Den noble visekunst
Å spille viser er kanskje det gøyeste jeg vet. Skjønt, hva er viser? På engelsk har de ikke engang et eget ord for det, der er alt "songs". Kanskje det er like greit. Poenget er at den nordiske visetradisjonen med Bellman, Taube og Prøysen i spissen står for noe av det beste sangmaterialet en musiker kan komme borti; tekster og melodier som går rett til hjertet og som på en merkelig måte virker nye og friske uansett hvor mange ganger man spiller dem.
Å spille viser har meg og Tor-Magnus Lien holdt på med i en del år, under navnet Twa Rivers. Vil du lese mer om oss, klikk under bildet (Tor-Magnus er forresten han i blått).
Vil du høre sangen Daffodils, i et opptak fra en konsert på restauranten Den Stundesløse i Bergen i mai 2000, klikk under blomstene. Sangen har tekst fra et engelsk dikt av Robert Herrick, til melodi av bergenseren Roald Wichman.
Ellers kan du klikke på ølglasset, om du har lyst å sende meg noen ord om viser (eller helt andre ting!), samt høre en av mine egenskrevne sanger.
For her er det solskinn og sang, og gitarklang for alle penga
Sku´kje hett visesiden, sku´hett vitsesiden. Koffor ikkje likegodt begynne å brodere i tillegg?
Bellman i Norge