opplysninger om hvem som bodde på en spesiell gård eller plass på dette tidspunktet,

hvilken stilling de hadde i familien,

hvor gamle de var,

yrket deres og

om de var gifte eller ugifte.

I noen tellinger får vi vite næringsmulighetene på gården

I noen tellinger får vi vite antall hus på gården

I noen tellinger får vi vite hvor personen er født

15. august 1769, før vi får den første folketelling i ordets rette forstand.

Tellinga er numerisk, med antall menn og kvinner fordelt på ulike års klasser.

Videre er det ei inndeling i ni yrkesgrupper.

Det ble ikke gjeve gode instrukser for hvordan skjemaene skulle fyllast ut, derfor er ikke Tellinga absolutt pålitelig.

Tellingen søndag 1. februar 1801 og er basert på fullstendige personlister.

Denne tellingen har godt ord på seg for å være korrekt.

Tabellkontoret, den statistiske avdelinga i Rentekammeret i København, forberedte tellingen og bearbeidet resultatene.

Folketellingen ble tatt opp av sokneprestene på landet med hjelp av kirkesangerne og skolelærerne.

 I byene ble arbeidet ledet av magistraten og utført av rodemestrene. Listene i byene er fylte ut etter husnummer. 

I Tellinga finn en navnet på gårdene (i landdistrikta),

fullt navn på innbyggerne,

det innbyrdes forholdet mellom de i husstanden,

alder,

sivilstand

yrke.

For gifte og før gifte finn en hvor mange ganger de har vært i ekte- eller enkestand.

Det var alderen ved den kommende fødselsdagen som ble oppgitt, men en må regne med at alderen kan være unøyaktig.

Navnet på husmannsplassene er som oftest ikke med.

Folk ble registrerte der de hørte hjemme.

De som ikke var til stede, som for eksempel sjøfolk, skal derfor bli ført opp på hjemstedet sitt.

I åra 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 var det numeriske tellinger,

det ble altså ikke spurt etter enkeltmenneske.

Likevel finnes det flere navnelister i tellingsmaterialet i preste- og magistratsarkiva i statsarkiva.

I "Folk og fant" av Anna Tranberg (Norsk lokalhistorisk institutt, 1986) finnes en oversikt over de tellingslistene som inneholder personnavn.

Tellingslistene gir oppgaver over antall husstander og deler befolkningen inn i alders- og yrkesgrupper.

I forbindelse med folketellingen 1835 ble det for første gong samtidig samlet inn opplysninger om husdyrhold og jordbruk som er sådd til. Denne kombinasjonen holdt fram til og med folketellingen 1900.

De nominative tellingene 1865, 1875, 1891 og 1900

I folketellingen 31. desember 1865 begynner  systemet med selvtelling.

Huseierne i byene skulle selv fylle ut tellingsblankettene som ble samla inn av rodemestrene.

Folketellingen 1865 gir utenom antall hushold,

navn,

stilling i familien,

kjønn,

ekteskaplig stilling,

leveveg,

eventuelle lyte og etnisitet, det siste for å få informasjon om samer og kvener.

fødested, Opplysninga om fødestad øler sjansen for å kunne følge personer bakover i tid.

trussamfunn.

Viktig er det at navna på husmannsplassene er komne med.

Folketellingen 1865 har hovedlister og spesiallister. Det er spesiallistene som er selve tellingslistene med personopplysninger. Hovedlistene inneholder en samlet oversikt over folketall og antall hus der det bodde folk og hushold på hver eiendom. Husmannsplassene må en lete etter under hovedbruket.

navn,

fødselsår,

fødested,

sivilstand

yrke

Bare i Kristiania (Oslo i dag) ligg listene ordna alfabetisk etter gatenavn.

Folketellingen 31. desember 1875 ble lagt til rette slik at både de som hørte hjemme i riket og de som var til stede skulle være med. Det kom derfor til en ny rubrikk om statsborgerskap. Sjøfolk på norske skip i utlandet ble telt, og alt mannskap på skip i norske havner. For første gang var det en rubrikk for fødselsår, ikke alder. De andre postene var som tidligere.

navn,

fødselsår,

fødested,

sivilstand 

samar, kvenar, finnar og folk av blanda nasjonalitet.

Bare i Kristiania (Oslo i dag) ligg listene ordna alfabetisk etter gatenavn.

Folketellingen ble holdt 1. januar 1891

Hvordan ektefellene sitt innbyrdes slektskapsforhold var

Den samiske og kvenske befolkningen ble bedt om å oppgi hvilket språk de brukte daglig.

For hus i byene måtte en oppgi antall værelser.

Det ble benyttet personsettler isteden for huslister. Dette gjør tellingen svært omfangsrik.

Opplysningene om husdyrhold og utsådd ble ført på egne skjemaer og gjikk tapt i en brann i 1939.

Folketellingen 1891 er også den første folketellingen som refererer seg til gårds- og bruksnummersystemet, slik vi kjenner det i dag.

navn,

stilling i familien,

kjønn,

ekteskaplig stilling,

leveveg,

eventuelle lyte og etnisitet, det siste for å få informasjon om samer og kvener.

fødested, Opplysninga om fødestad øler sjansen for å kunne følge personer bakover i tid.

trussamfunn.

Navn på husmannsplassene.

Den samiske og kvenske befolkningen ble bedt om å oppgi hvilket språk de brukte daglig.

For hus i byene måtte en oppgi antall værelser.

Det ble benyttet personsettler isteden for huslister. Dette gjør tellingen svært omfangsrik.

Opplysningene om husdyrhold og utsådd ble ført på egne skjemaer og gjikk tapt i en brann i 1939.

Referanse til gårds- og bruksnummersystemet, slik vi kjenner det i dag.