Snegla

Artikkel

Nytt

Artikkel

Bilder

Snegla

Figurer

Butikken

Litteratur

Linker

Hovedside

English summary

Snegler kan betraktes som ekle, slimete skadedyr, eller som vakre og interessante skapninger. Unger får raskt en facinasjon for dette skjøre dyret som beveger seg for sakte til å rømme fra nysgjerrige barnehender. Noen mennesker bevarer denne facinasjonen som voksne.

Snegler tilhører bløtdyrene og klassen gastropoda. De fleste sneglene har et spira lformet skall, men det finnes grupper både på land og i havet som ikke har skall. Engelsktalende skiller mellom "snails" (med skall) og "slugs" (uten skall).De fleste snegler med skall har spiralsnodd skall, enten høyresnodd eller venstresnodd, men det finnes snegler med andre former på skallet, for eksempel albuesneglen. Sneglene har et godt utviklet hodeparti med bl.a. sanseorganer for lys og en kraftig raspetunge i munnen. Snegler er vanlig i havet, i ferskvann og på land. Disse deles inn i lungesnegler, forgjellesnegler og bakgjellesnegler.

Landlevende snegler puster med lunger, mens de fleste av deres slektninger i ferskvann og saltvann har gjeller. Sneglenes ideelle miljø er det varme og fuktige, så de fleste artene finnes i regnskogene og ellers i tropiske strøk. I Norge finner man flest sneglearter fra svenskegrensen langs kysten til Bergen. Dessuten er snegler avhengige av kalk for å bygge på skallet og trives derfor på steder med mye kalk i jordsmonnet. Snegler spises av fugler, frosker, flaggermus og piggsvin, men skallet beskytter relativt godt mot fiendene. De fleste snegler spiser planter, gjerne råtnende, men det finnes også åtseletere og rovdyr blant dem.Landlevende snegler har to par følehorn, der øynene sitter i spissen av det øverste og lengste paret. Snegler i vann har øynene ved roten av følehornene.

I dag finnes snegler over hele verden, fra ørken til isbre. Verdens største landlevende snegl er afrikansk kjempesnegl.

Snegler i historisk perspektiv

I Norge finner man ofte fossile sneglehus. Man kan derfor vite en god del om sneglenes utviklingshistorie. Forgjellesneglene er de eldste og dukket opp allerede i kambrium, mens bakgjellesnegler og lungesnegler først dukket opp i midten av paleozoikum.

Snegler som mat ble for alvor populært i middelalderen, da man ikke kunne spise kjøtt i fastetiden, og innført til en rekke land via klostrene. Mens nordmenn har plukket sopp og bær, har franskmennene plukket snegler. Allerede romerne hadde egne hager for snegler. "Snegla" var i norrøn tid et tilnavn som betydde "spe, veik kar", og var nok avledet av det norrøne ordet for snegl: "snigill". Dessuten ble sneglehus brukt som betalingsmiddel, spesielt skallene fra kjeglesnegler som lever i havet på sørligere breddegrader. Disse er funnet i gravhauger i Norge.

I gamle dager ble snegler brukt til å smøre kjerrehjul. Det var også mye overtro knyttet til snegler, og spesielt den første sneglen om våren gav mange varsler. Svarte snegler varslet sorg. Kom sneglen mot deg, betydde det motgang, men krøp den samme veg som deg, var det medgang i vente. Dessuten spådde svartsneglen (Arion ater) regn og uvær. Klarte du å ta sneglen i følehornene og svinge den tre ganger rundt hodet, kunne du ønske deg tre ting. I folkemedisinen ble snegler også brukt, bl.a. mot manglende matlyst.

Snegler er i noen kulturer symbol på gjenfødelse eller oppstandelsen fordi de kan trekke seg helt tilbake i skallet og overleve helt ekstreme ytre forhold, som om de var døde. Det finnes historier om snegler som har overlevd å bli vasket i vaskemaskin. Under den andre verdenskrig ble afrikansk kjempesnegl introdusert som mat for troppene. Dette førte til større utbredelse og kjempesneglen fortrengte ofte lokale arter. I disse områdene er den en plage i hagene. Flere sneglearter er i dag utrydningstruet, bl.a. den australske arten Meridolum corneovirens.

Snegler i Tromsø

Snegler er et oversett forskningsobjekt i Tromsø, ja, i hele landet for den del.

Når det gjelder landlevende snegler med skall, er krattsneglen (Ariante arbustorum) den vanligste, spesielt i Tromsdalen. Krattsneglens sneglehus er 15 - 24 mm. bredt og kjennes på de hvitgule flekkene og det brune båndet. Den lever bare på fuktige steder og spiser bare planteføde. Det virker som om Krattsneglen er vanligere nord for Bodø enn lenger sør, fordi den der ofte må konkurrere om maten med slektningen hagesneglen (Cepaea hortensis), som bare finnes nord til Bodø. Det mest problematiske i kartleggingen av norske snegler, er at de fleste er under en cm og derfor svært vanskelige å få øye på.

Ser vi på snegler i ferskvann, vet vi lite sikkert, men det er ikke usannsynlig at det finnes damsnegler (Lymnaea stagnalis (stor damsnegl) eller L. peregra/L. ovata/o.s.v. (vanlig damsnegl)) i for eksempel Prestvannet, som er en næringsrik innsjø og derfor burde ha gode livsbetingelser for snegler, dersom pH-verdien ikke er for lav. Damsneglene er lungesnegler og må derfor opp til vannoverflaten med jevne mellomrom.Du kan også se dem krype på undersiden av vannoverflaten mens de spiser mikroskopiske alger. Stor damsnegl har 5 - 6cm langt skall og er funnet på Østlandet, i Trøndelag og Finnmark. Dessuten blir den ofte brukt i akvarier for å bekjempe alger. Vanlig damsnegl er svært tilpasningsdyktig og skallet kan ha nokså ulike former avhengig av livsbetingelsene. Dette har ført til at lokale varianter ofte blir betegnet som egne arter. Skallet kan bli opptil 2,5cm langt.

Snegler som lever i sjøen finnes det mange av rundt Tromsø. Tangsnegl eller butt strandsnegl (Littorina obtusata/L. littoralis) er spesielt interessant fordi den i arktiske strøk finnes med spisst skall. Denne skilles ofte ut som en egen art (L. palliata). Artene lever på tang, gjerne i fjæra. Skallet er tykt og blir opptil 15mm. bredt. Skallets farge varierer sterkt, fra gul til oransje, rød eller brun, og blir bestemt av ernæringen.

Afrikansk kjempesnegl

Verdens største landlevende snegl, lever i sentrale deler av Afrika. Betegnelsen afrikansk kjempesnegl omfatter egentlig flere arter, alle av familien Achatina. De blir gjerne oppimot 30cm lange. Det er først og fremst tre arter som holdes i fangenskap: Achatina fulica fra Øst-Afrika, Achatina marginata fra Vest-Afrika og Achatina achatina.

Den vestafrikanske arten er ofte størst og legger seks 15mm-egg om gangen, mens den østafrikanske kan legge flere hundre mye mindre egg om gangen. A. achatina er den egentlige kjempesneglen. Det største eksemplaret som er registrert veide nesten et kilo, med et 27cm langt skall og en lengde fra hode til hale på hele 37,5cm. Kjempesneglene trives godt ved temperaturer mellom 18'C og 29'C. Ellers trenger de kalk, fuktighet og fersk, vegetabilsk mat.

Snegleproduksjon og sneglehold

Moderne snegleproduksjon kan foregå innendørs, utendørs eller ved en kombinasjon, der sneglene lever utendørs om sommeren. I Norge er innendørsoppdrett det mest effektive på grunn av klimaet, selv om dette er den mest kostnadskrevende metoden.. I dag er snegler blitt en viktig næring, og en næring i vekst. Den vanligste matsneglen er Vinbergsneglen (Helix pomatia), men Helix aspersa maxima er mest aktuell i Norge. Sneglene krever et fuktig miljø. Veksthastigheten stiger med temperaturen opp til 29'C. Temperaturer over dette eller under 7'C vil føre til at sneglene går i dvale.

I Frankrike benyttes et system med plastbokser plassert i reoler langs veggene. Det er tre bokser pr. seksjon; ytterst foregår foring og i midten egglegging. Et visst antall kjønnsmodne snegler plasseres i hver boks-seksjon. Etter en uke begynner paringen. Siden sneglene er hermafroditter (tvekjønnet), legger begge sneglene 200 egg hver. Snegler i slike sneglefarmer fores med tørrfor. Småsnegler får kraftfor bestående av malt korn og tørrmelk, mens voksne snegler får kraftfor med bl.a. mais, hvete og bygg. Alt kraftforet inneholder selvsagt kalk, slik at sneglene kan utvide skallet etter hvert som de vokser. Før slakting blir sneglene sultet eller nedkjølt for å tømme tarmene. Deretter blir sneglene kokt, innmaten revet ut og innvollene skilt fra kjøttet. Tradisjonelt serveres snegler i skallet med hvitløkssmør med ulike kryddervarianter.

I Norge har vi ingen lang tradisjon for å spise snegler, men også her blir vi stadig mer internasjonale. Sist på 80-tallet importerte de to største snegleimportørene i Oslo vel en million snegler årlig. Mens nordmenn i tidligere tider plukket sopp og bær, plukket franskmennene snegler.

I USA og Storbritannia er afrikansk kjempesnegl på vei inn som kjæledyr, spesielt for folk med allergiske barn. Snegler biter ikke og skades ikke av nysgjerrige barnefingre. Dessuten er de mye mer spennende enn fisker, fordi sneglene kan klappes og holdes i hånden. I tillegg fører størrelsen (opptil 15 cm lang) til at man får et mer personlig forhold enn til f.eks. en fisk. Sneglene holdes gjerne i gamle akvarier. Noen innreder med mose, røtter og levende planter. Dette gjør at sneglene trenger mindre stell m.h.t. mat, men rengjøringen blir vanskeligere. Siden sneglene krever fuktighet er det viktig å hindre mugg og sopp, som også trives under de samme betingelser. Likevel er snegler som kjæledyr uansett blant de mest lettstelte. Hvis de mangler mat, det blir for tørt eller temperaturen er feil, trekker de seg bare tilbake i skallet til forholdene blir bedre.

Denne snegletrenden har ennå ikke nådd Norge, men forhåpentligvis er det ikke lenge til vi finner afrikanske kjempesnegler i dyreforretninger i Tromsø.