Rapport

Forord!

Barne- og familiedepartementet har som målsetning at innen år 2000 skal andelen menn som jobber i barnehage, eller er i relevant tilhørende utdanning, være 20%. I dag er prosentandelen rundt en 6-7%. Man kan kanskje si at det er å skyte en del over mål, allikevel føler vi at det bør gis honnør for en spenstig målsetning. Ved å offentliggjøre en slik målsetting gis det signaler om at barne- og familiedepartementet anser dette som et viktig satsingsområde.

I så måte er det interessant å se på hvilke kunnskaper, holdninger og reelle tall som foreligger i en valgt kommune. I dette tilfelle, Porsgrunn kommune.

Vår intensjon med denne rapporten er å sette spørsmålet om mannlige ansatte i barnehage på dagsorden. Vi har hatt inntrykk av at tallet på antall mannlige ansatte i barnehager i Porsgrunn kommune, ikke er av det høyeste i landet. En del konkreter som for eksempel hvor mange menn som faktisk arbeider i barnehagene i Porsgrunn ser vi på som viktig tall å avdekke.

Man hører stadig folk innen yrkesprofesjonene i barnehage snakke om at de ønsker flere mannlige ansatte. Hva blir egentlig gjort når det gjelder å ansette flere menn? Det begynner å bli noen år siden BFD signaliserte viktigheten av at det blir ansatt flere menn i barnehager.

Hvordan opplever de mennene som jobber i barnehage sin hverdag? Hvilket syn har de ulike styrerne på dette fenomenet, som menn i barnehage dessverre har blitt? Finnes det plass til flere menn, og føler de mennene som allerede jobber i barnehage at de blir tatt på alvor?

Det finnes mange interessante spørsmål å se på nærmere på. Vi vil prøve gjennom denne rapporten å sette lys på noen aktuelle problemstillinger, og samtidig bestrebe å holde fokus på vår problemstilling:

Hvordan kan Porsgrunn Kommune få ansatt flere mannlige assistenter og førskolelærere?

Del 1.0 innledning

Som tredjeårs førskolelærerstudenter ved Høyskolen i Telemark, er vi inne i fordypnings-enheten. Vi har valgt organisasjon og ledelse som fordypning. I sammenheng med siste praksisperiode har vi blitt bedt om å gjennomføre et prosjekt. Prosjektarbeid inngår i førskole-lærerutdanningen.

Det ble tidlig klart for oss at vi ville konsentrere oss om et emne omkring menn i barnehage. En av oss jobber allerede i barnehage og den andre skal ut å søke jobb. Det er få menn som jobber i barnehage, og vi var interessert i å finne årsaker til dette. Da var det nærliggende for oss å se på situasjonen i hjemkommunen Porsgrunn, hvor den ene av oss har jobb.

Praksisstedet vårt er Elverhøy Barnehage. Øvingslærer er Peik Andersen som også er fylkes- kontakt for Menn i Barnehage. Etter å ha klarert vår problemstilling med faglærer ved høyskolen, tok vi kontakt med Peik Andersen. Andre vi har vært i kontakt med underveis har vært Gerd Holtan ved fylkesmannens kontor, Inger Lysa og Jan Collier ved barnehagekontoret i Porsgrunn. I tillegg har Erik Hauglund ved BFD vært behjelpelig.Vi vil også nevne Ole Bredesen som har vært så grei å sende oss kopi av rapport fra Bjerkealleen Barnehage, og ellers kommet med et par nyttige tips med hensyn til undersøkelsen. Mailinglisten til MiB som Aage Jacobsen har ansvaret for har også vært til stor hjelp.

I det hele har de instanser vi har vært i kontakt med vært meget imøtekommende. Andre vi vil nevne er Porsgrunn lærerlag og alle de imøtekommende styrere og mannlige ansatte i kommunale og private barnehager i Porsgrunn.

Praksisperioden varer kun 3 uker og dette måtte vi ta hensyn til under planleggingen. Det er begrenset hva det er mulig å rekke over i løpet av en såpass kort periode. Selv om det var mye vi i utgangspunktet var interessert i å se nærmere på, opplevde vi tidlig at vi måtte avgrense oppgaven. Vi delte praksisperioden inn i 3 deler. Den første uken brukte vi til planlegging og utforming av oppgaven samt å avtale møter. Den andre uken ble brukt til å reise rundt og intervjue styrere og mannlige ansatte i barnehager i Porsgrunn kommune.

Tredje og siste uken ble benyttet til å telle igjennom søkermasse til stillinger i de kommunale barnehagene i Porsgrunn, samt til å intervjue Porsgrunn Lærerlag. Bearbeidingen av det innsamlede materialet ble også påbegynt denne uken.

Del 2.0 Sentralt om emnet menn og omsorg.

I fra 1991-93 gjennomførte departementet en kartlegging gjennom et spørreskjema om hva som eventuelt er gjort av tiltak. For det første for å få menn inn i barnehager og skolefritids-ordninger og for det andre å beholde de som allerede er der. Dette var et ledd i det nordiske prosjektet om menn i barneomsorgen. Svarprosenten på spørreskjemaet var meget lavt, og konkluderte med at dette var et ikketema for 7 år siden. Av 300 LUA prosjekter som hadde fått tilskudd, handlet et prosjekt om menn i barnehagene. Dette LUAprosjektet ble presentert på en konferanse i regi av det nordiske prosjektet. Responsen var meget god og en video ble produsert med støtte fra BFD. "Barnehagen, en arbeidsplass for menn" het denne videoen. Desember 1994 holdt departementet en konferanse, for 150 mannlige førskolelærere. Der ble videoen vist, og menns rolle, funksjon og erfaringer fra det å være mannlig førskolelærer i barnehagen ble drøftet. På konferansen meldte det seg flere menn som kunne tenke seg ulike måter å arbeide med problematikken; "hvordan få flere menn i barnehagen?"

Etter konferansen ble det dannet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utforme et forslag til handlingsplan, for å rekruttere beholde menn i barnehagen. Arbeidsgruppens forslag ble levert i desember 1995 og ble ferdigbehandlet i departementet i løpet av 1996 som tiltaksplan nr.

Q-0943.

Våren 1996 ble konsulentene ved samtlige fylkesmannsembeter, og de menn som fra konferansen som hadde sagt seg villige til å være kontaktpersoner, heretter kalt fylkeskontaktene, samlet. Det ble drøftet praktisk samarbeid, og avhengig av tid og penger kunne så hvert fylke drøfte ytterligere tiltak.

Sommeren 1997 ba departementet hovedfagstudent Ole Bredesen om å foreta et søk på alle tilgjengelige databaser for å få en oversikt over hva som finnes av forsknings og utviklingsarbeid på området menn, barn og omsorg i Norden. Arbeidet ble ferdigstilt 1. September 1997, og utgitt av BFD.

September 97 ble neste konferanse avholdt. Her ble fylkesmannsembetene, fylkeskontaktene og en kvinnelig styrer fra hvert fylke invitert. Her ble det invitert til tanker og ideer rundt hva personalet og styrer i den enkelte barnehage kan gjøre for å få flere menn, beholde de som allerede er der, og kompensere for de mennene som ikke er der, og som ikke vil komme på mange år enda, -hvis de kommer. Ideer fra denne konferansen ble gjengitt i et hefte som heter; "Flere menn i norske barnehager", utgitt av BFD

Endelig fikk BFD fra 17. Juli 1998 gjort gjeldende en forskrift som gjør det lovlig å oppfordre menn til å søke om stillinger innen undervisning av og omsorg for, herunder barnehager. Forskriften åpner også for moderat kvotering av menn til slike yrker og utdanninger – menn kan foretrekkes ved ellers like kvalifikasjoner.

Mange barn vokser opp uten nære, mannlige kontakter , hverken offentlig eller privat. Årsakene til dette er blant annet:

Høy skilsmissefrekvens, der over 90 % av barna bor hos mor.
Faren har ofte liten kontakt med barna, enten p.g.a. morens sabotasje av samværsretten eller at faren ikke benytter seg av den.
Småbarnsfedre er den yrkesgruppen som statistisk sett jobber mest overtid.
All offentlig barneomsorg, fra dagmammaer, parker, barnehager, skolefritidsordninger, småskole, ja helt opp til videregående skole, er hovedsakelig bemannet av kvinner.

(Et paradoks at gutter kan risikere å vokse opp uten å treffe en mann før på universitet)

(Hentet fra BFD sitt hefte "flere menn i norske barnehager")

I 1998 ble boken "Hva skal vi med menn" utgitt av pedagogisk forum. Redaktører av boka er Leif Askland og Svein Ole Sataøen, og boka inneholder artikler fra en del fagfolk som viser betydningen av menn i pedagogisk arbeide med barn. Her kan nevnes Magne Raundalen, Leif Askland, Leif Ærø, Ole Bredesen, Svein Ole Sataøen, videre Ynvil Armand, Tommie Nilsen og Lars Maanum, Jytte Juul Jensen m. fl.

Magne Raundalen har blant annet skrevet dette i sitt innlegg.

Det moderne samfunnet er uoversiktlig og komplisert. Det går sine egne veier uten å ta hensyn at det består av gutter og jenter, det har jentene og kvinnene fått føle gjennom lang tid. Nå går trenden i en annen retning. Mens jentene øker sin kompetanse gjennom identifisering med fremsynte mødre, senker guttene sin kompetanse gjennom identifisering med uforanderlige fedre og uklare mannsidealer, med vold og aggressiv adferd som et av innslagene. Det vil si at man må øke guttekompetansen på to plan. For det første hos foreldrene – de som skal sosialisere og lede guttene. For det andre i barnehagen, skolen og andre samfunnsintitusjoner – slik at guttene kan ha sjanser til å bli konstruktive, positive og kompetente medlemmer av det moderne samfunn. (side 50)

Utdrag av Ole Bredesen sitt bidrag:

En barnehage med overvekt av kvinnelige ansatte kan oppleves som en massiv mur for en enslig mann, og det kan være vanskelig å komme til med egne synspunkter.

Flere utviklingsprosjekter påpeker den kvinnelige majoritetens fortolkningsfortrinn når det gjelder å beskrive virkeligheten i barnehagen(Birgerstam m. fl. 1994) og til å hevde at det egentlige ansvaret for barna ligger hos kvinnene(Vallberg 1992). Bjørn Flising, lederen for det nordiske prosjektet "Rekruttering av menn til offentlig barneomsorg", mente at kvinne kulturen i barnehagen representerer mye verdifullt når det gjelder å omgås barn og ta vare på barn. Men at den bidrar også til at menn kan føle seg fremmede og tvunget til selv å anlegge et kvinneperspektiv for å forstå arbeidet og for å bli akseptert(Flising 1994 s. 23)

(s. 174)

Siden det i utgangspunktet er så få menn som jobber i barnehagene, er det lett å tenke seg at det beste er å spre dem jevnt utover slik at flest mulig barn får kontakt med menn. Med tanke på den "fengslende" effekten mannsrollen i barnehagen kan ha, er dette neppe en hensiktsmessig strategi, verken for mennene eller barna. En del ting tyder på at mange menn som begynner å jobbe i barnehage, eller allerede jobber i barnehage, søker sammen.(s. 179)

Svein Ole Sataøen nevner blant annet dette:

Mannsrolla er ikkje eintydig, og det er viktig ikkje å lage hegemonisk maskulinitet som utelukkar anna form for maskulinitet. Slik må du være mann for å vere mann i barnehage, blir eit latterleg enkelt utgangspunkt. Etter mi oppfatning er det livsviktig både for barna og for utviklinga av barnehagen som organisasjon å gi rom for maskulinitet. Poenget er ikkje å nedvurdere det arbeidet kvinner gjer og har gjort, men å leggje til rette for å supplere kvinnene i yrkesutøvinga. Sagt i slagordform: "Det er ikkje for mange kvinner i barnehage, men det er for få menn"(s. 25)

Utvalgt fra Leif Askland sitt innlegg:

Omsorgslæring er altså eit resultat av samansette biologiske, psykiske og sosiale prosessar som ikkje minst må setjast inn i ein kulturell samanheng. Når ein skal prøve å forstå kvifor maskulin omsorg har vore usynleg som oppvekstfaktor for små barn, er det kulturelle perspektivet uungåeleg. Det ligg også implisitt i mi forståing av omsorg, at omsorg ikkje handlar om anten eller, men eit både og, det vil seie at det barn treng i dag er mange og ulike omsorgsgjevarar for å kunne klare seg i framtida. (s. 153)

Yngvil Armand om emnet:

Hvor flinke kvinnene enn er – det er bare fedre og andre menn som står guttene nær, som kan gjøre guttene til menn. Jenter og gutter må ha fedre og mødre – og kvinner og menn i barnehager og skoler – for å kunne utvikle en trygg kjønnsidentitet. Jentene har voksne av eget kjønn som tar hånd om dem i oppveksten. De skaper sin egene identitet ved "likhet", og lærer å få relasjoner til andre. Guttene har ikke rollemodeller av samme kjønn, de må derfor bygge opp sin identitet basert på at de er annerledes, de lærer selvstendighet mer enn relasjoner. Målet er at jentene både skal utvikle selvstendighet og evne til å gå inn i relasjoner, og at guttene både skal bli selvstendige og gå inn i relasjoner. Da må både jenter og gutter omgås noen de er like og noen de er ulike. Det paradoksale er at i barneomsorgen møter barna bare de kvinnelige verdiene, mens det i samfunnet utenfor er det de maskuline verdiene som hersker. Det er ikke samsvar mellom oppdragelse og de kravene barna møter senere. (s. 137)

Tommie Nilsen og Lars Maanum sier blant annet:

Vi er av den oppfatning at menn rekrutteres lettere av menn til barnehager hvor de finner det faglig interessant å jobbe. Utfordringen til alle kvinnelige styrere som ønsker å gjøre barnehagene sine attraktive å jobbe i for menn, blir da å markedsføre det faglige innholdet i barnehagen. Dette må skje på en slik måte at menn finner det interessant å jobbe der, for eksempel gjennom å bruke naturen som barnas viktigste leke og læringsarena. Videre er vi av den oppfatning at prosjektarbeid i form av lokale utviklingsarbeid og lignende kan gi viktig markedsføring om den enkelte barnehage. Vi har erfaring med at prosjekter vi har gjennomført med støtte fra fylkesmannen flere ganger har ført til økt interesse og etterspørsel etter innholdet i disse prosjektene. Arbeidet knyttet til "Barnehagen, en arbeidsplass for menn" prosjektet startet som et lokalt utviklingsarbeid og endte som et nasjonalt innsatsområde. Barnehager i hele Norge, driver i dag med mange prosjekter med stor variasjon av faglig innhold. Vi er helt sikre på at disse arbeidene kunne vært markedsført bedre, for eksempel gjennom lokale medier, aviser, radio og etter hvert TV. Vi ser i stadig større grad at enkelte journalister interesserer seg for temaer knyttet til omsorg. Vår oppgave blir da i mange sammenhenger å sette andre ting på dagsorden enn seksuelle overgrep og dårlig lønn. (s. 113-114)

Skal unge gutter og menn kunne fatte interesse for barneomsorg, må vi mannlige førskole-lærere ut og vise fram jobben vår. Vi må vise fram en jobb med et innhold, unge gutter og menn er interessert i. Unge gutter og menn er forskjellige som alle andre, derfor kan og bør det vi viser fram være forskjellig. Skal barnehagen kunne bli en attraktiv arbeidsplass for menn, må barnehagekulturen i Norge gjennom en omstillingsprosess hvor dagsrytmer , rutiner og andre fastlåste systemer byttes ut med fleksibilitet og aktiviteter som menn kan tenke seg å holde på med sammen med barn (og kvinner). ( s. 114)
Jytte Juul Jensen ytret dette om hvorfor hun synes det er viktig å få ansatt flere menn:
Den viktigste grunnen til å ansette flere menn er at det vil forbedre kvaliteten i barns (både gutter og jenters) hverdagsliv i barnehagene. Og det vil fremme likestillingen blant barna. Å få ansatt flere menn i barnehagene skal også skje for å sikre barns rettigheter og behov. I FN’s barnerettighetserklæring sikres barnet rett til kontakt med både far og mor, og hvorfor skal ikke barn også ha denne rettigheten i den omsorgen det offentlige stiller til rådighet.

(s. 89-90)

Gøteborg Kommune åpnet i 1988 en likestilt barnehage. Det ble ansatt like mange menn som kvinner. En forsker undersøkte konsekvensen for personalsamarbeidet. For personal-samarbeidet betyr menns tilstedeværelse at samtaleemnene blir bedre og annerledes, og utvides for eksempel med politikk. Kvinner kan fremdeles snakke om "kvinnelige gjøremål", uten at menn deltar i dette. Måten man kommuniserer på endres også. Menn er mer direkte, og dette verdsettes av kvinner. På denne måten løses problemer hurtigere. Kvinner kommuniserer ofte ved at ting snus og vendes helt i det uendelige helt til det forsvinner. Koplet til dette er angsten for å si ting rett ut og dermed kunne lage konflikter. Både menn og kvinner synes at den likestilte barnehagen er usedvanlig konfliktfri. Kvinner overtar altså menns måte å snakke med hverandre på, uten at de føler at det er snakk om en underordning.

Del 3.0 Litt om intervju

Vi ville i utgangspunktet intervjue alle styrerne i alle barnehagene i Porsgrunn kommune. Det være seg private, kommunale, familiebarnehager eller andre mulige driftsformer. Under utarbeidelsen av styrerintervjuskjema, fant vi ut at en av familiebarnehagene kun hadde 5 plasser og 1 ansatt. Derfor var denne barnehagen lite aktuell å ta med i undersøkelsen. Det ble også klart at 2 av de kommunale barnehagene hadde samme styrer. Dette gjorde at det selvfølgelig var lite aktuelt å intervjue samme person 2 ganger. Vi følte at dette var lite hensiktsmessig. Det var også en mannlig ansatt vi ikke fikk intervjuet.

Grunnet relativt kort tid til innhenting av bakgrunnsmateriell og utarbeidelse av skjema, har vi i ettertid sett at noen spørsmål og deler av skjemaet kunne vært utformet noe annerledes. Hadde vi hatt bedre tid kunne vi tenkt oss å prøve ut skjemaet noe på forhånd. Det hadde i tilfelle vært tale om å prøve det ut i Skien eller Bamble Kommune. Nå ble det imidlertid ikke tid til dette.

Fra fylkesmannens kontor mottok vi en oversikt over barnehagene der det jobber menn. Vi valgte allikevel å spørre i de ulike barnehagene om det var mannlige ansatte der. Fra barnehagekontoret mottok vi lister over alle barnehagene i kommunen, med dertil tilhørende adresser og telefonnummer.

Vi utarbeidet to ulike spørreskjemaer. Et for intervju av styrer og et for intervju av mannlige ansatte. Skjemaet til bruk i intervju med styrerne ble utformet slik at det hadde et mest mulig kvantitativt preg, med innslag av mer kvalitative spørsmål. Når det gjelder intervjuskjema til bruk for å intervjue de mannlige ansatte, hadde det et noe mer kvalitativt preg, med innslag av kvantitative bakgrunnsspørsmål.

Selv om undersøkelsen ikke er utført på en vitenskapelig måte, synes vi allikevel at vi kan trekke en del linjer uten å komme i fare for å uttale oss, uten ha et visst grunnlag for uttalelsene.

Del 4.0 svar fra styrerne

1. Hva slags driftsform har barnehagen?

Privat barnehage 10 stk 37.0%
Kommunal barnehage 12 stk 44.5%
Familiebarnehage 5 stk 18,5%
Annet:_____________ 0 stk 0.0%

Kommentarer:
Vi ser at det er en noenlunde lik fordeling

mellom antall private og kommunale barne-

hageri Porsgrunn kommune. Familiebarne-

hagene utgjør en heller mindre del av da hver

familiebarnehage har få plasser. Det utgjør

max. 55 plasser. Det er derimot flest

kommunale plasser.
2. Mannlig/kvinnelig styrer

1. Mann 2 stk 6,9%

2. Kvinne 27 stk 93,1%

(2 barnehager ikke med i intervju, men tatt med her)

Kommentar:

Ligger på landsgjennomsnittet for mannlige ansatte i barnehage.

3. Hvor mange avdelinger?

1. En avdeling 10 stk 37.0%

2. To avdelinger 2 stk 7,5%

3. Tre avdelinger 10 stk 37,0%

4. Fire avdelinger 5 stk 18,5%

Kommentar:

Av enavdelingsbarnehagene utgjør familiebarnehagen omtrent halvparten av disse. Den mest utbredte formen er treavdelings barnehagen.

4. Hvor mange ansatte totalt?

285 ansatte hos de undersøkte. I tillegg kommer 5 i ikke undersøkte Totalt 290 ansatte i barnehagene i Porsgrunn Kommune.

Kommentar:
I de kommunale barnehagen utgjør antall årsverk 136,6. I de private ca. 76 årsverk. I familiebarnehagen er antall årsverk ca. 11. Totalt er dette ca. 224 årsverk

5. Hvor mange mannlige ansatte?

12 mannlige ansatte hvorav 11 er intervjuet

Kommentar:
En morsmålslærer var vanskelig tilgjengelig for intervju

6.Hvor mange mannlige assist.?

4 mannlige assistenter 2 morsmålslærere

7. Hvor mange mannlige førskolelærere?

4 mannlige førskolelærere

8. Hva slags funksjon har førsk. l?

Støttepedagog 0 stk
Styrer 1,25 stk
Avdelingsleder 2,75 stk
Annet:__________ 0 stk

9. Hvor mange fast ansatte mannlige ass.?

3 fast ansatte assistenter

10. Hvor mange fast ansatte FSL?

4 fast ansatte førskolelærere, hvorav 2 styrere.

11. Hvor mange mannlige vikarer*?(v.l.)

2 mannlige vikarer

12. Har du hørt om MIB?

1. Ja 22 stk

2. Nei 5 stk

13. Hvis ja, hvorfra?

1. Informasjon fra fylket 8 stk

2. Informasjon fra kommunen 0 stk

3. Gjennom kolleger 2 stk

4. Andre kilder:

BFD 3 stk

Peik Andersen 6 stk

Førskolelærerblad 2 stk

Avis/massemedia 2 stk

Husker ikke 2 stk

Kommentar:
De fleste styrerne i de private barnehagene hadde mottatt informasjon om Menn i Barne-

hage fra Peik Andersen. Ellers var det flere som nevnte fylket som sted de hadde fått informasjon fra. Det var positivt å se at såpass mange hadde hørt om Menn i Barnehage.

Når det gjelder de som svarer at de ikke har hørt om menn i barnehage er 2 av dem familie-barnehager, 1 kommunal og 2 private barnehager. Mulige konklusjoner å dra ut av dette, er at informasjon om "Menn i Barnehage" fremdeles kan bli bedre. Mulige feilkilder her kan ligge i hvor lenge vedkommende har vært tilsatt som styrer. Vi ser for oss en mulig informasjonspublikasjon om tema menn i barnehage, utgitt fra fylkesmann, ut til alle barnehagene i fylket. Hadde det gått an å lage den i form av en kalenderbok som var i daglig bruk i barnehagene? Kreativitet og økonomi er rammefaktorer som setter grenser/åpner muligheter.
14. Kjenner du til handlingsplanen fra BFD: "Barnehagen, en arbeidsplass for både kvinner og menn, 1997-2000" ?

1. Ja 21 stk 81,5%

2. Nei 6 stk 18,5%

Kommentar:
Hele 6 barnehager kjenner ikke til handlingsplanen utgitt av BFD. Av disse er 2 familie-barnehager og 4 private barnehager. Samtlige kommunale barnehager kjente til denne.

Når det gjelder dette spørsmålet så kan mulig feilkilde være at man ikke svarer oppriktig. Vi har ikke satt inn noe kontrollspørsmål på det, så vi er avhengig av at ærlige svar gis. Feilkilder kan man finne overalt selvfølgelig, men vi mener det er riktig å peke på hvilke som kan forekomme, slik at man bruker tallmaterialet med forsiktighet. Kjennskap til handlings-planen viser slik vi ser det ikke parallelle linjer til antall mannlige ansatte i kommunale barnehager. Det er like mange menn ansatt i de private barnehagene som i de kommunale selv om antall årsverk er nesten dobbelt så mange i de kommunale som i de private barnehagene. Tallene er henholdsvis 6 av136, og 6 av 76. To kommunale ansatte er lærlinger.
15. Kjenner du til forskrift av 17. 07. 98 fra BDF som tillater særbehandling av menn ved ansettelser der undervisning av eller omsorg for barn er hovedoppgaven i jobben?

1. Ja 20 stk 74,1%

2. Nei 7 stk 25,9%

Kommentar:
Det var en del som hadde hørt om denne forskriften. Vi fikk derimot det bestemte inntrykket en del var noe usikre på innholdet i forskriften selv om de bekreftet at de kjente til den. Her tar vi noe selvkritikk på spørsmålsformuleringen. Den burde vært noe mer spesifikk, og det kunne kanskje vært en fordel om vi hadde spurt om de i korte og grove trekk kunne gjengi innholdet, som et kontrollspørsmål. Det kan jo være greit å vite til neste gang en tilsvarende undersøkelse skal gjennomføres. Av de som svarte avkreftende på om de kjente til forskriften var 2 familiebarnehager, 1 privat og hele 5 kommunale barnehagestyrere svarte at de ikke kjente til forskriften. Dette høye tallet på styrere i kommunale barnehager som ikke kjente til forskriften synes vi var noe urovekkende. Vi synes at dette tallet er såpass høyt at vi stiller spørsmålet om det er tilfeldig at så mange ikke har lest forskriften. Noe å kikke nærmere på?
16. Hvis ja på forrige spørsmål, hvor har du fått materiellet fra?

1. Informasjon fra fylket 2 stk

2. Informasjon fra kommunen 1 stk

3. Gjennom kolleger 0 stk

4. Andre kilder: BFD 14 stk

Aviser 2 stk

Fra studenter 1 stk

Husker ikke 1 stk

Kommentar:
BFD står for brorparten av den direkte årsaken til at informasjon om forskriften er kjent. Dette har skjedd gjennom direkte post til barnehagene. 10 av de 14 som hadde fått informasjon gjennom BFD var private og kommunale barnehager. 4 av de sju styrerne i de kommunale barnehagene sa at de hadde fått info/materiell, hadde fått det fra BDF. 1 har svart at informasjonen har kommet fra kommunen. Resten av styrerne har fått info gjennom andre kilder. Betyr dette at kommunen ikke har sørget for at forskriften er distribuert ut til de kommunale barnehagene eller betyr det at styrerne ikke har prioritert å lese den?

17. Har denne barnehagen benyttet seg av muligheten for kvotering noen gang?

1. Ja 4 stk barnehager mener å ha kvotert inn menn minst en gang. 14,3%

2. Nei 24 stk har ikke kvotert(1 styrer for 2 barnehager) 85,7%

Kommentar:
Det er få av barnehagen som mener å ha benyttet kvotering. Av de som har benyttet kvotering er det 3 private barnehager og 1 kommunal barnehage. Da forskriften kom i juli 98 må man anta at man i de fleste stillinger for barnehageåret 98/99 allerede hadde ansatt personale i ledige stillinger. Ser man slik på det har man ennå ikke fullt ut hatt muligheten til å benytte seg av forskriften. De som mener å ha kvotert inn menn har gjort det som følge av et ønske om å få inn menn. Forskriften sier klart at kvotering bare kan benyttes når søkerne stiller likt eller tilnærmet likt med hensyn til kvalifikasjoner.
18. Ønsker barnehagen å få ansatt menn/flere menn?

1. Ja 25 stk barnehager ønsker flere menn

2. Nei 2 stk barnehager "ønsker ikke"

Kommentar:

Av de to som sier nei til flere menn, har 1 barnehage kun har to ansatte som begge er drivere av barnehage. Den andre barnehagen av disse to sier at dette ikke er noen aktuell problem-stilling. Vi ser det som positivt at så mange styrere sier at de ønsker menn/flere menn inn i barnehagene.
19. Ser du noen spesielle utfordringer i forhold til å benytte kvotering?

1. Ansiennitet 4 stk (fagforening nevnt!)

2. Formell utdannelse 3 stk

3. Egnethet 8 stk

4. Annet:

Bare positivt/ikke problem 9 stk

Negativ til kvotering 1 stk

Liten barnehage/få ansatte 1 stk

Dårlig garderobeplass 1 stk

Ikke svar på spørsmålet 1 stk

Kommentar:
En tredjedel av de spurte stilte seg positive i forhold til kvotering, og kunne ikke se noen spesielle problemer. Nesten en tredjedel av de spurte var opptatt av mennenes egnethet til å jobbe i barnehage. Her ser vi oss nødt til å kommentere litt. Vi mener det er underforstått at man ved ansettelser utelukker dem man anser som ikkeegnet. Egentlig ble vi derfor noe overrasket over at dette ble nevnt som en utfordring eller problem. Litt artig at 3 nevnte dette med formell utdannelse. Så vidt vi vet finnes det ikke mye faglært personale blant de kvinnelige ansatte assistentene. Vi må legge til at spørsmålsformuleringen muligens var noe uklar. Det vi i utgangs-punktet var ute etter var å høre om det med ansiennitet ble sett på som et hinder for ansettelser av menn. Noen mente dette. Av den grunn har vi hatt en samtale/intervju med Norsk Lærerlag, avd. Porsgrunn FØ for å se litt nærmere på dette.

Vi kommer tilbake til denne samtalen/intervjuet senere i rapporten.
20. Har du vært i en situasjon i forbindelse med ansettelse der det har vært ønskelig å ansette en mannlig søker, men hvor ansiennitethensynet har veid tyngst?

1. Ja 2 stk svarer ja på spørsmålet (1 kommunal og 1 privat)

2. Nei 25 stk svarer nei på spørsmålet

Kommentar:
Hvorfor er det så få styrere som svarer ja på dette spørsmålet? Finnes det ikke mannlige søkere til stillingene? Vi bestemte oss for å kikke på søkermassen til stillinger i Kommunale barnehager. Vi kommer tilbake til denne undersøkelsen senere i rapporten.
21. Sett at du er styrer for en 4 avdelings barnehage. I barnehagen er det ansatt 4 menn av totalt 14 ansatte. To av mennene er FSL/avd.l, mens to er assistenter.

Uavhengig av andre rammefaktorer, hvilken fordeling eller plassering av disse mennene på huset, mener du er mest hensiktsmessig?

En FSL og en assistent i sammen på to avdelinger. 12 stk
En mannlig ansatt på hver avdeling. 8 stk
Annet:

Spørre de mannlige ansatte 2 stk

Alle i sammen om mulig 1 stk

Avhengig av personal- og barnegruppe 1 stk

Avhengig av personlige egenskaper 1 stk

For barna skyld nr. 1, for mannlige ansatte nr. 2 1 stk

Kommentar:
Mange av styrerne fant det vanskelig å svare på denne hypotetiske problemstillingen. De syntes det var vanskelig å svare uten å dra inn rammefaktorer. For å beholde menn i barnehage har det vist seg som et godt virkemiddel å plassere flere menn på en avdeling for at ikke mennene skal bli "oppslukt" av kvinnekulturen. Begrunnelsene for å plassere en mann på hver avdeling, var i store trekk at de ville at flest mulig barn skulle møte mannlige ansatte. Vi synes også det var meget positivt at så mange tenkte på at det kunne oppleves som vanskelig for menn å skulle arbeide alene på en avdeling
22. Hva synes du om å plassere bare mannlige ansatte på en avdeling?

Positiv 16 stk var positivt innstilte. 59,2%
Negativ 11 stk var negativt innstilte 40,8%

Uttalelser i tilknytning til negative/positive innstillinger til bare mannlige ansatte:

Positive:

Hvorfor ikke!
Kjempespennende!
Er positiv, men ser at det muligens kan avstedkomme problemer i forhold til holdninger fra foreldre/ansatte.
Kan ikke se noen problemer
Det skulle vel være helt greit det!
Spennende
Synes det er helt fint, men ville tatt det opp med m/samarbeidsutvalg/foreldre.

Det er standardprosedyre ved nyansettelser.

Tror det kan være positivt for barnegruppa

Negative:

Ser ikke noe problem, men synes det er best med både menn og kvinner.
Liker et blandet miljø. Avdelingen blir da preget av et positivt miljø.
Gunstig at det er begge kjønn. Synes at "kjønnene utfyller" hverandre.
Unger trenger begge kjønn!
Ikke noe lurt med bare menn. Omsorgsfunksjon med hensyn til små barn passer eller ligger mer for damer.
Ville hatt begge kjønn
Tror småbarn trenger kvinner! (Mor er mor! Menn kan ikke erstatte!)
Kvinner er bedre på omsorg, mer praktiske, eksempelvis slikt som nesetørking
Sunnere arbeidsmiljø med mix av menn og kvinner. Tror barna har godt av at begge kjønn jobber på en avdeling.
Det bør være muligheter for kjønnsfordeling. Mennene kan også bli "ensporete". Jenter trenger også noen å forholde seg til.
Ville ikke bare hatt menn. Trenger også kvinneroller å forholde seg til!

Kommentar:
Her vil ikke kommentere noe ytterligere. Vi mener at uttalelsene, taler mye for seg selv. For å vise hvor noen utvalgte uttalelser kommer fra, har vi valgt å sette fotnoter ved noen av uttalelsene. Disse fotnotene ligger nederst på siden.
23. Benytter Dere vikartjenesten som Arbeidskontoret driver?

1. Ja 20 stk svart ja

2. Nei 7 stk svart nei

Kommentar:
Stort sett var det familiebarnehager som ikke benyttet seg av vikartjenesten.

24. Hvis ja, hender det at Dere etterlyser mannlige vikarer?

1. Ja 6 stk svart ja av 20

2. Nei 14 stk svart nei av 20

Kommentar:
Hele 14 av de styrerne som har svart at de benytter vikartjenesten, sier at de aldri har etterlyst mannlige vikarer. Vi tillater oss å stille spørsmålet; hvorfor er det så mange styrere som har svart bekreftende på at de ønsker flere menn i barnehage, mens så få har etterspurt mannlige vikarer ved vikartjenesten. Svar fra de som har etterspurt mannlige vikarer er at det ikke finnes så mange mannlige vikarer, og at de få som er, er det rift om. Vi stiller spørsmålet om vikartjenesten ville arbeide aktivt for å skaffe flere mannlige vikarer, hvis flere barnehager etterspurte. Siden vi er så "freidige" som vi er, ringte vi vikartjenesten for å høre. Her fikk vi høre at det var ytterst få som etterspurte mannlige vikarer, om det i det hel tatt ble etterspurt. Vikartjenesten uttalte at de hadde få mannlige vikarer på listen sin, men at de barnehagene som hadde fått mannlige vikarer kom med positive tilbakemeldinger.

25. Noen mannlige lærlinger?

2 kommunale barnehager svart ja

Kommentar:
Vi mener at de mannlige lærlingene muligens burde vært plassert i en barnehage, der det er en mannlig førskolelærer fra før. Det burde vært muligheter for å flytte den ene lærlingen fra en barnehage med bare kvinnelige medarbeidere, og over til barnehagen der det er mannlig førskolelærer. I de kommunale barnehagene er folk tross alt ansatt i kommunen, og ikke i den enkelte barnehage, så mulighetene for rokkering burde være større der enn i privat sektor.

Del 5.0 Svar gitt av elleve mannlige ansatte i barnehager i Porsgrunn

Hvorfor søkte du jobb i barnehage?

Fikk forespørsel om å jobbe i barnehage som morsmålslærer. Har prøvet å få jobb i andre yrker, men fikk ikke jobb
Har utdannet meg til barne - og ungdomsarbeider, og er en del av praksissen.
Det var stor arbeidsledighet på den tida jeg søkte jobb og jeg fikk jobb i barnehage, men vil legge til at jeg trives i yrket.
"Liker å arbeide med barn"
Trives med å jobbe med mennesker. Ser på det som positivt å jobbe med barn!
Litt tilfeldig til å begynne med. Søkte på jobb i 92/93 som ekstra assistent. Likte å jobbe med barn så jeg tok utdanning som førskolelærer.
Bakgrunn fra barne- og ungdomspsykiatrisk arbeide. Mange førskolelærere som jobbet der. Tok førskolelærerutdanning for å få utdannet meg innen spesialpedagogikk. I utgangspunkt for å kunne utdanne meg som spesialpedagog.
Trives med å jobbe med barn. Har selv mange yngre søsken. Føler at det er et yrke som passer for meg.
Idealistisk utgangspunkt, utdanning som førskolelærer, fint å jobbe med barn for en får så kjapp tilbakemelding på jobben man gjør, trygg og god jobb.
Helt tilfeldig til å begynne med. Var arbeidsledig, fikk høre om muligheter for praksis-plass i barnehage gjennom en kamerat. Jobbet i 2 ½ år som ufaglært. Ca. 1,5 som assistent så nesten 1 år som avdelingsleder på disp. Begynte så på førskolelærerutdannelse og er ferdig utdannet førskolelærer om 2 måneder. Syntes det var spennende og synes det ga meg mye å jobbe med barn. Jeg synes at jeg har en del å "gi" barna.
Interesse for å jobbe med mennesker. Jobbet med psykisk utviklingshemmede, men følte at det "tok litt for mye av fritiden". Ville ikke inn i skolen, følte at man kunne legge mer av seg selv i/muligheten til mer frihet i barnehageyrket.

Kommentar:

Det ser for oss ut som mange av de menn vi har intervjuet, har havnet i barnehage litt tilfeldig. Inntrykket vi har fått er at en del av de har kommet inn i yrket tilfeldig, og likt seg så godt at de har valgt å bli eller videreutdanne seg. Det sier kanskje noe om informasjons-virksomheten som foregår på grunnskole og videregående skole at få av mennene har valgt yrket bevisst på bakgrunn av hva de visste om yrke fra før? Det kan for oss se ut som om en del av mennene har et idealistisk utgangspunkt for å velge å bli i eller fortsette i yrket. Vi ser imidlertid at det er 2 mannlige lærlinger. Det er positivt å se at det er 2 menn som direkte har valgt å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeidere. Som et lite apropos til dette, tillater vi å spørre om hvorfor 1 av lærlingene er "plassert" i en barnehage med kun kvinnelige medarbeidere. Føler kommunen at dette er klokt i forhold til å bidra til at menn forblir i barnehageyrket. En barne- og ungdomsarbeider har jo som kjent flere valg når det gjelder yrkesmuligheter. Det hadde muligens vært mer gunstig å plassere flere menn i en barnehage for å skape et miljø som ikke er fullt så "gjennomsyret av kvinnekulturen". Der kan være vanskelig å være helt alene i mindretall. Spesielt for en lærling som etter vårt syn har behov for mannlige rollemodeller i forhold til å finne sin egen yrkesidentitet som mann i barnehage.
Fikk du jobb første gang du søkte på jobb i barnehage?

På dette spørsmålet svarte 9 ja og
2 nei

Kommentar:

Det ser positivt ut når det gjelder hvor mange som har fått jobb første gang de søkte jobb. Derimot foreligger det enkelte feilkilder som det er viktig å være klar over. Spørsmålet gir ikke svar på hvor mange av de menn som totalt har søkt på jobb i barnehage, som har ikke har fått jobb. Det sier da heller ikke noe om hvor mange av disse søkerne som var kvalifisert, som fikk avslag på jobbsøknaden. De kildene vi eventuelt må oppsøke her er kommunens arkiver, noe vi kommer til å kikke nærmere på. Vi kommer tilbake til dette i en annen del av oppgaven.
Hvorfor tror du det er så få menn som jobber i barnehage?

Yrket har lav status, dårlig lønn, forholdene blir ikke lagt til rette for menn i barnehagen, ekskluderende kvinnemiljø, feil holdninger hos noen styrere med hensyn til ansettelser.
Kvinnedominerte aktiviteter og dårlig lønn
Lønna er for dårlig
Lite opplysninger omkring hva det går ut på å jobbe i barnehage, førskolelæreryrket blir forbundet med "kjerringyrke"
Lønna er for dårlig, lavstatusyrke og dårlig med opplysning om yrke.
På grunn av for dårlig lønn. Menn er mer lønns- og statusorientert.
Yrket betaler for dårlig.
For dårlig lønn. Kulturbetinget innstilling til yrket, statusen til yrket, type arbeid.
Dårlig lønn og fordommer, uvitenhet om yrket.
"Fordi det bare er damer som jobber i barnehage"
Lønnsforhold, kvinnearbeidsplass og lav status.

Kommentar:

De store linjene med argumenter for at det er få menn som jobber i barnehage er som følger;

at yrket betaler for dårlig, at det er et lavstatusyrke og at yrket oppfattes som et typisk kvinneyrke med tradisjonelle kvinnedominerte aktiviteter. Det er vel også en allment akseptert oppfatning at mange menn er opptatt av lønn og status.
Er det spesielle arbeidsoppgaver du føler du får fordi du er mann, og i tilfelle hvilke?

Nei!
Noen ganger noen "tekniske" oppgaver
Litt "vaktmesteroppgaver"!
Blir satt til noe vaktmesterarbeid, men det er noe jeg også gjør uoppfordret.
Blir satt til "mannsoppgaver" innimellom, reparere ting som går i stykker. Får typiske mannsoppgaver. Men blir ikke bare satt til det, er også ting jeg ser bør gjøres.
Får noen ganger litt "typiske mannsoppgaver".
Føler at man ofte blir sett på som "styreremne og styrers stedfortreder". Mer ansvar.
Nei, ikke spesielt!
Blir satt til vaktmesteroppgaver
Blir satt til vaktmesteroppgaver
Nei, men har kanskje lagt opp til at jeg driver med/tar på meg "typiske" reparasjons/fiksejobber.

Kommentarer:

Gjennom intervjuene kom det klart frem at mange av mennene opplevde at de enten ble satt til, eller tok på seg såkalte vaktmesteroppgaver. Det være seg reparasjoner eller andre oppgaver av praktisk art som kan sies å falle inn under tradisjonelle "mannsoppgaver".

Noen av mennene la til at de selv også påtok seg slike oppgaver fordi de finner slike oppgaver interessante og utfordrende. Men det kan nok være viktig å tenke over at det er viktig å ikke generalisere menn inn i en "stereotyp rolle". På samme måte som med kvinner er menn forskjellige og har forskjellige sterke og mindre sterke sider.

Har du noen gang opplevd problemer med å få gjennomslag for dine forslag eller er det lett å få gehør for det du ønsker å gjøre?

Man må gå flere runder og argumentere bedre fordi man er mann.
Både og! Har opplevd problemer og møtt liten forståelse.
Lett å få gehør!
Lett å få gehør!
Ser ikke på det som noe spesielt problem.
Både og. Skulle gjerne fått gjennomslag for flere av forslagene.
Som regel går det greit å få gehør.
Jeg blir som regel hørt, men i beslutningsfasen kan det være de kvinnelige ansatte som tar avgjørelsen i deres favør. Dette kan være noe de ikke reflekterer over selv. Føler at kvinner får siste ord i mange avgjørelser fordi de er i flertall. Kvinnegrupper tenker noen ganger likt og er noen ganger veldig enige om måter å gjøre ting på. Kvinner tenker veldig forskjellig fra menn.
Lett å få gehør.
Lett å få gehør
Har opplevd motstand for forslag

Kommentar:

Her mener vi å kunne lese en tydelig tendens til at en del av mennene har opplevd å ikke få gehør og gjennomslag for sine forslag. Samtidig er det mange som mener å ikke ha opplevd det som noe problem. Ser vi på sammenhang mellom fartstid og svarene som er gitt, ser vi at de som har lengst fartstid er de som i flest tilfeller sier de har opplevd problemer. Kan vi i meget forsiktige ordelag stille spørsmålet: Er det sammenheng mellom kort fartstid og ønsket om å ikke "rokke skuta " for mye? Vi kan også stille spørsmålet om det etter hvert har blitt lettere å få gjennomslag for ideer og forslag. Dette fordi det etter hvert kan ha blitt noen flere menn i barnehagen, og mer informasjon gitt om menn i barnehage fra sentralt hold.

Savner du flere mannlige arbeidskolleger?

Ja, veldig!
Ja, jeg savner flere menn!
Savner mannlige kolleger. Kunne tenkt at kommunen satt i gang et prosjekt for å få flere menn inn i barnehagen.
Har ikke tenkt så mye på det.
Savner mannlige førskolelærere fordi menn og kvinner har to forskjellige måter å være ledere på. Kvinner har mange gode kvaliteter, men på noen områder kommer de til kort i forhold til menn, men det gjelder selvfølgelig også vice versa.
Savner flere mannlige kolleger.
Har ikke vært noe spesielt savn.
Ja, jeg gjør det, men blir noe vant med å omgås bare jenter gjennom jobb i skole- og barnehage.
Ja!
Ja, savner det blant annet på grunn av arbeidsmiljøet. Det blir mindre konflikter.
Ja, på grunn av felles interesser ut fra kjønnsforskjeller og måten å tenke på. Savner noen å "spille på". Spille på andre menn!

Kommentar:

Det foreligger en klar overvekt av menn som savner flere mannlige arbeidskolleger. Arbeidsmiljøet, kjønnsforskjeller og ulike interesser blir nevnt som viktige argumenter for å flere menn til barnehagene.
Har du angret på at du begynte å jobbe i barnehage, og eventuelt hvorfor?

Nei, trives i yrket.
Har ikke angret.
Ja, noen få ganger. Andre dager ikke. Noen ganger er man sliten. Det er et slitsomt yrke, og krevende til tider. Men du får mulighet til å jobbe selvstendig med relativt frie tøyler innenfor rammeplan, årsplan og kommunens vedtekter.
Ja, flere ganger på grunn av lønn. Surt å se at den tiden man investerte i utdanningen innen barnehage hadde betalt bedre i andre yrker.
Har ikke angret så mye. Ved overgrepsoppslag i media, synes jeg det kan være litt trått i forhold til det å jobbe som mannlig ansatt i barnehage. Tenker da på at det går an å få rettet urettmessige beskyldninger mot seg fordi man er mann.
Har ikke angret en dag!
Ikke angret! Stadige utfordringer. Ingen dager er like. Men ser ikke bort fra at jeg går over i skolen siden.
Har ikke angret.
Ikke angret på valget. Jeg stortrives.
Har ikke angret, men er lite fornøyd med dårlige rammevilkår.
Nei, ikke en eneste dag.

Kommentar:

De aller fleste mennene sier at de ikke har angret på yrkesvalget, men det blir nevnt dårlige rammevilkår å jobbe under, som budsjetter og lønn. Innføring av pedagogisk lederstilling i stedet for avdelingsleder, kan være et virkemiddel kommunen kan ta i bruk. Som kjent har Bamble kommune tatt i bruk dette. Også en privat barnehage i Porsgrunn kommune har tatt i bruk denne stillingsbetegnelsen, med dertil tilhørende lønnsbetingelser.
Har du noen gang følt at du har blitt forbigått ved ansettelse på grunn av ditt kjønn?

På dette spørsmålet svarte 10 respondenter nei. 1 respondent svarte ja.

Kommentar:

Også her må vi nok legge til at disse vi har intervjuet, tross alt har fått jobb. Spørsmålet her sier heller ikke noe om hva andre menn har opplevd. Menn som kanskje ikke er å finne i barnehageyrke lenger.
Har du hørt om "arbeidsgruppen" "Menn i barnehage"?

På dette spørsmålet svarte 5 respondenter nei. 6 respondenter svarte ja.

Kommentar:

Det er noe urovekkende at så få av de mannlige ansatte i barnehager i Porsgrunn kommune, har hørt om arbeidsgruppen "Menn i barnehage" Vi vil legge til at noen burde ta dette til etterretning. "De får ete de som er sultne". Men et lite brev med informasjon til de mannlige ansatte fra fylket eller fra fylkeskontakt for menn i barnehage, hadde vel ikke kostet så my porto. Alt koster derimot penger, så det kunne kanskje være ønskelig at fylkeskontakt hadde fått frikjøpt, si 2 dager i måneden. I tillegg hadde det vært ønskelig med et lite budsjett kanskje, for å drive med informasjonsoppfølging og aktiviteter for å holde på de få mannlige ansatte vi har i kommunen.
Kunne du tenkt deg å møte de andre mannlige ansatte i barnehagene i kommunen, si en gang i måneden?

På dette spørsmålet svarte 9 respondenter ja. 2 respondenter svarte nei. Det kom for øvrig frem at det var ønskelig med møter, men ikke fullt så ofte.

Kommentar:

Her er det ikke stort annet å si enn at det tydeligvis eksisterer et behov for et fora der menn kan komme sammen og utveksle erfaringer. Det kan diskuteres hvor ofte det er ønskelig.

Her kan ballen sendes tilbake til flere. Hvem skal arrangere dette? Det er kanskje mest naturlig at det er fylkeskontakter for menn i barnehage som påtar seg ansvar for å engasjere disse samlingene. Formen på samlingene behøver ikke nødvendigvis hver gang å ha et formelt preg. Utbyttet av møtene kan muligens være vel så bra ved møte i uformelle omgivelser.
Ser du for deg at du jobber i barnehage om 10 år?

På dette spørsmålet svarte 3 av respondentene ja. 3 av respondentene svarte nei, mens 5 svarte vet ikke.

Kommentar:

Som en kommentar fra vår side på hvorfor 5 har svart vet ikke, kan dette muligens tolkes som at det er lite sannsynlig at disse forblir i yrket. Eller ville kvinnelige ansatte også svart lignende spørsmål? Er yrket såpass krevende at gjennomsnittlig fartstid innen yrket generelt er lav? Tidligere har respondentene svart at dårlig lønn og lav status spiller inn. Kan vi trekke noen linjer her og komme med påstand om at noen menn bruker utdannelsen til et springbrett til andre yrkesarenaer? Vi synes ikke det er lett å trekke noen entydig slutning av svarene. Under kan vi imidlertid se hva de har svart de som var sikre på at de ikke kom til å jobbe i barnehage om 10 år.
Hvorfor kommer du til å være/ikke være i barnehageyrket om 10 år? Av de som kunne besvare spørsmålet svarte disse:

Personlige utfordringer
For dårlig betalt for så lang utdanning og så stort studielån i forhold til økonomisk uttelling.
Dårlig lønn, arbeidsbetingelser og rammevilkår.
Skal søke annen skole med helt annen yrkesmessig utfordringer. Bakgrunn i tidligere utøvd yrke.

Kommentar:
Dårlig lønn og søken mot andre utfordringer blir gitt som grunner for at man ikke tror man arbeider i barnehage om 10 år.
Hva slags stilling har du i barnehagen?

2 stk lærling 4 stk "rene" assistenter 1 stk morsmålslærer

2 stk avdelingsleder 1 stk 100% styrerstilling 1 stk delt avd.l./styrest.

Hvis assistent, har du utdanning innenfor yrket?

1 er under utdanning til å blir førskolelærer, 1 har skole eller assistentkurs, og 1 holder på å ta fagbrev etter § 20. De to andre har ikke formell utdannelse.

Kommentar:

Tallene taler egentlig helt for seg selv. Ikke noe spesielt å trekke ut av dette utenom at kanskje det bør informeres bedre om mulighet for å ta fagbrev etter § 20,

Har du fast jobb?

På dette spørsmålet svarte 7 av de spurt ja. 4 svarte nei. De som ikke hadde fast jobb var de 2 lærlingene, 1 assistent og 1 morsmålslærer/assistent.

Kommentar:
Det er kun 3 assistenter som har fast jobb i barnehager i Porsgrunn kommune. Av disse jobber 2 i en privat barnehage. Det er kun ansatt 1 mannlig assistent i fast stilling i kommunal barnehage i Porsgrunn. Dette blir en interessant prosentandel hvis man regner etter hvor mange fast ansatte mannlige assistenter det er av totalt antall barnehageassistenter Porsgrunn Kommune.

Prosentandel fast ansatte mannlige assistenter i Porsgrunn Kommune p.r. januar 1999 er

1,3%. Som en subjektiv kommentar til dette tallet kan vi si at vi ikke synes Porsgrunn Kommune har noe spesiell grunn til å være stolte over dette tallet. Det tilsvarende tallet for fast ansatte mannlige førskolelærere er 1,9%. Et tall som heller ikke er noe å rope hurra for.
Din alder?

1. 20 eller under 1 stk

2. 20 – 25 år 2 stk

3. 25 – 30 år 5 stk

4. 30 – 35 år 1 stk

5. 35 – 40 år 2 stk

6. 40 – 45 år 0 stk

Kommentar:
Halvparten av de som jobber i barnehager er mellom 25 og 30 år. Det er fremdeles menn som nærmer seg 40 som jobber i barnehager i Porsgrunn. Begge er styrere.
Hvor lenge har du jobbet i barnehage?

1. Under ett år 2 stk

2. 1 – 2 år 4 stk

3. 2 – 3 år 0 stk

4. 3 – 4 år 1 stk

5. 4 – 5 år 1 stk

6. 5 – 10 år 2 stk

7. Over 10 år 1 stk

Del 6.0 Søkermasse til stillinger i kommunale barnehager.

Søkermasse til ledige stillinger i 1997

Mannlige søkere til assistentstillinger utlyst i mars, var 2 av 147 søkere totalt:

Praksis i barnehage i 2 år og utdanning
Praksis i barnehage i 15 mnd og utdanning er artium

Mannlige søkere til styrerstilling i 1 barnehage i mai, var 1 av 8:

Relevant utdanning og 9 års praksis

Mannlige søkere til assistentstillinger utlyst i november, var 1 av 22 søkere:

Praksis i barnehage i 3 år og artium.

Mannlige søkere til styrer/avdelingsledere stilling/er, i januar var 3 av 62 søkere:

Relevant utdanning og praksis i barnehage i 2 ¾ år.
Relevant utdanning, men ikke relevant praksis.
Relevant utdanning, men ikke relevant praksis.

Mannlige søkere til en styrerstilling, var 0 av 3.

Totalt antall mannlige søkere på assistent, avdelingsleder og styrerstillinger var 7 av 229

Av disse var det ingen som fikk jobbene som var utlyst.
Søkerne hadde enten relevant utdanning, praksis eller en kombinasjon av disse.
Ingen av disse mannlige søkerne arbeider i kommunale barnehager i Porsgrunn Kommune p.r. dags dato
Tospråklige assistenter er holdt utenfor materialet fordi disse det er vanskelig å vite hva som er gutt og jentenavn, og morsmålslærer blir ansatt på "språkbasis"

Søkermasse til ledige stillinger i 1998

Mannlige søkere til assistentstilling vikariat Lundelia Barnehage, var i januar 1 av 7

Litt praksis fra barnehage, men uten relevant utdanning.

Mannlige søkere til assistentstillinger i mars, var 1 av 72 søkere.

Relevant utdanning, men ikke fått tak i vedkommende av ukjent årsak

Mannlige søkere til Fsl/avdelingslederstillinger, var i mars 1 av 65

Relevant utdanning og hatt praksisplass før utdanning.

Mannlige søkere til styrerstilling, var i mars 0 av 8 søkere.

Mannlige søkere til styrervikariat, var i juni 1 av 2 søkere.

Relevant utdanning og 1 års praksis/1 år lærervikar

Mannlige søkere til styrerstilling, var i august 0 av 2 søkere.

Mannlige søkere til 2 førskolelærerstillinger var i desember 1 av 11.

Relevant utdanning, men ikke relevant praksis.

Totalt antall mannlige søkere på assistent, avdelingsleder og styrerstillinger var 5 av 149

Av disse var det ingen som fikk jobbene som var utlyst.
Søkerne hadde enten relevant utdanning, praksis eller en kombinasjon av disse.
Ingen av disse mannlige søkerne arbeider i kommunale barnehager i Porsgrunn Kommune p.r. dags dato
Tospråklige assistenter er holdt utenfor materialet.

Det vi ikke vet noe om er om noen av disse ble tilbudt stillingene og om disse i tilfelle takket nei til tilbudet. Det vet imidlertid barnehagekontoret.

Del 7.0 Samtale med repr. for Porsgrunn Lærerlag FØ

Under intervjuer med styrerne og samtaler med ansatt ved barnehagekontoret, fikk vi opplyst at også Porsgrunn Lærerlag FØ og Porsgrunn Kommunale forening kan ha en "viss innflytelse" på hvem som blir ansatt i stillinger. Av denne grunn bestemte vi oss for å prøve å sette opp en samtale med representanter for disse fagforeningene. Porsgrunn Kommunale forening oppga fullsatt avtalebok som årsak til at de ikke hadde anledning til å ta en liten samtale med oss. Porsgrunn lærerlag FØ satt av tid til et møte med oss.

Noe av det vi ønsket å få svar på var om representantene fra lærerlaget kjenner til forskrift av juli 98 som åpner for kvotering av menn. Vi ønsket også å høre om de kjenner til handlingsplanen 1997-2000 "Barnehagen en plass for både kvinner og menn".

Ellers må vi legge til at vi var meget interessert i å høre representantenes syn på eller tolkning av ordet kvalifikasjoner i forskrift om kvotering av menn.

Representantene bekreftet at de kjente til forskriften om kvotering og handlingsplanen. Vi fikk derimot inntrykk av at representantene ikke var helt sikre på innholdet. Videre kom representantene med uttalelser i retning av at de ikke så noen spesielle utfordringer med hensyn kvotering av menn, så lenge det tas hensyn til egnethet og ansiennitet.

Representantene mente også at det ikke var et reelt problem så lenge det var vanskelig å få tak i mannlige førskolelærere. Lærerlaget regnet også med at de mannlige førskolelærerne forsvant inn i skolen. Når det gjelder ansiennitetsproblemstillingen, mener representantene at lovverket ikke kan omgås. Det er der for å ivareta medlemmenes rettigheter og interesser. Representantene utrykte at de var positivt innstilte til menn i barnehage, men de vektla spesielt dette med egnethet. Dette så vi at styrerne i barnehagene også var opptatt av. I løpet av samtalen kom vi også inn på representantenes oppfatning av hvorfor andelen menn er større i private barnehager, enn i de kommunale. De mente at en årsaken til dette kunne være at det er ansatt mannlige styrere i de private barnehagene. Noe det ikke er i de kommunale.

Etter å ha diskutert ulike problemstillinger omkring det å få flere menn inn i barnehagene, utrykte representantene at en vei å gå eller et virkemiddel er å gå inn i skolene, både i ungdomsskole og videregående nivå, og reklamere med disse jobbene som et alternativt yrkesvalg for menn.

Kommentar:
Vi sitter igjen med inntrykk av at det muligens er noe dissens mellom lærerlagets oppfatning eller tolking av ordet kvalifikasjoner i forhold til det departementet har lagt til grunn for å ta i bruk dette ordet i forskriften. Lærerlaget er rimelig nok opptatt av å ivareta medlemmenes interesser og rettigheter, men samtidig er de bundet av de forskrifter som har gått ut fra departementene. Av den grunn har vi valgt å kontakte Barne- og familiedepartementet ved Erik Hauglund, for å få klarhet i hvilken tolkning dept. har lagt i ordet kvalifikasjoner.

Vi sitter igjen med magefølelsen av at fagorganisasjonene har en reel innflytelse på hvem som blir ansatt i kommunale barnehager. Nettopp derfor blir det viktig å få klarlagt nøyaktig hvilke lover og regler som gjelder, og hvem av de som er den andre overordnet. Vi kommer tilbake til svaret gitt av dept. senere i rapporten, hvis vi får svar i tide.

Del 8.0 Forslag til handlingsalternativer for Porsgrunn Kommune.

Disse forslagene er et resultat av hovedlinjene vi har trukket ut av besvarelsene i under-søkelsen, og at vi har sett på andre undersøkelser og hva som er blitt gjort andre steder.

I tillegg har vi sett på forslag til handlingsplan fra Stavangerkonferansen om MIB fra -94.

Dette er kun ment som forslag fra vår side og Porsgrunn Kommune står fritt til å velge om de vil ta i bruk de ideer vi har nevnt her, eller velge eventuelle andre alternativer. I litteraturlisten på slutten av rapporten viser vi til kildene og her er det muligheter for å finne andre forslag til alternativer.

Rekrutterings/informasjonsvideo:

En rekrutterings/informasjonsvideo rettet spesielt mot grunnskole og videregående skole, kan være med å skape andre holdninger og muligens øke den mannlige andelen på søkermasse til utdanninger rettet mot barnehageyrket på videregående og høyskolenivå.

Samtidig som den kan bidra til å skape positive holdninger hos gutter/menn til det å arbeide i barnehage, kan den også skape gode holdninger hos jenter/kvinner. Vi er i hovedsak ute etter å gjøre noe med fordommer, uvitenhet og mangel på kunnskap om hvilken jobb ansatte i barnehage gjør, og hvor viktig det er for barn å ha medlemmer av begge kjønn som identifikasjonsmodeller. Siden grunnskole og videregående skole er drevet av henholdsvis kommune og fylkeskommune, ville det muligens være naturlig å inngå et samarbeid med fylket om produksjon av en video. Det er sikkert andre kommuner i Telemark og ellers i landet som sikkert kan dra nytte av videoen.

Utplassering fra grunnskole:

Vi mener det kan være en ide å satse på å plassere mannlige elever fra grunnskolen, som skal ha utplassering, ut i barnehager. Det er da et stort poeng å plassere dem i barnehager som allerede har mannlige ansatte. På dette viset kan elevene få en innsikt i hva yrket innebærer før de skal søke seg inn på videregående skoler. I de intervjuene vi har foretatt av de mannlige ansatte i barnehagene, viser det seg at det ofte er tilfeldigheter at de havner i barnehagen til å begynne med. Når de har arbeidet i barnehage en stund får de ofte en helt annen oppfatning av yrket, og en del har likt det så godt at de har valgt å bli i yrket. Det er ikke så mange som har valgt yrket og tatt utdannelse uten å på en eller annen måte å ha vært innom yrket fra før. Det være seg enten det gjelder utplassering fra grunnskole, praksisplasser eller engasjementer over tid. Som et lite apropos kan det være greit å nevne at vi dermed ikke utelukker at det kan være fint at folk har hatt en annen yrkesbakgrunn før de kommer inn i barnehage. Det kan jo være til berikelse for barnehagene.

Rekruttering av elever til skolene:

I sammenheng med arbeide med rekruttering av elever til barnehagerelaterte utdannelser,

kan det være en god ide å opprette en delstilling som er frikjøpt til å drive med aktiviteter rettet mot rekruttering av menn. Vi ser dette som meget viktig da vi ser en naturlig utvikling med fagarbeidere i assistentstillinger. Da er det helt nødvendig at menn tar denne utdannelsen for i det hele tatt komme med i betraktningen. Kvotering av menn krever som vi vet at mannlige søkere har tilnærmet lik eller lik kvalifikasjon. Menn uten formell utdannelse vil nok stille helt bakerst i køen ved jobbsøking. Gjennom vår undersøkelse av årsaker til at menn begynner å jobbe i barnehage, har det som sagt vist seg at mange havner i yrket ved tilfeldigheter. Ved økende krav til formell utdannelse innen assistentyrke, vil mulighetene for å få prøve seg i yrket bli meget mindre en det er nå. Er det også en mulighet at personen i stillingen retter seg mot å oppsøke høykolene, og "headhunte" de mannlige utdannede førskolelærerne.

Fordeling/plassering av "mannstillinger":

Samtidig som vi mener at barna i barnehagen har godt av mannlige identifikasjons-objekter, er det viktig å være klar over at det kan være særdeles vanskelig for menn å være alene som mann i barnehagen. Det naturlige sett ut i fra et synspunkt om at flest mulig barn skal møte menn i barnehagehverdagen, er å spre mennene mest mulig ut over barnehagene og avdelingene. Det er en fin tanke at flest mulig barn skal få mulighet for å oppleve en barnehagehverdag hvor de treffer menn. Vi mener at å spre menn utover på denne måten er en meget kortsiktig løsning. På lang sikt mener vi at dette kan bidra til at flere menn slutter i jobben. Som enslig mann i barnehagen møter man en kvinnekultur som kan føles ganske overveldende. Av den grunn mener vi det er viktig å legge til rette for at menn ikke skal jobbe alene i en barnehage. En kommunal barnehage har ansatte som er ansatt i kommunen. De er ikke ansatt i hver enkelt barnehage. Derfor har man en mulighet til å rokere på stillingene i en grad som er vanskeligere i en privat barnehage.

Rokere, for å plassere mennene slik at de som til nå har vært alene som menn kan bli forflyttet til andre barnehager.

Mannlige styrere:

Flere mannlige styrere i barnehagene kan være viktig for å sikre videre rekruttering til avdelingslederstillinger og assistentstillinger. Det ser ut til å være en sammenheng mellom at det i private barnehager er mannlige styrere, og at det arbeidet fra 2-3 menn der. Eksemplene er hentet fra Rønningen barnehage som har, og Melkeveien som hadde mannlig styrer. Når det gjelder styrerstillinger er det ikke muligheter for å benytte kvotering slik vi leser forskriften. Allikevel velger vi å stille spørsmål ved hvorfor det i private barne- hager er ansatt menn i styrerstillinger, og ikke i de kommunale barnehagene. Slik vi ser det kan det trekkes tråder mellom andel mannlige ansatte i barnehager, og om det er ansatt mannlig styrer i den aktuelle barnehagen. Dette var også noe representantene fra lærerlaget nevnte. Det kan vel ikke være tilfeldig at det er ansatt såpass mange flere menn i de barnehager der menn er styrere?

Opplysning/kursing/litteratur:

Siden det ved undersøkelsen ikke var alle styrerne som i tilstrekkelig grad kjente godt nok til forskriften om kvotering og handlingsplanen "Barnehagen en arbeidsplass for både kvinner og menn", mener vi det kan eksistere et behov for kursing på området. I Asker Kommune har de arbeidet med et prosjekt som heter "Barnehagen som arbeidsplass for menn". Er det mulig å be prosjektleder Kjell Inge Øksendal om å komme for å holde et foredrag om prosjektet. I Bjerkealleen Barnehage i Oslo har de gjennomført et prosjekt som blant annet gikk på å plassere bare mannlige ansatte på en avdeling. Ole Bredesen som er utdannet sosiolog har skrevet en rapport derfra, som det er mulig å bestille. Det foreligger også en bibliografi som er skrevet av Ole Bredesen på oppdrag fra BFD. Denne søker å lage en oversikt over tilgjengelig litteratur på området.

Det er gittut en bok som tar opp betydningen av menn i pedagogisk arbeid med barn. Denne boken er utgitt gjennom pedagogisk forum. Boken heter "Hva skal vi med menn?" Redaktører for boken er Leif Askland og Svein Ole Sataøen. Det er muligens en ide å bestille et eksemplar til hver av barnehagene i kommunen. Boka tar opp meget relevante problemstillinger, og er en bok de fleste førskolelærere kan ha godt av å lese.

Utlysning av stillinger:

Ordlyden i utlysning av stillinger er meget sentral med hensyn til hvilken gruppe man ønsker å motta søknader ifra. I forskriften fra 17. juli 98 gis det anledning til å sette i utlysningen at man oppfordrer menn til å søke. Dette kan være med på å signalisere at man ønsker mannlige søkere. Det kan være en ide at kommunen i utlysninger forteller at den har barnehager der det fra før av jobber menn. Vi viser her tilbake til det som er nevnt tidligere om eventuell mulighet for rokkering på stillinger.

Fagbrev etter § 20:

Noen av de mannlige ansatte har arbeidet i barnehage i noen år. Det er muligens naturlig å tilby mulighet for å skaffe seg fagbrev, både i de private og kommunale barnehagene. Vi vet at det i Porsgrunn Kommune er en mann som tar fagbrevet etter § 20. Vi sitter med inntrykk av at mulighetene for å ta dette fagbrevet er bedre i de kommunale enn i de private barnehagen. Et av kriteriene for å ta fagbrev etter § 20 er at man har arbeidet i yrket i 5 år. Gjennom samtaler med ansatte i kommunale barnehager som tar, eller har tatt fagbrev på denne måten, har vi fått vite at de har "byttet" stillinger over en tidsperiode slik at man også får fartstid i de andre yrkesfeltene som f.eks. SFO. Det er viktig å være klar over faren for at fagarbeiderne kan forsvinne over i andre yrker, som de ved hjelp av fagbrev er kvalifisert for. Bindingstid ved støtte er muligens en måte å sikre dette på?

Er det muligheter for å tilby ansatte i private barnehager muligheter for å bytte arbeidsplasser midlertidig med kommunen, for at de skal få lærlingetiden på de pålagte steder?

Samarbeid med arbeidskontoret:

I forbindelse med rekruttering av menn til utdannelser og stillinger bør arbeidskontoret være en mulig samarbeidspartner. Det finnes allerede et samarbeide gjennom vikar-tjenesten. Det er nå engang slik at for at vikartjenester skal få skaffet en viss type arbeidskraft, er de helt avhengig av at det er faktisk er reel etterspørsel. Er etterspørselen der, prøver man å skaffe til veie etterspurt arbeidskraft. Dette mener vi er noe styrerne i barnehage bør notere seg.

Internettsider for barnehageetaten:

De ulike barnehagene kunne gjennom sin egen hjemmeside markedsføre seg overfor søkere med fokus på personalsammensetning og satsningsområder. Er det mulig for barnehagene å legge linker på for eksempel MIB sin hjemmeside som barnehager med satsning på menn og med flere mannlige ansatte. Det finnes også andre sider som for eksempel Barnehagekom. som har side på SOL. Det går an å ordne det slik at ved søking på for eksempel Kvasir vil alle søk som inneholder en gruppe ord som eksempelvis menn og barnehage gi treff på barnehagene i Porsgrunn under Porsgrunn Kommunes hjemmeside. Foreløpig ser ut som en bra begynnelse på de 3 kommunale barnehagene som har egen hjemmeside. Vi vet ikke om det foreligger planer om å la samtlige barnehager ha egne hjemmesider, også de private. Om ikke det er mulig å la de private barnehagene ha sider under kommunen er det sikkert mulig å legge lenker til de private barnehagene under kommunens sider. Det er sikkert også mye annet aktuelt stoff som kan legges ut her.

Handlingsplan for 20 % menn i barnehager i Porsgrunn kommune:

Er det mulig for Porsgrunn Kommune å bli en foregangskommune når det gjeldet andel av mannlige ansatte i barnehagene. Handlingsplanen fra BFD nevner et tall på 20 % mannlige ansatte innen år 2000. Det er nok ikke et mål som er innenfor rekkevidde, men hvis man begynner med å ansette noen menn i 1999, kommer man et skritt i riktig retning.

En kommune som Porsgrunn, som er en foregangskommune innen skole med den såkalte Porsgrunnsmodellen, vil vi tro i høyeste grad er i stand til å utarbeide en egen handlingsplan for å oppnå 20% andel av menn. Hva med å si at man skal ha 20% menn i barnehager i Porsgrunn innen utgangen av 2005. Er det et realistisk mål? Handlingsplanen fra BFD kom jo i 1997, så kommunen har hatt noen år på seg til å begynne å arbeide mot dette målet, selv om dette ikke har resultert i noen særlig høyere andel menn.

Kunne Porsgrunn bli en foregangskommune, en pioner som viser vei for andre? En foregangskommune med en modell, som andre kommuner kan bygge videre på?

Del 9.0 Avsluttende del.

Vi har prøvet å avgrense oss noe når det gjelder forslag til handlingsalternativer. Noen av forslagene har lave kostnader, andre krever noe mer penger. Det må finnes noen fond og lignende der det går an å søke om tilskudd til lokalt utviklingsarbeid som går nettopp på problemstillingen; menn i barnehage. Så vidt vi vet er det foreløpig gjennomført veldig få slike lokale utviklingsarbeid.

Det har for oss hele tiden stått helt klart at vi ikke engang prøver å presentere noen fasit, men vi mener at dette er et aktuelt tema, eller rettere sagt burde være et aktuelt tema. Det er videre helt klart at for at slike viktige tema skal bli diskutert, må man skape oppmerksomhet rundt temaet og sette det på dagsorden.

Det er ikke til å komme fra at det må finnes en genuin interesse for å gjøre noe med dagens situasjon, med lave ansettelsestall på menn i barnehage. Skal vi nå departementets mål på 20% ansatte menn i barnehage, er det viktig at de ulike aktørene nå må komme sammen for å diskutere tiltak.

De aktørene som etter vårt syn har innflytelse her er styrere, barnehagekontoret og fagforeningene. I noen grad kan eiere av private barnehager også ha en innflytelse på dette.

Det er høyest aktuelt å kommentere en artikkel som sto i Norsk Førskolelærer 11/99. En artikkel skrevet av en Kirsten Ropeid som forteller meg at Norsk Lærarlag har klare motforestillinger til framlegga fra likestillingsombudet som går på retten til å oppfordre menn til å søke stillinger. Vi er medlemmer av Norsk Lærerlag gjennom LNL og har aldri hatt motforestillinger mot retten til å oppfordre menn til å søke stillinger. I flere år har man kunnet se at kvinner oppfordres til å søke stillinger i yrker der kvinner er i mindretall. Skal ikke menn kunne oppfordres til det samme. Er dette lærerlagets offisielle syn? Vi vil i så fall minne om forskrift av 17. juli 1998, og be lærerlaget lese den.

Pr. dags dato har vi ikke mottatt offisielt svar fra BFD på hvordan departementet velger å tolke ordet kvalifikasjoner på, men er følgende en mulig tolkning?

Kvalifikasjon er ikke det ene eller det andre - det er både og. Ansiennitet, ferdigheter,
interesser, egnethet og utdanning er de viktigste sidene som vurderes ved ansettelse. Å vurdere om en søker er kvalifisert på lik linje med en annen dreier seg selvsagt også om
ansiennitet, men ansiennitet sier i første omgang ikke annet om en søker enn at vedkommende har vært lenge i et yrke. Som regel gir imidlertid det så mye kompetanse at en ikke kan se bort fra den, men det er heller ikke slik at du er veldig kompetent fordi om du har lang ansiennitet. Alle har nok møtt de med så lang ansiennitet at de ikke har lært noe siden de ble utdannet eller ble ansatt.

Dessverre - eller heldigvis - har fagforeninger tendens til å la ansiennitet være viktigere enn
egnethet. Dessverre for mye av det som kalles nytenkning - heldigvis fordi dette ikke skaper
yrkesforbud for arbeidstakere som av ulike årsaker kan stå svakt.

Når det gjelder barn, er det enda mer synd at ikke egnethet er det viktigste. En styrer burde
se på helheten i et personale - alder, kjønn og ulike ferdigheter og interesser - hva har vi, og
hva mangler. Det er som regel helt sikkert at menn mangler - slik sett bør menn vurderes
foran de fleste, i hvert fall fram til intervju. I et intervju teller veldig ofte samsvar med
intervjuers egne oppfatninger alt, og her vil nok menn oppleve at dersom ikke styrer allerede
har bestemt seg for at menn er vesentlig, vil de tape i kampen mot en "safe kvinne", da
gjerne under dekke av ansiennitet. For balansens skyld - det finnes også noen mannlige
søkere til barnehagearbeid som ikke under noen omstendigheter bør jobbe med barn!

I forskriften sies det at det er tillatt å vektlegge kjønn - her menn - ved tildeling av stilling som
pedagogisk leder eller assistent når kandidater fra begge kjønn er likt eller tilnærmet likt
kvalifisert. I begrepet kvalifisering ligger altså både ansiennitet og andre faktorer - f.eks. en
helhetlig vurdering av hva som gagner barnegruppen og arbeidsmiljøet.

Når det kommer til krita, må ikke menn foretrekkes, det er bare gitt mulighet for en
moderat kvotering. Alt avhenger derfor av at styrer, fagforening og kommunale
ansettelsesorgan er seg bevisst hvorfor menn trengs på denne sektoren. Og her er
variasjonene store!

Som et lite apropos, vil vi legge til at Porsgrunn Kommune 8. April 1999 utlyste ledige stillinger innenfor barnehagesektoren uten å benytte seg av muligheten til å oppfordre menn til å søke på jobbene. Årsaken til at Porsgrunn kommune ikke har oppfordret menn til å søke kan man bare spekulere i. Det vi vet er at Porsgrunn Kommune sett i forhold til landgjennom-snittet når det gjelder antall ansatte menn, ikke ligger spesielt godt an.

Vi overlater rapporten til de som måtte være interessert i å utvikle tanker og ideer omkring problemstillingen videre.

Porsgrunn søndag 11. april 1999

Geir Angell og Eirik Sannes Arnesen

Førskolelærerstudenter

Litteraturliste

Bøker:

Rammeplanen Barne- og familiedept. BFD 1995
"Hva skal vi med menn?" Leif Askland og Svein Ole Sataøen(red.) Ped. Forum 1998

Hefter, rapporter og lignende:

Mannlig omsorg Bredesen, Ole BFD 1997
Bjerkeallen Barnehage Bredesen, Ole Privat 1997
Flere menn i norske b.h. Barne- og familiedept. BFD 1998
Handlingsplan 1997-2000 Barne- og familiedept. BFD 1997
B.h.en arbpl. for menn Lars Maanum og Tommie Nilsen Privat 1994
Askerprosjektet Kjell Inge Øksendal Asker kom. 1998

Aktuelle internettadresser:

Rapporten kan i løpet av april -99 lastes ned fra denne hjemmesiden:

http://home.c2i.net/eirikarnesen/