Date: 27.02
Venue: Rockefeller, Oslo
Written by: Aage Wolff, Avis1
|
Storslagent og strømløst storsmell
Big Bang briljerte da de spilte "Unplugged" på Rockefeller i går. Først og fremst på grunn av Øystein Grenis fantastiske låter.
6/6
Det er mer enn ti år siden MTV startet sin Unplugged-serie der kjente band og artister gjorde intime og nedstrippede konserter. Derfor kan det virke litt passé når Rockefeller i forbindelse med sin 15-årsfeiring kjører i gang med "strømløse" konserter. Det er heller ikke første gang Rockefeller får band til å spille akustiske sett på sin scene. "Strømløst"-serien oppstod for første gang for seks år siden, men allerede da var ideen i eldste laget. Riktignok gjorde artister som Seigmen og Motorpsykkel brukbare konserter, men det varte ikke lenge før konseptet ble lagt på is. I går var det likevel som om magien som (om vi skal tro opptakene) var til stede under de legendariske Unplugged-konsertene med band som R.E.M. Nirvana, The Cure, Neil Young og Eric Clapton, var gjenoppstått. I Norge. På Rockefeller. Med Øystein Greni og hans Big Bang på scenen.
Sinnssyk sceneutstråling
Salen omringet bandet på en måte som nesten gjorde Øystein Greni pinlig berørt og nervøs, men det tok ikke lange tiden før Big Bang ble varme i skjortene og fikk hele Rockefeller i sin makt. Vi fikk selvfølgelig høre alle de låtene Big Bang pleier å gjøre mer eller mindre akustisk vanligvis, som "Across the street" og "Wild bird", men også låter som pleier å få hele konsertsalen til å hoppe opp og ned som "Right beside you" ble framført på overbevisende akustisk, nedstrippet vis. Alle som har sett Big Bang gjøre en "vanlig" konsert vet hvor sinnssyk sceneutstråling bandet har, og hvilken evne de har til å dra med seg publikum når de virkelig smeller til med rockerne sine, men jeg må si jeg ble imponert over at bandet hadde et minst like sterkt tak på salen i dette rolige formatet som når de smeller til. Særlig når Øystein Greni satt helt alene med kassegitaren, spilte de stilleste låtene og kun fikk korhjelp fra sine eminente medspillere Nicolai Eilertsen og Karim Sayed, oppstod sterke øyeblikk. Øystein Greni er kort og godt en glimrende låteskrover.
Musikalsk magi
Foruten et utvalg gode låter, hører også gjestestjerner hjemme på en unplugged-konsert. Det fikk vi da også. Både ex-bassist Erik Tresselt og ex-trommis Christer Engen gjorde innhopp, og særlig sistnevntes duett med Greni i David Crosbys "The Lee Shore" var minneverdig. Her, og ved flere andre anledninger fikk Greni dessuten bevist hvilken glimrende og sjelfull vokalist han er. Og både med og uten gjestestjerner sørget Big Bang for fantastisk musikk. Dessverre må også gode ting må ta slutt, men når Big Bang i sitt tredje og avsluttende ekstranummer prøver seg på "Man of constant sorrows" (Soggy Bottom Boys' hit i filmen "Oh Brother, where art thou?"), kan jeg ikke annet enn å synes at kvelden har vært perfekt. Selv om forsøket på å spille låta går galt. Det gjør nemlig ingenting, for denne kvelden har jeg vært vitne til musikalsk magi. Jeg håper for guds skyld noen har tatt opp konserten og at den blir gitt ut på cd, sånn at jeg også kan si "Jeg var der!".
.
|
