På de latinamerikanske utestedet Las Palmeras flørtes det. Det danses salsa, cumbia, merengue. Blonde jenter føres ut på det tettpakkede dansegulvet av representanter fra den latinamerikanske kolonien i Oslo og blander seg med dansende latinske par. En og annen norsk gutt er å se mellom svette kropper og dype utringninger. Musikken er rytmisk, glad. De guttene som ennå ikke har funnet seg en snuppe, danser for seg selv mens de misunnelig ser på dansegulvet.

-Musikken treffer nervesystemet på en slik at jeg ikke klarer å sitte i ro, sier Gry Gaard. Må bare danse, smiler hun, for så slenge fra seg en spansk frase til en ung gutt som ser ut til å ønske hennes oppmerksomhet. Hun har vært på Cuba noen måneder. Der lærte hun å danse salsa såvel som å parere komplimenter. Eller piropos. Latinamerikanere er varme og ublyge, elsker svulstige og følelsesladede uttrykk. Piropos er en form for komplimenter menn roper til kjente og ukjente kvinner. Salsa betyr saus og er en blanding av latinamerikanske rytmer; Cha cha cha, rumba og mambo.

Det er midnatt. Dansegulvet er fullt nå. Lekende elegant forsvinner en mann bak ryggen til dansepartneren for så komme frem under armen hennes. Hoftene svinger rutinert. Det ser festlig ut. En uvillig norsk jente hales ut på dansegulvet av en glisende latiner.

-Det er ikke vanskelig, roper han. Det går sånn; En, to, tre! En, to, tre! Han legger hendene på hoftene til jenta som fortvilet forsøker å holde takten, og svinger dem bestemt fra side til side. Etter noen trinn får hun taket og hun smiler til gutten. Så skifter musikken fra salsa til merengue. Merengue har en annen rytme, den går adskillig fortere, men trinnene ser tilsynelatende enklere ut enn salsaen. Latinerene kan tekstene og synger høylytte med låta mens danseøvelsene antar småobskjøne former. Den norske jenta er rød i fjeset. Men hun holder stand.

På Belleville er det samme kveld colombiansk fest. Tre colombianere, Guillermo Nielsen, Bladimir Viloria, Clara Zamudio arrangerer sammen med en spansktalende svensk kvinne, Annelie Olson fest en gang i måneden. Noches de ritmos colombianos, kaller de arrangementene, netter med colombianske rytmer. Her spilles det i tillegg til salsa, cumbia og merengue, også marrionato som er en en colombiansk folkedans.

-Den colombianske salsaen er forskjellig fra andre lands salsa, sier en av arrangørene, Guillermo Nilsen. Colombiansk salsa er mere rytmisk enn den kubanske. Den puertoricanske er den beste, forklarer han. Den har masse forskjellige rytmer. Så får han øye på en dame han kjenner og de haster ut på dansegolvet. De sveiper glatt gulvet og farer sidelengs bortover med ørsmå, kjappe trinn. Nilsen er fra Colombia og underviser i salsa i Oslo.

-De norske jentene er flinke, sier han. Norske menn er så som så. Det er vanskelig for dem å bevege hoftene, de er så stive.

En av arrangørene, Bladimir, er DJ. Han har det colombianske flagget rundt skuldrene. Danser hektisk bak miksebordet.

-Må man være fra Colombia for å danse sånn, spør jeg.

-Nei, man må være fra Baranquilla, sier han. Det er min hjemby. Den ligger på kysten av Colombia. Du er forresten veldig pen. Han synger. Det handler om hjerte, smerte og pasjon. Metaforbruken får nøkterne nordmenn til å rødme; Hete karameller og kvinner som blir sammenlignet med tropiske frukter.

Drinkesalget er labert. Latinamerikanere drikker lite. Kun en bedugget kvinne er så se, men så er hun også norsk. Hun sier hun ikke tør danse uten å drikke litt først. Latinere er mere opptatt av danse, snakke og flørte. Det kysses og klemmes hjertelig. En jypling stryker kjæresten sin over armen og hvisker inn i øret hennes. Han er tydelig målbevisst, hun smiler skjelmsk og ser ned. Kvelden går mot slutten. Man tar avskjed.

-Jeg må se deg igjen, sier en av guttene jeg har snakket med. Gi meg ditt telefonnummer! Det er noe spesielt med deg. Øynene glimter.

-Kjærlighet ved første blikk, fastslår han. Nordmenn tror ikke på sånt. Men man kysser godnatt og takker for seg. Overgangen fra het, tropisk stemning med påfølgende støle lårmuskler til kjølig novembernatt i Oslo er litt av en nedtur. På Karl Johan forsøker en overstadig beruset tenåringsgutt å sjekke jenter ved å sparke dem bak. Jeg løper tilbake for å gi fra meg telefonnummeret mitt.