Båten ble bygget for h.r.adv. Niels Aars-Nicolaisen. Tegningene ble bestilt hos Furuholmen/Scheen av båtbygger Einar Iversen ved Iversens Båtbyggeri (venn av Aars-Nicolaisen) 5.1.1960, "a la Sverre Nergaards båt". Tegningene til denne, som hadde båt nr. 1502, ble benyttet. Båten ble gitt navnet "Hevea" som betyr gummi på gresk.

I denne tiden hadde de en del maskinproblemer, og motoren ble skiftet to ganger. Båten ble også påmontert kiler under akterskipet for å få mere løft, dette øket hastigheten med ca 1 til 1.5 knop.

Neste eier var Hans Petter Schnitler, dir. i Andresens bank i Oslo. Han eiet båten under navnet "Linin". Båten ble registrert i Oslo.

Tredje eier var Johan Iversen. Båten fikk nå navnet "Jari", og var fremdeles Oslo- registrert.

Båten ble av Kirsten og Harald (vi) ervervet i 1986 og gitt navnet "Sisyphos". De beretter: Også dette navnet er gresk, og har opprinnelse i navnet på den greske halvguden Sisyphos. Denne falt i sin tid i gudenes unåde, og ble som straff av disse idømt et "evighetsarbeid" - "Sisyphosarbeid". Dette gjenspeiler våre forventninger. Ettertiden har dessverre vist at vi var mer realistisk fremsynte enn vi har satt pris på.

Vi anskaffet båten 1986 og brukte den to fine sesonger med kun liten arbeidsinnsats. Etterhvert begynte vi å få rimelig oversikt (trodde vi) over hva som måtte gjøres av renoveringsarbeid for å få frem tidligere tiders glans og prakt. Høsten 1988 startet vi derfor et lykkelig samarbeid om totalrenovering med Havnøy Båtbyggeri, Fjærholmen utenfor Nøtterøy. Dette gikk ut på at vi skulle utføre alt "slavearbeidet" mens de utførte det alt vesentlige av det håndverksmessige. Etter demontering av alt dårlig treverk (deprimerende periode), ble flere spant, bjelkeveier, dekksbjelker, øverste bordgang fra midtskips og fremover og 30% av hekken skiftet og nye dekk, dollbord og luker montert. Dekk og dollbord er utført som originalt, men som en tilpasning til vår tidsalder, er disse montert på et lag 16mm x-finer etter "West-metoden". Natene er fylt med epoxy blandet med fargestoff. Hele skroget er skrapt/slipt ned til rent, friskt treverk. Ovenfor vannlinjen er skroget luset og ny vannavviser er montert. Mahognien er gitt 3-4 strøk mahognybeis, en coating med epoxy og deretter 10-12 strøk med to-komponent lakk. Under vannlinjen er bunnbordene sikret med 6x65 mm syrefaste skruer i hovedspantene. Svaispantene er sikret mot de-laminering i endene med gj.gående bolter. Sprekker mellom bordganger er renset og fylt med m/epoxy + filler. Undervannsskroget er deretter primet m/West Epoxy - før matter er lagt på i 3-4 strøk epoxy m/2 avsluttende strøk blandet m/ekstra vannbeskyttende innslag.

Innvendig ble all innredning demontert, restaurert, skrapet beiset og lakket. Sofaer i salong er trukket om og en skottvegg er skiftet. Kraner/skrog-gjennomføringer skiftet, koøyne er niklet opp, smøreopplegg for pakkbokser er nytt og det er montert septiktank, ny vanntank, bereder og hydroforanlegg.

Samtidig med dette inngikk vi en annen, desidert ulykkelig, avtale om totalrenovering av motorene 2 stk Volvo MD 29 fra 1968. Da dette viste seg å bli en total og kostbar fiasko, ble motorene omdefinert til moringer. (Hva skal man med uvenner, når man har "gode" venner ?) I tradisjon med båtens historie ble derfor nye motorer anskaffet og installert sommer -95.

Båten betraktes nå av oss tilnærmet ferdig. Gjenstående arbeider er nye dørker (dørkene i cockpit måtte heves 7,5 cm. p.g.a nye motorer) og nytt instrumentbord. Dette er i dag en stil- og tidsmessig katastrofe. I tillegg skal vi bygge en "arbeidsplattform" i forlengelse av vannavviserene. Et stykke arbeid som helt klart berører båten rent estetisk og som dermed uten tvil vil påkalle reaksjoner. Spennende, men sikkerhetsmessig ønskelig. (Det er ikke morsomt å klamre seg fast på akterdekket i 12-15 s.meter vind, 2-3m. bølger for å få tak i lettbåten når den har slitt seg)..... Deretter regner vi med et avslappende og hyggelig båtliv i all fremtid med mange hyggelige CMB’ere!