Det er en kjent sak at det er ferdigpizza-en som har reddet mang en student fra sultedøden. Ja mange studiner også. Ikke er den billig, men den er bedre enn mange andre matretter. Og den metter mer enn en bærepose ris, selv om ris er billigere. Livet er for kort til å spise billig brød, som vi sier her på kjøkkenet, Reidar og jeg. Livet er også for kort til å drikke dårlig kaffe, og nå lanseres også livet er for kort til å spise Grandiosa. For det er viktig å huske at ferdigpizza ikke er et ferdig produkt. Det står ferdigprodukt på emballasjen, men det er bare for å lure uvitende ungdom som akkurat har flyttet hjemmefra til å tro at dette er noe de bare kan sette rett i ovnen, i den tro at det er det som skal til for å gjøre middagen til et måltid. Vel. Så lett er det ikke.

Ferdigpizza må sees på som en råvare, som med alt annet man kommer trekkende med inn på kjøkkenet. Pizza Grandiosa lider av rød paprika, og symptomer på dette er de rød bitene som ligger oppå det som måtte være av ost. Bort med dem, og paprikaens litt søte smak erstattes med dæsj timian, som smuldres mellom fingrene. Timian gir en mer passende søtlig smak, og blir dessuten ikke så fuktig som paprikaen. Ok, hva nå? Jo, mozarella. Eller cheddar. Ikke nødvendighvis i store mengder, men dersom man kjøper et stykke på 300 g kan det holde til 3 pizzaer. Ja, da blir jo regnestykket lett. Ettersom vi ønsker er god og fyldig pizza, heller vi over en dæsj olivenolje også, sånn tilsvarende kanskje 2-3 spiseskjeer. Helles på i sirkler. Avslutningshvis tar man frem pepperonipølse og legger 6-7 pølsebiter på toppen. Og mens man har holdt på med alt dette, er ovnen blitt varm, og pizzaen er ferdig når osten har blitt gyllen og brun i kantene:)