heljarskinn (norrønt Geirmundr heljarskinn, dvs. med hud så svart som Hel), 800-tallet, norsk høvding, sønn av Hjørr, som var konge i Rogaland. G. var i vesterled da Harald Hårfagre slo småkongene i slaget i Hafrsfjord. Da han kom hjem og fikk høre om Haralds seier, drog han til Island, der han tok land ved Skarðströnd i Breiðafjörður, senere også i Ísafjarðarsýsla, og ble en av de største landnåmsmenn i Island.

Hafrsfjorden, fjord i Norge, Rogaland, s.v. for Stavanger; 9 km lang. Slaget i H. (kort før 900) brakte Harald Hårfagre den avgjørende seier i hans strid for samling av Norge til ett rike.

Halvdan Svarte, 800-tallet, norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. H. arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Far til Harald Hårfagre. Tradisjonen om H. er historisk usikker.

Håkon 1 den gode, ca. 920-ca. 960, sønn av Harald Hårfagre, oppfostret hos den eng. konge Athelstan (derfor også kalt «Adalsteinsfostre»). Da faren døde, vendte H. hjem og ble tatt til konge, mens broren Eirik måtte rømme landet. H. var den første konge som prøvde å innføre kristendommen i Norge, men gav opp da han møtte sterk motstand. Et betydelig lovgivnings- og organisasjonsarbeid er knyttet til H.s navn: Han «satte Gulatings lov», organiserte leidangen og fikk i stand vakthold med varder langs kysten. Etter Eiriks død gjorde hans tre sønner et hærtog mot H., som ble dødelig såret i slaget ved Fitjar. Hauglagt ved kongsgården Seim, Nordhordland.

Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes.

Ca. 885 Slaget i Hafrsfjorden: Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sørvestlandet

Olav, Olav 1 Tryggvason, 968-1000, sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Vokste opp i Russland, deltok i en rekke vikingtog. Hevet to ganger tributter, «danegjeld», fra den eng. konge. Ble døpt 995 og kom s.å. til Norge og ble tatt til konge i Trøndelag. Han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, men møtte motstand i Trøndelag og Hålogaland. O. hadde også farlige fiender utenlands: danekongen, som gjorde krav på Norge, sveakongen, som ønsket å bli herre over Ranrike, og Håkon jarls sønner. O. søkte allianse med venderkongen Boleslav (sagaens Burisleiv), som i 990-årene hadde erobret landene sør for Østersjøen; men i sjøslaget ved Svolder led O. nederlag og falt.

Harald Hårfagre gjorde Ragnvald Mørejarl, til høvding over Nordmøre, Romsdalen og Sunnmøre på slutten av 800 tallet. Far til Gange-Rolv, ættefar til orknøyjarlene. Brent inne av en av Haralds sønner

De gamle nordmenn kalte Shetland Island for Hjaltland.som ble erobret av Harald Hårfagre før 900 og tilhørte Norge til 1469. De var forent med Orknøyene og ble styrt av jarler. I 1469 ble Shetland . pantsatt til Skottland og siden aldri innløst. Det norske språk døde ut på 1700-tallet.

Theodoricus monachus, munk i Nidarholm kloster. Skrev ca. 1180 en norgeshistorie på latin fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfares død.

Tjodolv fra Kvine, norsk skald, var hirdskald hos Harald Hårfagre. Av hans kvad er bevart Ynglingatal og Haustlong.

Tollvesenet i Norge påla allerede Harald Hårfagre landøre på innførsel og utførsel av varer. I middelalderen hørte oppkrevingen av toll direkte under sysselmannen eller slottshøvedsmannen, som overlot tolloppsynet til underordnede tjenestemenn der det var mange skipsanløp. Tollboden i Bergen omtales i 1519, men er sikkert meget eldre. Etter hvert ble tolladministrasjonen skilt ut som egen etat, og fra 1630-årene var det vanlig med tollere som ikke hadde noe annet kongelig ombud. Under foreningen med Danmark hadde det norske tollvesen en selvstendig stilling; mot slutten av foreningstiden førte amtmennene et visst tilsyn med tollkamrene.

Torbjørn Hornklove, var norsk skald fra ca. 900, hirdskald hos Harald Hårfagre. Deler av hans kvad om Harald, Glymdrápa og Haraldskvæði, er bevart; der er bl.a. slaget i Hafrsfjord skildret. Han gift med (1) Ragnhild Kongsdatter Av Danmark, f. CA 870. Han gift med (2) Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

247891338297. Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

35. tipp-oldeforeldre

495781420800. Halvdan Olsen Hvitbin, f. CA 675. Han gift med Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden.

495781420801. Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden, f. CA 675.

495782152304. Halvdan Svarte, f. Ca. 820, d. Ca. 860. Halvdan Svarte, var norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. Halvdan arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Tradisjonen om Halvdan Svarte er historisk usikker. Han gift med Ragnhild Sigurdsdatter.

495782152305. Ragnhild Sigurdsdatter, f. CA 820.

495782306872. Harald Hårfagre, f. Ca. 865, d. Ca. 933. Harald 1 Hårfagre, ca. 865-ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, som han arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretter resten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885. H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fra landet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, og foretok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H. sluttet forbund med den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9 sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn med den danske kongedatter Ragnhild.

Bjørn Farmann, sønn til Harald Hårfagre, konge i Vestfold ble drept av sin bror Eirik Blodøks omkring 927.

Erik Emundsson, sagnkonge (800-tallet), skal iflg. Snorre bl.a. ha kjempet med Harald Hårfagre om Värmland.

Geirmund Heljarskinn (norrønt Geirmundr heljarskinn, dvs. med hud så svart som Hel), 800-tallet, norsk høvding, sønn av Hjørr, som var konge i Rogaland. G. var i vesterled da Harald Hårfagre slo småkongene i slaget i Hafrsfjord. Da han kom hjem og fikk høre om Haralds seier, drog han til Island, der han tok land ved Skarðströnd i Breiðafjörður, senere også i Ísafjarðarsýsla, og ble en av de største landnåmsmenn i Island.

Hafrsfjorden, fjord i Norge, Rogaland, s.v. for Stavanger; 9 km lang. Slaget i H. (kort før 900) brakte Harald Hårfagre den avgjørende seier i hans strid for samling av Norge til ett rike.

Halvdan Svarte, 800-tallet, norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. H. arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Far til Harald Hårfagre. Tradisjonen om H. er historisk usikker.

Håkon 1 den gode, ca. 920-ca. 960, sønn av Harald Hårfagre, oppfostret hos den eng. konge Athelstan (derfor også kalt «Adalsteinsfostre»). Da faren døde, vendte H. hjem og ble tatt til konge, mens broren Eirik måtte rømme landet. H. var den første konge som prøvde å innføre kristendommen i Norge, men gav opp da han møtte sterk motstand. Et betydelig lovgivnings- og organisasjonsarbeid er knyttet til H.s navn: Han «satte Gulatings lov», organiserte leidangen og fikk i stand vakthold med varder langs kysten. Etter Eiriks død gjorde hans tre sønner et hærtog mot H., som ble dødelig såret i slaget ved Fitjar. Hauglagt ved kongsgården Seim, Nordhordland.

Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes.

Ca. 885 Slaget i Hafrsfjorden: Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sørvestlandet

Olav, Olav 1 Tryggvason, 968-1000, sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Vokste opp i Russland, deltok i en rekke vikingtog. Hevet to ganger tributter, «danegjeld», fra den eng. konge. Ble døpt 995 og kom s.å. til Norge og ble tatt til konge i Trøndelag. Han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, men møtte motstand i Trøndelag og Hålogaland. O. hadde også farlige fiender utenlands: danekongen, som gjorde krav på Norge, sveakongen, som ønsket å bli herre over Ranrike, og Håkon jarls sønner. O. søkte allianse med venderkongen Boleslav (sagaens Burisleiv), som i 990-årene hadde erobret landene sør for Østersjøen; men i sjøslaget ved Svolder led O. nederlag og falt.

Harald Hårfagre gjorde Ragnvald Mørejarl, til høvding over Nordmøre, Romsdalen og Sunnmøre på slutten av 800 tallet. Far til Gange-Rolv, ættefar til orknøyjarlene. Brent inne av en av Haralds sønner

De gamle nordmenn kalte Shetland Island for Hjaltland.som ble erobret av Harald Hårfagre før 900 og tilhørte Norge til 1469. De var forent med Orknøyene og ble styrt av jarler. I 1469 ble Shetland . pantsatt til Skottland og siden aldri innløst. Det norske språk døde ut på 1700-tallet.

Theodoricus monachus, munk i Nidarholm kloster. Skrev ca. 1180 en norgeshistorie på latin fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfares død.

Tjodolv fra Kvine, norsk skald, var hirdskald hos Harald Hårfagre. Av hans kvad er bevart Ynglingatal og Haustlong.

Tollvesenet i Norge påla allerede Harald Hårfagre landøre på innførsel og utførsel av varer. I middelalderen hørte oppkrevingen av toll direkte under sysselmannen eller slottshøvedsmannen, som overlot tolloppsynet til underordnede tjenestemenn der det var mange skipsanløp. Tollboden i Bergen omtales i 1519, men er sikkert meget eldre. Etter hvert ble tolladministrasjonen skilt ut som egen etat, og fra 1630-årene var det vanlig med tollere som ikke hadde noe annet kongelig ombud. Under foreningen med Danmark hadde det norske tollvesen en selvstendig stilling; mot slutten av foreningstiden førte amtmennene et visst tilsyn med tollkamrene.

Torbjørn Hornklove, var norsk skald fra ca. 900, hirdskald hos Harald Hårfagre. Deler av hans kvad om Harald, Glymdrápa og Haraldskvæði, er bevart; der er bl.a. slaget i Hafrsfjord skildret. Han gift med (1) Ragnhild Kongsdatter Av Danmark, f. CA 870. Han gift med (2) Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

495782306873. Svanhild Øysteinsdatter, f. CA 870.

495782676592. Halvdan Svarte, f. Ca. 820, d. Ca. 860. Halvdan Svarte, var norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. Halvdan arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Tradisjonen om Halvdan Svarte er historisk usikker. Han gift med Ragnhild Sigurdsdatter.

495782676593. Ragnhild Sigurdsdatter, f. CA 820.

36. tipp-oldeforeldre

991562841600. Olav Tretelja Ingjaldsen, f. CA 640. Olav er svenskekonge. Han er igjen 22 slektsledd (54. -tipp-oldeforeldre) ned fra Frøy Ingvesen og var født 65 år før Kristus og døde 10 år før Kristus. Frøy var konge av Svearne og Upsala gift med Gerd Gymnesdatter. Han gift med Solveig Gultandsdatter.

991562841601. Solveig Gultandsdatter, f. CA 640.

991564304608. Gudrød Den Gjeve Halvdansen Veidekonge, f. CA 790, d. 821. Gudrød den gjeve Veidekonge var ifølge sagatradisjonen konge i Vestfold og Romerike i første halvdel av 800-tallet, g.m. Åsa og far til Halvdan Svarte. Han gift med Aasa Haraldsdatter.

991564304609. Aasa Haraldsdatter, f. CA 790, d. Ca. 840.

991564304610. Sigurd Hiort, f. CA 790. Han var konge på Romerike.

991564613744. Halvdan Svarte, f. Ca. 820, d. Ca. 860. Halvdan Svarte, var norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. Halvdan arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Tradisjonen om Halvdan Svarte er historisk usikker. Han gift med Ragnhild Sigurdsdatter.

991564613745. Ragnhild Sigurdsdatter, f. CA 820.

991565353184. Gudrød Den Gjeve Halvdansen Veidekonge, f. CA 790, d. 821. Gudrød den gjeve Veidekonge var ifølge sagatradisjonen konge i Vestfold og Romerike i første halvdel av 800-tallet, g.m. Åsa og far til Halvdan Svarte. Han gift med Aasa Haraldsdatter.

991565353185. Aasa Haraldsdatter, f. CA 790, d. Ca. 840.

991565353186. Sigurd Hiort, f. CA 790. Han var konge på Romerike.

37. tipp-oldeforeldre

1983128609216. Halvdan Øysteinsen Milde, f. CA 760. Han gift med Liv Dagsdatter.

1983128609217. Liv Dagsdatter, f. CA 760.

1983128609218. Harald Veidekonge, f. CA 760.

1983129227488. Gudrød Den Gjeve Halvdansen Veidekonge, f. CA 790, d. 821. Gudrød den gjeve Veidekonge var ifølge sagatradisjonen konge i Vestfold og Romerike i første halvdel av 800-tallet, g.m. Åsa og far til Halvdan Svarte. Han gift med Aasa Haraldsdatter.

1983129227489. Aasa Haraldsdatter, f. CA 790, d. Ca. 840.

1983129227490. Sigurd Hiort, f. CA 790. Han var konge på Romerike.

1983130706368. Halvdan Øysteinsen Milde, f. CA 760. Han gift med Liv Dagsdatter.

1983130706369. Liv Dagsdatter, f. CA 760.

1983130706370. Harald Veidekonge, f. CA 760.

38. tipp-oldeforeldre

3966257218432. Øystein Halvdabsen Freet, f. Ca. 710, d. Ca. 780. Han gift med Hild Eriksdatter.

3966257218433. Hild Eriksdatter, f. CA 710.

3966258454976. Halvdan Øysteinsen Milde, f. CA 760. Han gift med Liv Dagsdatter.

3966258454977. Liv Dagsdatter, f. CA 760.

3966258454978. Harald Veidekonge, f. CA 760.

3966261412736. Øystein Halvdabsen Freet, f. Ca. 710, d. Ca. 780. Han gift med Hild Eriksdatter.

3966261412737. Hild Eriksdatter, f. CA 710.

39. tipp-oldeforeldre

7932514436864. Halvdan Olsen Hvitbin, f. CA 675. Han gift med Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden.

7932514436865. Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden, f. CA 675.

7932516909952. Øystein Halvdabsen Freet, f. Ca. 710, d. Ca. 780. Han gift med Hild Eriksdatter.

7932516909953. Hild Eriksdatter, f. CA 710.

7932522825472. Halvdan Olsen Hvitbin, f. CA 675. Han gift med Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden.

7932522825473. Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden, f. CA 675.

40. tipp-oldeforeldre

15865028873728. Olav Tretelja Ingjaldsen, f. CA 640. Olav er svenskekonge. Han er igjen 22 slektsledd (54. -tipp-oldeforeldre) ned fra Frøy Ingvesen og var født 65 år før Kristus og døde 10 år før Kristus. Frøy var konge av Svearne og Upsala gift med Gerd Gymnesdatter. Han gift med Solveig Gultandsdatter.

15865028873729. Solveig Gultandsdatter, f. CA 640.

15865033819904. Halvdan Olsen Hvitbin, f. CA 675. Han gift med Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden.

15865033819905. Aasa Øysteinsdatter Av Opplanden, f. CA 675.

15865045650944. Olav Tretelja Ingjaldsen, f. CA 640. Olav er svenskekonge. Han er igjen 22 slektsledd (54. -tipp-oldeforeldre) ned fra Frøy Ingvesen og var født 65 år før Kristus og døde 10 år før Kristus. Frøy var konge av Svearne og Upsala gift med Gerd Gymnesdatter. Han gift med Solveig Gultandsdatter.

15865045650945. Solveig Gultandsdatter, f. CA 640.

41. tipp-oldeforeldre

31730067639808. Olav Tretelja Ingjaldsen, f. CA 640. Olav er svenskekonge. Han er igjen 22 slektsledd (54. -tipp-oldeforeldre) ned fra Frøy Ingvesen og var født 65 år før Kristus og døde 10 år før Kristus. Frøy var konge av Svearne og Upsala gift med Gerd Gymnesdatter. Han gift med Solveig Gultandsdatter.

31730067639809. Solveig Gultandsdatter, f. CA 640.