Da Riksantikvaren besøkte Vår Frelsers kirke for noen år siden, gav de uttrykk for at dette er den nygotiske kirken i Norge som har gjennomgått færrest forandringer i forhold til sin opprinnelig utforming. De eneste "overgrep" de ville påpeke var orgelet på galleriet (Steinmeyer fra 50-årene)  og 1970-talls restaureringen, som bl.a. innebar at alterpartiet ble endret!  

Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi jeg er interessert i kirkeorgler, og spiller på dem både som hobby og i tjeneste, men jeg er ikke egentlig orgelfagmann. Imidlertid regner jeg meg som en del av det kirkemusikalske miljø i Haugesund, og kjenner i den forbindelse mange av de mennesker som er aktører i denne saken. Jeg arbeider og med lokal orgelhistorie, og samler for tiden informasjon i forbindelse med det kommende 100-års jubileumet for Vår Frelsers kirke. Dermed har jeg kunnet følge prosessen frem mot det orgel som nå er bestilt, og som striden dreier seg om. Nå føler jeg at en del ting må avklares, enten orgelet blir levert eller avbestilt. 

Som Haugesundspatriot, ivrig byfotograf og ansvarlig for Haugesund-sider på Internett er jeg etter hvert blitt mer og mer oppmerksom på og opptatt av å bevare byens image og egenart. Når vi ser på de bygningsmessige overgrep som Haugesund er blitt utsatt for i en periode av sin historie (30-80 årene), er det til "å få makk" av. Først nå i 90-årene ser det ut til at de som planlegger og bygger nytt er begynt å ta hensyn til byens grunnleggende byggestil. Men nå kan vi bare lappe på fasaden. Sårene er egentlig ureparerbare! 

Hva har så dette med Vår Frelsers kirke å gjøre? Jo - bl.a. orgelet!  Steinmeyerorgelet på galleriet er stort og prektig, men mange  regner det allikevel som et sår eller fremmedelement i kirkerommet. Opprinnelig hadde Vår Frelsers kirke et orgel som var tilpasset kirkens rom, både i utforming og i størrelse. Det var bygget av Orgelfabrikken Noreg, men skapte allerede etter kort tids bruk problemer p.g.a. dårlige tekniske løsninger. I tillegg viste det seg fort å ha disposisjonstekniske mangler, og organistene følte sterkt behov for større klangmessige variasjonsmuligheter. Når den tekniske tilstanden på begynnelsen av 50-årene gjorde det tvingende nødvendig med  forandringer, endte prosessen opp i nytt orgel, etter at komiteen egentlig hadde besluttet en omfattende restaurering og utbygging av det eksisterende instrumentet.  

Hva endte vi opp med? Jo - vi fikk et instrument som ble lovprist i inn og utland - som så storslått ut, og som virkelig kunne sørge for "orgelbrus". Men dette skjedde i en tidsalder hvor folk knapt var ferdige med rasjoneringskortene etter krigen, og hvor det prangende lett gjorde inntrykk. Og selv om det inntil nylig har vært den allmenne oppfatning at dette orgelet egentlig var designet for en annen kirke, finner vi ingen kritiske kommentarer til orgelets utforming i forhold til kirkerommet i referater og kommentarer fra 50-årene. Senere har dette ofte vært kommentert.  

I 50-årene var vi på tampen av en periode hvor orglene ble bygget etter tekniske prinsipper som man da var i ferd med å gå bort fra. De var for vedlikeholdskrevende og unøyaktige når det gjaldt spillepresisjon. Samtidig kan man stille spørsmål med etterkrigstidens materialknapphet. Og kanskje man ikke var så nøyaktige heller? Ta f.eks en nærmere titt på Steinmeyerorgelets fasade! Det får meg til å lure på om orgelet er laget av en tømrer heller enn av en orgelbygger.  

Påfallende mange orgler fra denne perioden er utskiftet, kanskje de fleste, og i løpet av 60 til 80-årene var vi for fullt tilbake til de hevdvunne mekaniske prinsippene. Rossabøorgelet er et eksempel på dette - det har hittil fungert uproblematisk i 27 år! Siden har de fleste kirkene i distriktet fått nye, mekaniske og uproblematiske orgler. Kopervik har nettopp fått sitt Verschueren orgel. Skåre har nytt, flott og mekanisk orgel. Sauda får snart sitt etter mange års slit med et probleminstrument. 

I fagkretser virker det som det er delte meninger om Steinmeyerorgelet egentlig låter bra. En organist uttalte en gang at "Ethvert orgel vil låte bra på galleriet i Vår Frelser"!  Hvorfor? Kirken er kjent for å ha meget gode akustiske forhold. For arkitekt Halleland og hans team gjorde en glimrende jobb! De planla en helhet. Rommet skulle gi oss sterke sanseinntrykk. Rommet skulle representere en opplevelse ved sin gjennomførte storslagenhet. Det nye instrumentet vil "lege såret" og komplettere kirkerommet i Vår Frelsers kirke,  Haugesunds fremste edelsten av et byggverk. 

Det legges ned betydelige beløp i å vedlikeholde kirken. Steinmeyerorgelet er basert på tekniske løsninger som vil kreve mer og mer kostbart, løpende vedlikehold. Nå er det aktuellt å legge ned millionbeløp i nødvendig reparasjon og oppgradering - i tillegg til en sannsynlig millionerstatning til orgelfabrikken. De har skrevet kontrakt på nytt orgel med en norsk kommunes kirkeetat, og regnet nok dette som et sikkert papir!  Summen av disse investeringene er kanskje ikke så langt fra det en trenger for å komme videre med det nye orgelet?  Husk da at moderne, mekaniske kvalitetsorgel basert på århundrers driftserfaring er kjent for å være svært holdbare og rimelige å vedlikeholde! 

Jeg er klar over at midlene ikke strekker til, og mener det er viktig at nordbyen får ny kirke på Udland. Men dette er en helt annen sak! 

Kanskje noen har forslag til hvordan vi kan komme videre med orgelprosjektet? Planene er klare. Kontrakten er skrevet. Pengene mangler. Men - der finnes da andre penger enn de kommunale?  

5500 Haugesund 23. april 1999 
Eirik Hustvedt 
 

Short english summary: 
The Steinmeyer organ from 1954 in Vår Frelsers kirke (Our Saviours church) is planned to be replaced by a new Verschueren organ in 2003. The contract is signed, but changed economical situation in Haugesund makes it difficult to finance this project. At the moment we have political discussions about whether it is possible to cancel a contract, with its enonomical consequences. Some people want to keep and restore  the old organ as typical for its time. Many of us want to give the church an organ suiting its new gothic style, and removing the maintanance demanding old electro pneumatic instrument. I end up with a question: Is it possible to find other funds  for the organ than the municipal?