
hjem
aktuelle stykker
presse
priser
aktiviteter
teateret og menneskene
historikk
links
råvareleverandører
bakgrunnstoff:
fotos
brosjyrer
kontakt oss

english
|
Avisa Nordlys 27. januar 2006
Forundring fryder
av/ Tove Myhre
|
|
"Katta og andre strofer" er ei forestilling for de minste til forundring og
fryd også for de største.
Rundt sytti festivalgjengere hadde funnet veien til tredje etasje i Kulturhuset.
Bak døra til Teaterloftet hadde Teater Fusentast fra Trondheim rigget
seg til med en lang rød løper og et hus i hver ende.
Det var som ei gate man ikke hadde gått før, bebodd
av mennesker man ikke hadde møtt. Men det tok ikke så lang tid
til å komme på hils.
Figurteaterets oppskrift er nonsenspoesi med musikalsk følge.
Og det fungerer. I førti minutter holder ídémaker, dukkemaker,
oversetter og spiller Coby Omvlee og hennes makker Per Trygve Johnsen (komponist,
musiker, tegner og spiller) sitt publikum inni språkets magiske boble.
Den der rimene ruller, rollene snus på hodet og fantasien løper
like fritt som elskesyke Antonio på vei til sin utkårede på sin
trofaste ponyo.
Og ungene ler. Først av Isabelle som møter en fryktelig
sulten bjørn. Og spiser ham. Og heksa hun møter forsvinner i
melkeglasset og legen stopper hun munnen på med plaster. Slik går
det når man tar i bruk sitt hode som metode.
Så kommer gresshoppa som tråkker på elefantens
fot og ungene kniser og fniser enda mer av mannen i løkbedet som spiller
gitar og gråter fordi han elsker sine løk så visst men
dere gjør meg veldig trist.
Tristere blir det i den sørgelige historien om Vilde der
moralen er at løgnen bør man holde inne med, mens regla om hvalen
slår fast at den er god til å svømme, men kan ikke helhetlig
spises med rømme.
Det fine med "Katta og andre strofer" er de løse og lekne
trådene som aktørene setter muntert sammen. Sånt holder
på konsentrasjonen hos ungene og med fine scenografidetaljer settes fantasien
ekstra i sving. To masker og en båt :
No seile dem! utbryter fireåringen på andre benk
før et griseungevesen med en råflott ring i tippen av nesen stjeler
neste oppmerksomhet.
Størst suksess ser likevel Antonio ut til å gjøre.
Forseggjort dokkemann i forseggjort dokkehus på frierføtter på ponyoryggen.
Men får han sin konio ?
Han sa det, gutten på tur ut :
Det va ikkje rart at han Antonio ikkje lukta så godt. Han
hadde masse råtten gammel pizza på stolen!
|
|