Jeg kunne så utmerket ha skrevet det meste av dette selv..................... Men dette er " sakset " fra boka av Wenche Jacobsen -- Den komplette idioti og veien ut av det . En håndbok for Psykopatofre. Og omhandler noen tanker fra en kvinne som har passert de 50 , men som har vokst opp med en psykopatisk mor................... Jeg husker ikke en eneste Julaften -- ikke en eneste fødselsdag fra barndommen min -- jeg sto i skammekroken ; -- fra jeg viste meg å være lik min far. For en Psykopatmor er man redusert til en trofe -- en pokal -- det legges planer for trofeet -- tingen man har satt til verden -- uten å ha ønsket seg barn -- og uten at man har hatt evne til kjærlighet til tingen -- (barnet). Dersom barn av en Psykopatmor ikke greier å holde seg på den ufrivillige pidestall, så stakkars ! Som barn av en Psykopatmor er min erfaring at JEG MISTET ALT ! JEG MISTET ALT uten min forstand. Så uendelig mye enklere å ha hatt en alkoholikermor. Eller å ha vokst opppå Barnehjem -- for det kunne man fortelle. (Egen kommentar: Det ville andre både trodd og forstått også) Å alltid måtte holde skjult alt hva som er sannheten er TUNGT å bære, og vanskeligere å slippe fri fra. Følgende vil jeg ALDRI komme til å forstå: Psykopater tar fra andre mennesker noe de ikke vil ha -eller har innteresse av selv. Det mest nedrige av alt må vel være å skape splid ....................... mellom en mor og hennes barn ............... ? Som en Edderkopp i sitt nett .... Denne siden er laget av : Elisabeth Aarseth Langholm 29.06.98 -- 16:36 Oppdatert 07.07.2003 - 18:04 Du er
besøkende Klokka er nå: |