Per Espen
Stoknes
Per Espen
Stoknes
om
Line hatet å være så tung.
Tungheten kjørte som en dampveivals inn i huset hennes og tvang henne ned på sofaen .
Derfra var det umulig å reise seg .
Egentlig var hun -- trodde hun -- en lys og en glad kvinne , men dette var
milevis unna nå .
Orket ikke gjøre rent, orket ikke lage mat,
orket ikke ta kontakt med noen ..
Av all makt hadde Line prøvd å skyve dette bort.
Der er hun helt lik oss andre.
Tusen ganger om dagen rundt omkring oss
blir de depressive stemningene jaget på dør.
Vi VIL IKKE ha dem DER !
Vi vil være positive, glade , sterke og produktive.
Det vanlige synet på depresjon er å se på den som helt unødvendig,
en plagsom sak som tømmer en for all energi .
Den gir en følelse av å være totalt mislykket, og er utelukkende negativ.
Et litt annet syn på dette :
Kanskje har depresjonen en fast plass i sjelens syklus ???
Omtrent som en vinter som hører hjemme i året som helhet .........
Kanskje kommer depresjonen
fordi den nødvendigvis må komme ......
Fordi det er noe den vil fortelle oss ..... ?
Per Espen forsøker ikke å fortelle oss at
vi skal forsøke å gjøre depresjonen
" rosenrød "
For den kan være et helvete å komme gjennom.
Grekerne kalte forresten helvete for Hades, ikke ulikt det norrøne Hel.
Dette var en blek og skoddeaktig, blodløs skyggeverden.
Der var bare mørke, kulde , ensomhet og død.
Svarte skumel skikkelser og onde anelser.
Å bli rammet av en depresjon (ca 150 000 nordmenn i året )
kan kjennes som å bli kastet ned i en slik underverden.
MEN selv om det er smertefullt kan det
like fullt bli innvielsen til noe nytt.
Gjennom depresjonen kommer man i kontakt med helt andre sider av livet .
Per Espen nevner her noen av dem :
Depresjonen er en god motgift mot for høyt tempo og langvarig stress.
Når den rykker inn går tempoet ned, og du får sjansen til
å tenke gjennom livet på nytt.
Depresjonen kan snu opp ned på verdiene:
Det du har strevet slik med i det siste kjennes plutselig meningsløst.
Hvis du tør å stole på den,
kan depresjonen sette deg FRI fra en mengde tvangsplikter.
Mange driver rovdrift på egen krefter og egen sjel.
Depresjonen stopper dette og gir oss sjansen til å forandre retning.
Depresjonen får spørsmål som:
"Hva er vitsen ?"
"Hvorfor lever jeg ?"
til å svirre i hodet.
Den gir oss altså et forhold til det eksistensielle.
Den viser seg at å bli opptatt av døden på lang sikt
kan gjøre livet dypere og mer meningsfyllt ;
så sant en har hatt noen å dele slike tanker med.
Depresjonen kan også lære en å leve alene,
og dermed gi et dypere forhold til en selv.
Det å gå gjennom en depresjon
gjør deg til slutt rikere på erfaringer.
DU vet nå at livet også betyr langsomhet, mørke, sårbarhet .......
Det å godta denne smerten istedenfor å skyve den unna,
gjør at du får en tyngde
-- en dybde i øynene --
som også venner kan legge merke til .
Sjelen har blitt dypere og har lært seg til å se også i mørke .
Det er ingen lettkjøpt , men en dyrebar gave som bare blir vår
dersom vi tillater depresjonen å flytte inn livet.
Istedenfor å kjempe mot depresjonen,
kan vi altså begynne å bevege oss med den.
Akseptere den som en mørk følgesvenn,
skummel ,
men ofte nødvendig for å korrigere kursen.
Psykolog Per Espen
Stoknes.
In the future our emailadresses will be taken off our webpages
because we are getting to musch spam mail
Guestbook
Forfatterinnhold med tillatelse av
Per Espen Stoknes ;
av Elisabeth Aarseth Langholm
Første gang designet fredag, 21. August 21.08.98 18:16 -- 1998
Redigert av Elisabeth Knutsdatter Langholm Aarseth 13:29 - 04.09.2003