Date: 04.10
Venue: Hulen, Bergen
Written by: EINAR ENGELSTAD, Bergens Tidene |
Den perfekte gitarsound
Kanskje ikke så originalt, men for et konsertband
Det har sannelig gått fremover for Bigbang siden bandet spilte for en håndfull tilhørere første gang i Hulen for to år siden.
Onsdag kveld er de samme lokalene fylt til randen, og likevel må minst et hundretalls mennesker forlate Hulen med uforrettet sak.
Det er ikke lett å forstå hva som skaper suksess i musikkbransjen. Bigbang har ikke de geniale låtene. Ei heller er konseptet med en kraftfull bluesgitarbasert trio spesielt originalt. Men en kommer langt i verden med sjarm og godt håndverk.
Jovisst er det klisjeer i bøtter og spann. Grenseløst publikumsfrieri fra Øystein Greni av et slag som vi alvorlig talt ikke trodde noen turde bruke lenger. Likevel blir det aldri verken pinlig eller patetisk. For vi tror på gitaristen med pottefrisyre når han vil ha salen med på moroa. Han ser nemlig ut til å det så fryktelig gøy selv, der han spretter omkring på scenen og leker gitarhelt.
Og for en håndtering av gitarene. Da tenker vi ikke på gimmicken med å spille mens han holder instrumentet i et fast grep med tennene. Men det låter så riktig. Den unike lyden av rørforsterkere og gammeldagse vinylplater (med utbrettsomslag). Solid forankret i tiden omkring 1970, men likevel tidløst på en måte som gjør at Bigbang aldri blir pinlig retro.
Til tross for at Grenis styrke er først og fremst som gitarist, strekker soliene seg sjelden over femten sekunder. Her er ingen formålsløs gitaronani eller forsøk på å sette verdensrekord i hurtige løp. Derimot et utall små fiffige detaljer, og han gjentar aldri seg selv. Det hjelper også med et solid komp i ryggen.
Det er varmt, svett og plagsomt trangt i Hulen denne kvelden. Men når Bigbang mot slutten drar "Girl in Oslo" og inkluderer både Deep Purple og Stones, er det klart at ryktene om gitarrockens død er svært så overdrevne.
|
