En tale for damene burde være en vedvarende lovprisning, som varte i hvertfall 3 minutter, maks 4 minutter. Guttene blir jo så utålmodige etc.
Jeg satte meg ned, da, og noterte leste og så at når jeg var ferdig, var det gått 43…–…sekunder!
MEN så tenkte jeg litt til…, og forsto at jeg i ikke ville overlevd uten jentene omkring meg. Ikke bare fordi min mor var, er, dame, men det er noe med jenter som gjør meg glad. Kanskje på grunn av den lille utfordringen i å passere henne på gaten, eller betrakte hun som sitter på cafébordet ved siden av, og se at hun løfter glasset, og, -
–tenk å kunne være et glass!
Hvis jeg tenker etter, så er det selvfølgelig mye pent å si om dere, men det er liksom så mye og omfattende, at det føles nærmest litt platt å skulle trekke inn enkeltpunkter. Og i neste omgang ser jeg at det min egen feil.