Knopfler´ens strenger de skinner så sølv

men får ingen lyttere lenger

kun "tja"-ing og "ha"-ing, og: "Fyren é døll,

sløvet av alder og penger

han har ikkje trøkket vi trenger

Mannen må gå i seg sjøl"

 

McCartney va stjerne med Beatles og bass

no rusler han rundt alene

og ungdommer samles, det klirrer i glass

til komp av den andre og ene

av alle de unge og pene

med pupper og playback på plass

 

Åh gutta boys, åh gutta boys

Hitmakerhelter, rockens Rolls Royce

Hvor bliver de gamle dager?

Da likte folk det dokker lager

 

Det é lett å bli bitter: "Vi snublet og falt

no rømmer vi ned til Siestre

og glemmer den verden som kynisk og kaldt

forsømmer de hevdvunne mestre

og rådigger nye orkestre

Vi som jo har gitt dem alt!"

 

Åh gutta boys, akk gutta boys

sover i silke, kjører Rolls Royce

men gremmelsen gnager og gnager

Det slår ikkje an, det vi lager

 

Ja, verden er ondskapsfull, verden er rå

De første blir alltid de siste

Det é ikkje mulig å se dokker på

en eneste top40-liste

Det er dette som gjør oss så triste

Vi ennå gjenværende få

 (Som synes at)

Gutta boys, ja gutta boys

er smidig som silke og rå som Rolls Royce

Vi lengter mot gjenglemte dager

mens dokkes CDer støver på lager

Gud hjelpe meg for et patetisk oppgulp. Ve dokker kanskje heller lese et saklig dikt om de der to suppegjøkene?