Grøtseremonien

Vi hadde det liksom slik, en gang, en jeg bodde sammen med, at vi laget risengrynsgrøt omtrent hver lørdag. Spesiellt hyggelig var det at min venn Reidar, som jeg ga en eske med grøtris, rett før han satte seg på toget til Tyskland for noen år siden, tok med seg risen tilbake igjen. Og det er den pakken vi brukte.

Det er ikke noe spesiellt med grøtseremonier. I forhold til japansk te-seremoni, er grøtseremonien i stor grad det rene barbari. I så måte helt i henhold til våre kulturavhengige omgivelser.

En litt mer sofistikert grøt er rømmegrøt. Her er min farmors oppskrift. Slik laget man rømmegrøt på vestlandet, i sin tid.

Gjenbruk

Risengrynsgrøt kan brukes også dagen derpå. Man kan nemlig lage rislapper. Dette er noe jeg lærte av min mor. Hva jeg ikke husker er hva hun brukte oppå det ferdige produktet. Velvel, det var søndag, det var rester av risengrynsgrøt igjen i gryta. Hva annet naturlig kan man vel gjøre enn å steke greiene? Jeg vil anbefale en stekepanne, fortinnsvis uten gjenværende rester av f.eks. karbonadefett, smør vil gjøre nytten, og gi en passende sprø skorpe. Ikke ta for mye av gangen, og jeg var også litt uheldig, ettersom jeg ikke fikk blandet ut grøten med tilstrekkelig mengde melk, og ettersom komfyren vår er litt kaputtt, den er liksom enten på, eller helt av, så ble som vanlig varmen alt for sterk, og prosjektet med rislapper er utsatt til neste lørdag.

Mer om katastrofer på/ved kjøkkenbenken