Prosjekt og fleksitid……

av Sofie Komissar klasse 7a Bispehaugen skole.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

q       Innledning

 

Prosjektarbeid

q       Dette står i L-97 om prosjektarbeid

q       Lære å bruke forskjellige hjelpemidler

q       Lære å sortere stoffet

q       Lære å samarbeide med andre

 

Fleksitid

q       Målsetting: Hva ville de oppnå?

q       Hvordan fungerer fleksitiden?

q       Hva har de oppnådd?

 

 

 

Du har mange muligheter, mange veier å gå.

 

 

 

 

Innledning….

 

 

Jeg har laget en oppgave om prosjekt og fleksitid.

Jeg valgte disse temaene på grunn av at de er ting som jeg har selv på skolen,

og derfor lurt å kunne mye om.

Ideen fikk jeg fra noen som klaget over for mye prosjektarbeid,

da begynte jeg å lure på hvorfor er det egentlig så mye prosjektarbeid?

At jeg valgte fleksitid som andre tema var vel mest for at jeg synes det er et bra tiltak for elevene.

 

 

 

 

Prosjektarbeid åpner dører til nye muligheter

 

 

 

 

Prosjektarbeid….

 

Dette står i L-97 om prosjektarbeid:

 

 

”På mellomtrinnet må det innenfor den fastsatte rammen for fag- og timefordeling, settes av tid til både faglig og tverrfaglig opplæring.

Samtidig som fagene blir mer synlige, skal temaorganisert opplæring føres videre. Elevene skal også få erfaring med prosjektarbeidsformen. Minst 30% av tiden skal hvert år brukes til tema - og prosjektarbeid.”

 

Prosjekt er en arbeidsform der elevene med utgangspunkt i et problemområde, en problemstilling eller en aktuell oppgave gjennomfører et målrettet arbeid fra en idé til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løsning. Meningen med prosjekt er å lære om mange forskjellige ting samtidig og lære bort og presentere for andre.

Det er viktig at fremføringen er god for at tilskuerne skal følge med og derfor lære av den. Planlegging og gjennomføring skal foregå i et nært samarbeid mellom elever og lærere. Læreren har en viktig rolle som veileder og rådgiver. Siste året i grunnskolen skal elevene gjennomføre en prosjektoppgave som skal vurderes skriftlig.

 

Lære å bruke og finne forskjellige hjelpemidler

 

Når man holder på med prosjektarbeid er man avhengig av å finne og bruke forskjellige hjelpemidler for å få tak i stoff. Da er f.eks bibliotek, internett, intervju innenfor emnet, radio/TV/aviser og å gjøre personlige forsøk noen muligheter.

Når du gjør personlige forsøk, kan du f.eks besøke en arbeidsplass eller studere noe ute i naturen. Det kommer selvfølgelig an på hvilket prosjekt du har, hvilke hjelpemidler du velger å bruke.

 

Lære å sortere stoffet

 

Når du har tatt ut masse stoff fra internett og lignende oppslagsverk, er det viktig å kunne sortere stoffet. For der kan forskjellige emner være blandet og da må du selv finne ut hva det er du trenger som passer til oppgaven. Noe må ofte velges bort, ellers kan det bli for mye. Samtidig må det være sammenheng i stoffet.

 

Lære å samarbeide med andre

 

De fleste prosjektene utføres av en gruppe elever som sammen arbeider med et problemområde. På den måten får alle se tingene fra forskjellige synsvinkler. Alle i gruppen har hver sin mening, dermed blir det et prosjekt sett fra forskjellige perspektiver.

I gruppen kan det være forskjellige interesser, og derfor har hver og en forskjellige ting å bidra med. Sammen blir det et produkt som blir mer interessant enn når bare en elev gir sin mening.

Et eksempel kan være et prosjekt om et land. En person kan bidra med stoff om kulturen i landet, en annen kan fortelle noe om geografien, en tredje kan bidra med matkultur fra landet og så videre.

Når man jobber slik i grupper lærer man av hverandre, og å fordele arbeidet seg i mellom. 

 

 

 

 

Fleksitid

 

Målsetting – hva ville de oppnå?

 

Fleksitid er en annen måte å ordne skoledagen på. Ett av målene er å øke trivselen på skolen for elevene på 7. trinnet på Bispehaugen. Fleksitid gir elevene mulighet til å utnytte tida si positivt og å lære å ta konsekvenser. På den måten kan elevene spare opp tid for å kunne gå ekstra tidlig fra skolen en annen dag.

 

Elevene kan selv være med å legge opp skoledagen sin. Da kan de lære seg å ta mer ansvar og utnytte muligheten det gir til å styre egen læring. Ett mål er å kunne løse oppgaver når elevene selv synes det passer best i forhold til annet skolearbeid.

 

En annen målsetting er å gi oss flere muligheter til å arbeide i grupper når det er behov for det. Det finnes også en stille sone for dem som arbeider alene.

 

Med fleksitid får vi mer frihet, og vi lærer oss å bli mer selvstendige. Vi blir nødt til å ta konsekvenser av hvordan vi har planlagt eller ikke planlagt skoledagen.

 

Hvordan fungerer fleksitiden?

 

Uken består av kjernetid og fleksitid. I kjernetiden har vi krysstimer. I disse timene går lærerne gjennom nytt stoff, de gir beskjeder, har klasseråd og andre obligatoriske oppgaver.

I kjernetiden har vi også 3 timer gym, 2 timer musikk, 3 timer kunst og håndverk, 1 time KRL og 2 timer engelsk.

 

I snitt skal vi ha 28 timer i uken. Av disse er 20 innenfor kjernetiden. 8 timer kan elevene selv disponere. Da er det mulig å spare opp tid for å kunne avspasere siden.

Skolen er åpen mellom 08.00 og 15.35 nesten hver dag. I fleksitiden er minst en lærer til stede

 

 

 

 

 

Intervju med 1 anonym elev om fleksitid:

 

Spørsmål: Får du benyttet fleksitiden?

Svar: Ja, jeg benytter mye av fleksitidens muligheter og synes det er et bra alternativ for å lære konsekvensene av handlingene vi gjør.

 

Spørsmål: Hva er det du avspaserer tid for å gjøre?

Svar: Jeg drar ofte til byen med venner, andre ganger drar jeg bare hjem og slapper av og ser på TV.

 

 

Hva har de oppnådd?

 

I løpet av skoleåret har elevene vendt seg til fleksitid-tiltaket.

De fleste tjener på å ha det. Det er ingen som er nødt til å benytte seg av det hvis de ikke vil, så det skader ikke dem som ikke er interessert.

Jeg tror at elevene jobber mer motivert når de kan avspasere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon….

 

Hvorfor så mye prosjekt?, var spørsmålet jeg spurte meg selv da jeg kom opp med dette temaet. Det er mye lettere å lære når det er en av oss selv som forteller, spesielt med en god fremføring. Mye av arbeidsteknikkene vi bruker i prosjekt er ting som vi kan  få nytte av når vi kommer ut i arbeidslivet.

Det er også en fin arbeidsmåte for å lære at alt henger sammen og derfor forstår

vi mye mer om de forskjellige tingene. Vi lærer også av hverandre noe som er viktig for å kunne samarbeide på et prosjekt.

 

Jeg kunne vel egentlig det meste om fleksitid fra før,

Men tok det som tema for det er noe jeg synes er et godt tiltak.

Vi kan spare opp tid og gå tidlig en annen dag.

Vi lærer å ta konsekvenser, for eksempel hvis du har en avtale med en klassekamerat som skal avspasere og du selv ikke har tid oppspart,

kan du takke deg selv for at du ikke kom tidlig den morgenen eller satt igjen etter skoletid. Jeg synes på alle måter at det er det beste ekstratilbudet vi har fått på skolen.

 

 

 

Sofie Komissar

 

_____________