På Riksarkivet forefinnes det mikrofilmer, samt materiale som er splittet opp etter dagens fylkesinndeling, for å lette tilgjengeligheten og bruken av det. Det er også utarbeidet gårdsregistre for hvert fylke.

 Registreringen har omfattet i overkant av 40 000 gårder og med en del krysshenvisninger er det nok omkring 45 000 navneoppslag i registrene. Mengden av sidetallhenvisninger kan være mellom 120 000 og 130 000. De ferdige registrene utgjør 1600 sider i alt. Hele rekken står tilgjengelig for publikum i arkivekspedisjonen i Riksarkivet (katalognummer 1142/80).

 1647 finner vi den eldste matrikkelen for da deles gårdene inn i klasser etter landskyld.

1647 matrikkelen er trykt og foreligger i et bind for hvert fylke

 1661-1665 ble det nedsatt kommisjoner til å registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide nye matrikler

 1723 finnes det også et utkast fra som har en noe utvidet form i forhold til matriklene fra 1661 og 1665

 Arbeidet med å samle inn opplysningene om de enkelte gårder ble utført av dertil oppnevnte kommisjoner bestående av lagmannen, representanter for den lokale verdslige øvrighet og lagrettsmenn. I 1665 besto kommisjonen av lagmann, fogd, sorenskriver og lagrettsmenn. 1 1723 var i tillegg amtmannen med, og det ble opprettet en matrikkeldireksjon som overordnet instans/appellinstans.

 1818 ble endelig arbeidet med å utarbeide en helt ny matrikkel satt i gang. .

 1838 ble den avsluttet. Resultatet av denne matrikkelen var ikke helt vellykket,

   bl. a. ble skjevheter mellom landsdelene kritisert.

 1863 ble det satt i gang arbeid med å revidere matrikkelen fra 1838. Hovedstammen i forarbeidene er "herredsbeskrivelsene", som inneholder mer detaljerte opplysninger om hvert bruk enn noe tidligere.

 Det finnes for første gang arealoppgaver for åker og eng, og avvirkningsoppgaver for skog.

 I 1886 ble det på dette grunnlaget  satt i kraft en ny matrikkel

 Denne ble trykt i årene etter.

1904 finnes det en ajourført utgave av denne matrikklen.

Listene er ordna etter stigende gårdsnummer innenfor hver kommune.

Listene er utarbeidde av Finansdepartementet.

Matrikkelen ble aldri fullført derfor mangler innformasjon fra Finnmark, derfor heter det et matrikkel utkast.