Tidløse, eller tidsriktige?
3/6
Først på sitt tredje album får hypebandet BigBang full ryggstøtte fra et stort plateselskap, og det er fint å konstatere at det ikke har gått ut over bandets identitet. «Clouds Rolling By» er fortsatt BigBang. Den klassiske, minimalistiske rockinstrumenteringen bestående av gitar, trommer og bass utgjør fortsatt hovedelementene i lydbildet - slik det bør gjøre når man spiller basic, tradisjonstro rock.
BigBang karakteriseres av mange som et tidløst band, som kjører sitt eget løp uavhengig av musikalske trender. Beundringsverdig? Kanskje, men setter du musikken under lupen er den egentlig sørgelig gammeldags. På 70-tallet gikk slike band i stim, og i forhold til endel av det som dukket opp den gang har BigBang ytterst lite å tilføre. Melodiene vipper deg ikke av pinnen, heller ikke det musikalske innhold forøvrig. Det er mye vaking på overflaten her, og lite å grave seg ned i.
Trioens styrke ligger i rocksjelen. Øystein Greni & co. har et hjerte som banker for rock, og det kommer nesten like tydelig fram på plate som fra scenen. Men er det nok til at denne gruppa skal være Norges store fremtidige håp på rockarenaen? Kanskje som live-band, men ikke som helhet.
Avstanden fra å være fullstendig akterutseilt og harry, til å bli dyrket som oppegående rockhelter er ikke stor. BigBang er beviset. Av en eller annen grunn ser det ut til at de er på rikitig sted til riktig tid med sin heller ordinære retrostil. Og da handler det likevel om å være tidsrikitig, ikke tidløs - og slike fenomener har som kjent en tendens til å bli glemt om mulig enda raskere enn de dukker opp.
Øyvin
