Om Ondskap Sakset fra Boka : Til Frihet
En bok om Erfaringer fra Det Gule Huset - et hus for vekst og utvikling.
Teolog Kjetil Hauge skriver blant annet:
Den som er utsatt for et menneskes ondskap skal ikke prøve å løse problemet med å forstå.
Ondskap helbredes ikke gjennom forståelse, men gjennom grenser. Dette er slik fordi bare det menneske som har kontakt med sin egen smerte har noen hjelp av å forstå.
Ondskap er ikke i kontakt med egen smerte og det er en slags forherdet smerte som garderer seg ved ikke å kunne vende blikket innover.
Det å vende blikket innover er en forutsetning for alle helbredelse i psykisk eller åndelig forstand. Etter som ondsakp ikke er åpen for selverkjennelsens perspektiv, allierer den seg med løgnen. Løgnen sier ikke alltid det som er usant, men den formidler bare ett eller et halvt perspektiv, og poenget er alltid å bringe den som er gjennstand for løgnen i forlegenhet.
En av strategiene er å skape forvirring om hva som er godt og hva som er ondt.
Ved å leve under slik konstant forvirring, kan den som ondskapen går ut over begynne å tenke ondt om seg selv. Når dette lykkes har ondskapen vunnet sin skanse.
For å forhindre dette er det viktig å komme seg unna ondskapens påvorkning.
En annen startegi er å skape forvirring om kjærlighetens vesen.
Når noen undergraver menneskers selvfølelse eller plager dem på annen måte og sier at de gjør det fordi de er gald i dem, så er dette alltid en løyn.
Kjærlighetens vesen er slik at mottakerene aldri skal skal være i tvil om dens vesen. Det betyr ikke at det ikke kan være mye uklokskap og ubehjelpelighet i formidling av kjærligheten, men det sunne menneske vil enten kunne le av det eller være fortvilet over det -- altså tilgang på åpenhet innover.
Ondskapen bruker denne forvirring systematisk for å beholde makt over mennesker.
Denne side er påbegynt
av Elisabeth Aarseth Langholm 12.05.98 -- 00:17
Her vil komme mer.