CMB - Classiske Motorbåter

Copyright: Georg Moe/CMB
Webmaster: Georg Moe
Sist oppdatert: 4/10-2000

Spørsmål og Svar

Lenke til diskusjonslisten 

• Behandling av treverk med linolje, Owatrol og lignende produkter.

• Om jeg velger å bruke linolje til grunningsarbeidet, hva gjør jeg?
  Når du har skrapet rent og pusset over med 40- evt 60-papir skal du først mette med rå kaldpresset (svensk) linolje, som du varmer til 40-50 grader (såvidt for varm til å ta i) for best mulig inntrengning. Du kan godt spe med 20-30% vegetabilsk terpentin (balsamterpentin). Antall strøk er ikke vesentlig, men regn med å holde på ett døgn eller to, minst. Når du gir deg for dagen, så pass på å tørke grundig av all olje som ligger på overflaten. Ellers kan den herde her, danne hinne og hindre ytterligere inntrengning. Legg ev. pauser i oljingen til natten, fordi da herder oljen minst (den trenger lys og en viss temperatur for å herde).
  

• Må jeg tørke bort overskytende olje?
  Ja. Det er viktig å tørke bort overskytende olje (når treet ikke tar imot mer). Ellers blir overflaten noe seig (ved rå linolje), og samler bare møkk. Det er dessuten mer problematisk å male/lakkere oppå en oljefilm, maling og lakk slipper raskt taket.  Se forøvrig forrige punkt.
  
• Hva slags tynner kan jeg bruke i linolje?
  Som første strøk kan du blande ut med 30-50% sopp og råtedrepende middel (Xylamon, Intertox m.m.) slik at giftstoffene kommer lengst mulig inn i treet. Deretter blandes linoljen ut med balsamterpentin, det blir billigere. Innblanding av Xylamon, og de fleste andre biocider, har fordeler og ulemper.  De fleste er løst i aromater (white-spirit), som ødelegger linoljens konserverende egenskaper.
  
• Er det spesielle årstider som er mer egnet til å olje treverket?
  I prinsippet er høsten en veldig grei årstid å olje båten på. I den grad treverket har trukket vann, så har det svellet opp.  Ved bruk av penetrerende oljer, f.eks. Owatrol D1,  Clipper 1 eller rå linolje blandet ut 50% med balsamterpentin, drives vannet ut, og oljen tar over plassen (kokt linolje brukes til å forsegle den rå, dvs. siste strøk).  Oljene bidrar til å låse treverket i svellet posisjon (men oljen bidrar ikke til å svelle treverket, til dét trengs vann), båten blir derfor raskere tett neste sesong.  Og, ikke minst, det forebygger råte bedre.  Oljen strykes/dusjes på skrogets innside, det betinger derfor at skroget ikke lakkeres på innsiden.  
  
• Kokt eller rå linolje?
  For å mette treverket bruker du kaldpresset (svensk) rå linolje blandet med balsamterpentin. Som avsluttende strøk benyttes kokt linolje med skvett balsamterpentin.
  
• Er det 'spesielle ulemper' med Owatrol D1 eller Clipper 1?
  I noe av reklamemateriellet til Olsen & Wang (Owatrol) sies det ganske godt: "En 'halvbra' Owatrol-behandling kan man spare seg.  Det er vesentlig å mette treet helt med D1-olje.  Først da vil man få et velimpregnert, motstandsdyktig treverk hvor farge og struktur kommer til sin rett."  Når dét er sagt kan man tilføye at dette også gjelder Clipper 1, linolje m.m.  Sett derfor av godt tid for oljingen!  Om skroget er tørt, beregn lange arbeidsdager!  Til treet ikke suger mer, men da har du også et godt fundament for de neste årene.
  
• Lakk og maling
• Hvordan får jeg en speilblank finish på mitt skrog?
  Forarbeide og teknikk , intet mindre.  En god lakk hjelper også, men forarbeide og teknikk (og mange lag lakk, minst 8-10) er viktigere.  Noe du også kan merke deg med én gang, du pusser båt, intet piano.  På noen meters avstand synes ikke småfeilene så godt likevel!  Hva forarbeide angår er det viktig å få kontroll over støvet (se neste punkt).  Overflaten på skroget må dessuten være jevn.  Jo blankere skroget er, dess mer synes f.eks. en dårlig slipejobb.  Båndslipere og vinkelslipere kan du derfor la ligge hjemme.  Lag deg heller et langbord og kjøp sandpapirstriper i metervare (samme bredde som f.eks. på en plansliper).  Lag langbordet av f.eks. 4-6mm kryssfiner, 80-100cm langt, og fest sandpapiret etter beste evne. På den måten graver du deg ikke ned i treverket, slik du står i fare for å gjøre med en liten pussekloss.  
  Følg anvisningene på boksen nøye.  Penselen bør være god, ha tett bust og god evne til å holde på lakken (slik at ikke all lakk kommer på skroget når penselen berører skroget).  Jordans 3000 serie er akkurat på grensen, en beverhårspensel til 2-300 kroner er bedre (gjerne bestillingsvare).  Steller du penselen godt holder den i mange sesonger.  I tillegg bør du vurdere en skumgummifordriver (ser ut som en pensel, men har ikke bust, bare en skumgummipute).  Lakken kan gjerne 'tynnes' litt (10%) med Owatrol Olje (ikke D1), da blir den mer smidig og lettere å påføre.  De første 3-4 strøkene bør påføres med vanlig tynner iht. bruksanvisningen på lakken, deretter bytter du ut tynneren med Owatrol Olje.  Bruk penselen til til å påføre skroget lakken, før alltid penselen fra tørt til vått (sett aldri penselen ned i det nettopp påførte området, la penselen avslutte i det våte).  På den måten blir overgangene mykere siden penselhårene slipper skroget gradvis.  Når lakken er påført går du over med skumgummifordriveren og jevner ut det hele.  Bruker du skumgummifordriveren 'riktig' ser du knapt penselstrøkene (smidigheten til Owatrol Olje hjelper også til her), og lakken siger heller ikke (nevneverdig). Avhengig av lakk må du slipe mellom strøkene, bruk korning 240 og finere (f.eks. 500 og oppover før siste lag).  Slipingen jevner ut små uregelmessigheter, men viktigst, det binder lakklagene sammen til én tykk flate i stedet for en ustabil sandwich.  Om du bruker Epifanes (vanlig blank lakk) danner den et vokslag etter herding, noe som bidrar til at vann preller av; dette vokslaget fjernes gjennom våtsliping mellom lagene.
  Noen mener at man bør stryke på lakken med penselen 90 grader på bordgangene, og deretter bruke fordriveren til å jevne ut med bordgangene.  Hensikten er at du ikke får all lakk konsentrert om et lite område når penselen treffer bordgangen, det blir en jevnere fordeling av lakk.
  Og husk, det er stort sett bare du som ser feilene.  Det er tross alt bare en båt, størknet salt og annet maritimt smuss ødelegger finishen ved første anledning likevel.
  PS: 2-komponent lakk blir alltid blankere (under ellers like forhold) enn 1-komponent lakk.  2k lakk har dog intet å gjøre på en klassisk bygget båt, finishen blir for stiv og sprekker opp nokså raskt.  2-k lakk bør kun brukes på formstabile konstruksjoner, f.eks. kaldbakte skrog.
  
• Er det spesielle klimatiske forhold som påvirker resultatet av lakkeringsarbeidet?
  Absolutt.  Generelt gjelder at du ikke lakkerer sent på ettermiddagen, lakken må bli støvtørr før kondensen tar taket etter solnedgang.  Owatrol D2 bør ikke påføres ved temperaturer under 10 grader, ellers blir resultatet noe matt og melkehvitt.  Det er ikke verre enn at du påfører et nytt lag dagen etter.  Epifanes lakk kan gå ned til rundt 7-8 grader.  Faller temperaturen under dette blir resultatet matt i stedet for speilblankt.  For alle typer lakk gjelder det å holde vann/fuktighet på god avstand, ellers blir resultatet enten matt eller at det ser ut som et kraterlandskap.  Og ikke minst, lakkeringsjobber skal aldri, aldri utføres i direkte sollys! En overskyet og vindstille dag er det beste om du må lakkere i friluft.  Ellers får du bygge deg et presenningshus og holde deg der til du er ferdig.  Det som skjer i direkte sollys er at toppen av lakken størkner ekstremt raskt, mens resten forblir myk.  Tynnerne klarer ikke å slippe ut gjennom den størknede hinnen, og resultatet blir en appelsinskallignende overflate.  Her er det bare å én ting å gjøre, ta skrapeverktøyet fatt og få bort de rufsete områdene.  Men ikke nok med dét, arrene etter dette er synlige på lang avstand, og feilen er først rettet opp etter 4-5 nye lag med lakk og godt slipearbeid mellom lagene.  Fristelsen av å lakkere i sollys kan godt koste deg mange dagers helt unødvendig slit.
  
• Jeg får en rufsete overflate når jeg lakkerer, hva er galt?
  Det kan være flere feilkilder, om du ser bort fra det åpenbare: insekter og støv (møkkete/støvete klær, flass, pollen...).  To vanlige feilkilder er at du ikke er kvitt luftboblene i lakken, eller at du har begynt med et halvfullt spann der deler av lakken har begynt å størkne.
  -Luftbobler: Når du åpner lakkboksen, vær forsiktig når du rører rundt!  Idet du rører rundt drar du gjerne med deg luft i lakken, disse luftboblene må få 'gjøre seg ferdig' før du stikker penselen nedi.  En annen hyppig kilde til luftproblemer er når du stryker penselen på kanten av spannet for å kvitte deg med overflødig lakk.  Bruk et eget spann for å kvitte deg med overskuddslakk!
  -Størknet lakk: Når lakken begynner å størkne i boksen danner det seg først små kuler, deretter små flak.  Om disse følger med penselen får du en mindre pen overflate, dype riller, og lokale topper.  Når du er ferdig for dagen, og spannet inneholder mye luft, hell på litt tynner.
  -Insekter: De færreste av oss har eget båthus, insekter vil derfor alltid være et problem.  Ikke prøv å fjerne dem mens lakken er våt, det blir mindre synlig om du lar lakken tørke, og deretter fjerner krypene med en fille.  Et par mygglår i lakken synes ikke i sommersolen...  
  -Støv: Om du lakkerer utendørs, under en velbygget presenning, kan det være hensiktsmessig å dusje underlaget (gressplenen, grusen, asfalten++) med en ugressprøyte fylt med vann 1 time før lakkeringsarbeidet starter.  Støvet faller til bakken, og blir der en liten stund.  Til slutt, unngå lakkering når det blåser!
  -Sollys: se over.
  
• Jeg får noen rare fordypninger i lakken min, det ser ut som om treet ikke vil ha lakk på visse områder.
  Mest sannsynlige årsak er rester etter silikon.  Rens skroget godt med rødsprit eller aceton før lakkeringen starter.  Forøvrig skal det bli spennende å se hvilken effekt økt bruk av piggfrie dekk har, gjelder de som har båten sin nær motorveier o.l.  Ligger båten ved siden av en plastbåt (poleringsvoks inneholder ofte silikon), kan partikler derfra også bidra i negativ retning.
  
• Bør/må jeg lakkere skrogets innside?
  Det kan være en fordel om du ikke lakkerer skrogets innside.  Dette henger sammen med at skroget må få 'puste', og ikke minst, det er lettere å påføre ny olje etter hver sesong.  Om du lakkerer eller maler skrogets innside og utside er det fare for at overflatebehandlingen bobler opp når fukten i treverket vil ut.  Noen typer lakk (f.eks. Epifanes Wood Finish Gloss) tillater en viss form for pusting, så lenge man ikke bygger opp en tykk lakkfinish kan dette gå bra (f.eks. et par strøk).  Det beste er likevel å la innsiden være ulakkert, det gir riktignok en litt silkematt finish, og kan samle litt smuss her og der, men, det forenkler vedlikeholdet i vesentlig grad.
  
• Kan jeg bruke Jotun Benarolje eller Owatrol Edelolje på dekk?
  Helst ikke (de er derimot velegnet overalt ellers)!  De er for myke, så du får lett merker i dekket når du spaserer over dette.  På dekk bør du nok prioritere en god lakk, én som elastisk nok til å følge skrogets bevegelser, samtidig som den er hard nok til å tåle sko på dekk (f.eks. Rylard, Rubbol, Epifanes eller Le Tonkinois).  Owatrol D2 kan være grei nok på dekk. Ripefritt blir det ikke, selv med god lakk.  Et par vedlikeholdsstrøk i løpet av en sesong må nok påregnes.
  
• Noen bruker olje for å mette treverket, andre bruker tynnet lakk for de første 3-4 lagene, kommentarer?
  Olje er raskere, lakk sitter bedre.  Det er de som hevder at strukturen i treverket kommer bedre til sin rett ved å mette treet med olje, fremfor å fylle opp siste rest av treverket med lakk.  
  Om du velger å bruke Owatrol D1& D2 eller Clipper 1 og Clipper 2, følg anvisningene.  Velger du å fylle treverket med D1 eller C1 og deretter bruke en lakk, f.eks. Epifanes, finnes der de som hevder at resultatet blir bedre om man blander lakken ut 50/50 (første runde, deretter 70/30 lakk/tynner, så 80/20 og 90/10) med tynner og fyller opp siste rest av treet med denne blandingen, lakken sitter visst bedre på denne måten.
  

• Impregnering av treverk med sopp og råtedrepende midler

• Holder det å bruke sopp og råtedrepende midler i stedet for å bruke oljer? 
  Blant enkelte produsenter av sopp- og råtedrepende midler (som antagelig ikke produserer oljer) har det blitt hevdet at det holder om man bare bruker deres impregneringsmiddel.  Argumentet deres er at det nesten ikke er sopp- og råtedrepende midler i oljene. Dette er riv ruskende galt!!!  Greit nok at det ikke er mye sopp og råtedrepende midler i oljene, men dét kan tilsettes.  Hovedpoenget er likevel følgende: råte trives bare dersom fukten i treverket kommer over et visst nivå, temperaturen er rett, og oksygen slipper til.  Oljen har til hensikt å fylle treverket slik at vann ikke slipper til.  Om man bare bruker impregneringsmidler, vil treverket fortsatt krympe og svelle, med påfølgende ekstra slitasje f.eks. rundt nagler.  Impregneringsmidlet blir imidlertid vasket ut i denne prosessen.  For å sikre minst mulig vedlikehold i forhold til råteskader er det helt avgjørende at treverket blir mettet med olje, de første 2-3 strøkene med olje kan gjerne tilsettes sopp og råtedrepende midler (eller at man tar et par runder med impregneringsmidlet før man starter mettingen med olje.  Men oljen slipper du ikke unna, punktum!
  

• Jeg har noen maur som trives i båten, hvordan blir jeg kvitt disse?
  Litt avhengig av hvor smart maurene er, finnes det noen hensiktsmessige fremgangsmåter.  Noen typer giftstoffer tar knekken på noen av maurene, de andre aner ugler i mosen og holder seg unna giftstoffet.  Giftstoffet Xylamon har samme effekt som ei slegge, de dør tvert.  Problemet med Xylamon er at det bør holdes unna pentry, og bør ikke få anledning til å sive ut av treverket (inne i kabinen).  Xylamon bør bindes til treverket med olje.  Og for all del, følg anvisningene om ventilasjon og sikkerhetsutstyr.  For noen år tilbake skulle jeg 'bare' sveipe over kabin-overbygget (innvendig) i min gamle snekke. 2 minutter og dårlig ventilasjon var alt som skulle til for at jeg fikk meg en heftig rus, gangen ble ustø, synet lettere uklart, og hodepine som varte et par dager.  Anbefales ikke!
  Andre mener at å dynke treet med balsamterpentin gjør en vel så grei jobb, den trenger dypt inn i treet og lukter mye bedre.
  

• Nating

• Natemassen har løsnet litt her og der, hva gjør jeg?
  -Det første er å fjerne gammel natemasse, enten med sirkelsag, overfres, eller den mer slitsomme metoden med kniv, stemjern og lignende.  Det er stor risiko forbundet med sirkelsag og overfres, så for de fleste blir det vel med kniv og lignende. Ta det med ro, det er tidkrevende! En varmepistol kan myke opp gammel natemasse noe.
  -Rester av gammel natemasse gjør at ny natemasse får dårligere vedheft.
  -Sørg for at sporet er rimelig fettfritt, gå over med Aceton.
  -Bunnen av sporet fylles med bomull, eller en dertil egnet tape. Det er viktig at natemassen ikke fester seg til treet i bunnen av sporet.
  -Sporet bør grunnes med en egnet primer. Sikaflex har ulike typer for sine natemasser.
  -Deretter legger du maskeringstape rundt sporet og begynner med natemassen.
  -Sikaflex er lett å jobbe med, og ser godt ut. Det er likevel delte meninger om produktet, noen hevder at Sika ikke går godt sammen med linolje eller Owatrol (løser seg opp over tid). Produsenten av Owatrol mener likevel at dette ikke skal være noe problem; Owatrol går sammen med natemassene av typen Arbokol 2175, Thiodikt/Thioflex, Formflex, Saba Sealer, og Sikaflex 290DC. Noen mener skipsbek er det eneste saligjørende, men et helvete å jobbe med; høy temperatur og et salig griseri. Det nestbeste skal være et 2-komponentprodukt ved navn Thiodikt. Om gjestene skal føle seg trygge med hvite bukser er skipsbek ikke å anbefale… Thiodikt er ikke så lett å jobbe med, men svært holdbart.
  -Maskeringstapen bør fjernes nokså umiddelbart (i løpet av ca 1 time) etter at natemassen er lagt ned i sporet. Dersom natemassen herder før tapen fjernes har du et ubehagelig fritidsproblem en stund fremover, tapen er vanskeligere å fjerne, samtidig som natemassen har festet seg godt til tapen.
  -Bruk barberblad til slutt, når natemassen er gjennomherdet, for å fjerne eventuelle topper.
  -Til slutt oljes og lakkes dekket.
  

• Diverse problemstillinger

• Må jeg skrape rent skroget hvert år?
  Nei, dét er vel bare en myte som plastbåtindustrien har vunnet frem med.  Selvfølgelig, om du ikke har mettet skroget med olje risikerer du å måtte skrape ned hvert år.  Det holder om du skraper bort lakk som har boblet opp og løsnet fra underlaget (ser ut som misfargede felter).  Sørger du for å mette treverket med olje skal du i prinsippet slippe å skrape ned skroget oftere enn hvert 10-15 år, det holder om du mattsliper overflaten, og legger på nye strøk lakk/olje.
  
• Ved hver vårpuss ser det ut som om det er de samme områdene på skroget der lakken slipper taket, hvorfor?
  Det kan skyldes at fuktighet slipper inn bakveien, for eksempel ved skjøter eller nagler og lignende. Derfor, spør deg selv hvorfor slipper fukten til! At fukten slipper til kan være et tegn på at treverket ikke er mettet med olje i et bestemt område.
  
• Hjelp, jeg har fått diesel på mahognien!
  Slett ikke bra! Diesel angriper bindemiddelet i treverket, i prinsippet det samme som råte. I alle fall viktig å tørke opp raskest mulig. Det understreker også betydningen av å mette treet med linolje eller Owatrol/Clipper, da trenger dieselen i alle fall ikke ned i treet, i hvert fall ikke langt.
  
• Jeg har en gammel trebåt med stålspant.  Hvordan beskytter jeg meg mot rust?
  La det være sagt med én gang, rusten tar deg nok på ett eller annet tidspunkt. Men, med et par forholdsregler holder du den likevel på tilstrekkelig avstand. En del av båtene i CMB (gamle svensker) er bygget med galvaniserte jernspant/bunnstokker, for de maritime forhold rundt Stockholm (brakkvann og ferskvann).  Disse båtene har overlevd vær og vind siden ca 1910 og utover, men, en del av dem har litt rufsete bunnstokker.  Om det ser for ille ut, så der det bare å bruke de opprinnelige som mal for nye.  Men, har båtene først havnet på disse breddegrader, med mer salt i sjøen gjelder følgende:
  -Bordgangene under vannlinjen må være mettet med olje, og utsiden av skroget (under vannlinjen) bør dekkes av en god primer (Owatropal eller Jotun).  Dette for å redusere vanninntrenging mellom bordgangene. Mye penetrerende olje (Owatrol D1 eller Owatrol Olje) rundt spantene/bunnstokkene bidrar til å bygge opp et beskyttende vokslag mellom metallet og treverket i den grad der er mellomrom.
  -Dernest bør innsiden av skroget (under vannlinjen) dekkes med ovennevnte primere (2-3 lag) og bunnstokkene dekkes med en god rustprimer (rød Ferrobet Sealer eller Corroless) som deretter dekkes til med tidligere omtalte primere.
  -Er det sår i varmgalvaniseringen, så kan man gjerne spraye på litt zink.
  -Én måte å redusere korrosjonsproblemet på er å jorde alle metall-bunnstokker, du blir nok kvitt korrosjonsproblemet, men du blir også kvitt treverket (det blir bokstavelig talt stekt).  Velg selv...
  -Om du bruker båten ofte holder det å spraye på litt Owatrol D1 eller Owatrol Olje langs spantene etter hver 3-4 tur, slik at oljen renner ned langs spantet og finner veien inn i mulige tomrom.  Bruker du båten mer sjelden kan det være en fordel å olje etter hver tur, slik at saltet ikke får for stort spillerom.  Derfor, kast ikke Jif-sprayflaskene (eller sprayflaskene til andre rengjøringsmidler).
  
• Kan jeg bruke båndsliper på skroget?
  Nei! Å "jevne ut" hele fribordet med båndsliper er ikke et alternativ. Det er for brutalt og eter for mye av treet.
  
• Vinterkonservering av mahogni
  Mahognibåter er vesentlig mer følsomme for frost enn for eksempel furubåter, de må i alle fall opp av vannet mye tidligere enn andre båter, for eksempel medio september langs Oslos breddegrader. Båter laget av afrikansk mahogni er mer følsomme enn for eksempel Honduras mahogni.
  Første bud er å vaske båten ren innvendig og utvendig, fjern alt som kan danne næring for sopp. Fjern alle luker, dørkplater, åpne skuffer og skap slik at luften får sirkulere. Klimaet bør dog ikke bidra til direkte uttørking av båten, kan reguleres ved å justere presenningen på sidene. (Dette med fuktighet er spesielt viktig om sommeren!)
  Fuktig mahogni og frost er en kjedelig kombinasjon ettersom mahognien har lett for å sprekke opp i slike situasjoner; veien til råte er også svært kort.
  Når du bygger et presenningsshus er det viktig at båten får ventilasjon, ikke pakk båten hermetisk tett (gjelder forøvrig alle trebåter). Det er en fordel å ha en innerpresenning under en tykkere ytterpresenning, på den måten unngår man en del drypp av kondensvann.
  
• Finnes det knep for å redusere korrosjon på nagler?
  En del båtbyggere lar nagler (kobberklink) og jernspiker "koke" i Owatrol eller linolje 15-20-30 timer, utfra den teori at det porøse (faktisk) metallet suger olje og holde bedre mot korrosjon. Andre dypper jern(stål)spikerne i blymønje før de slås inn.
  
• Kan jeg bruke silikon til å tette sprekker i skroget?
  Hva du enn gjør, hold silikon langt unna båten!  Pga. dens hardhet bidrar du bare til at treverket sprenges opp mer.  For det andre er den ofte problematisk å bli kvitt, og for det tredje fester intet seg på silikonunderlag.  Mer generelt, du må for all del unngå å bruke midler som gjennomherder, de bidrar bare til at bordene sprenges mer (Sikaflex gjennomherder).  Skal du tette sprekker er Farm et bedre middel, ettersom det klemmes ut når treverket sveller opp.
  
• Tetting av båten før sjøsetting
  Det enkleste er å dekke innsiden av skroget med våte filler, disse fuktes regelmessig i noen dager.  Noen hevder at det bare er å fylle båten vha. vannslange. Båten tåler imidlertid ikke denne belastningen, plutselig spretter naglene ut (eller i det minste at de ryker).  
  Om skroget er mettet med olje, etter at treet er svellet (gjerne om høsten), reduseres (elimineres) behovet for å trutne skroget.  Det kan ta et par tre sesonger til du kommer dit.
  
• Polering av messingbeslag
  Her er det nok svært delte meninger (smak og behag), de er nokså avhengig av hva slags båt du har.  Faller båten innenfor rammen av det som kan kalles en båt for allmuen (snekke, Nordisk Folkbåt, bruksbåt, båter av furu, lerk og kanskje eik) så tar det seg mindre godt ut med blankpolert messing.  Er det derimot en smekker farkost for dét som en gang var fiffen i samfunnet, f.eks. salongbåt av velkjent konstruktør (Furuholmen, Pettersson, Östlund) eller en mahognifarkost av kjent konstruktør (Aas-terne, Forslund m.m.) kan blankpolert messing være mer hensiktsmessig. Men, ingen regel uten unntak.  Messing med patina har sin sjarm, selv på mahognifarkoster.
  Det er relativt røffe omgivelser messingen er utsatt for, i hvert fall i salt sjø.  Det gjelder derfor å tette igjen porene (ja, faktisk) i metallet, enten med voks eller olje.
  -Rens: En velassortert bilutstyrsforretning har også stort utvalg av metallpleieprodukter; som Duraglit, Autosol, mm. For å gå på hardt angrepne overflater kan du bruke s.k. "rubbing compound" - altså slipepasta i forskjellige tøffhetsgrader, eller for den saks skyld "Hugos" rensepasta som plastbåteiere bruker på skitten/gulnet vannlinje.  Poler med en myk bomullsfille eller polérgarn. Husk på å bytte fille ofte, fordi den skal transportere smuss/partikler vekk.
  -Voks: Etter at messingen er renset kan du bruke polérvoks, f.eks. Simoniz.  Denne bidrar til å tette igjen porene.
  -Bruk av olje: Olje er også et godt alternativ.  Owatrol Olje, Owa Renseolje eller Polytrol (også kalt Owatrol Marin) gjør bra nytte. Kallpresset rå linolje går sikkert også bra.  Best inntrengning får du ved å la beslaget ligge i godt oppvarmet (ca 50 grader, ikke mer) olje noen timer, under omrøring nå og da.  La så oljen stå og avkjøle seg før du tar beslaget opp (slik det ikke sjokk-herder på den varme overflaten når det kommer i kontakt med oksygen). Dernest skal all - absolutt all - olje tørkes grundig av, slik at det ikke danner hinne på overflaten. Avslutt med lett polering.  Light-versjonen er å smøre på olje med en fille, la den stå i 5-15 minutter (avhengig av temperatur) og så tørke grundig av.  Vedlikeholdspolering med Owa Renseolje.
  -Til slutt: En danske har uttalt følgende om messing: 1 ts sitronsyre 1 ss oppvaskmiddel og 1 liter kokende vann, messingen legges i blandingen 2-3 minutter, og skylles i kaldt vann.  På TV blir resultatet "glimrende".
  
• Polering av krombeslag
  Mye av det som står beskrevet om polering av messing gjelder også her.  Husk bare at krommen er et tynt metallskikt over et annet metall, gjerne messing.  Rubbing er f.eks. ikke nødvendigvis veien å gå dersom krommen er blitt stygg, du må sannsynligvis få forkrommet beslaget på nytt.  Skal krommen holde seg blank og fin bør du nok ta en poleringsrunde etter hver tur (eller hver 3-5) avhengig av hvor ofte du bruker båten og hvor røff turen har vært (sjøsprut).  Dersom sjøvannet får herje fritt med krommen vil den gradvis bli matt, og får i tillegg synlige korrosjonsflekker.  Det gjelder å holde porene i overflaten tett.  Simoniz-voks er et utmerket alternativ, det finnes også andre typer voks som gjør samme nytte. Se forøvrig 'bruk av olje' i punktet om messing over.
  
• Er det lurt å pakke inn et gammelt treskrog med epoxy?
  Det kommer an på, men i prinsippet er ikke dette så smart.  Det kan sammenfattes ved at epoxi er stivt, og treskroget fleksibelt.  Epoxien sprekker opp, vann slipper til (ikke nødvendigvis ut), og forråtnelsen kommer igang.  Skal epoxi ha noe for seg må hele skroget sauses inn, og da menes hver eneste tenkelige og utenkelige avkrok (mye vann slipper f.eks. til i gjennomføringen for propellakslingen).  Noen av CMBs båter er pakket inn i epoxi, gjort av båtbyggere, og i tillegg fått seg noen runder med diagonal finér for å stive opp skroget.  I den grad man ikke bruker diagonal finér, må skroget luses for å få tilstrekkelig stivhet.  Skroget må videre være fettfritt.  Epoxi, som WEST, kan brukes som utvendig grunning, med en UV-bestandig lakk oppå, men det betinger at innsiden ikke er pakket inn i epoxy (fukt må ha en fluktrute).  Epoxien kan riktignok sprekke opp, fritt valg.
  Når dét er sagt må det tilføyes at epoxi av type WEST eller SP primært er limprodukter, og penetrerer ikke treverket veldig godt.  Moderne kaldbakte skrog består av mange tynne lag med finér, og blir derfor i tilstrekkelig grad mettet med epoxi.  CPES (Clear Penetrating Epoxi Sealer) er en annen type epoxi, denne har som eneste formål å fungere som grunning.  Den er ekstremt tyntflytende, og brukes for å mette treverket etter samme mønster som Owatrol D1/Clipper 1.  Det påstås at lakk og maling sitter bedre på et CPES-behandlet skrog.  Krymping og svelling av skroget reduseres veldig dersom skroget er behandlet med CPES, egentlig samme resonnement som for Owatrol D1, Clipper 1 og linolje.  Tilgjengeligheten av CPES i Norge er litt uklar.
  
• Er det lurt å pakke inn et gammelt treskrog med polyester/glassfiber?
  Dette er et helt klart vesentlig dårligere alternativ enn epoxi, selv om polyester er mykere enn epoxi.  Hovedproblemet er at polyester ikke binder seg så godt med treverket.  Resultatet er at det kan sprekke opp ett sted, vann slipper til, og vandrer mellom sprekker her og der, og bidrar til forråtnelse et helt annet og uventet sted.  Feilsøking i forbindelse med råteangrep blir i praksis umulig.  Det er kun én ting å gjøre, fjern glassfiberen, og bytt ut de dårlige bordene.  Det er en tidkrevende jobb, men det forenkler vedlikeholdet.