Rune's studienotater fra første del av LIVETS BOG
"KOSMOLOGIEN KOMPRIMERT"
- hovedinnholdet fra de 7 første kapitler i L.B 1
Referater / notater fra Martinus sitt hovedverk “LIVETS BOG ” - opprinnelig er dette mine studienotater da jeg gikk gjennom denne visdomskilden for 2. gang i-85 under oppholdet på "vinterskolen" ved Martinus Center i KLINT - høsten 1985.
Her fra bok 1 i denne serien av 7 bøker og der nummer-angivelsen henfører til numrene/stykkene i boken.
1. Et hvert levende vesen, enten i form av mennesker, dyr, planter eller mineraler er gjenstand for "livets opplevelse."
2. Via vår frie vilje skaper vi selv vår skjebne. Skjebnen eller livets opplevelse er en vekselvirkning mellom vesenets omgivelser og disses energier, samt den energi som vi stråler ut mot våre omgivelser.
3. “Naturen” er det ocean av krefter som påvirker oss gjennom forskjellige energi-krefter som spenner fra det største ubehag til det skjønneste behag.
4. Vår viten er den dominerende faktor i reguleringen av vårt samspill med naturen. I den grad vi ikke kjenner livets lover, og slik lever i disharmoni med livslovene - i samme grad vil livet tilsvarende bli uharmonisk.
5. Hele “kampen for tilværelsen” er en streben etter å overvinne det som er av ubehagelig natur. Denne kamp mot de ytre av naturens energier, resulterer i det vi kaller utvikling.
6. Alle variasjonene av vesenenes skjebner er en virkning av samme veseners viten. Denne variasjon viser individenes stigning fra mørket mot lyset, den viser hvorfra vi kommer og hvor vi går. Den viser likeledes veien til å bringe våre energier i kontakt med våre omgivelser, slik at virkningene blir den absolutte lykke. Dette er i dag “det absolutt eneste fornødne”.
7. Martinus sier her at han ved selvsyn har fått innblikk i den evige visdom som til fulle rettferdiggjør ordene “se alt er såre godt”. Dette er det dypeste svar på spørsmålet “hva er sannhet?”.
8. Symbolene er ment å være billedlige prinsippkart over åndelige realiteter som kan være vanskelige å uttrykke i rene ord. Verdensfredens skapelse vil skje etterhvert som massene får det teoretiske grunnlag i den guddommelige verdensordning, samtidig som samme vesener gjennom lidelseserfaringer blir humant utviklet.
9. De kosmiske realiteter har ingen fysisk form, men er identiske med evige verdenslover, grunnprinsipper, ideer, årsaker og sansemetoder. Martinus’ illustrasjoner er derved ikke billedlige kopier, men symboler for den åndelige virkelighet.
10. Livets Bogs forfatter gjør ikke krav på å være “det eneste saliggjørende”, - tvert imot sier han - benytter Forsynet alle eksisterende manifestasjoner til å gi det enkelte vesen den beste veiledning. Ingen “hellig bok” kan alene være annet enn en brikke eller detalj i en større sammenheng.
11. En absolutt sann forståelse av Livets Bog, nødvendiggjør en fullt utviklet kjærlighetsevne eller en absolutt upartisk kjærlighetsevne. Derav vil den enkeltes forståelse av boken bli partisk farvet i takt med vesenets partiske kjærlighetsevner.
12. Partisk kjærlighetsevne vil f.eks. bety en manglende evne til å se at en "primitiv handling", er et resultat av en lavere væremåte, men samtidig et fundament for en høyere væremåte. Altså at vesenet har en manglende erfaring i en del felter som derav gjør vesenet mer sympatisk ovenfor enkelte erfaringsfelter enn andre.
13. Hele tilværelsen er i seg selv den eneste absolutte sannhet. Derav er alle tilværelsens detaljer like nødvendige. Et vesen som innser dette, kan rette sympati og forståelse (kjærlighet) mot alt og alle, ganske uavhengig av hva disse har gjort eller hvem de så er.
14. Et "partisk" vesen vil i sitt studium av Livets Bog komme til å undervurdere de innbyrdes detaljer. En overvurdering vil skje i de felter som vesenets kjærlighetsevne er mest utviklet. Der vesenet helt mangler erfaring, kan det komme til å bli en motstander til Livets Bog, men enhver form for intoleranse må alltid møtes med forståelse, veiledning og kjærlighet. Selve budskapet i Livets Bog er det sterkeste forsvar for ethvert vesens væremåte, handling eller levevis.
15. Martinus sier her at alle selvsagt er absolutt fri til å søke sine egne kilder til forståelse, veiledning og innsikt. Bokens hensikt er å lede sannhetssøkeren til en sann forståelse av livet, med alle dets detaljer og daglige problemer. Altså til å kunne forstå at "LIVETS DIREKTE TALE" er tilværelsens fundamentale religion. Denne religion har alle til lærere, samtidig som alle er elever. Alle er her fødte "medlemmer" og således er ingen innmeldingsseremonier nødvendige.
16. For enhver sannhetssøker er det viktig å bli ledet til den rette opplysende kilde, som igjen er av en slik natur at den er i samklang med det bevissthetsnivå eller erfaringssone som vesenet tilhører. Derfor vil denne kilde virke som en livgivende inspirasjon for dette vesen, hvis den er i harmoni med dets bevissthetsnivå. Mens den vil virke fantastisk hvis den ligger for langt forut. Den vil virke naiv hvis stadiet er passert. "En falsk profet" er derav kun "falsk" for de som tilhører en høyere bevissthetskategori enn "profeten."
17. Når vesenet er ved sin rette kilde vil dette fornemmes ved at den sender en strøm av varmebølger, av livskraft, av ideer, - av lengsler etter en større fullkommenhet. Og strømmer av håp og tillit til Guddommen - blandet med en forøket evne til å elske alt og alle.
18. Fra Livets Bogs opphav vil man alltid møte den aller største forståelse og sympati - helt uavhengig av hvilken holdning man enn har til Livets Bog.
19. Livets Bog er utgjørende et uttrykk for verdensaltet eller helheten som er transformert ned fra en livssone hvor tilværelsen og de åndelige sannheter ikke er mystikk, men helt dagsklare, bevisste opplevelser.
Martinus sier her at han ser klart at "dette å være til glede og velsignelse for alt som en kommer i berøring med" - er det eneste som er istand til "å frita" vesenet fra smerte og lidelse.
- Han ser at vesenets skjebne bygges opp av virkninger som det selv har utløst. Selve Livets Bog er et eneste stort forsvar for leseren ovenfor alle som måtte komme til å fremtre som hans anklagere. Slik sett vil den hjelpe enhver til å kunne tilgi de eller den som påfører en selv ubehag og lidelse. Guddommens egne læresetninger vil alltid på den riktige måte, bli presentert for den enkelte "gudesønn". - Alle religioner er strålebundter fra denne ene - livets - religions’ lyshav. - Alle vesener er reflekser av Guds Bevissthet - de er alle "sønner/døtre" av Guddommen.
Livets Bog er et redskap som vil oppklare den uvitenhet som skaper intoleranse - og virkningene - nemlig hat og lidelse. "Det onde" er identisk med virkninger av uvitenhet.
20. Den Store Fødsel er utløsningen av en overfysisk eller åndelig prosess hvor de latente overfysiske eller åndelige evner kommer til utløsning, og gir vesenet en kosmisk sansehorisont. Slik opplever det sin egen udødelighet, livets mening og Guddommens eksistens som værende alt og alle.
21. Martinus sier her at han ved selvsyn så at han var et udødelig vesen, på samme måten som alle andre vesener i tilværelsen. - At dette ene liv kun var et ledd i den evige kjede av liv eller inkarnasjoner.
- Han så at verdensaltet var ett stort - ja uendelig - levende vesen.
- Han så de mest lysende kjærlighets-fylte verdener og de mest primitive, barbariske kloder.
- Han så at mørket var en like stor velsignelse som lyset, og at "alt var såre godt."
At den fullkomne viten aldri kunne bli opplevet før vesenets kjærlighetsevne var så utviklet at det alltid kunne være god og kjærlig mot alle levende vesener - dvs. aldri misbruke sin viten.
22. Martinus var ikke istand til å lese noen bok etter den kosmiske "ilddåp" eller innvielse og var således ikke i kontakt med noen andre bøker, før hele verdensaltet var gjennomskuet. Før innvielsen var Martinus en helt ubelest mann, og var ikke i kontakt med noen åndelige bevegelser.
Herved er hans liv et "bevis" for at det vil komme et stadium i utviklingen hvor sannheten kan oppleves ved selvsyn. Men dette sier han, vil tilkomme alle vesener og derved er ingen verken større eller mindre en andre.
Slutt fortale.
INNLEDNING
1.KAPITTEL - VERDENSSITUASJONEN
23. Verdens tilstand eller livsopplevelsen kan grupperes i to kategorier:
1: behaget - det gode (nytelsene).
2: ubehaget, "det onde" (lidelsene).
24. Behaget utøver tiltrekning, ubehaget utøver frastøtning. "Utvikling" er begjæret etter å komme til behaget. På et tidlig stadium i utviklingen dannet menneskene seg forestillinger om det "det gode" og "det onde". Tilsvarende oppholdssteder etter døden for disse ble hhv. Paradis og Helvete.
25. Slik måtte vesenet lære å finne ut hva som var ondt og godt.
26. Mennesket lærte mer og mer om det "det onde". Grensen mellom "det onde" og "det gode" ble flyttet mer og mer mot "det gode" - slik at "det ondes" område ble mindre og mindre. Det som før var “djevelens verk”, ble dermed snart “guds verk”. Fremtidens mennesker vil med avsky betrakte mange av dagens levemåter med jakt, kjøttspisning, krig og lemlestelse.......Dog med full forståelse og medfølelse.
27. Enhver tids oppfattelse av tilværelsen representerer en bestemt sannhet. Og oppfattelsen er også en stigende skala i klarhet. Man kan uttrykke det matematisk som at sannheten er en funksjon av kunnskapen.(S=f(k)).
sett evt. inn tegning på kurven
28. Slørene omkring sannheten vil stadig fjærnes inntil det ikke er igjen flere slør. Og dette skjer når vesenet opplever at "alt er såre godt". Det ser da at såvel "det onde" som "det gode" er absolutt like nødvendige og nærmest identiske. Vesenet ser at det onde egentlig er "det ubehagelige gode." Individet er da blitt "ett med veien, sannheten og livet" - dvs. et moralsk geni.
29. Dagens vanlige oppfattelse av tilværelsen med dogmene om himmel og helvete er nå blitt foreldet av mange av mennesker. Den er for naiv og ulogisk for stadig flere mennesker og inspirerer ikke lenger i moral. Denne manglene moral fører til krig. Dvs. krig på alle plan - psykisk såvel som fysisk.
30. Verden roper idag etter rettferdighet, - eller mer viten. Den tilsynelatende totale urettferdighet og manglende likhet gjør at de rådende religioners dogmer om en rettferdig gud smuldrer opp og blir meningsløse.
31. Klodens nåværende mørke tilstand er en virkning av den samlede menneskehets tidligere utløste årsaker. Konsekvensene av årsakene kjente de overhodet ikke. Men konsekvensene dvs. mørket - fremhever så igjen individets egen åndelige uvitenhet, og gjør det mottakelig for en helt ny åndelig opplysning eller visdom.
32. Det er kun en helt igjennom ny åndelig verdensimpuls som vil være istand til å avhjelpe verdens nød og skape et ferdig utviklet menneskerike. En ny guddommelig impuls har allerede begynt å holde sitt inntog i verden. Jordens lidelser nå er kun å betrakte som fødselsveer foran en ny verdensepoke.
2. kapittel
DET GUDDOMMELIGE SKAPEPRINSIPP
33. Dette prinsipp er absolutt evig i sin natur og derav ikke resultatet av forutgående tenkning. Det er det bærende grunnprinsipp i enhver form for opplevelse av livet. Det er selve hovedfaktoren i "X2".
34. Skapeprinsippet utgjør den fundamentale basis for all utvikling eller opplevelse av livet. Dette sees når en ser livet i en hel "spiral" - som rommer både kulminasjonen av mørket som kulminasjonen av "lyset".
35. Virkningene av skapeprinsippet medfører at vesenet i første halvdel av utviklingsspiralen utvikler kjærlighet til materien, mens det i siste halvdel skal utvikle kjærlighet til livet eller de levende vesener.
Derav blir vesenene i spiralens første halvdel, innviklet i materien - mens dets kjærlighet til medvesenene forsvinner. Slik skapes en fornyelse av "jeg-følelsen". Her er begjæret kun å eie materien. Tankeklimaet blir her en atmosfære av hat, misunnelse, skinnsyke, hensynsløshet, maktbegjær, hovmod, selvglede, skryt, osv.
Og virkningene kjenner vi som krig, mord, drap, lemlestelse, sorg og sykdom. Alt dette er altså virkningene av den mørke utstråling fra skapeprinsippet. Således er det såkalte onde i sin høyeste analyse utgjørende en guddommelig velsignelse. Alt som kan oppleves (markeres) betinger at man på forhånd har opplevd motsetningen. All opplevelse av liv betinger derav kontraster. Uten disse ville Altet være evig dødt, et evig intet.
36. Skapelsesprinsippets hensikt i siste halvdel av spiralkretsløpet, er å utvikle vesenets kjærlighet til det levende, hvilket vil underminere vesenets kjærlighet til materien. Slik sett vil da vesenet etterhvert utvikle samhør med alle andre levende vesener i tilværelsen. Det bringes til harmoni, fred og lykke.
37. Livsvandringen går gjennom det evige livs dager og netter på basis av spiralkretsløpet, hvis energi-organisering grunnleggende er evig bestemt, men denne reguleres av det Guddommelige skapeprinsipp.
38. Ovennevnte prinsipp er en altbeherskende Guddommelig velsignelse som gjør den evige tilværelse til en stadig større og mer fullkommen opplevelse i stadig nye opplevelses-spiraler.
39. Jordmennesket står nå foran den lyse utstrålings virkninger som allerede har begynt å påvirke kloden gjennom de lyse verdensgjenløsere. Disse innvidde vesener som ved egenopplevde åndelige erfaringer har tilegnet seg et over blikk over LIVET, "leder" menneskeheten inn i de lyse soner med den kunnskap, veiledning og praktiske væremåte som de gir.
40. Første trinn i en lys verdensgjenløsing er å moralisere menneskeheten mot den fra den fortidige mørke utstrålings bakgrunn. Denne mørke utstrålings bakgrunn ble dannet og ledet av fjerne verdensgjenløsere som vi kjenner som "lucifer", "satan", "djevler", osv. Jordens nuværende moral styres faktisk i meget stor grad av disse verdensgjenløseres budskaper eller læresetninger. Ja, den mørke utstrålings moral og væremåter er blitt til et fullkomment talent eller evner hos jordmennesket. De mørke verdensgjenløseres tid, er derfor forlengst forbi.
41. Alle "lyse" veiledere eller lærere har tatt avstand fra enhver form for "å drepe". De har på hver sin måte besjelet jorden som en refleks i det store interplanetariske prinsipps lyse utstråling. Denne lyse utstråling vil nå komme til å utgjøre den styrende maktfaktor i Jordens kosmiske styrelse.
42. Det er "eldre søsken" som styrer eller fører menneskeheten frem i utviklingen - først av mørke og senere av lyse verdensgjenløsere. Men verdensgjenløserne blir møtt med vantro og motstand fra sine omgivelser - ettersom de bringer et budskap som nærmest er stikk i strid med den rådende moral. Ettertiden har ofte tilbedt dem som Guder. Den nye verdensgjenløsing vil ikke medføre en tilsvarende dyrkning av selve personen, men vil gi en sann forståelse av Guddommen.
her innsettes illustrasjon
I første halvdel av det kosmiske spiralkretsløp går utviklingen fra det åndelige og mot det materielle, mens det i siste eller andre halvdel går fra det materielle og mot det åndelige.
44. her lages en illustrasjon av en spiral som i manuskriptet.
Livsvandringen er i kraft av spiralkretsløpet en evig uavbrutt oppadgående bane.
45. Spiralkretsløpet er den høyeste form for opplevelse av dag og natt. Utviklingsspiralene er det evige livs "døgn". Døgnets timer er rikene, mens minuttene er det enkelte levende vesens lokale liv. Spiraldøgnene er den eneste tidsinndeling som kan anvendes i kosmiske sanseperspektiver.
46.Gjenneom skaperprinsippet blir alt tilgjengelig for sansning. Dette prinsipp er selve fundamentet for sansningen. Dette i kraft av at det rommer kontrastene mellom lys og mørke.
47. Et vesens åndelige standard danner en særlig kosmisk glorie omkring individet - "den kosmiske stråleglans". Denne kan kun sees fra den Guddommelige verden og er således ikke den samme som den såkalte astrale aura.
48. Denne glorie var for 2000 år siden helt mørk - mens den idag har fått et visst innpass av lys, men først om 3000 år - dvs. år 5000 - vil denne glorie ha overvekt av den lyse utstråling. Da vil det "gode" ha nøytralisert det såkalte "onde". Jorden vil da være utgjørende ett rike: VERDENS FORENEDE STATER.
49. Jordmenneskene har således en lang og lysende utviklingsepoke i vente - en epoke hvor de vil bli bevisste i deres udødelige natur. - Hvor de skal få oppleve de skjønneste - mest Guddommelige - tilværelsesplaner, og scenarier fra såvel fortidige som fremtidige verdener.
3.kapittel DEN NYE VERDENSIMPULS
50. Det Guddommelige Skapeprinsipp gjennomstrømmer alle veseners bevissthetsliv og er den faktor som regulerer dette.
51. Den lyse utstrålings energier må omskapes til tankebilder som er nøyaktig tilpasset menneskehetens hjerner. Disse er nemlig kun mottakelige for tankebilder av en særlig styrke. Er disse tankebilder for sterke, vil de bli utilgjengelige for individet. Alle eksisterende religioner, kirker og trossamfunn - er alle virkninger av skaperprinsippets lyse utstråling. Etterhvert manifesterer prinsippet seg i finere materier, bølgelengder og tankebilder.
52. Skapeprinsippets utløsning skjer kun momentvis, periodisk eller rytmisk. Vi kaller dem for KOSMISKE VERDENSIMPULSER.
53. Denne impuls som nå er iferd med å utløses vil stimulere og fullkommengjøre menneskehetens utvikling gjennom årtusener.
54. Det er impulser fra skapeprinsippet som er særlig tilpasset hver enkelt spiral. Altså impulser tilpasset makrokosmos, mellomkosmos og mikrokosmos.
55. Skapeimpulsene beregnet for menneskene er derved ikke de samme som de som er tiltenkt f.eks.galaksevesenene - men jordkloden vil selvsagt i høy grad vekselvirke med den verdensgjenløsningsprosess som er tiltenkt dens celler - som altså er jordmenneskene.
56. Det finnes "over oss” samfunn av kloder, solsystemer og galakser. Og tilsvarende særlige impulser som er beregnet på nettopp disse.
57. En verdensgjenløser av menneske-spiralen kan selvsagt kun være veileder for mennesker. For hvordan skulle en Jesus kunne bringe frem et budskap til et samfunn av galakser? (f.eks. ville en times tale fra Jesus ikke kunne fornemmes av disse kjempevesener da den i deres tidsopplevelse kun ville vare noen milliontedels sekund og med en alt for lav energi til rent fysisk å kunne påvirke disse galakseveseners fysiske sanser. Ja -selv hele solens samlede fysiske energi kunne knapt kunne påvirke disse veseners sanser rent fysisk. R.Ø-anm.)
58. Derav må et klodesamfunn ha et klodevesen til veileder, og tilsvarende med solsystem-samfunnene, galakse-samfunnene, univers-samfunnene osv. For hvordan kunne en enkelt celle i vår hjerne kunne veilede oss i moralske spørsmål eller kunne gi svar på kompliserte spørsmål?
59. Men rundt verdensgjenløserne har det vært knyttet en mengde myter, overtro og naivitet. De har blitt tilbedt som Guddommen selv, og ellers som “solens ånd” og tilsvarende formuleringer. Men ettersom de kun er mikrovesener i makro-vesener ser vi at de har en lang utvikling foran seg, før de i sin neste spiral kan “omgås” disse “gigantvesener” som klodene er. Overtro - sier Martinus her - er en sterk overvekt av følelse, med en tilsvarende mangel på intelligens.
60. Denne fortidens følelsesdominerte menneskehet, ga sine verdensgjenløsere rollen som selve Guddommen. Men med tiden vokste intelligensen og vesenene (menneskene) mistet evnen til å tro.
61. Menneskehetens siste store impuls ble “splittet” i de tre store verdensreligioner; buddhismen, islam og kristendommen - som igjen ble den utløper som skulle manifesteres på en ny og intellektuell måte gjennom det tredje testamente - eller den nye verdensimpuls.
62. Katolisismen ble kristendommens “harde hud”. Den ble det medium som ble kanalisert som et slags “panser” mot den eksisterende mørke utstråling. Videre oppsto det utskudd fra disse religionenes hovedlinjer - dvs. de såkalte sekter. Disse ligger fortsatt og rivaliserer om “sannhetens oppfattelse” og intoleransen er her ofte utpreget.
63. Den nye verdensimpuls gir seg ofte utslag i ny arkitektur, moderne musikk og kunst. Når disse ovennevnte felter blir videreutviklet, vil de overstråle alle eksisterende former for musikk og kunst. Vitenskapen er også en virkning av den nye verdensimpuls. Samme impuls bevirker også en mengde ubehagelige symptomer som utløses som seksuelle avsporinger, ulykkelige ekteskap osv. - som alle er tegn eller “fødselsveer” foran en ny tid.
64. Den gamle verdensimpuls inneholdt bruddstykker av sannheten ikledd symbolske ordformer, mens den nye verdensimpuls manifesteres i komplette tankerekker som kan tilfredsstille intelligensen. Dette “å elske sin neste som seg selv” - vil derigjennom bli den absolutte vitenskap.
65. Det fundamentale ved den nye verdensimpuls vil bli dette å bringe de latente åndelige evner til funksjon gjennom “den store fødsel” eller opplevelsen av “kosmisk bevissthet”. Dette er porten til det virkelige liv. “Den fortapte sønn” vil da igjen være gjenforenet med sin Fader, og mørkets sorger, sykdommer og lidelser, vil da ikke lenger tynge vesenet.
Symbol nr.2 SKAPERPRINSIPPETS Impulser
66. Verdens impulser er skapeprinsippets impulser beregnet for menneskeheten. Det lysende flammekors symboliserer selve skapeprinsippet. Tre forskjellige skapeimpulser går nå gjennom Jordens mentale område.
67. Verdens impulsene utgjør den regulerende basis for jordmenneskets åndsliv. Det finnes menneskeheter - sivilisasjoner - som er langt foran, - og tilsvarende menneskeheter som er langt bak vår klode i utvikling.
Sett inn ill her
68. Symbolet kan også tenkes å uttrykke makrokosmiske skapeimpulser - f.eks. galakseimpulser. Sirklene er da galakser. Tilsvarende kan symbolet anvendes for alle spiraler i mikro- og makrokosmos. Selve skaperprinsippet er ikke begrenset av tid og rom, men utfolder seg fritt i hele den universelle - Guddommens - organisme, hvor det danner basis for alle veseners opplevelse av livet.
4. kapittel
ET INTERNASJONALT VERDENSRIKE UNDER SKAPELSE
69. Jordmennesket opplever nå en gjennomgripende krise med hensyn på deres moral og omgang eller vekselvirkning med omgivelsene. Men denne krise har skapt en økende lengsel etter en ny, fredelig eller krigsfri kultur med en sann oppfattelse av livet. Videre utover i Livets Bog vil nå Martinus påvise de mer direkte omstendigheter og realiteter som er ufullkomne i jordmenneske-samfunnet. Videre også det som er i utvikling mhp skapelsen av lykken og harmonien for enkeltmennesket.
70. Jordmennesket er delvis tilhørende dyreriket, og delvis det riktige menneskeriket. Alt som vi kjenner som hærer, flåter, kanoner, bombefly, raketter og granater er uttrykk for ønsker om materiell makt. For i dyreriket er makten det samme som retten. Har man ikke makt, f. eks. eiendom og penger - har man heller ingen rett eller innflytelse. Slik blir man da slave av eller underkastet de som har makten eller rikdommen. Dette er kjernen i den mørke utstrålings moral.
71. Men skaperprinsippets lyse utstråling vil gradvis svekke den mørke utstråling, dvs. den dyriske væremåte. Men denne omskapelse er enda ikke ferdig, og derfor er den dyriske væremåte fortsatt dominerende hos jordmennesket hvor altså “makt er rett.”
72. Statsmakten med dets lov og rettsvesen tilsikter og yte enhver borger hjelp og støtte i prinsippet “og gjøre rett til makt”. Men i store deler av jordmenneskets forretnings-verden hersker prinsippet “makt er rett”.
73. Makt = verdier = penger
slik blir penger hele målet for den materie hungrende “gudesønn” som her “går over lik” i sin kamp om pengene. Men her har statsmakten begynt å gripe inn og begrenset denne de sterkes utnyttelse av de svake.
74. Statsmakten må som alle andre først ha gjort erfaring før den kan høste lærdom. Derfor vil dens lover og regler først bli utformet etter at lærdommen er gjort.
75. Gjennom den såkalte “forretningsverdenen” kommer jordmenneskets kamp om verdiene ut i en forfinet form. Den er “krigen” overført til et annet plan - men dens resultater er de samme: ruin, fattigdom og lidelse. Kampen om det daglige brød er altså blitt til “handel” og “forfinet røveri”.
76. Her er selve tilværelsen en handelsvare der livet kjøpes og selges. Det virkelige bytte- eller forretningsprinsipp tilsier lik verdi i bytte mot lik verdi. Det falske forretningsprinsipp betyr å forlange størst mulig pris for en vare av minst mulig reel eller virkelig verdi. Dvs. overpris og underpris ved hhv. salg og innkjøp. Alle slike “fortjenester” for enkelte vesener resulterer i underskudd i den samlede verdensøkonomi.
Underskudd vil si opphopninger av ubetalte verdier. Disse opphopninger kjenner vi som “privatformue”.
Eksempel (tallverdiene er hentet fra 30-årene, da Martinus skrev denne boken):
en mann har en bedrift med ti ansatte.
Hans årsinntekt: 150.000
han gir i lønn: 10 x 5000= 50.000
driftsutgifter etc. = 30.000
“brutto overskudd” = 70.000
Hans virkelige årsbehov er kroner 5000, - dvs. de øvrige 65000 har han tilsvarende redusert samfunnskapitalen med. Derav gir samfunnet slipp på store summer for at privatkapitalen skal få utfolde seg. Gjennom sitt “overskudd” får dessuten pengemakten ytterligere innflytelse eller makt til å bekjempe sine skatter og lønnsutgifter.
Verdenssamfunnet av i dag kan som vi ser oppdeles i de som eier verdiene - den såkalte penge - eller kapitalmakten, og på den andre siden de som ikke eier noe: det er statsmakten eller samfunnsmakten.(Dette er skrevet i 30-årene, og da var enda statsmakten temmelig ubetydelig og maktesløs mot kapitalmakten.)
77. Kapitalmakten kjøper sin arbeidskraft til underpris, mens den selger sine varer til overpris. Verdiene tårner seg derved opp hos kapitalmakten, med en tilsvarende ubalanse for de som ikke eier noe. Den ene del av samfunnssystemet undergraver derved andre ved at de rikes fråtseri tilslutt bevirker samfunnets oppsmuldring og undergang.
78. Det nuværende samfunnssystem er altså “døende”. Alle som fødes på denne kloden som ikke arver rikdom eller formue, er et undertrykket vesen, som fødes som slave under kapitalmakten, der det er dømt til å betale en overpris fot sin eksistens. Alle levende menneskers mål blir derved å forsøke å frigjøre seg fra denne slavebinding og dette mål kan kun nås gjennom å erverve penger. Samfunnsstrukturen nå er en 100% naturlig følge av det utviklingstrinn som jordmennesket nå står på - dvs. prinsippet “enhver er seg selv nærmest”.
79. Jordmennesket vil snart lære seg at makt må knyttes til rett, slik at krig og ufred kan unngås. En rettferdig fordeling av verdensgodene, betinger at samfunnet eier verdiene, og slik kan fordele dem rett.
80. Skaperimpulsens lyse utstråling akselererer denne utvikling ut av dyreriket, hvor den sterkestes rett dominerer. I selve dyreriket er dog dette en livsnødvendighet for i det hele tatt å overleve.
81. Begrepet “synden” kom inn da vesenene begynte å forstå at rettferdighet burde stå over det å ha makt. De begynte å ane at deres selviske væremåte var feilaktig. De følte de første former for samvittighetsnag.
82. Begrepet “syndefallet” oppsto, og vesenenes evne til å befordre den dyriske væremåte begynte å svekkes. Gradvis ble jordmennesket til en “såret flyktning mellom to riker” - til en hjemløs Gudesønn.
83. Ettersom all rikdom kun kan oppnås på bekostning av andre veseners armod, nød, elendighet og fattigdom - vil dette uunngåelig resultere i hat, forbrytelser, streiker, revolusjoner, krig og lemlestelser. Den i bibelen nevnte “forbannelse”, må således sies å hvile over jordmenneskesamfunnet.
84. Gjennom “syndefallet”, lærte mennesket å kjenne forskjell på “godt og ondt”. Ved å ta “epler” fra “kunnskapens tre”, ble virkningene at mennesket lærte mørket å kjenne. “Eplene” eller “de forbudte frukter” - symboliserer de dyriske væremåter som den lyse utstråling satte forbud mot.
85. Ved å la et høyere lys skinne inn i dyreriket, ble vesenene ledet ut av dette, og over mot lysere og skjønnere former for tilværelse.
86. Når menneskerikets begynnende lyse utstråling tiltar i styrke, vil dyrerikets bevissthetsform bli et slags mentalt mørke som vesenet lenges vekk ifra. Det er altså individenes egen vilje som får det til å lenges mot en ny mental sone, hvor harmoni og glede hersker. Det er etterhvert så mettet av mørket, at det avskyr dets virkninger - dvs. smerten. For smerten og lidelsene er “alarmklokker” som verner individene mot ytterligere lidelser. De er lanterner eller fyrtårn som viser individet at det er på feil vei eller i farlig “farvann”. Smerten viser veien til Gud, til sannheten og livet.
87. Før den lyse utstråling fikk innpass, var dyreriket “et paradis”. Før “syndefallet” var drap og krig faktisk heltebedrifter og idealisme.
88. En virkning av den lyse utstråling var at man begynte å forstå medvesenenes rett til livet. Dvs. en gryende kjærlighet. Denne nye moral fikk man gjennom de religioner som ble synlige gjennom den lyse utstråling fra skaperprinsippet (Kristendommen, Buddhismen etc.)
89. Alle de gamle verdensreligioner ble nedplantet i områder av kloden hvor de var særlig tilpasset og hvor det var riktig grobunn for vekst. Etterhvert som de vokste, ble deres troende hærskarer opptatt av tanken om at deres tro måtte spredes verden over. For alle verdensreligioner har et budskap om verdens enhet (en hjord og en hyrde). Slik blir de å ligne med en tåke som sakte men sikkert fortetter seg, for tilsist å utgjøre et fast legeme. Dette er den samlede jordiske menneskehets forening under en religion.
90. Den nye religion kan ikke være av noen lokal natur. Den må kunne gi svar til alle mennesker i øst som i vest, og tilfredsstille alles hunger både av vitenskapelig og følelsesmessig natur. En slik verdensreligion kan ikke bare være internasjonal, men av universell natur. Den endelige sannhet kan kun virke samlende, forenende. Den vil kun ha autoritet i kraft av å være en analyse av kjensgjerninger som har rot i menneskets daglige liv og virkelige erfaring. Den må være selve “synet av den evige Fader”. Dette er å se at “alt er såre godt”. Å se at alle ulykker, kriger, lemlestelser og forbrytelser har sin absolutte hensikt og plass i den Guddommelige verdensplan.
91. Samlingspunktet vil altså ikke være religiøs tro, men religiøs viten. Likeså lite som den virkelige fasit av to pluss to kan være individuell,(katolsk, kristent, muhammedansk, osv.) - kan den virkelige analyse av livets evige sannheter være individuell. Den er absolutt lik over hele universet.
92. Enhver handling som er hensiktsmessig eller har et bestemt formål, må uttrykkes som “normal”. Handlinger som er formålsløse er “unormale”. Alle oppfattelser av livet som ikke avslører at tilværelsen er en intelligensmessig verdensplan - der “det onde” er like nødvendig som “det gode”, er ikke i kontakt med verdenslogikken eller den absolutte sannhet. Alle jordens folkeslag vil etterhvert samle seg om å skape en vei ut av ufreden, lidelsene og ukunnskapens soner.
Den raske tekniske utviklingen har utvisket avstandene mellom landene, slik at samferdselen har gjort hele Jorden til en samlet enhet. De mindre utviklede landene får delvis hjelp og rådgivning fra de “eldre” landene og slik spredes kunnskapen om livets materielle side. Med innsikt i materien, avfødes etterhvert et ønske om å komme til kunnskap om de virkelige årsakers eksistens og natur. Slik vokser etterhvert mottakeligheten for å kunne motta “livsmysteriets løsning”.
93. Når nå menneskene verden over er i ferd med å gjøre de samme erfaringer, vil de gradvis bli mottakelige for den samme undervisning om livet. Allerede nå er landene så avhengige av hverandre at en enkelt nasjons krise og ustabilitet vil påvirke en mengde andre land. Jorden er derfor materielt sett iferd med å bli et “planetarrike” - men denne skapelse er ikke fullført før jordmenneskene har lært å kunne samarbeide for fellesskapets beste, og ikke som idag - for å skape det beste for seg selv.
94. Likesom menneskene stiler mot en felles åndelig basis, lenges de også mot en felles materiell basis. Derfor vil alle ting som er basert på selviskhet og derav er til skade for samfunnet - gå sin undergang i møte. Uselviskheten representeres i fellesskapet eller statsmakten, som selvsagt enda ikke er fullkommen, men pr. idag vil være en gjenspeiling av menneskenes mentalitet. Men i takt med individenes utvikling, vil denne statsmakt utvikle seg til et allkjærlighetens redskap i samfunnslegemet.
95. Statsmakten må enda kjempe mot den av dyrisk selvoppholdelsesdrift skapte selviskhet eller “privatinteressen”. Denne gir seg utslag i at “enhver er seg selv nærmest”, eller “heller ta eller gi” (“heller kreve eller yte”). “Det onde” og “det gode” blir slik representert med hhv. pengemakten og statsmakten. Pengemaktens utfoldelse i samfunnet vil slik bevirke overpris på alle livsnødvendigheter, nød, elendighet og fattigdom. Virkningene ellers kjenner vi som hat, revolusjon, krig og lemlestelser. Statsmaktens utfoldelse i sitt ferdige stadium, vil bety utvikling av lov og rett, gratis skolegang for alle, gratis sykehuspleie og omsorg, beskyttelse mot røveri og plyndring - altså et riktig utøvende politivesen, og ellers trafikkanlegg, parker, museer, osv. Det må forøvrig her legges til at ikke alle representanter for statsmakten nødvendigvis idag er “ferdige”(altså at de i praksis lever opp til “idealene”) og selvsagt er ikke heller alle av pengemaktens representanter nødvendigvis “skurker”. Det er prinsippene som her belyses.
96. Alle som kjemper imot statsmakten og en ny rettferdig fordeling av klodens ressurser, kjemper også imot selve Guddommens skaperplan. Det er først når statsmakten kommer i besittelse av pengemakten, at den får reel makt og myndighet til å kunne forandre på fordelingen av samfunnsgodene. Altså at uselviskheten får makten. Først da kan freden råde. For så lenge selviskheten har makten, vil krigen og ufreden råde.
97. Statsmakten eller landene er som de enkelte individer - de har sin særegne karakter eller væremåte. Men mellom statene savnes et lov og rettsvesen, samt et utøvende politivesen. Alle må her “beskytte seg” selv med våpen i kraft av enorme hærer, flåter og flystyrker. Ettersom intet rettsvesen finnes, må hvert land ta “loven” i egne hender - men denne “lovtolkning” er ikke rettferdig, men selvisk. Landenes samfunnssystem er som vi ser like primitivt som et steinaldersamfunn.
98. Kloden mangler som vi ser, en høyeste verdensregjering, en overfolkelig domstol og et beskyttende politivesen som kan sikre de enkelte nasjoner retten til liv og frihet mot å bli utnyttet av andre. Men uten at denne verdensregjering disponerer over verdiene, vil den bli “en maktens slave”. (kommentar: dette ble skrevet engang 1921-1930, og altså før FN ble dannet, men vi ser fortsatt at denne organisasjon har en begrenset makt uten å inneha pengemakten, selv om Nato og andre styrker i de seneste konflikter har blitt brukt som FN’s politistyrker. Det er tydelig at Martinus på dette tidspunkt forutså FN’s komme for han skriver videre i referat:) - det første store skritt mot verdensharmonien - mot fred på Jorden - vil derfor bli utviklingen av en verdensøvrighet. Det må dannes en domstol for nasjoner, som tvinger dem til å erkjenne sitt ansvar ovenfor andre nasjoner.
99. Alle nasjoner oppdrar sine innbyggere i religion og nestekjærlighet, det de belæres om ikke å drepe. Samtidig pålegges de nettopp å drepe i det krigspotensial som de tvinges til å delta i som beskyttelse mot omverdenen. Alt av det drepende prinsipp som de er opplært til å erkjenne som umoralsk, blir de mest glorifiserte heltebedrifter når de er rettet mot “fienden”; dvs andre nasjoners borgere.
100. Nasjonalisme er statenes egoisme, mens internasjonalisme er statenes uselviskhet. Men gradvis vil det vokse et krav blant landene om en annen avgjørelsesmetode i tvister enn den som nå eksisterer som krig og lemlestelse. De vil vokse til å se på denne krigerske trusselpolitikk som forbrytersk. De vil lenges mot en verdensmyndighet som kan garantere lov og rettferdighet, og samtidig sikre fred og samhold.
101. Etter 1.verdenskrig ble “folkeforbundet” dannet, og dette var et foster til en verdensrett. Men da dette, som statsmaktene, slett ikke eier verdiene, blir det som en slave av pengemakten. Men en folkedomstol og en verdensregjering kan ikke dannes “over natten”. Samtidig må landene overgi deres våpen til denne instans som vi idag kjenner som de fredsbevarende FN-styrker.(Men denne org.var altså ikke dannet på det tidspunkt at Martinus skrev dette). Kun uselviskheten i form av FN kan være den rettmessige herre over våpnene. Et altomfattende Guddommelig verdensrike kan kun hvile på internasjonalismen.
102. Utviklingen mot internasjonalismen vil bl a foregå på den måten at privatbedriftene ganske stillferdig blir utkonkurrert av statsbedriftene (regulert av karmaprinsippet).
103. Den kommende verdensregjering eller internasjonale administrasjon, kan ikke utvikle seg til noe diktatur eller enevelde. Verdensrettens representanter vil bli valgt av folkeslagene selv og kan kun opprettholde deres stillinger i kraft av deres evne til å være i harmoni med den virkelige rett og moral, samt i overensstemmelse med folks ønsker. På dette “skjellett” av en verdensregjering kan så “det riktige menneskerike” oppbygges.
104. verdensregjeringens oppgaver vil være dette å bringe den samlede jordmenneskehet i kontakt med loven for tilværelsen. Verdensdomstolen vil oppheve dagens handelssystem, der alle varer må betales med overpris. “Overpris” er det samme som “maskert røveri”.
105. Varene og forbrukergodene vil komme til å løpe den absolutt korteste vei fra produsent til forbruker. I det idag opprettholdte system, må varen gå gjennom et utall av ledd som alle tar sin fortjeneste, og derved må forbrukeren betale det mangedobbelte av varens virkelige verdi. Skulle f eks landenes postvesen bruke dette system og legge på i alle ledd, ville et brev som skulle fra f eks Norge til India, få en formidabel porto. Postvesenet i verden er derfor allerede idag utviklet til et rettferdig prissettingssystem, der den reelle pris betales. Alle slike snyltemuligheter vil falle bort i verdensstaten. Her vil alle livsnødvendigheter bli eventyrlige billige.
106. I verdensstaten vil det ikke finnes noen “arbeiderklasse” som må slite med lange arbeidsdager og lav lønn. Og selvsagt heller ingen overklasse som kan leve på andres arbeide. Dagens overklasse tror det er kultur og storhet å kunne unndra seg arbeide. I virkeligheten er det nettopp det motsatte.
107. Fremtidssamfunnet vil være absolutt fri for aksjeselskaper, handelskompanier og andre skalkeskjul for det “falske forretningsprinsipp”. Her vil kun selve samfunnet være arbeidsgiver og absolutt alle vil være “arbeidere”. Her kan intet vesen komme til verden for å bli tjent, men for å tjene.
108. All toll vil selvsagt opphøre og tollvesenet blir verdensrikets økonomipoliti. Dette vil få til oppgave å overvåke den økonomiske verdens regulering.
109. Maskiner og automatikk vil selvsagt bli brukt i størst mulig grad slik at mennesket kan lettes fra det grove arbeidet. I tillegg vil selvsagt behovet for menneskelig arbeidskraft bli betydelig mindre enn i dag, og derved blir den nødvendige arbeidstid tilsvarende mindre. Fritiden vil derved øke og antallet av fridager vil bli lovbestemt (dette siste er allerede forlengst gjennomført her i Skandinavia.) fridagene vil bli studiedager for individene der de kan studere det som de har særlig lyst til. Dagens arbeidsløshet oppstår fordi privatkapitalismen i stor grad erstatter menneskelig arbeidskraft med maskiner for derigjennom å øke sin fortjeneste. Arbeidsløshetens virkninger er armod, tiggeri, prostitusjon, forbrytelser, dovenskap, sløvsinn og selvmord. Dette blir da en slags sykdom i samfunnslegemet.
110. Den samlede menneskehet vil være fremtidens eneste formue-eier. Jorden er gitt som en felleseiendom for alle Jordens mennesker. Men der mennesket er som dyret, vil tilrive seg en størst mulig del selv om det derved tar noe av andre menneskers rettmessige del, og disse sulter ihjel. Mange gjør seg til forretnings-giganter som får makt til å monopolisere bestemte varegrupper, slik at de snart kan bestemme prisen for disse. Intet noe jordisk menneske har noen kosmisk rett til å ta betaling for klodens ressurser som de ikke har ytet noe for. Selve arbeidet med utvinningen av f.eks oljen, kan man rettmessig forlange å få godtgjort, men ikke selve materien - oljen i dette eksempel. Selve arbeidet vil bli den eneste gjeldene betalingsverdi i verden, og ethvert individ som fødes til verden har slik sett en naturlig medfødt betalingsevne. Kun selve arbeidsytelsen vil bli det eneste betalingsmiddel. Pengene vil forsvinne.
111. I verdensstaten kan alle få arbeide med sine mest utviklede evner og anlegg. Alle vil her befinne seg på den rette hylle. Derfor vil alle være lykkelige med sitt arbeide. Mens mange i dag føler arbeidet som et slaveri, vil menneskene i verdenssamfunnet føle glede og velvære med sitt arbeide. Den sum av arbeidet som alle må yte vil bli utregnet for hvert individ og denne sum vil bli liten i sammenligning med i dag. Martinus nevner i noen foredrag ca. 2 timer pr. uke - og med dette kan man få tilgang til alle samfunnets ressurser som tilsvarer det man tilfører fellesskapet - og ca. 2 timer/uke vil bli tilstrekkelig til å kunne leve i en materiell velstand som tilsvarer dagens “rikfolk”.
112. Alle som arbeider i verdensstaten vil få en arbeidskvittering en gang i uken, og denne vil bli det eneste betalingsmiddel i verdensstaten. En liten del blir “fratrukket” som avdrag til fond for sykdom, - barndom og alderdomstøtte. Kvitteringen dekker alt av forbruksvarer og transportmidler av en tilsvarende verdi som kvitteringen lyder på. Det dekkes også alt av underholdning - museer, teatre etc. Kvitteringen er kun gyldig for den person som den er utstedt på, og således vil det være dekning for alle de tjenester eller “ting” som tas ut. Verdensstatens økonomi vil derved være i absolutt balanse, ettersom alt arbeide vil tilsvare nøyaktig det som det kan få adgang til av ressurser og verdier.
113. Det vil som nevnt bli særlige fond for vesenenes barndom og alderdom, slik at de da er fritatt fra å yte arbeidskvitteringer. Dette fond vil også dekke sykdom og opprettholdes ved små avdrag fra arbeidskvitteringene. Sosialhjelp og annen stønad vil derfor være absolutt unødvendig.
114. Livet i det kommende verdensrike vil bli et liv i nytelse med den høyeste frihet, ånd og kultur. En opplevelse av harmoni, lykke og glede.
115. De som i framtidsriket ønsker å leve i ekteskap, vil slippe det økonomiske trykk som dagens barnefamilier er utsatt for. For her vil alle forsørge seg selv i kraft av sine personlige arbeidskvitteringer. Selvsagt vil barneforeldrene også få arbeidskvitteringer for deres arbeide med å føde og oppdra barn.
116. Ingen foreldre vil få noen økonomisk belastning ved å ha barn. Alle nyfødte er her en del av samfunnets “ressurser” og derav vil alt som vi idag kjenner som fosterfordrivelser eller abort være absolutt fjernet. Alle nyankomne barn vil bli hilst med den største glede i dette verdensrike.
1. Et resymé av dette kapittel:
Skapelsen av et verdensrike betyr ikke at landenes særpreg av ånd og kultur må fjærnes, men at den kan integreres som en detalj i en felles uselvisk verdenskultur. Ved å forsøke hele tiden å innstille sin væremåte på det store bud om å elske hverandre, vil man være med på å skape fredsriket på Jorden. Skapelsen av verdensriket vil medføre:
1. Fellesinteressens seier over privatinteressen eller uselviskhetens seier over selviskheten.
2. skapelsen av en internasjonal demokratisk verdensstyrelse.
3. alle lands avrustning. Skapelsen av et verdenspoliti.
4. kosmisk orienterte vesener som danner et åpent lov og rettsvesen som derved har innsikt og visdom til å sikre rettferdighet for alt og alle.
5. avskaffelse av privat eiendomsrett over arealer og produksjonsmidler.
6. avskaffelse av penger. Innføring av arbeidskvitteringer.
7. opprette et felles fond for barndom - alderdom - sykdom.
8. utnytte maskiner og automatikk for å forkorte arbeidstiden.
9. avskaffelse av voldspolitikk og blodsutgytelser.
10. avskaffe dagens fengselsstraff med tortur og dødsdommer. Innføre spesielle “oppdragelses-leire”.
11. utviklingen av vegetariske næringsmidler, sundt legemspleie, samt lyse og sunde boligforhold.
12. utviklingen av åndsfrihet, toleranse, humanitet og kjærlighet til alle levende vesener. Altså til mennesker og dyr, planter og mineraler.
118. Ved å være i samkling med disse tolv punkter, vil vi være i harmoni med den guddommelige verdensplan. Dvs. den raskeste vei til kosmisk bevissthet. Å arbeide imot disse, vil være ensbetydende med at en motarbeider sin egne lykke.
119. Begivenhetene i dette århundre, er kosmisk sett å uttrykke som dyrerikets dødskamp i det jordmenneskelige samfunnslegeme. De er det kosmiske menneskerikes begynnende oppstandelse på Jorden.
5.kapittel
JORDMENNESKETS MOTTAKELIGHET FOR DEN NYE VERDENSIMPULS
120. Videre her vil Martinus analysere hvordan jordmenneskene vil motta den nye verdensimpuls med dens nye verdensoppfattelse, nye kultur, dens fjernelse av overtro og dogmer, av rikdom og fattigdom. Dens beseiring av sykdom og intoleranse. Dens forening av alle Jordens stater - der freden kan oppstå. Altså et internasjonalt verdensrike under skapelse. Men mottakeligheten er ikke en viljessak, men en funksjon av dets åndelige kvalitet - dets førende bevissthetskrefter.
121. Det er viktig å være klar over at alle former for religiøs intoleranse - “hellig vrede” osv. - må overvinnes på veien mot kosmisk innsikt. Men dag er disse stadier naturlige ledd på veien mot målet - “den store fødsel”.
122. Jordens samlede menneskehet blir å oppdele i to grupper:
A- gruppen som ikke lenger tror og inspireres av den gamle verdensimpuls eller verdensreligionene. De i denne gruppe har derav løsrevet seg fra dogmene.
B- gruppen er de som fortsatt har evne til å tro og derav inspireres av de gamle verdensreligioner - altså kristne, buddhister og muhamedanere. Samt alle sekter og bevegelser på den gamle verdensimpuls’ fundamenter.
Samtlige jordmennesker vil tilhøre enten gruppe A eller gruppe B, og innenfor en av de tre kategorier som hver hovedgruppe er inndelt i - likevektskategorien eller følelse eller intelligens-kategorien. Alle vesener vil ha en særlig konstellasjon eller blanding av grunnenergiene følelse og intelligens, og denne blanding vil være avgjørende for vesenets standard, dvs. dets væremåte og livsoppfattelse.
123. Første kategori i gruppe A:
disse har en likevekt eller balanse mellom følelse og intelligens. Altså at disse energier gjensidig regulerer hverandre. Intelligensen regulerer følelsene, mens følelsene vil regulere intelligensen - slik at denne ikke løper ut i det unaturlige eller fanatiske. Følelseslivet er her utrenset de lavere lidenskaper, og denne følelse vil regulere intelligensen - slik at denne blir visdom.
Følelsene vil igjen reguleres av denne visdom, slik at kjærlighet oppstår.
Vesenene er her vokst ut fra de alminnelige jordmenneskelige begjær som ærgjerrighet, hovmod, misunnelse, sjalusi, forelskelse og giftemål. De tilhører “ufruktbarhetens sone” - hvor forplantningskreftene forvandles mot en høyere bevissthetsforms tjeneste. Disse vesener er fri fra laster som tobakk, alkohol og kjøttspisning. Disse er nær ved “den store fødsel”. De er enda ikke tallrike, men kan treffes i alle fem verdensdeler. De representerer en ubemerket, beskjeden fremtreden, som ikke ønsker å stikke seg fram. I Østen lever de som vismenn i stille områder i fjellene. De har alle i denne kategori vokst ut av materialismen, og ønsker ingen dominerende, overordnede stillinger, men heller gjør de arbeider som assistenter, bud og “vanlige” arbeidere, etc. De deltar ikke i diskusjoner og uttaler seg kun på oppfordring hvor dette er gagnlig. De har intet ønske om makt, men deres væremåte s